Departementet fremmer i proposisjonen forslag om
en lov for Statens Innkrevingssentral.
Hvilken myndighet Statens innkrevingssentral (SI)
har under innkrevingen, beror på innholdet i den lov, forskrift,
instruks eller avtale som danner grunnlaget for innkreving av det
aktuelle kravet. SI kan i de aller fleste tilfeller forestå både
utenrettslig innkreving og tvangsinnfordring.
Med utenrettslig innkreving menes alle de skritt som
tas av enhver kreditor for å innkassere et krav, uten at det begjæres
tvangsinnfordringstiltak. Statens innkrevingssentrals myndighet
under den utenrettslige innkrevingen varierer fra det å ha full
kreditorposisjon, det vil si at innkrevingssentralen har overtatt eierskapet
til kravet, til å være ren inkassator på vegne av kreditor.
Med tvangsinnfordring menes alle de skritt som tas
for å stifte utleggspant eller å etablere utleggstrekk overfor skyldneren.
Dette er tiltak som vanlige kreditorer normalt ikke kan foreta uten
å gå gjennom de alminnelige namsmyndighetene. Konkursbegjæringer
ligger innenfor den alminnelige kreditorforvaltning, og er for så
vidt utenrettslig, men er også rettslige skritt framsatt for tingretten,
og de har sin egen tvangskarakter, basert på separat lovgivning.
Statens innkrevingssentral har særnamsmyndighet
for de fleste kravstyper den har innkrevingsansvaret for. Med særnamsmyndighet
menes myndighet til selv å stifte utleggspant eller etablere utleggstrekk.
For noen typer krav har Statens innkrevingssentral begrenset særnamsmyndighet
i den forstand at den bare kan etablere utleggstrekk, og i noen tilfeller
har innkrevingssentralen ingen særnamsmyndighet.
Ordningen med særnamsmyndighet har lange tradisjoner
i Norge. Særnamsmyndigheter er i dag skatteoppkreverne, skattekontorene,
Nav innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral.
Dersom Statens innkrevingssentral har behov
for å ta utlegg utover det den selv har kompetanse til å beslutte,
kan den inngi begjæring om dette til namsmannen etter tvangsfullbyrdelseslovens
alminnelige regler.
I tillegg til innkrevingsoppgavene, utfører
Statens innkrevingssentral enkelte andre tjenester for statlige
oppdragsgivere.
Statens innkrevingssentral har utviklet et felles saksbehandlingssystem
(Statens Innkrevingssentral Alminnelig Namsmann - SIAN) som benyttes
av de alminnelige namsmenn ved tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning
og andre sivile gjøremål. Dette systemet benyttes også av forliksrådene.
Statens innkrevingssentral innhenter og videreformidler opplysninger
om skyldneres inntekts- og formuesforhold til andre namsmyndigheter
gjennom SIAN.
Det er etablert en egen database hvor utleggsforretninger
fra alle namsmyndighetene i Norge skal registreres. Statens innkrevingssentral
har ansvaret for å formidle opplysninger til denne databasen. Pr.
i dag registreres utleggstrekk fra de alminnelige namsmenn, Statens
innkrevingssentral og skatteetaten i databasen. Databasen legger
til rette for at den enkelte namsmyndighet kan få kunnskap om utleggstrekk
øvrige namsmyndigheter har etablert overfor den enkelte skyldner.
Det videreformidles visse opplysninger fra utleggsdatabasen til
Løsøreregisteret for kredittopplysningsformål.
Statens innkrevingssentral fører det sentrale
bøteregisteret. Denne oppgaven vil bli overført til KRIPOS når den
nye politiregisterloven trer i kraft.
Statens innkrevingssentral driver i tillegg
politiets lønns- og økonomisystemer.
Utenom tvangsfullbyrdelsesloven og en hovedbestemmelse
i straffeprosessloven er de rettslige rammer for Statens innkrevingssentrals
sammensatte virksomhet i stor grad spredt på ulike regelverk, ut fra
de kravstyper og funksjoner som SI håndterer. Det har lenge vært
behov for en systematisering og samling av store deler av dette
regelverket.
Departementet foreslår å samle reglene om Statens
innkrevingssentrals utenrettslige innkreving i en egen lov om Statens
innkrevingssentral (SI-loven). Forholdet til forvaltningsloven og
inkassoloven avklares i loven. Videre foreslås det på enkelte områder å
utvide SIs adgang til å innhente opplysninger. Departementet foreslår
videre at reglene om materiell tvangsinnfordring reguleres i tvangsfullbyrdelsesloven,
med henvisninger fra SI-loven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at regjeringens forslag er nærmere omtalt i Prop. 127 L (2011–2012).
I det følgende innledes hvert kapittel nedenfor med et sammendrag
fra proposisjonen som gjengir departementets vurderinger. For omtale
av gjeldende rett, høringsnotatets forslag og høringsinstansenes
merknader, vises til omtalen i proposisjonen.