Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas
Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, er enig med forslagsstillerne i
at tilstrekkelig antall faglig gode fastleger og øvrige leger i
primærhelsetjenesten er avgjørende for å kunne gi gode og tilpassede
helsetjenester. Ikke minst vil det i årene framover bli behov for
leger med god kompetanse i allmennmedisin, som også kan yte kvalifisert
helsehjelp til en stadig voksende eldre befolkning.
Komiteen vil peke på at utfordringsbildet
som beskrives i representantforslaget, samsvarer med de analysene
som ligger til grunn for Samhandlingsreformen, der tiltakene skal
bidra til en bedre og mer robust kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 8. oktober 2012 fra helse- og omsorgsministeren
og er enig med regjeringen i at det allerede er iverksatt mange
tiltak for å styrke fastlegeordningen; herunder en tilskuddsordning
for kommunene på 100 mill. kroner i 2013 til økt rekruttering i
allmennlegetjenesten. Dette er midler som kommunene kan søke på
for blant annet å styrke legetjenesten i sykehjem, som det er et
klart behov for i mange kommuner. Flere viktige tiltak er knyttet
til den reviderte fastlegeforskriften, som trer i kraft 1. januar
2013. Dette gjelder f.eks. mer og bedre forsking på allmennlegetjenester, bedre
IKT-løsninger og mer samarbeid på tvers av faggrupper. Også mer
forebygging, bedre tilgjengelighet og ansvar for å gjennomføre hjemmebesøk
når det er nødvendig, hører til fastlegenes forpliktelser i henhold
til revidert forskrift. Flertallet mener dette er
bra tiltak for å styrke primærhelsetjenesten.
Flertallet merker seg at regjeringen
ikke beskriver noen spesiell organisasjonspraksis som foretrukket
for de tverrfaglige helsetjenestene i kommunen. Flertallet slutter
seg til dette og legger til grunn at organisering av tverrfaglige
kommunale helsetjenester kan variere med lokale forhold og kommunenes
egne foretrukne valg.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representantforslaget
dels har sin bakgrunn i at regjeringen før jul 2011 la frem forslag
til revidert fastlegeforskrift. Forslaget skapte sterke reaksjoner
i Helse-Norge og ledet til et «opprør» blant fastleger, i form av
Fastlegeaksjonen.
Disse medlemmer viser til at
hovedkritikken gikk på at forslaget bare kom med en rekke krav og
bestemmelser for fastlegene som ville være umulige å innfri, lede
til økt byråkratisering, skremme leger fra å gå inn i ordningen
i fremtiden og i verste fall true ordningen gjennom at etablerte
fastleger forlot ordningen.
Men, som disse medlemmervar opptatt av allerede da, selv om forslaget
til revidert fastlegeforskrift hadde blitt forkastet i sin helhet,
hadde fastlegeordningen likevel stått overfor store utfordringer
i årene som kommer. Selv om hovedtrekkene i fastlegereformen har
vært en suksess, er det utfordringer. De kan oppsummeres under overskriftene
rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring. Det handler om
å sikre at nok leger rekrutteres til yrket, at tjenesten, tilbudet
til pasientene og kontakten med øvrige deler av helsetjenesten er
organisert på smarteste måte, og at det sikres kontinuerlig forbedring
av kvalitet i både fastlegenes arbeid og den allmennmedisinske utviklingen.
Disse medlemmer vil påpeke at
av alle feil og mangler i det første forslaget til revidert fastlegeforskrift
var det mest graverende og avslørende fraværet av støttetiltak som
skal bidra til at bedre resultater vil nås.
Siden forslaget ble fremmet, har regjeringen
revidert sitt første utkast og vedtatt ny fastlegeforskrift. Den
nye forskriften har endret seg på de mest kontroversielle punktene.
Selv om svakheter består, har legenes representanter i det store
og hele slått fast at den er et godt utgangspunkt for videre arbeid
med fastlegeordningen. Imidlertid endres ikke det faktum at forskriftsendringen
ikke påvirker de grunnleggende utfordringene i fastlegetjenesten,
som forslagene disse medlemmer vil fremme, tar opp.
Det vises i denne sammenheng til notatet fra Legeforeningen om forslaget,
der foreningen skriver:
«Representantforslaget gir en svært god oversikt over
utviklingsbehovet i fastlegeordningen og legetjenesten i kommunene
for øvrig. Forslaget belyser viktige og nødvendige tiltak for utviklingen
av både fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten.Den endelige
forskriften innebærer en rekke endringer som gjør den egnet til
et positivt grunnlag for videre utvikling av ordningen. Likevel
gjenstår en rekke av de utfordringer representantene tar opp.»
Som en oppsummerende bemerkning om striden rundt
ny fastlegeforskrift vil disse medlemmer understreke
viktigheten av god dialog og godt samarbeid, samt grundige forberedelser
og fremlegging av gjennomtenkte forslag ved endringer av etablerte ordninger.
Som Dagens Medisin (15/12) har skrevet, har det vist seg at Helsedirektoratets
opprinnelige råd om ny fastlegeforskrift i langt større grad enn
første høringsutkast harmonerte med det endelig vedtatte dokumentet.
Som Dagens Medisin skriver, «Dette forteller at HOD ikke lyttet
til de faglige rådene fra direktoratet.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettet for 2013 gir ytterligere 50 mill. kroner
til å styrke fastlegeordningen og rekrutteringen. Disse medlemmer mener
det er positivt at det vies oppmerksomhet til dette viktige temaet.
Men disse medlemmer vil også vise til at behovet
er langt større enn regjeringens politikk legger opp til å skaffe til
veie. Som leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, har
påpekt overfor Dagens Medisin (17/12) er dette en «veldig forsiktig
opptrapping, og den kan ikke møte de økte forventningene som kommer.»
Legeforeningens leder, Hege Gjessing, har skrevet på sin blogg hos
Dagens Medisin 31. august 2012 at om det ikke kommer en opptrappingsplan
for flere fastleger, «vil det bli vanskelig for fastlegene å tilby
et enda bedre tilbud til pasientene.» Disse medlemmer viser
til at en slik opptrappingsplan foreslås under.
Disse medlemmer viser til at
dette behovet er slått fast i en rekke offentlige dokumenter. I
forarbeidene til fastlegeordningen skrev departementet at «den mest
kritiske faktoren er tilstrekkelig tilgang på leger til primærhelsetjenesten
generelt». I sin utviklingsrapport for 2008 skrev Helsedirektoratet:
«Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører
til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten.»
Disse medlemmer vil derfor fremheve
behovet for en opptrappingsplan for fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten,
samt behovet for ytterligere tiltak for å stimulere rekrutteringen
til yrket.
Disse medlemmer mener nøkkelen
til en god fastlegetjeneste ikke alene kan måles i kapasitet, men
krever også kvalitet. Derfor er kvalitetsutviklingsarbeidet og stimulering
av dette gjennom politiske intervensjoner viktig.
Disse medlemmer vil fremheve
behovet for kvalitetsutvikling, mer forskning innen allmennmedisin,
tilrettelegging for flere kollegagrupper og samarbeid for kvalitetsheving. Disse
medlemmer vil også understreke behovet for å satse på å
få flere fastleger som er spesialister i allmennmedisin. Disse
medlemmer viser til at halvparten av dagens fastleger ikke
er dette. Spesialisering er viktig for å sikre den medisinske kvaliteten
i fastlegetjenesten. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets 2008-rapport,
Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene, som også foreslår
at alle fastleger bør bli spesialister i allmennmedisin.
Disse medlemmer viser til representantforslagets
beskrivelse av utfordringer knyttet til IKT-infrastruktur i primærhelsetjenesten,
både for intern kommunikasjon og mellom den og spesialisthelsetjenesten.
Det vises til forslagene 15 og 16. Disse medlemmer er
opptatt av å forbedre IKT-løsningene i kommunehelsetjenesten og
hos fastlegene med et mer konkret virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser i denne sammenheng til at disse medlemmer i
forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013
vil foreslå at det etableres et IKT-fond for helsetjenesten på 10
mrd. kroner. Disse medlemmer vil foreslå at dette
fondet skal gå til å dekke IKT-utviklingsbehov i både spesialist-
og primærhelsetjeneste, ikke minst med tanke på å forbedre IKT-infrastrukturen
for samhandling mellom disse. Med Samhandlingsreformen innført fra
2012 er dette behovet tydeliggjort ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at representantforslagets
avsnitt om legevaktmedisin denne høsten fikk en fornyet aktualitet
med medienes avsløringer av store mangler ved norske legevakter.
I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig vise
til at denne tilstanden var godt omtalt og dokumentert gjennom Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin (NKLM) sitt forslag til handlingsplan for legevaktmedisin,
omtalt i representantforslaget. Disse medlemmer vil bemerke
at gitt at denne kunnskapen har vært kjent og tilgjengelig, var
regjeringens blanke avfeiing av at norsk legevakt sto overfor store
utfordringer, lite kledelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de nye fastlegeforskriftene der det åpnes
for at leger over 55 år kan reservere seg mot å delta i legevaktordningen. Disse
medlemmer frykter dette betyr en svekkelse av kompetansen
i legevakttjenesten all den tid det på denne måten er de mest rutinerte
legene som kan reservere seg.
Disse medlemmer mener dette også
kan bidra til lavere kapasitet og dermed lengre ventetid i legevakttjenesten.
Det er etter disse medlemmers syn allerede utfordringer
knyttet til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i legevakttjenesten. Disse medlemmer er
derfor kritisk til en endring som svekker tjenesten i en periode
der behovet for god og tilgjengelig legevakt er avgjørende for tidlig
intervensjon og dermed kan hindre unødige innleggelser på sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at regjeringen
på noen måte har fulgt opp fastlegeordningen på en måte som tilsier
at forslagene som fremsettes i dokumentet, har mistet sin relevans.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behov
og legge frem en opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten
generelt og fastlegeordningen spesielt.»
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller
for hvordan kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette
flere utdanningsstillinger innen allmennmedisinsk spesialisering.»
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan
gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert til
sykehjem og bidra til rekruttering av disse.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli – spesialister
i allmennmedisin.»
«Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk
forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig
tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid
mellom kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret
og universitet/høgskolene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behov for
og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen
gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for
å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for samarbeid,
samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle ordningen
med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere steder
og blir gjenstand for evaluering.»
«Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport
i revidert nasjonalbudsjett for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal
handlingsplan for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging
av forslagene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal IKT-løsning
som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger, kolleganettverk,
kommunene og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for organisering,
ansvar, finansiering og implementering.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle og pilotere IKT-systemer
for implementering hos fastlegekontorene som muliggjør trygg elektronisk
dialog og kommunikasjon mellom fastlege og listepasienter. I denne
sammenheng må refusjonssystemet tilpasses slik at denne teknologien
brukes faglig hensiktsmessig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for
å utarbeide et kvalitetsindikator- og rapporteringssystem, herunder
brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige
endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til
rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet
fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for å gjøre det mer attraktivt
å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre i tilknytning til fastlegekontorets
arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene gjennom endringer
i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger.
Finansieringsordningene bør legge til rette for samlokalisering
med fastlegene.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonssystemet
i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag om endringer som
gjør at systemet i større grad bidrar til realisering av de helsepolitiske målsettinger
for helsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen endre bestemmelsen
i ny fastlegeforskrift som gir leger over 55 år mulighet til å reservere
seg fra legevakttjeneste.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk at
alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger i egen og eventuelt
nærliggende kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet var skeptisk til innføringen av fastlegereformen,
da den hadde og har flere svakheter.
Disse medlemmer vil fremheve
behovet for å endre finansieringen av fastlegeordningen. Disse medlemmer ønsker
en finansiering der ikke antall listepasienter skal ha betydning,
men faktiske behandlinger og forebyggende arbeid. Disse medlemmer ønsker
derfor å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre refusjonsordningen
for fastlegeordningen slik at det er faktiske konsultasjoner, behandlinger
og forebyggende arbeid som legges til grunn.»
Denne endringen bør etter disse medlemmers mening
også legge bedre til rette for mer bruk av annet helsepersonell
på fastlegekontorene i tillegg til fastlegene.
Disse medlemmer ønsker flere
tiltak som vil bedre lege- og sykepleierdekningen i norske sykehjem. Disse
medlemmer ønsker en minstenorm for antall leger og sykepleiere
i sykehjemmene og ber regjeringen legge frem forslag om dette.