Bakgrunn

I dokumentet peker forslagsstillerne på at en del av forutsetningene for norsk utlendingspolitikk etter mange års harde debatter om innvandrings- og integreringspolitikken, er blitt vesentlig endret. Forslagsstillerne peker på at det fra og med innføringen av utlendingsloven i 1988, via introduksjonsloven i 2003 og frem til den nye utlendingsloven ble vedtatt i Stortinget i 2008, er blitt større oppmerksomhet på å stille krav til utenlandske borgere som ønsker varig opphold i Norge.

Gjennom de siste 40 år har den delen av befolkningen som har en eller annen innvandringsbakgrunn, økt kraftig. Forslagsstillerne viser til at integreringsevnen til denne mangfoldige gruppen er svært varierende.

Det norske samfunnets evne til å oppta nye medborgere i fellesskapet, enten disse ønsker å bli statsborgere, varig bosatte eller bosatte over kortere eller lengre tid, for så å returnere til hjemlandet eller reise videre til et tredje land, avhenger i stor grad av samfunnets evne til å sette klare og tydelige rammer for de som flytter hit. Forslagsstillerne peker på at siktemålet bør være at utenlandske borgere som velger å bosette seg i Norge, raskest mulig skal bli i stand til å forsørge seg selv og ikke ligge samfunnet til byrde.

Forslagsstillerne peker på at selv om integreringsarbeidet, både gjennom introduksjonsordningen og andre tiltak, har ført til en del positive resultater, gjenstår mye arbeid før integreringsarbeidet kan sies å være godt nok.

Ansvaret for integreringen er tosidig. Forslagsstillerne peker på at det er udiskutabelt at det norske samfunnet har et betydelig ansvar for integreringen, men at det største ansvaret har utlendingen selv.

Forslagsstillerne fremmer i representantforslaget en rekke forslag om hvordan man kan tydeliggjøre disse kravene til den enkelte utlending som har valgt å flytte til Norge. Forslagsstillerne er av den oppfatning at permanent oppholdstillatelse må være en milepæl som må passeres, før man kan ta fatt på den siste etappen mot statsborgerskapet. Det meste av det grunnleggende integreringsarbeidet gjøres i den perioden som går fra ankomst til Norge og frem til man oppnår permanent oppholdstillatelse, og klare krav vil lette arbeidet i den siste perioden frem til man blir norsk statsborger.

Det vises i dokumentet til at permanent oppholdstillatelse i dag gis til personer som har oppholdt seg i Norge sammenhengende i tre år med tillatelser som danner grunnlag for dette, samt har gjennomført norskopplæring. Permanent oppholdstillatelse gir den enkelte rett til å oppholde seg og arbeide i Norge på ubestemt tid, samt at det gir et sterkere vern mot utvisning.

Forslagsstillerne vil understreke at offentlige myndigheter gjør en god innsats med å kommunisere den enkeltes rettigheter, men mener at kommuniseringen av den enkeltes plikter med fordel kan gjøres bedre.

Forslagsstillerne vil understreke at de forslag som fremføres i representantforslaget, ikke omhandler arbeidsinnvandring og viser til at de senere vil fremsette forslag som spesifikt omhandler forhold rundt arbeidsinnvandring og arbeidsinnvandrere.

Forslagsstillerne vil foreslå at utenlandske borgere som ønsker å bosette seg permanent i Norge, bør ha en sjekkliste over momenter som må være etterlevd før permanent oppholdstillatelse innrømmes. Denne sjekklisten bør inneholde følgende momenter som er ufravikelige: krav til oppholdstid, vandelskrav, økonomiske krav, som krav til selvforsørgelse, krav til erklæring om integrasjon og aktivt medborgerskap, samt krav til språk- og samfunnsforståelse. Forslagsstillerne konkretiserer disse kravene i dokumentet.

Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere beskrivelse av forslagene.