Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 9. oktober 2012

DOKUMENT 3:12(2011-2012) RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV IKT-FORVALTNINGEN I STRAFFESAKSKJEDEN

Jeg viser til brev datert 29.9.2012 fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite der komiteen ønsker svar på fire spørsmål og få oversendt mandatet for ikt-styret.

Spørsmål 1: Når regner departementet nå med at en ny fullgod ikt-løsning vil være på plass i straffesakskjeden?

Svar:

Innledningsvis gjør jeg oppmerksom på at det ikke tas sikte på etablering av en ny ikt-løsning i straffesakskjeden. De respektive etatene vil ha sine egne løsninger som skal understøtte straffesaksarbeidet i egen virksomhet, men det er viktig at det i utviklingsarbeidet legges til rette for god samhandling og informasjonsutveksling mellom systemene.

Når det gjelder politi- og lensmannsetaten ga Justis- og beredskapsdepartementet våren 2011 Politidirektoratet i oppdrag å foreslå tre ulike konseptvalg for nye straffesaksystemer i etaten. Konseptvalgene har vært til behandling hos ekstern kvalitetssikrer våren 2012. Basert på anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer har Regjeringen valgt det alternativet som er mest omfattende og som innebærer en gjennomgående fornying og utskifting av dagens løsninger (Nybygg-alternativet). Det videre arbeidet er omfattende og innebærer både utskifting av IKT-systemer, organisasjonsutvikling og gir muligheter for endrede arbeidsformer. Systemutviklingsarbeidet vil vare 6-7 år fra oppstart. Ekstern kvalitetssikrer har imidlertid påpekt at politiet har utfordringer knyttet til styring av IKT, noe også Gjørv-rapporten påpeker. Det er derfor anbefalt å utsette oppstart av prosjektet til tidligst 2015 for å legge til rette for at modenhetsnivået på styringen av IKT i politiet er økt i forhold til dagens nivå. Det innebærer at politiet må forbedre prosjektstyring, porteføljestyring, informasjonssikkerhet, IKT-styring og virksomhetsutvikling samt etablere IKT-styringsmodell.

I nærmeste fremtid vil det bli utarbeidet en klar og helhetlig IKT-strategi for politi- og lensmannsetaten som gjør at dagens systemer utnyttes på best mulig måte.

Domstoladministrasjonen opplyser at deres løsning vil være i stand til å samhandle elektronisk med politiets nye straffesaksløsning, gitt at de får tilstrekkelig tid til forberedelser og utvikling. Framdriften i arbeidet er fortsatt usikker. Utfordringene finnes primært innen samhandling mellom politiets nye systemløsning og domstolenes saksbehandlingssystem.

Situasjonen for kriminalomsorgen er at dagens saksbehandlingssystemer er tunge og kostnadskrevende å videreutvikle og har ikke tilstrekkelig funksjonalitet. Kriminalomsorgen har i 2012 startet arbeidet med en utredning som skal lede frem til en anbefaling om nytt system som skal erstatte dagens systemer.

Flere av IKT-utviklingsprosjektene i justissektoren vil ha betydelige bevilgningsmessige konsekvenser, og gjennomføringstakten vil måtte tilpasses handlingsrommet i de årlige budsjetter.

Spørsmål 2: Hvordan følger departementet opp framdrift og tempo i arbeidet?

Svar:

Departementet følger opp Politidirektoratet jevnlig og har blant annet stilt krav til både ny IKT-strategi, økt styring av IKT og opprettelse av ny IKT-avdeling i politidirektoratet for å imøtekomme kravene fra ekstern kvalitetssikrer til modenhetsnivå og økt styring. For samtlige virksomheter i justissektoren er det fra og med 2012 stilt strengere krav til rapportering innenfor både IKT-drift, -forvaltning og -utvikling.

Spørsmål 3: Hva er bakgrunnen for at Direktoratet for nødkommunikasjon ikke er representert i det overordnede ikt-styret?

Svar:

For å sikre god samhandling, koordinering og informasjons- og kunnskapsdeling av IKT-området på etatsnivå i justissektoren, har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et IKT-styre for justissektoren jf. IKT-strategi for justissektoren 2011 – 2015.

IKT-styret skal sikre at departementets og virksomhetenes behov og utfordringer knyttet til IKT-utvikling, samhandling og koordinering forankres i departementets og virksomhetenes øverste ledelse.

IKT-styret skal styrke samordningen og prioriteringen av virksomhetsovergripende IKT-tiltak som bidrar til realisering av IKT-strategien i justissektoren. Styret skal drøfte felles utfordringer og gi råd om prioriteringer og finansiering av tiltak.

IKT-styret ledes av departementsråd/assisterende departementsråd. Som faste medlemmer i styret møter ekspedisjonssjefene i departementets fagavdelinger og plan- og administrasjonsavdelingen, og virksomhetslederne fra Domstoladministrasjonen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet.

Departementet har valgt ikke å inkludere mellom andre Direktoratet for nødkommunikasjon som fast medlem i IKT-styret. Som det fremgår av Dokument 3:12 (2011–2012) kapittel 4.1.1 har Direktoratet for nødkommunikasjon ansvar for anskaffelse, utbygging og drift av nytt digitalt nødnett i Norge som er et stort IKT- utviklingsprosjekt i justissektoren. Nødnettet er først og fremst er en telekommunikasjonsløsning for radio-/talesamband, og det har kun begrenset kapasitet til dataoverføring. De tekniske løsningene i radiosambandet har derfor liten relevans for den elektroniske samhandlingen mellom virksomhetene i justissektoren. Ved behov vil Direktoratet for nødkommunikasjon og andre virksomheter som ikke er faste medlemmer bli invitert til IKT-styret.

Spørsmål 4: Det synes å være noe uenighet mellom Riksrevisjonen og departementet når det gjelder effektiviseringspotensialet med nye ikt-løsninger hvilket effektiviseringspotensiale legger departementet til grunn?

Svar:

Jeg antar at komiteen med sitt spørsmål sikter til formuleringene i mitt brev til Riksrevisjonen av 22. mars 2011. I brevet er jeg tydelig på at det er et gevinstpotensial ved innføring av bedre IKT-systemer. Jeg var imidlertid opptatt av å peke på at resultatet av en begrenset tidsregistreringsundersøkelse ikke uten videre kan benyttes til å utlede hva det samlede gevinstpotensialet er ved innføring av nye IKT-systemer som skal dekke langt flere arbeidsprosesser. Dette krever grundige utredninger. Også Riksrevisjonen er i dok. 3: (2011–2012) tydelig på at effektiviseringspotensialet på mellom 280 til 460 årsverk i politiet er et grovestimat.

Effektiviseringspotensialet i straffesakskjeden er betydelig. I en samfunnsøkonomisk analyse av det valgte konseptet for nye straffesakssystemer er de prissatte gevinstene beregnet til en netto nåverdi på 1,3 mrd. I tillegg er det betydelig ikke-prissatte gevinster, både for politiet og andre berørte parter.

Vedlagt er mandat for ikt-styret.