Departementet er av den oppfatning at det bør
påløpe renter e.l. ved forsinket betaling av krav som Statens innkrevingssentral
har ansvaret for å kreve inn. Fravær av rentebestemmelser vil kunne
bidra til å svekke oppfyllelsespresset som påhviler debitor, og det
blir da vanskeligere for SI å utføre innkrevingsoppdraget.
Departementet viderefører derfor forslaget fra høringsnotatet
om en egen rentebestemmelse i loven om Statens innkrevingssentral
for kravstyper hvor det ikke i lov eller forskrift er fastsatt regler
om renter, gebyr eller lignende ved forsinket betaling. Når det
i særlovgivningen er fastsatt egne bestemmelser om renter mv., er
det fortsatt disse bestemmelsene som vil gjelde.
Flere høringsinstanser har hatt innvendinger
mot at renteplikten skal inntre fra det tidspunkt kravet overføres
til SI. Departementet er enig i at løsningen ikke er fullt ut hensiktsmessig.
Det foreslås derfor at renten først skal løpe fra 30 dager etter
at det er sendt varsel om at renter vil påløpe ved forsinket betaling. Renten
løper inntil betaling skjer. Skyldneren får dermed informasjon om
renteplikten som oppstår dersom kravet ikke innfris. Rentevarselet
kan sendes både av SI og det organet som kravet kommer fra, avhengig
av arbeidsdelingen mellom dem.
Det vises til lovutkastet § 7 første ledd.
Departementet foreslår videre at det i forskrift skal
kunne gis nærmere regler om renteberegningen, herunder at det skal
løpe rente etter en lavere sats enn det som følger av forsinkelsesrenteloven,
eller at det ikke skal løpe renter i det hele tatt.
Det vises til lovutkastet § 7 annet ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig
i departementets vurdering når det gjelder forsinkelsesrente.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2
og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Disse medlemmer mener innføring
av renteplikt er positivt, men mener det førende for renteplikt
må være grunnlaget for kravet, ikke hvem man benytter som inkassator
eller namsmann. Disse medlemmer mener derfor plassering
av en slik bestemmelse i SI-loven vil være uheldig. Disse medlemmer mener
bruk av forsinkelsesrente må nedfelles i særlovene som regulerer
det enkelte krav, eller en generell bestemmelse som gjelder uavhengig om
man benytter SI til fakturering og innkreving. Disse medlemmer mener
den foreslåtte ordning virker konkurransevridende og i realiteten
skaper et skjult monopol, ettersom kreditor gis nye materielle rettigheter
de ikke ville fått ved å bruke privat inkassoselskap eller alminnelig
namsmann, slik Oslo namsfogdkontor påpeker i sitt høringsbrev til
finanskomiteen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir
lik forsinkelsesrente for offentlige krav som for andre krav slik
at konkurransevridning unngås.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
og forslag i avsnitt 2.2.