Jeg viser til henvendelse fra kontroll - og
konstitusjonskomiteen av 9. oktober 2012 hvor komiteen ber om svar
på angitte spørsmål med bakgrunn i forhold knyttet til situasjonen
i Entra Eiendom AS. Jeg viser også til at komiteen i sitt brev har
registrert at jeg i april ba Lovavdelingen i Justisdepartementet
vurdere min habilitet. Lovavdelingen konkluderte blant annet med
at jeg var innhabil i saker som kunne innebære særlig fordel, tap
eller ulempe for den tidligere konstituerte administrerende direktøren
i Entra Eiendom AS. Dette er lagt til grunn for min håndtering av
saken.
På denne bakgrunn gis nedenfor mine svar på
de spørsmål komiteen har stilt.
Som det fremgår av selskapslovgivningen, jf. aksjeloven
§ 6-2 annet ledd, er det styret som har ansvaret for å ansette administrerende
direktør.
På generelt grunnlag er det viktig at styret
legger til rette for gode prosesser og prosedyrer ved ansettelse
av administrerende direktør.
Med bakgrunn i min inhabilitet i saken, finner jeg
det ikke riktig av meg å kommentere den konkrete prosessen og styrets
handlemåte i denne saken nærmere.
2. Forholdet
mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper
svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende
direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet
ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det
samme er viktig for statlig eide selskaper?
Statlig eide selskaper som driver på forretningsmessig
grunnlag skal operere innenfor de samme rammebetingelser og strukturer
som andre kommersielle selskaper. Dette innebærer blant annet at
det er styret og daglig ledelse i selskapet som har ansvaret for
den forretningsmessige driften av selskapet.
Styreleder og administrerende direktør har i form
av sine roller et særskilt ansvar og betydning for driften av selskapet,
og for at det er en konstruktiv og tillitsfull dialog mellom selskapets
styre og daglige ledelse til beste for selskapet. Dette gjelder
for alle selskaper, uavhengig av hvem som er eier.
Statens forventninger når det gjelder lederlønn, fremgår
av eierskapsmeldingen fra 2011 og i regjeringens retningslinjer
for lederlønn som ble fastsatt i mars 2011. I retningslinjene fremgår
det blant annet at «lederlønningene i selskaper
med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige,
men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper» og
at «selskapene skal bidra til moderasjon i
lederlønningene».
Denne regjeringen over tid har strammet til
retningslinjene for lederlønn. Da retningslinjene ble introdusert
i 2006 var det viktig å klargjøre at staten ville stemme mot fremtidige
opsjonsordninger i de børsnoterte selskap og at det ble satt et
tak på hva den enkelte kan motta i variabel lønn som f.eks bonus.
I eierskapsmeldingen i 2011 ble det strammet ytterligere inn ved
at pensjonsytelser over 12 G skulle organiseres som innskuddspensjon
med et tak på 30 pst, rett til sluttvederlag ble ytterligere begrenset
til 12 måneder, og de heleide selskapene ble pålagt å rapportere
om sin lederlønnspolitikk.
Regjeringens forventninger til lederlønn er
tydelig kommunisert til selskapenes styrer gjennom ulke fora. Våren
2011 ble statens forventninger til lederlønn kommunisert gjennom
egne protokolltilførsler på selskapenes generalforsamlinger og jeg
har også sendt brev til styrelederne i selskapene for å tydelig
kommunisere regjeringens forventninger.
Videre ble det på initiativ fra meg i august avholdt
et eget møte med styrelederne i selskapene hvor jeg klart kommuniserte
hvilke forventninger vi har til selskapenes lederlønnspolitikk. For
å skjerpe styrenes fokus på arbeidet med lederlønnsvilkårene, og
samtidig gi staten som eier og allmennheten bedre innsikt i lederlønningene i
statlig eide selskaper, er det også gjennomført vedtektsendringer
i selskapene som sørger for at alle statsdominerte selskaper behandler
styrets retningslinjer for lederlønn på generalforsamlingen.
Videre er styrets håndtering av statens forventninger
når det gjelder lederlønn ett av elementene som vurderes i forbindelse
med departementets styrevalgsarbeid. Vi har i eierskapsmeldingen
gjort det klart at oppfølging av statens retningslinjer vil være
et av kriteriene i styreevalueringen i forkant av generalforsamlingene
i selskapene.
Som det fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011
har styret «et vesentlig ansvar for at selskapet
forvaltes forsvarlig» og at «dette innebærer at
styret må være sammensatt slik at det er i stand til å håndtere
det som anses som selskapets viktigste oppgaver og utfordringer».
Videre fremgår det at «staten vil gjennom sine
representanter i valgkomiteene se til at styrene representerer et
mangfold av kompetanse og erfaring, har tilstrekkelig kapasitet
til å utøve sine verv og er satt sammen på en måte som kan sikre
de hensyn til langsiktig verdiskaping og andre mål staten har for
sitt eierskap».
Dette innebærer at regjeringen forventer at
selskapenes styrer har et bevisst forhold til statens retningslinjer
for lederlønn og hvordan disse følges opp i de lederlønnsavtalene
som inngås. Hvordan styret har forholdt seg til retningslinjene
er ett element som inngår i evalueringen av styret.
5. Som
bakgrunn for sitt femte spørsmål viser komiteen til den er opptatt
av at selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige
kompetansen og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer
for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved
tilsetting i ledende posisjoner. På bakgrunn av dette stiller komiteen
følgende spørsmål:
På hvilken måte forsikrer statsråden seg om
at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter
i hel- eller deleide statlige selskaper?
Valg til organene i selskaper med statlig eierandel,
skjer på generalforsamling eller i foretaksmøte. I enkelte allmennaksjeselskap
skjer styrevalget gjennom bedriftsforsamlingen. Forarbeidet til
valget av styremedlemmer i børsnoterte selskaper skjer gjennom egne
valgkomiteer (nominasjonskomiteer), hvor staten i samarbeid med
representanter for resten av aksjonærfellesskapet vurderer ulike
kandidater og søker å finne frem til en best mulig sammensetning
av selskapenes styrende organer.
Regjeringen har som mål at styret i det enkelte selskap
samlet sett representerer den ønskede kompetansen ut fra selskapets
virksomhetsområde og utfordringer, de valgte personers kompetanse
samt statens formål med eierskapet.
Regjeringen vektlegger forskjeller i erfaringsbakgrunn
i styresammensetningen da vi mener at et kompetent og relevant mangfold
gir et bredere beslutningsgrunnlag, og at dette vil heve kvaliteten
på styrearbeidet.
Verken i de hel- eller deleide selskapene blir kandidater
«nominert» inn til valgkomiteen eller departementet. Derimot vurderes
i disse prosessene svært mange navn, med mål om å sette sammen et
godt styre med god og bred kompetanse. For at man skal kunne vurdere
flest mulige kandidater på fritt grunnlag er det i slike prosesser ikke
offentlig hvem som vurderes, eller hvilke innspill/vurderinger de
enkelte valgkomitémedlemmer har. Dette er i tråd med etablert praksis
også under tidligere regjeringer. Det er selvsagt offentlig hvem
som i kjølevannet av prosessen blir foreslått og valgt til styreverv.
Når det gjelder politisk bakgrunn viser jeg
til eierskapsmeldingen fra 2011 hvor det står: «Stortinget
har bestemt at stortingsrepresentanter ikke bør velges til verv
i bedrifter som er underlagt Stortingets kontroll, med mindre det
kan forutsettes at representanten ikke stiller til gjenvalg. Det
er også en uskreven regel at statsråder, når de trer inn i regjeringen,
frasier seg slike verv. Tilsvarende gjelder for statssekretærer.
Ut over disse begrensningene må det være relevant kompetanse for
styrevervet, ikke politisk tilhørighet eller aktivitet, som avgjør
styrevalg. Politisk deltakelse og erfaring kan være nyttig kompetanse
i et bredt sammensatt styre.» Stortinget
hadde ingen merknader til dette ved behandlingen av eierskapsmeldingen.
På denne bakgrunn har det blitt valgt inn flere styremedlemmer
i de statlig eide selskapene som har en bred samfunnsmessig erfaringsbakgrunn, herunder
også politisk erfaring fra ulike partier.