Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag 24 L (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Åse Michaelsen om endringer i Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) (skjerpet innsats i kampen mot terror).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at de som vil bruke vold og terror er en alvorlig trussel mot tryggheten både lokalt og globalt, og at de må bekjempes og straffeforfølges. Forebyggende innsats er avgjørende slik at voldelige ekstreme holdninger ikke skal bli til handlinger. Det er riktig at PSTs trendanalyser og trusselbilder i de senere årene har pekt på at terrortrusselen i de vestlige land i større grad relaterer seg til såkalte soloterrorister, som opererer på egen hånd.

Flertallet viser til Innst. 207 S (2011–2012) fra den særskilte komité om 22. juli-redegjørelsene, hvor en samlet komité var opptatt av dette, og omtaler behovet for lovendringer for å forhindre nye terrorhandlinger. Den særskilte komité uttaler følgende i sin innstilling:

«Komiteen viser til at hendelsene 22. juli 2011 aktualiserer spørsmålet om hvorvidt eksisterende lovgivning i tilstrekkelig grad rammer forberedelseshandlinger når det bare er én gjerningsperson inne i bildet, såkalt soloterrorisme. Det er en tendens at senere tids forsøk på – og faktiske terrorhandlinger– i Europa begås av personer som opererer alene og bevisst unngår tilknytning til nettverk.

Komiteen er bekymret for at lovverket slik det nå er utformet ikke fanger opp for eksempel medlemskap i terrororganisasjoner og opphold i treningsleire for kommende terrorister.»

Innstillingen redegjør videre for prosessen frem mot en eventuell lovendring:

«Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet nå arbeider med et høringsnotat om blant annet kriminalisering av forberedelse til terrorhandlinger, særlig hva angår såkalt soloterrorisme. Det tas sikte på at høringsnotatet sendes ut i vår. I arbeidet vil innspillene som PST har fremmet overfor departementet bli vurdert.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at det ikke er forsinkelser i fremdriften fra departementet. Høringen er gjennomført, og forslagene til lovendring og høringsinstansenes syn er nå til vurdering i departementet. Regjeringen har varslet at den vil fremme forslag om lovendringer for Stortinget i første halvår, og dette må anses som en grei framdrift i forhold til at innstillingen fra den særskilte komité ble avgitt 1. mars 2012.

Dette flertallet påpeker videre viktigheten av å sikre at ulike aktører høres før Stortinget vedtar lovendringer. Et godt beslutningsgrunnlag er avgjørende for å sikre innbyggernes rettssikkerhet. Lovforarbeider er en viktig rettskilde, som bidrar til at loven blir tolket i tråd med lovgivers intensjon. Spesielt viktig er dette når beslutningen utvider statens mulighet til å utøve makt overfor enkeltmennesker. Dette flertallet mener forslagsstillerne ikke tar tilstrekkelig hensyn til viktigheten av en god prosess i forkant av lovendringer, herunder en grundig høringsprosess om lovforslagene.

Dette flertallet har også merket seg at forslagsstillerne kommer med noen kommentarer til våpenloven uten å fremme forslag. Departementet varsler i brev til justiskomiteen av 11. januar 2013 (vedlagt) at man vil foreslå å videreføre § 161 i dagens straffelov, hvor det er straffbart å anskaffe skytevåpen i den hensikt å begå en forbrytelse, i straffeloven av 2005, slik også Gjørv-kommisjonen har gått inn for. Dette flertallet viser ellers til at forslagsstillerne etterlyser at PST må kunne ha tilgang til våpenregisteret, noe departementet opplyser at de allerede har gjennom systemet Indicia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har gått et og et halvt år siden terroraksjonen som tragisk rammet regjeringskvartalet og Utøya. Dette er lang tid. Videre vil det ta minst et halvt år før man får vedtatt nye bestemmelser dersom regjeringens fremdriftsplan skal følges. Det gir til sammen en saksbehandlingstid på to år før man evner å gjøre nødvendige endringer etter denne tragedien.

Disse medlemmer registrerer at til tross for at all relevant informasjon er tilgjengelig og at alle argumenter i debatten har vært fremme, så er de andre partiene tilfredse med en så drøy tidsbruk. Disse medlemmer mener vi raskt må få på plass lovgivning som gjør det straffbart å planlegge terrorhandlinger alene og således tette de hull som finnes i lovverket.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer på nytt følgende forslag:

I

I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov skal § 147a tredje ledd lyde:

Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første ledd.

Ny § 147 d skal lyde:

§ 147 d

Med fengsel inntil 6 år straffes den som er til stede på et sted hvor det bedrives opplæring som nevnt i § 147 c bokstav c.

II

Denne lov trer i kraft straks.»