Jeg viser til brev datert 29.9.2012 fra Stortingets Kontroll-
og konstitusjonskomite der komiteen ønsker svar på fire spørsmål
og få oversendt mandatet for ikt-styret.
Innledningsvis gjør jeg oppmerksom på at det ikke tas sikte på
etablering av en ny ikt-løsning i straffesakskjeden. De respektive
etatene vil ha sine egne løsninger som skal understøtte straffesaksarbeidet
i egen virksomhet, men det er viktig at det i utviklingsarbeidet
legges til rette for god samhandling og informasjonsutveksling mellom
systemene.
Når det gjelder politi- og lensmannsetaten ga Justis- og beredskapsdepartementet
våren 2011 Politidirektoratet i oppdrag å foreslå tre ulike konseptvalg for
nye straffesaksystemer i etaten. Konseptvalgene har vært til behandling
hos ekstern kvalitetssikrer våren 2012. Basert på anbefalinger fra
ekstern kvalitetssikrer har Regjeringen valgt det alternativet som er
mest omfattende og som innebærer en gjennomgående fornying og utskifting
av dagens løsninger (Nybygg-alternativet). Det videre arbeidet er
omfattende og innebærer både utskifting av IKT-systemer, organisasjonsutvikling
og gir muligheter for endrede arbeidsformer. Systemutviklingsarbeidet
vil vare 6-7 år fra oppstart. Ekstern kvalitetssikrer har imidlertid påpekt
at politiet har utfordringer knyttet til styring av IKT, noe også
Gjørv-rapporten påpeker. Det er derfor anbefalt å utsette oppstart
av prosjektet til tidligst 2015 for å legge til rette for at modenhetsnivået på
styringen av IKT i politiet er økt i forhold til dagens nivå. Det
innebærer at politiet må forbedre prosjektstyring, porteføljestyring,
informasjonssikkerhet, IKT-styring og virksomhetsutvikling samt
etablere IKT-styringsmodell.
I nærmeste fremtid vil det bli utarbeidet en klar og helhetlig
IKT-strategi for politi- og lensmannsetaten som gjør at dagens systemer
utnyttes på best mulig måte.
Domstoladministrasjonen opplyser at deres løsning vil være i
stand til å samhandle elektronisk med politiets nye straffesaksløsning,
gitt at de får tilstrekkelig tid til forberedelser og utvikling.
Framdriften i arbeidet er fortsatt usikker. Utfordringene finnes
primært innen samhandling mellom politiets nye systemløsning og
domstolenes saksbehandlingssystem.
Situasjonen for kriminalomsorgen er at dagens saksbehandlingssystemer
er tunge og kostnadskrevende å videreutvikle og har ikke tilstrekkelig
funksjonalitet. Kriminalomsorgen har i 2012 startet arbeidet med
en utredning som skal lede frem til en anbefaling om nytt system
som skal erstatte dagens systemer.
Flere av IKT-utviklingsprosjektene i justissektoren vil ha betydelige
bevilgningsmessige konsekvenser, og gjennomføringstakten vil måtte
tilpasses handlingsrommet i de årlige budsjetter.
Departementet følger opp Politidirektoratet jevnlig og har blant
annet stilt krav til både ny IKT-strategi, økt styring av IKT og
opprettelse av ny IKT-avdeling i politidirektoratet for å imøtekomme
kravene fra ekstern kvalitetssikrer til modenhetsnivå og økt styring.
For samtlige virksomheter i justissektoren er det fra og med 2012
stilt strengere krav til rapportering innenfor både IKT-drift, -forvaltning
og -utvikling.
For å sikre god samhandling, koordinering og informasjons- og
kunnskapsdeling av IKT-området på etatsnivå i justissektoren, har
Justis- og beredskapsdepartementet etablert et IKT-styre for justissektoren jf.
IKT-strategi for justissektoren 2011 – 2015.
IKT-styret skal sikre at departementets og virksomhetenes behov
og utfordringer knyttet til IKT-utvikling, samhandling og koordinering
forankres i departementets og virksomhetenes øverste ledelse.
IKT-styret skal styrke samordningen og prioriteringen av virksomhetsovergripende
IKT-tiltak som bidrar til realisering av IKT-strategien i justissektoren.
Styret skal drøfte felles utfordringer og gi råd om prioriteringer
og finansiering av tiltak.
IKT-styret ledes av departementsråd/assisterende departementsråd.
Som faste medlemmer i styret møter ekspedisjonssjefene i departementets
fagavdelinger og plan- og administrasjonsavdelingen, og virksomhetslederne
fra Domstoladministrasjonen, Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Politidirektoratet
og Utlendingsdirektoratet.
Departementet har valgt ikke å inkludere mellom andre Direktoratet
for nødkommunikasjon som fast medlem i IKT-styret. Som det fremgår
av Dokument 3:12 (2011–2012) kapittel 4.1.1 har Direktoratet for nødkommunikasjon
ansvar for anskaffelse, utbygging og drift av nytt digitalt nødnett
i Norge som er et stort IKT- utviklingsprosjekt i justissektoren.
Nødnettet er først og fremst er en telekommunikasjonsløsning for
radio-/talesamband, og det har kun begrenset kapasitet til dataoverføring.
De tekniske løsningene i radiosambandet har derfor liten relevans for
den elektroniske samhandlingen mellom virksomhetene i justissektoren.
Ved behov vil Direktoratet for nødkommunikasjon og andre virksomheter som
ikke er faste medlemmer bli invitert til IKT-styret.
Jeg antar at komiteen med sitt spørsmål sikter til formuleringene
i mitt brev til Riksrevisjonen av 22. mars 2011. I brevet er jeg
tydelig på at det er et gevinstpotensial ved innføring av bedre
IKT-systemer. Jeg var imidlertid opptatt av å peke på at resultatet
av en begrenset tidsregistreringsundersøkelse ikke uten videre kan
benyttes til å utlede hva det samlede gevinstpotensialet er ved
innføring av nye IKT-systemer som skal dekke langt flere arbeidsprosesser. Dette
krever grundige utredninger. Også Riksrevisjonen er i dok. 3: (2011–2012)
tydelig på at effektiviseringspotensialet på mellom 280 til 460
årsverk i politiet er et grovestimat.
Effektiviseringspotensialet i straffesakskjeden er betydelig.
I en samfunnsøkonomisk analyse av det valgte konseptet for nye straffesakssystemer
er de prissatte gevinstene beregnet til en netto nåverdi på 1,3
mrd. I tillegg er det betydelig ikke-prissatte gevinster, både for
politiet og andre berørte parter.
Vedlagt er mandat for ikt-styret.