Statens innkrevingssentral innhenter opplysninger
om skyldnernes inntekts- og formuesforhold.
Opplysningene brukes for det første av SI selv når
den som særnamsmyndighet skal ta stilling til om det er grunnlag
for å beslutte utleggstrekk eller stifte utleggspant. For det andre
benytter de øvrige namsmyndighetene seg av opplysninger som SI innhenter.
Saksbehandlingssystemet for Statens innkrevingssentral og de alminnelige
namsmyndighetene (SIAN) fungerer slik at de alminnelige namsmyndigheter
får informasjon om skyldneres inntekts- og formuesforhold fra tredjeparter
via SI. Videreformidlingen skjer elektronisk uten at saksbehandlere
hos SI medvirker eller ser opplysningene før de oversendes i hvert
enkelt tilfelle. En konsekvens av at saksbehandlingssystemet er
innrettet på denne måten, er at de alminnelige namsmyndighetene
ikke har tilgang til opplysninger i større utstrekning enn det Statens innkrevingssentral
har hentet inn. Det legges også opp til at namsmyndighetene skal
kunne gå inn og se hvilke utleggsforretninger som er utført mot
en skyldner.
Statens innkrevingssentral kan innhente opplysninger
fra ulike kilder. Skyldneren selv har opplysningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 5-9. SI innhenter i tillegg informasjon fra en rekke tredjeparter.
I mange tilfeller skjer dette ved at skyldnerens fødselsnummer eller
organisasjonsnummer «vaskes» mot databaser hos offentlige og private
institusjoner. Statens Innkrevingssentral foretar i dag «vask» mot Eiendomsregisteret,
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Skipsregisteret, Borettsregisteret,
Motorvognregisteret, VPS-registeret, Enhetsregisteret, registre
hos Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetatens stønadsregister, TONO
og GRAMOS medlemsregistre samt Statens landbruksforvaltnings database
over mottakere av produksjonstilskudd.
Som det fremgår av avsnitt 10.3 i proposisjonen er
bestemmelsene om adgang for Statens innkrevingssentral til å innhente
taushetsbelagt informasjon fra tredjeparter i dag spredt på en rekke
steder i særlovgivningen, forskriftsverket og i dispensasjonsvedtak.
Departementet foreslo i høringsnotatet en generell bestemmelse om
at SI kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra offentlige og
private aktører. Bestemmelsen inneholdt etter sin ordlyd ingen skranker
i adgangen til å kreve opplysningene utlevert, utover at de må være
til bruk ved SIs tvangsfullbyrdelse.
Hensynet til en effektiv innkreving tilsier
at Statens innkrevingssentral bør ha vid adgang til å innhente informasjon
om skyldnerens inntekts- og formuesforhold. Samtidig taler personvernhensyn
for at SI ikke gis en videre adgang til å innhente informasjon enn
det er et begrunnet behov for. Departementet er derfor enig med
Justis- og beredskapsdepartementet som i sin høringsuttalelse gir
uttrykk for at det bør foretas en nærmere gjennomgang av hvilke
opplysninger SI skal kunne innhente.
For det første bør det etter departementets
mening vurderes om SI på noen punkter skal gis videre adgang til
å gjøre bruk av taushetsbelagte opplysninger som den allerede i
dag innhenter.
Namsmyndighetenes adgang til å innhente taushetsbelagte
opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 forutsetter etter
lovens oppbygning at det foreligger en begjæring om utlegg fra en
saksøker. Det vil ikke foreligge noen slik begjæring når Statens innkrevingssentral
som særnamsmyndighet selv tar utlegg i skyldnerens formuesgoder.
Det kan derfor reises spørsmål ved om SI kan innhente informasjon i
medhold av denne bestemmelsen når den undersøker om skyldneren har
aktiva som gir grunnlag for å tvangsinnfordre et uoppgjort krav.
Reelt sett befinner SI seg likevel på dette tidspunktet i innkrevingsprosessen
på samme stadiet som de alminnelige namsmyndighetene når de undersøker
hvilke formuesgoder skyldneren har. Etter departementets vurdering
bør SI da ha tilsvarende adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger
på de vilkår som gjelder etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 til
bruk ved vurderingen av om det skal iverksettes tvangsinnfordring
av uoppgjort krav. Departementet foreslår derfor en bestemmelse
som klargjør dette i den nye loven. Bestemmelsen vil ikke gi SI
adgang til å innhente flere taushetsbelagte opplysninger enn det
den kan i dag, men regulerer hvilket tidspunkt opplysningene kan
hentes inn på.
Det vises til lovutkastet § 5 første ledd.
I medhold av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav i
kan Statens innkrevingssentral få opplysninger fra ligningsmyndighetene
i saker om utlegg og arrest. Opplysninger som innhentes etter denne
bestemmelsen kan på samme måte som etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-12 gi SI oversikt over formuesgoder skyldneren er eier av. Imidlertid
kan det også her reises spørsmål ved om bestemmelsen gjelder på
det stadiet i innkrevingsprosessen hvor kravet ikke er gjort opp
ved forfall, men før SI har tatt stilling til om det skal iverksettes
tvangsinnfordring.
I medhold av § 3-13 nr. 2 bokstav a kan SI innhente
ligningsopplysninger i saker om innkreving av skatte- og avgiftskrav.
Denne bestemmelsen gir SI adgang til å innhente opplysninger på
alle stadier i innkrevingsprosessen, herunder også når den undersøker
om skyldneren har formuesgoder som det kan tas utlegg i. Men det
er altså lagt begrensinger på hvilket formål opplysningene kan brukes
til.
Samlet sett kan de to bestemmelsene i ligningsloven
medføre at det gjelder uhensiktsmessige begrensninger i på hvilken
måte SI kan utnytte opplysninger på, i den forstand at den ene gir
adgang til bruk av opplysninger ved innkreving av alle typer krav,
men med tidsmessig skranke, mens den andre åpner for bruk av opplysninger
på alle stadier i innkrevingen, men bare av bestemte kravstyper.
Hensynet til en effektiv innkreving tilsier da etter departementets
oppfatning at opplysningene SI allerede har eller kan innhente,
skal kunne brukes ved innkrevingen av alle krav SI har i oppgave
å kreve inn.
Departementet foreslår derfor at det fastsettes
i den nye loven at SI kan innhente opplysninger etter ligningsloven
§ 3-13 nr. 2 bokstav a, og at disse kan brukes ved vurderingen av
om det skal iverksettes tvangsinnfordring av krav som skyldneren
ikke har betalt ved forfall. Etter departementets vurdering vil hensynet
til skyldnerens personvernhensyn ikke være til hinder for at det
gis en slik bestemmelse. Som nevnt i proposisjonens avsnitt 10.2
benytter SI det samme saksbehandlingssystemet ved innkreving av
alle kravene den har i oppgave å kreve inn.
Det vises til lovutkastet § 5 første ledd.
For det andre bør det etter departementets oppfatning
vurderes om Statens innkrevingssentral skal gis adgang til å innhente
flere opplysninger enn det den kan i dag.
Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 er det
et vilkår for å pålegge tredjepersoner opplysningsplikt at de er
i besittelse av formuesgoder som tilhører skyldneren. Det er ikke
tilstrekkelig at tredjepersonene har registrert opplysninger om
at skyldneren eier slike formuesgoder, eventuelt er i andres besittelse.
Navs innkrevingssentral kan i medhold av bidragsinnkrevingsloven
§ 21 annet ledd kreve at forsikringsselskaper gir opplysninger om
midler som tilhører den bidragspliktige. Etter departementets vurdering
bør Statens innkrevingssentral få en tilsvarende adgang til å pålegge
forsikringsselskaper å utlevere opplysninger om gjenstander som
skyldneren har forsikret hos dem. Opplysningene skal SI blant annet
kunne bruke ved vurdering av om det skal iverksettes tvangsinnfordring
av krav som skyldneren ikke betaler frivillig ved forfall.
Det vises til lovutkastet § 5 annet ledd.
Departementet foreslår en bestemmelse om at Statens
innkrevingssentral på tilsvarende måte skal kunne pålegge den som
fører Småbåtregisteret, å utlevere opplysninger om båter som en
skyldner har registrert der. Småbåtregisteret er i dag et frivillig
register over båter som ikke er registreringspliktig i skipsregisteret.
Registeret føres av Redningsselskapet etter avtale med Finansdepartementet.
Det vises til lovutkastet § 5 tredje ledd.
I høringsrunden er det reist spørsmål ved om
det skal være et vilkår for utlevering av taushetsbelagt informasjon
at SI må identifisere enkeltsaker som de etterspurte opplysningene
kan knyttes til, og om det må være en viss sannsynlighet for at
tredjeperson faktisk besitter den informasjonen som SI etterspør.
Departementet viser til at det som nevnt i avsnitt 11.2.1
i proposisjonen, vil bero på en tolkning av hver enkelt bestemmelse
hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan innhentes og hvilke
vilkår som gjelder for informasjonsinnhentingen. Det fremgår av
redegjørelsen at det gjelder et vilkår om identifikasjon av enkeltsaker
og et krav om en viss sannsynlighet for at tredjeparten har relevant
informasjon når opplysninger hentes inn i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-12. Ved innhenting av opplysninger i medhold av andre bestemmelser
gjelder det på den annen side ikke et tilsvarende krav, eksempelvis
ved informasjon fra Skatteetaten i medhold av ligningsloven § 3-13
og folkeregisterloven § 14.
I loven om Statens innkrevingssentral foreslås det
enkelte nye bestemmelser om innhenting av taushetsbelagt informasjon.
Departementet legger til grunn at det skal gjelde et krav om identifikasjon
av enkeltsaker, og det må foreligge en viss sannsynlighet for at
tredjeparten har informasjon når SI henter inn opplysninger etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 til bruk ved vurderingen av om det
skal iverksettes tvangsinnfordring. Når opplysninger innhentes fra ligningsmyndighetene,
forsikringsselskaper og Småbåtregisteret, bør det etter departementets
vurdering ikke gjelde tilsvarende vilkår. I disse tilfellene er
det tale om innhenting av informasjon fra registre, ikke fra dem
som opplysningene angår. Behovet for å begrense adgangen til innhenting
foreligger da ikke på samme måte som for informasjon som innhentes
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
I høringen er det også tatt til orde for at
Statens innkrevingssentral skal sende gjenpart til den registrerte
når den innhenter informasjon om han eller henne fra tredjeparter.
Departementet foreslår i proposisjonens kapittel 10
at personopplysningsloven skal gjelde for Statens innkrevingssentral.
Lovens § 20 har regler om plikt til å sende informasjon til den
registrerte ved innsamling av personopplysninger. Etter departementets vurdering
bør denne bestemmelsen regulere om og i hvilket omfang SI skal varsle
skyldneren om informasjonsinnhentingen. Det følger av § 20 første
ledd at den behandlingsansvarlige skal informere den registrerte
om hvilke opplysninger som samles inn mv. så snart opplysningene
er innhentet. I annet ledd er det fastsatt unntak fra gjenpartsplikten
dersom innhentingen av opplysninger er uttrykkelig fastsatt ved lov.
Begrunnelsen for dette unntaket er at loven selv gir varsel om innhentingen
og at den registrerte dermed kan be om informasjonen i medhold av
personopplysningsloven.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn
at Statens innkrevingssentral ikke trenger å sende gjenpart til
den registrerte når den innhenter taushetsbelagte opplysninger i
medhold av de ulike lovbestemmelser om dette.
Statens innkrevingssentral kan i medhold av straffeprosessloven
§ 456 sjette ledd første punktum innhente og videreformidle opplysninger
til bruk ved andre namsmyndigheters tvangsfullbyrdelse. Bestemmelsen
utgjør det rettslige grunnlaget for at SI skal fylle rollen som
leverandør av informasjon til andre namsmyndigheter. Som det framgår
av proposisjonens avsnitt 10.2.2 omfatter videreformidlingsadgangen
både opplysninger som SI selv henter inn, og opplysninger som den
sitter med fra før.
Som følge av at de øvrige reglene om Statens
innkrevingssentral tas ut av straffeprosessloven, bør § 456 sjette
ledd første punktum oppheves. Departementet er enig med Justis-
og beredskapsdepartementet i at bestemmelsen bør videreføres i tvangsfullbyrdelsesloven.
Det vises til forslag til tvangsfullbyrdelsesloven ny
§ 2-16 og forslaget om å oppheve straffeprosessloven § 456 sjette
ledd første punktum.
Flere høringsinstanser er opptatt av at det
i loven også bør reguleres når de alminnelige namsmyndigheter kan
anmode om informasjon. Det samme gjelder regulering av behandlingen
hos de alminnelige namsmenn av den informasjon som blir innhentet. Departementet
viser til at adgangen til å innhente informasjon etter f. eks. tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-12 «er begrenset til identifiserte enkeltsaker», jf. avsnitt
11.2.1.2 i proposisjonen. Denne begrensningen gjelder også for den
alminnelige namsmann. De alminnelige namsmenn vil dermed ikke lovlig
kunne anmode Statens innkrevingssentral om å innhente informasjon
fra tredjemenn dersom dette vilkåret ikke er oppfylt. Dersom den
informasjon som innhentes av SI og som videreformidles er underlagt
regler om taushetsplikt, vil denne taushetsplikten også gjelde for
den alminnelige namsmann, jf. uttalelse i Ot. prp. nr. 66 (2004–2005)
s. 48.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at en effektiv innkreving tilsier at SI bør ha vid adgang til å
innhente informasjon om skyldnerens inntekts- og formuesforhold.
Samtidig taler personvernhensyn for at SI ikke gis videre adgang
til å innhente informasjon enn det er begrunnet behov for. Flertallet er
enig i den balansen som departementet har lagt seg på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2
og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
og forslag i avsnitt 2.2.