Etter departementets vurdering bør det klargjøres i
hvilken grad Statens innkrevingssentral skal kunne opptre som partsrepresentant
for staten i saker for domstolene mv. under innkrevingen.
I samarbeidsavtalene med den enkelte oppdragsgiver
kan det være fastsatt nærmere bestemmelser om hvilken adgang SI
har til å opptre som partsrepresentant. Departementet går inn for
å videreføre denne ordningen som legger til rette for at SI og oppdragsgiveren
kan fordele myndigheten seg i mellom på den mest hensiktsmessige
måten i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid behov for bestemmelser
om hvilken myndighet SI skal ha i de tilfellene der partsspørsmålet
ikke er nærmere regulert i samarbeidsavtale.
Departementet foreslår derfor at med mindre
det er avtalt noe annet, skal Statens innkrevingssentral ivareta
statens partsstilling (stedfortreder). Enkelte høringsinstanser
har tatt opp at det kan oppstå uklarhet om hvilke saker bestemmelsen
er ment å omfatte, slik bestemmelsen var formulert i høringsnotatet.
Etter en nærmere vurdering er departementet kommet til at det vil
være mer hensiktsmessig at SI gis en generell adgang til å ivareta
partsstillingen (stedfortreder) for de krav de har til innkreving.
Departementet vil i instruks kunne gi mer detaljerte regler for
hvilke saker og hvilke tilfeller bestemmelsen skal gjelde, jf. nedenfor.
Det vises til lovutkastet § 9 første ledd.
Statens innkrevingssentral vil treffe avgjørelser etter
den nye SI-loven som kan prøves for domstolene. Etter de alminnelige
reglene skal slike saker rettes mot staten og partsstillingen utøves
av departementet. Selv om det på årsbasis ikke vil være tale om et
stort antall saker, er det upraktisk at hovedregelen skal være at
det er departementet som opptrer som part. Departementets forslag
til lovutkastet § 9 første ledd innebærer derfor også at SI ivaretar
partsstillingen (stedfortreder) ved rettslig prøving av avgjørelser
etter den nye loven.
Det er ønskelig at departementet har mulighet
til å gi instruks om utøvelse av statens partstilling generelt og
i enkeltsaker, samt å ha mulighet til å kunne beslutte at SI ikke
skal ha stedfortrederstillingen i enkeltsaker eller grupper av saker.
Det vises til lovutkastet § 9 annet ledd.
Denne reguleringen angår ikke sivile rettstvister rettet
mot SI som kontraktspartner, arbeidsgiver, skadevolder mv. I slike
rettssaker gjelder de alminnelige sivilprosessuelle regler om søksmål
mot staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
enig i at det er hensiktsmessig, slik departementet foreslår, at
dersom det ikke er avtalt noe annet, skal SI ivareta statens partsstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2
og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Disse medlemmer er enig i intensjonen
i avsnittet, men mener bestemmelsen bør ligge et annet sted enn
i SI-loven. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør
det mulig å be om bistand fra Statens innkrevingssentral som omfattes
av voldsoffererstatningsloven, også dersom kravet er idømt i en
sivil sak.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
og forslag i avsnitt 2.2.