Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og leiaren Per Sandberg, frå Høgre, André
Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og frå Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
Dokument 8:126 L (2011–2012) – representantframlegg frå stortingsrepresentanten
Per Sandberg om skjerpa krav til aktsemd for hundeeigarar i nærleiken
av førarhundar i teneste (endringar i lov 4. juli 2003 nr. 74 om
hundehald).
Komiteen er samd med framleggsstillar
i at hundeigarar bør vise særleg aktsemd overfor førarhundar i arbeid.
Komiteen har merka seg at Blindeforbundet har
gjort undersøkingar der det går fram at åtte av ti førarhundar blir
angripne eller forstyrra av andre hundar på jobb, og at ni av ti
førarhundar blir forstyrra av menneske. Komiteen vil
understreke at alle bør vise særleg aktsemd overfor førarhundar
i arbeid.
Komiteen er oppteken av denne
problemstillinga, og meiner ein bør vurdere verkemiddel for å hindre
denne typen problem for hundar i arbeid og eigarane deira.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner likevel ei endring i loven som framleggsstillar gjer framlegg om,
ikkje vil vera hensiktsmessig. Fleirtalet meiner
at ei slik endring i straffeansvar vanskeleg vil kunne følgjast
effektivt opp av politiet. Framlegget frå representanten Sandberg
inneber at aktsemdsplikta og straffereaksjonane generelt blir skjerpa
for all kontakt mellom førarhund og andre hundar. Fleirtalet meiner
det er krevjande med ei slik brei tilnærming.
Fleirtalet viser til brev til
komiteen frå justis- og beredskapsminister Grete Faremo, datert
15. oktober 2012 (vedlagt). Ministeren viser der til at lov om hundehald
(hundeloven) § 4 i dag markerer at hundehaldaren har privatrettsleg
ansvar for hunden sin, og legg til rette for at det kan krevjast
erstatning for skade. Statsråden skriv vidare at
«sammen med de alminnelige, og straffesanksjonerte,
vilkårene for sikring av hund i § 4 første til tredje ledd gir loven
også førerhunder og førerhundbrukeren vern mot nærgående og aggressiv
atferd fra andre hunder.»
Fleirtalet meiner lovendringa
det er gjort framlegg om ikkje er den rette måten å gå vidare på, også
fordi endringa etter det komiteen forstår vil gje auka byråkrati,
og ta ressursar frå politiet utan at det gjev tilsvarande resultat.
Fleirtalet trur at eit auka fokus
på kunnskap og informasjonsspreiing rundt førehundar i arbeid, og
dialog med Blindeforbundet om denne problematikken, vil vera meir
hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at flertallet ikke vil stille seg
bak den foreslåtte lovendring. Disse medlemmer viser
til at komiteen samstemt er enig om at forslaget tar opp en viktig
problemstilling. Likevel vil ikke regjeringspartiene gjøre noe for
å bedre situasjonen.
Disse medlemmer viser til at
bestemmelsen i hundeloven som foreslås endret, er den som regulerer
i hvilken grad en eier plikter å ha kontroll over sin hund. Det
er således her endringer må gjøres for å få betydning for folks
bevissthet og atferd. En slik lovendring må selvsagt ledsages av
informasjonsarbeid og bevisstgjøring. Slikt arbeid får imidlertid
liten effekt dersom man ikke endrer regelverket samtidig.
Videre mener disse medlemmer flertallet konstruerer
argumenter når det påstås at lovendringen vil medføre økt byråkrati
og ta viktige ressurser fra politiet. I den grad politiet blir involvert
i slike saker, vil det sannsynligvis være et høyst relevant oppdrag
for politiet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet og Høyre ved behandlingen av justiskomiteens
innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 foreslo
at det skulle igangsettes en evaluering av hundeloven i 2012. Disse
medlemmer mener behovet for en slik evaluering blir godt
underbygget ved dette representantforslaget.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
undrende til påstanden i merknaden fra regjeringspartienes representanter
om at lovforslaget vil «ta ressursar frå politiet utan at det gjev
tilsvarande resultat». Disse medlemmer viser til
at det ikke foreslås endringer i bestemmelsen om offentlig påtale,
slik at det kun skal være offentlig påtale når det finnes påkrevd
av allmenne hensyn. Etter disse medlemmers oppfatning
er det ikke sannsynliggjort at lovforslaget vil legge beslag på
ressurser hos politiet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov om hundehold
I
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) skal
§ 4 nytt sjette ledd lyde:
Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det
er førerhund i arbeid, for å hindre kontakt mellom hund og førerhund
som førerhundbrukeren ikke inviterer til, og for å forebygge at
førerhunden mister oppmerksomheten på de oppgavene den skal gjøre. Om
nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdes tett inntil hundeholderen.
II
Denne lov trer i kraft straks.»