Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen
endring av lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
§ 13 i et nytt tredje ledd.
Lovbestemmelsen vil åpne for at departementet kan
fastsette forskrift om at kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500
kg skal være utstyrt med elektronisk betalingsenhet (brikke) til
de norske trafikantbetalingssystemene for kjøring på det offentlige
vegnettet. Lovbestemmelsen vil videre åpne for at departementet
kan gi nærmere bestemmelser om ordningen, herunder bestemmelser
om virkeområde og hvilke grupper kjøretøy som skal omfattes av påbudet.
Det foreligger i dag ingen lovpålagte krav til elektronisk
betalingsenhet med gyldig avtale ved passering av betalingssnitt
for innkreving av trafikantbetaling.
En lovbestemmelse som åpner for å pålegge kjøretøy
bruk av elektronisk betalingsenhet, kan ha betydning for europeisk
næringstransports tilgang til å yte transporttjenester i Norge.
En oversikt over EØS-regelverk og andre internasjonale avtaler er
tatt inn i punkt 4 i proposisjonen.
Innkrevingen av trafikantbetaling fra utenlandske
kjøretøy har spesielt vært krevende for bompengeselskapene. Blant
annet hindrer nasjonale bestemmelser hos utenlandske myndigheter
tilgang til relevante registre. I tillegg er det ofte ulønnsomt
å kreve inn trafikantbetaling i ettertid på grunn av høye kostnader
for informasjon og lang behandlingstid. Dette innebærer at enkelte
utenlandske tungtransportører unnlater å betale bompenger og kan
operere med lavere driftskostnader enn norsk transport, noe som gjør
at bompengeinnkrevingen kan føre til en uheldig konkurransevridning
mellom norsk og utenlandsk næringsvirksomhet.
Investeringer i utbygging av det offentlige
vegnettet i Norge er i dag finansiert gjennom en kombinasjon av
bevilgninger fra staten, fylkeskommunene og kommunene og trafikantbetaling
(bompengefinansiering). Andelen bompengefinansiering har økt gradvis
over tid. I 2010 betalte trafikantene om lag 6,3 mrd. 2011-kroner
i bompenger på riks- og fylkesvegene, og i 2011 betalte trafikantene
om lag 6,7 mrd. 2011-kroner. Det er ventet at bompengeandelen i mange
prosjekter vil være høy i årene som kommer.
Bompengeselskapene har relativt høye kostnader
knyttet til fakturering av bompenger til eiere av kjøretøy som ikke
har tegnet abonnement med tilknyttet elektronisk betalingsenhet. Bompengeselskapenes
tap på fordringer er også i stor grad knyttet til kjøretøy uten
elektronisk betalingsenhet. Bompengeselskapene har vist til at tap
på fordringer er en ny utfordring som har kommet med innføring av
automatisk bompengeinnkreving. Regnskapstall for 2011 viser at tap
på fordringer for 43 selskaper som hadde innkreving i hele 2011
utgjorde 20,7 prosent, tilsvarende 172 mill. kroner. Effektivitetsanalysen
gjennomført av Riksrevisjonen viser at andelen brikkebruk er den
faktoren som i størst grad påvirker effektiviteten i bompengeselskapenes
driftskostnader.
Et påbud om avtale om betalingsenhet for tunge kjøretøy
vil sikre innkrevingsselskapene nødvendig informasjon om kjøretøyets
eier og fakturaadresse. Det er også ventet at et påbud om elektronisk
betalingsenhet vil redusere bompengeselskapenes tap på fordringer,
slik at det blir færre trafikanter som unndrar seg bompenger og
bompengeselskapenes inntekter økes.
Vegdirektoratet sendte i brev av 15. mars 2012 et
forslag om endring av vegtrafikkloven § 13 tredje ledd på offentlig
høring med høringsfrist 15. juni 2012, jf. pkt. 2 i proposisjonen
som gir en oversikt over høringsinstanser og høringsinstanser som
har hatt realitetsmerknader til forslaget. Samtlige av disse høringsinstansene har
hovedsakelig stilt seg positive til høringsforslaget.
Samferdselsdepartementet har merket seg den brede
tilslutningen til lovforslaget og at flere av høringsinstansene
uttrykker positivt at det er behov for en ordning som pålegger tunge
kjøretøy elektronisk betalingsenhet til de norske trafikantbetalingssystemene.
Lovforslaget vil gi departementet myndighet
til å fastsette påbud om elektronisk betalingsenhet for kjøretøy
over 3 500 kg i forskrift og nærmere bestemmelser om ordningen.
Når regelverket er fastsatt, er dette en ordning som vil sikre bompengeselskapene
nødvendig informasjon om kjøretøyets eier og fakturaadresse.
Departementet anser det som nødvendig at påbudet
i første omgang begrenses til kjøretøy som blir brukt i næringstransport.
Grensen på 3 500 kg er etter vegtrafikkloven regnet som grensen mellom
lette og tunge kjøretøy. I klassen mellom 3 500 kg til 7 500 kg
eies og brukes kjøretøyene både av privatpersoner til personlig
formål og av privat næring til bruk i virksomheten. Departementet
vil vurdere nærmere om påbudet skal gjelde alle kjøretøy over 3 500
kg som blir brukt i næringsvirksomhet, og kommer tilbake til spørsmålet
i forbindelse med den offentlige høringen av forskriften.
Ved et brikkepåbud som omfatter all kjøring
på offentlig vegnett, vil kontrollmyndighetene ha mulighet til å
gjennomføre fysiske kontroller uansett om kjøretøyet befinner seg
på bompengefinansiert vegnett eller ikke, og uavhengig av om kjøretøyet
har passert et betalingssnitt.
Et tungtveiende argument for å innføre et påbud for
hele landet er at det i dag eksisterer, eller er under planlegging,
bompengefinansiert vegnett i alle landsdeler. Det vil bare være
de færreste kjøretøy som ikke passerer betalingssnitt jevnlig.
Departementet har merket seg at mange av høringsinstansene
er opptatt av hvordan kontrollene legges opp, hvilke myndigheter
som skal utføre kontrollen, at det settes av tilstrekkelige midler
til å kontrollere og at gebyrene for brudd på påbudet er høye nok,
mv. Departementet har også merket seg at de fleste av høringsinstansene som
har uttalt seg om spørsmålet støtter at kontrollen blir organisert
som en del av den øvrige kontrollen på det offentlige vegnettet.
Etter departementets vurdering må kostnadene knyttet til kontrollen
ses i sammenheng med nytten av ordningen. Det er imidlertid viktig
at kontrollomfanget er så høyt og effektivt som mulig for at lovpåbudet
skal oppnå målet om alle eiere/førere av kjøretøy som blir omfattet,
følger påbudet. Videre må sanksjonene ha en størrelse som gjør at
det ikke lønner seg å unnlate bruk av påbudt brikke.
Lovforslaget innebærer ikke i seg selv økonomiske
eller administrative konsekvenser, men når lov og forskrift blir
satt i kraft, vil dette medføre konsekvenser for eierne/førerne
av kjøretøyene som blir omfattet av påbudet, bompengeselskapene
og offentlige myndigheter.
Antallet kjøretøy som blir omfattet av påbudet om
elektronisk betalingsenhet avhenger av hvordan påbudet blir fastsatt
i forskriften til bestemmelsen. I Norge er det registrert om lag
108 000 motorvogner over 3 500 kg og om lag 59 000 over 7 500 kg.
Det finnes per i dag ikke noen tilgjengelig oversikt over antallet
utenlandske kjøretøy i de ulike vektklassene som utfører transportoppdrag
i Norge, men i henhold til oversikt fra Statistisk sentralbyrå fra
3. kvartal 2012 ble det transportert om lag 12 mill. tonn over norsk
grense. Utenlandsk godstransport sto for 58,6 prosent av denne transporten.
Forslaget har administrative konsekvenser for bompengeselskapene
og kontrollmyndighetene som medfører engangskostnader i forbindelse med
at ordningen trer i kraft, og varige driftskostnader, som i det
vesentligste er knyttet til brikkedistribusjon og kontroll.
I henhold til foreløpige beregninger ligger
engangskostnadene ved ordningen på mellom 20 til 40 mill. kroner,
mens de årlige driftskostnadene vil utgjøre 5 til 10 mill. kroner.
Deler av de årlige driftskostnadene vil bli dekket av sanksjoner
knyttet til ordningen.
Påbudet er ventet å medføre økte inntekter fra kjøretøyene
som blir omfattet av ordningen, slik at bompengeselskapenes tap
på fordringer reduseres.
Samferdselsdepartementet presiserer at behandling
av personopplysninger i bompengesystemet skal foregå i samsvar med
konsesjon fra Datatilsynet.
Departementet anser tiltaket ikke å være i strid med
EØS-retten. Ved innføringen av ordningen vil det bli arbeidet for
at ordningen skal gjelde likt for alle trafikanter som er omfattet
av påbudet uavhengig av nasjonalitet, slik at ordningen heller ikke
virker diskriminerende i praksis. Innføring av obligatorisk betalingsenhet
for tunge kjøretøy anses ikke å være i strid med øvrige internasjonale
konvensjoner som Norge er del av.