Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
fung.leiar Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm
Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, Ingunn E. Ulfsten,
har merka seg at den føreslegne lovendringa vil opna for at departementet
kan fastsetja føresegn om at køyretøy med tilleten totalvekt over
3 500 kg skal vera utstyrte med elektronisk brikke for køyring på
det offentlege vegnettet. Vidare vert det opna for at departementet
kan gje nærare avgjerd om verkeområde og grupper køyretøy som skal
omfattast av påbodet.
Komiteen vil peika på at bompengeselskapa har
relativt høge kostnadar knytt til fakturering av bompengar til eigarar
av køyretøy som ikkje har teikna abonnement, og tap på fordringar
er også i stor grad knytt til køyretøy utan elektronisk brikke.
Rekneskapstal for 2011 syner at tap på fordringar for 43 selskap
utgjorde 20,7 pst., tilsvarande 172 mill. kroner.
Komiteen vil også syna til Riksrevisjonen
sin effektivitetsanalyse, der det går fram at den største faktoren
for bompengeselskapa sine driftskostnadar er andelen køyretøy som
brukar elektronisk brikke.
Komiteen sluttar seg til vurderinga
av at ordninga vil fremja konkurranse på like vilkår mellom norsk
og utanlandsk transportnæring.
Komiteen har merka seg at dette
forslaget om endringar i vegtrafikklova har vore på høyring til over
200 instansar, og at alle høyringsinstansane som har gitt fråsegn,
i hovudsak har stilt seg positive til forslaget. Lovforslaget vil
gje departementet mynde til å fastsetja påbod om elektronisk brikke
for køyretøy over 3 500 kg i føresegn, og dette vil sikra bompengeselskapa naudsynt
informasjon om eigar og fakturaadresse.
Komiteen sluttar seg til at påbodet
i første omgang vert avgrensa til køyretøy brukt i næringstransport,
og at innrettinga og omfanget må avklarast nærare i samband med
den offentlege høyringa av føresegna.
Komiteen syner til at mange av
høyringsinstansane er opptekne av at kontrollen vert organisert
som ein del av kontrollen elles på det offentlege vegnettet. Kontrollen
må ha eit omfang, og sanksjonane må ha ein storleik, som gjer at
det ikkje løner seg å la vera å bruka påboden brikke.
Komiteen registrerer at eingongskostnadane ved
ordninga er rekna til å liggja mellom 20 og 40 mill. kroner, medan
dei årlege driftskostnadane vil utgjera 5 til 10 mill. kroner. Påbodet
vil på andre sida medføra auka inntekter frå køyretøya som vert
omfatta av ordninga, slik at bompengeselskapa sine tap på fordringar
vert reduserte.
Komiteen vil presisere at handsaminga
av personopplysningar i bompengesystemet skal føregå i samsvar med
konsesjon frå Datatilsynet. Ved innføring må det vera eit siktemål
at ordninga skal gjelda likt for alle trafikantar som er omfatta
av påbodet uavhengig av nasjonalitet, slik at ordninga heller ikkje
i praksis verkar diskriminerande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet er imot finansiering av offentlige veier
med bompenger og imot bomringer der formålet ikke bare er å bygge
offentlig vei betalt av bilistene, men også skaffe inntekter til
andre formål enn vei. Disse medlemmer er imidlertid
enig i at når bompengefinansiering vedtas av alle partier med unntak
av Fremskrittspartiet, må det sørges for at alle betaler.
Disse medlemmer viser til brev
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 5. april 2013,
med svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet og som er vedlagt innstillingen. Disse
medlemmer viser spesielt til svar på spørsmål 4 om hvorfor
det velges forskrift og ikke direkte lovtekst når vegtrafikkloven
foreslås endret. Disse medlemmer siterer følgende
fra svaret:
«Departementet er inneforstått med at spørsmål som
er av en slik karakter at Stortinget bør ta stilling til dem, bør
reguleres i lov og ikke overlates til forskrift. Som hovedregel
bør lovs form benyttes bl.a. for bestemmelser som gir borgerne rettigheter
eller plikter, mens det er grunn til å benytte forskrift ved tekniske
detaljregler. Særlig gjelder dette når reglene retter seg mot en avgrenset
brukergruppe, slik som næringsdrivende. Det samme gjelder dersom
det er ventet at det er behov for hyppige endringer i regelverket.
I
det gjeldende lovforslaget ble det vurdert om bestemmelsen som angir
selve påbudet og bestemmelser om hvilket vegnett påbudet skal gjelde
(med eventuelle unntak), bør gis i loven. Foruten påbudet og bestemmelser
om virkeområde, er det imidlertid også behov for å gi nærmere bestemmelser
om ordningen, som etter den gjeldende systematikken i vegtrafikkloven er
mer naturlig å gi i forskrift. Dette er bestemmelser om ansvaret
for at kjøretøyet er utstyrt med betalingsenheten, bestemmelser
om kontroll og gebyr, mv. Lovforslagets utforming gir, sammen med
uttalelsene i proposisjonen, i realiteten en relativt liten grad
av fleksibilitet ved utformingen av forskriften mht. hvilke kjøretøy som
skal omfattes av ordningen og hvilket vegnett påbudet skal gjelde.
En utforming av en lovbestemmelse som gir påbud og andre bestemmelser
i § 13, vil også bryte med systemet i bestemmelsen for øvrig og
systemet etter vegtrafikkloven ellers. Fullmaktssystemet etter vegtrafikkloven
er dessuten et etablert system som bør være godt kjent for de påbudet
vil rette seg mot. Det gjeldende påbudet skal dessuten som hovedregel
rettes mot næringsdrivende og ikke privatpersoner. Jeg finner det
på denne bakgrunn ikke betenkelig at den samme systematikken blir anvendt
i det gjeldende lovforslaget som i vegtrafikkloven § 13 og i loven
for øvrig.
Som omtalt i proposisjonen, kan det på
et senere tidspunkt være ønskelig at alle motorvognklasser omfattes
av ordningen med påbudt elektronisk betalingsenhet, inkludert personbiler.
Dette vil kreve en ny lovendring. Ved et slikt lovpåbud kan det
være naturlig at selve påbudet framgår loven og at de nærmere bestemmelsene
om ordningen blir gitt i forskrift til loven. Samferdselsdepartementet
vil vurdere dette nærmere ved et slikt lovforslag».
Disse medlemmer legger til grunn
at forskrift brukt i denne saken ikke åpner for at krav om betalingsbrikke
kan innføres i alle kjøretøy uten lovvedtak i Stortinget.
Disse medlemmer har videre fra
Samferdselsdepartementets svarbrev datert 5. april 2013 merket seg
at både Sveits og EU-landet Østerrike har ordninger som innebærer
at utenlandske vogntog betaler for antall kjørte km. Disse medlemmer ønsker
utredet en tilsvarende ordning i Norge der det betales for utenlandske
traileres bruk av veinettet generelt og ikke bare for å sikre betaling
ved passering av norske bomstasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at bilistene er med på å finansiere en
stor andel av veiutbyggingen i Norge, og at det er særdeles viktig
at bilistene kan ha tillit til bompengesystemet. Innkrevingen må
derfor være pålitelig og effektiv slik at mest mulig penger går
til vei og minst mulig til administrasjon.
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen
i sin rapport Dokument 3:5 (2012–2013) konkluderer med at målet
om lavest mulig kostnader ved innkreving av bompenger ikke er nådd
de senere årene. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen
mener Samferdselsdepartementet har hatt en svært overordnet rolle
og at departementet i liten grad har gitt styringssignaler på området,
og videre at det er svakheter ved Statens vegvesens oppfølging av
bompengeselskapene. Dette medlem forventer at regjeringen
tar kritikken fra Riksrevisjonen svært alvorlig, og at departementet
tar et tydeligere styrings- og oppfølgingsansvar. Dette medlem viser
til at Riksrevisjonen påpeker at manglende bruk av brikke i automatiske
anlegg medfører betydelige kostnader, og at Riksrevisjonen derfor
mener det bør settes i verk tiltak for å sike at flere trafikanter
bruker brikke, noe dette medlem støtter.
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen
dokumenterer store tap på fordringer som følge av at trafikantene
ikke betaler for sine passeringer. I 2011 utgjorde dette hele 172
mill. kroner for selskapene. Dette medlem mener lovforslaget om
obligatorisk bompengebrikke for alle kjøretøy over 3 500 kilo er
et skritt i riktig retning. Dette medlem mener likevel
at obligatorisk brikke også bør innføres på lettere kjøretøy for
å sikre at mest mulig bompenger går til ny vei.