Departementet foreslår å endre en bestemmelse
i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond.
Forslaget innebærer at medlemmer av Bankenes sikringsfond hvert
år skal betale full avgift til sikringsfondet, uavhengig av fondets størrelse.
Etter gjeldende rett må ikke medlemmene betale avgift til sikringsfondet
når fondets ansvarlige kapital overstiger et visst minstekrav. Forslaget
innebærer at sikringsfondet kan bli bedre i stand til å håndtere
kriser i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker
samtidig. Innbetaling av full avgift hvert år vil også sikre gjennomslag
for risikodifferensieringen av sikringsfondsavgiften, slik at bankene
som representerer høyest risiko for sikringsfondet, også betaler
en høyere avgift. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring i
departementets høringsbrev 11. mai 2012. Det vises til omtale av
saken i kapittel 3.3 i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga
2011, og til merknadene fra Stortingets finanskomite i kapittel
3.2 i Innst. 360 S (2011–2012).
Departementet foreslår å redusere den frist
Bankenes sikringsfond har til å utbetale garanterte innskudd. Lovforslaget
innebærer at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på garanterte
innskudd så snart som mulig og senest innen én uke etter at Finanstilsynet
har kommet til at en medlemsinstitusjon verken er eller vil bli
i stand til å tilbakebetale innskudd, eller det er truffet vedtak
om å sette en medlemsinstitusjon under offentlig administrasjon.
Etter gjeldende rett er den maksimale utbetalingsfristen tre måneder.
En utbetalingstid på opptil tre måneder er ikke akseptabelt i dagens
økonomi, med lite sparing i kontanter, utstrakt bruk av elektroniske
betalingsmidler og tett sammenvevede finanssystem. Forlaget om å
redusere utbetalingsfristen til én uke kan minske skadevirkningene
for den enkelte innskyter av at en bank kommer i en situasjon hvor
den ikke kan utbetale innskudd. Det kan således bidra til stabilitet
i det finansielle systemet. Departementet foreslår også justeringer
i banksikringslovens bestemmelser om forlenget utbetalingsfrist
og oppdelt utbetaling for å tilpasse disse til en redusert utbetalingsfrist.
Lovforslaget bygger på utkast til lovendring av 2. desember 2011
utarbeidet av Finanstilsynet og ble sendt på høring av departementet
16. desember 2011.
Se proposisjonens kapittel 3 for nærmere omtale.
Det vises til forslag om endringer i § 2-7 og
§ 2-11 i banksikringsloven.
De foreslåtte endringene i banksikringsloven
vil ha virkninger for Bankenes sikringsfond og for bankene og filialene
som er medlem av Bankenes sikringsfond. Forslaget om å fjerne den
delen av bestemmelsen i banksikringsloven § 2-7 første ledd som
innebærer at medlemmene ikke må betale avgift til Bankenes sikringsfond
når fondets ansvarlige kapital overstiger minstekravet etter loven
§ 2-6, betyr at medlemmene hvert år skal betale full avgift til
sikringsfondet. Medlemmenes (gjennomsnittlige) årlige utlegg vil
dermed øke sammenlignet med dagens situasjon. Som vist i tabell
3.1 i proposisjonens kapittel 3 har medlemsinstitusjonene de senere årene
innbetalt avgifter som i gjennomsnitt svarer til årlige avgiftsinnbetalinger
på om lag 44 pst. av full avgift. En bedre kapitalisert banksikringsordning
vil imidlertid også ha en betydelig økonomisk verdi for medlemmene
av Bankenes sikringsfond, innskytere og andre kreditorer og for
myndighetene. Verdien er vanskelig å anslå presist.
Gjennomføring av forslaget om å redusere utbetalingsfristen
i innskuddsgarantiordningen fra tre måneder til én uke, vil innebære
at Bankenes sikringsfond må ha likvide midler til disposisjon i
et større omfang enn hva som er nødvendig etter gjeldende rett.
I den grad dette foranlediger tilpasninger i sikringsfondets disposisjoner
og rutiner mv., antar departementet at sikringsfondet innen rimelig
tid er i stand til f.eks. å endre sin kapitalforvaltning, gjøre tilpasninger
i tilgangen på garantikapital og annen kapital, og gjøre andre nødvendige
tilpasninger for å møte lovens utbetalingsfrist. Kortere utbetalingsfrist kan
også innebære økte krav til Bankenes sikringsfonds beredskap og
systemer for rask utbetaling av garanterte innskudd. Medlemmene
av Bankenes sikringsfond kan måtte forbedre sine systemer for å
legge til rette for raskere utbetaling av garanterte innskudd fra
innskuddsgarantiordningen. Samlet sett antas de økonomiske og administrative
byrdene forbundet med forslaget å være begrensede, spesielt om de
sammenlignes med fordelene ved å gjennomføre forslaget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om endringer i banksikringsloven § 2-11.
Komiteen støtter forslaget om
endring av utbetalingsfrist til kundene fra tre måneder til én uke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag om endringer i banksikringsloven § 2-7.
Flertallet støtter forslaget
til endringer i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes
sikringsfond. Forslaget innebærer at sikringsfondet kan bli bedre
i stand til å handtere kriser i større enkeltbanker og problemer
som rammer flere banker samtidig ved at det innføres innbetaling
av full avgift til sikringsfondet hvert år uavhengig av fondets
størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen fremmer forslag om at
bankene skal innbetale årlig avgift til banksikringsfondet uavhengig
av om fondet er fullt kapitalisert. Disse medlemmer viser
til at flere høringsinstanser er negative til at Norge på det nåværende
tidspunkt ensidig skal pålegge finansnæringen krav som vil innebære
en konkurranseulempe. Disse medlemmer viser til at de
samme høringsinstansene mener at dette er et spørsmål som bør være
en del av den helhetlige vurderingen av banksikringsloven som Banklovkommisjonen
skal gjøre. Disse medlemmer er skeptiske til en raskere
takt på kapitaloppbyggingen enn i EU, og at et nordisk samarbeid
om felles krav, standarder og opptrappingstakt i så fall bør være
en forutsetning. Disse medlemmer viser til at bankmarkedet
i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske, i hovedsak
andre nordiske, banker står for rundt 30 pst. av utlånene. For at
konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig
med tilnærmet like regler og tilsynspraksis. Disse medlemmer vektlegger
også at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme låneetterspørselen
fra norske bedrifter. Norsk næringsliv består i hovedsak av små
og mellomstore bedrifter som er helt og holdent avhengig av bankfinansiering. Disse
medlemmer mener norsk finansnæring fortjener rammevilkår
som er likeverdige med sine konkurrenter og at spørsmålet om å endre
denne bestemmelsen bør være en del av den helhetlige revisjonen
av banksikringsloven som utredes av Banklovkommisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng også bemerke at regjeringen i denne og andre
saker foreslår innstramninger for private banker og finansinstitusjoner.
Samtidig setter regjeringen av milliardbeløp til Husbanken og forutsetter
at denne skal gå inn og overta kunder fra de private bankene. Disse medlemmer ser
på omreguleringene fra privat til offentlig finansierte ordinære
boligkjøp som bekymringsfullt.