Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
11. oktober 2012 der komiteen ber om departementets vurdering av
forslag om en opptrappingsplan for familievernet.
Det er en samlivspolitisk målsetting å legge
til rette for at flere skal kunne opprettholde et stabilt familieliv.
Det er viktig at vi har et godt utviklet og lett tilgjengelig apparat
for styrking av kvaliteten i samliv og for forebygging av samlivskonflikter
og samlivsbrudd. Familierådgivning og andre samlivsstyrkende tiltak
er viktige virkemidler i dette arbeidet. Familieverntjenestene styres
av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og gjennom Barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Direktoratet blir instruert
gjennom årlige tildelingsbrev og etatstyring.
Familievernet er i en unik posisjon som den
eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde
og parbehandling som spesialfelt. Tjenesten er et gratis allment
lavterskeltilbud på spesialistnivå, og det er ikke nødvendig med
henvisning fra lege eller andre. Dette gir tjenesten mulighet til
å kunne gi rask, lett tilgjengelig og god faglig hjelp til mennesker som
strir med ulike typer problemer i samliv og familie. Familievernet
har omfattende kompetanse om samlivskonflikter, lovpålagt mekling og
konflikt-forebyggende arbeid i familier.
Familieverntjenestene har de siste årene møtt
på utfordringer og kompetansekrav knyttet til nye brukerere med
annen etnisk bakgrunn enn norsk, nye familiekonstellasjoner, vold
i nære relasjoner og konfliktfylte parforhold/familier i forbindelse
med samlivsbrudd.
«Soria Moria II» har som kjent et mål om at
utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre samordnet bistand
fra ulike deler av hjelpeapparatet. Det er avgjørende at barn og
familier får tidlig hjelp for å forebygge senere problemer. Tidlig
hjelp til løsning av samlivskonflikter og hjelp til familier med
høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd kan redusere pågang til helsetjenestene,
barnevernet, rettsvesenet og NAV. Familieverntjenestene er en sentral
familiepolitisk instans i denne sammenheng.
Det er et prioritert mål knyttet til familieverntjenestene
at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om
barna, både før og etter samlivsbrudd, og at flere foreldre med
høyt konfliktnivå kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna
gjennom mekling, der sakene er egnet for dette. Får man til flere
avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene, vil dette
kunne motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene og
gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Det er viktig at måloppnåelsen
i meklingsordningen er god. Målet er at flere foreldre med høyt
konfliktnivå skal benytte det frivillige meklingstilbudet. Vi arbeider
med å gjøre bedre kjent fordelene ved å benytte seg av meklingstilbudet
samt tilbudet om hjelp til foreldresamarbeid, samtalegrupper mv.
og særlig den frivillige meklingen på inntil 6 timer. Det skal også
arbeides videre med meklernes kompetanse og tilnærming i høykonfliktsaker.
Samarbeid mellom familievernet og instanser som barnevern og domstoler
skal styrkes. Relatert til dette er det satt i gang tiltak for at
flere foreldre med høyt konfliktnivå skal komme frem til gode avtaler
gjennom mekling og hjelp til bedre foreldresamarbeid. Det er igangsatt
et særskilt prosjekt rettet mot høykonfliktsaker samt instruks til
direktoratet om å prioritere saker der barn er involvert. Det er gjennomført
informasjons- og samarbeidstiltak for å øke kjennskap til familievernets
tilbud og synliggjøre familievernet som alternativ til domstolsbehandling.
Det er videre satt i verk organisatoriske og fagmetodiske tiltak
gjennom opplæring og bruk av ulike meklingsmodeller for å styrke
metodisk kompetanse i håndtering av høykonfliktsaker i familieverntjenesten.
Flere familievernkontor har etablert faste skolerte meklerteam for
høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt og metodeprosjekt i familieverntjenesten
er blitt kartlagt for videre utvikling av metode i høykonfliktsaker.
Departementet vil videreføre og styrke det igangsatte arbeidet.
Forskning fra flere hold viser at barn og unge
tar skade av å leve sammen med foreldre som har store og langvarige
konflikter, både når de lever sammen og etter samlivsbrudd. Det
er viktig at barna får hjelp. Bufdir har over flere år ledet et viktig
pilotprosjekt, «ser du meg»-prosjektet som er rettet mot barn og
foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd.
I prosjektet har man stimulert til og iverksatt samtalegrupper for
barn og unge i denne målgruppen. Samtidig er det gitt parallelle
tilbud til foreldre, og man har arbeidet for å utvikle samarbeidsmodeller
mellom ulike tjenester på kommunalt og regional nivå. Pilotprosjektet
har vist positive resultat for de barn og også foreldre som har
deltatt. Det skal bygges videre på erfaringer fra prosjektet i det
videre arbeidet i familievernet.
Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem.
Barn som vokser opp med vold i nære relasjoner opplever utrygghet
og lidelse. Å være vitne til vold/å leve med vold i familien utsetter
barnet for betydelig risiko for skade på helse og utvikling. Familieverntjenesten
er en viktig instans for å forebygge vold samt være et hjelpetilbud
i denne sammenheng. De siste årene har voldsproblematikk vært et
prioritert område i familieverntjenesten. Dette skyldes forhold
som at flere voldssaker i nære relasjoner er avdekket og at vold
som tema har fått større oppmerksomhet gjennom blant annet nasjonale handlingsplaner.
Rundt 10 prosent av sakene familievernet behandler omfatter voldsproblematikk.
Det er derfor viktig å styrke familieverntjenestens utviklingsarbeid
og tilbud til voldsutsatte barn og deres familier. Samtalegrupper
og samtale/-og behandlingstilbud vil være en del av tilbudet til
voldsutsatte barn. Utviklingsarbeidet er tenkt å bygge videre på
tiltak rettet mot barn i prosjekt som Tryggere barndom, Barn som
lever med vold i familien og andre tiltak i familievernet rettet
mot voldsutsatte barn. Samarbeid med andre hjelpeinstanser som helsevesenet
og barnevernet vil vektlegges.
I sammenheng med vold i nære relasjoner er det også
viktig å bidra med et hjelpetilbud til voldsutøvere. Det skal arbeides
med å styrke dette tilbudet i årene fremover. Alternativ til vold (ATV)
har etablert behandlingstilbud til voldsutøvere i ni kommuner og
arbeider for å etablere to nye kontor i henholdsvis Bergen og Nedre
Romerike. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms-
og familieetaten v/familievernkontorene vil også være sentrale med
hensyn til hjelpetilbud for voldsutøvere i mange kommuner. Departementet
har instruert direktoratet om å bygge opp kompetansen i familieverntjenestene
når det gjelder å gi hjelp og behandling til voldsutøvere.
Det er viktig å styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten
og instanser som barnevern, helsetjenesten og domstoler. Raundalen-utvalget foreslår
i NOU 2012: 5 å styrke samarbeid mellom familievernet og barnevernet,
til beste for barn og familier med behov for oppfølging og hjelp.
Familieverntjenesten har i vel 50 år vært organisert
med både statlige og kirkelige familievernkontor. Per i dag er det
54 familievernkontor og 22 av disse er kirkelig eide. Andelen kirkelig eide
kontorer har sunket de siste årene. Alle kirkelig eide kontorer
har driftsavtale med (og blir fullfinansiert av) Barne-, ungdoms-
og familieetaten. Både de offentlige og kirkelig eide kontorenes
virksomhet drives innenfor de samme økonomiske rammer og har de
samme kjerneoppgavene. Det at de kirkelig familieverntjenestene
og de statlige familieverntjenestene er organisert i samme direktorat
og etat er en stor fordel for tjenestens samspill.
Jeg har vurdert forslaget om en opptrappingsplan
for familieverntjenestene. Departementet mener at vi er på rett
vei når det gjelder utviklingen av disse tjenestene og vurderer
at vi har gode prioriteringer på området.