13. Partsrepresentasjon

13.1 Sammendrag

Etter departementets vurdering bør det klargjøres i hvilken grad Statens innkrevingssentral skal kunne opptre som partsrepresentant for staten i saker for domstolene mv. under innkrevingen.

I samarbeidsavtalene med den enkelte oppdragsgiver kan det være fastsatt nærmere bestemmelser om hvilken adgang SI har til å opptre som partsrepresentant. Departementet går inn for å videreføre denne ordningen som legger til rette for at SI og oppdragsgiveren kan fordele myndigheten seg i mellom på den mest hensiktsmessige måten i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid behov for bestemmelser om hvilken myndighet SI skal ha i de tilfellene der partsspørsmålet ikke er nærmere regulert i samarbeidsavtale.

Departementet foreslår derfor at med mindre det er avtalt noe annet, skal Statens innkrevingssentral ivareta statens partsstilling (stedfortreder). Enkelte høringsinstanser har tatt opp at det kan oppstå uklarhet om hvilke saker bestemmelsen er ment å omfatte, slik bestemmelsen var formulert i høringsnotatet. Etter en nærmere vurdering er departementet kommet til at det vil være mer hensiktsmessig at SI gis en generell adgang til å ivareta partsstillingen (stedfortreder) for de krav de har til innkreving. Departementet vil i instruks kunne gi mer detaljerte regler for hvilke saker og hvilke tilfeller bestemmelsen skal gjelde, jf. nedenfor.

Det vises til lovutkastet § 9 første ledd.

Statens innkrevingssentral vil treffe avgjørelser etter den nye SI-loven som kan prøves for domstolene. Etter de alminnelige reglene skal slike saker rettes mot staten og partsstillingen utøves av departementet. Selv om det på årsbasis ikke vil være tale om et stort antall saker, er det upraktisk at hovedregelen skal være at det er departementet som opptrer som part. Departementets forslag til lovutkastet § 9 første ledd innebærer derfor også at SI ivaretar partsstillingen (stedfortreder) ved rettslig prøving av avgjørelser etter den nye loven.

Det er ønskelig at departementet har mulighet til å gi instruks om utøvelse av statens partstilling generelt og i enkeltsaker, samt å ha mulighet til å kunne beslutte at SI ikke skal ha stedfortrederstillingen i enkeltsaker eller grupper av saker.

Det vises til lovutkastet § 9 annet ledd.

Denne reguleringen angår ikke sivile rettstvister rettet mot SI som kontraktspartner, arbeidsgiver, skadevolder mv. I slike rettssaker gjelder de alminnelige sivilprosessuelle regler om søksmål mot staten.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at det er hensiktsmessig, slik departementet foreslår, at dersom det ikke er avtalt noe annet, skal SI ivareta statens partsstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2 og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.

Disse medlemmer er enig i intensjonen i avsnittet, men mener bestemmelsen bør ligge et annet sted enn i SI-loven. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det mulig å be om bistand fra Statens innkrevingssentral som omfattes av voldsoffererstatningsloven, også dersom kravet er idømt i en sivil sak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og forslag i avsnitt 2.2.