Presidentskapet viser
til rapporten fra arbeidsgruppen for innholdsmessig revisjon av
Stortingets forretningsorden i Dokument 14 (2012–2013), og vil i
all hovedsak støtte arbeidsgruppens vurderinger og forslag. Presidentskapet merker
seg arbeidsgruppens drøftelse av enkelte temaer i rapporten kapittel
3, men vil – i likhet med arbeidsgruppen selv – ikke foreslå endringer
i forretningsordenen når det gjelder disse temaene.
På enkelte punkter i rapporten kapittel 2 har
arbeidsgruppen delt seg i et flertall og et mindretall. På enkelte
andre punkter vil presidentskapet foreslå visse justeringer
av arbeidsgruppens forslag. Disse punktene er nærmere kommentert
i merknadene nedenfor. Presidentskapet har også gjort
enkelte mindre endringer av ordlyden i de enkelte bestemmelsene,
som ikke har innholdsmessig betydning og som derfor ikke er kommentert
i det følgende.
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.1
har arbeidsgruppen foreslått å oppheve fo. § 3 annet ledd. Presidentskapet er
enig i at det er unødvendig å presisere at en tjenestemann i Stortingets
administrasjon skal være sekretær i fullmaktskomiteen, og støtter
forslaget.
Presidentskapet vil i tillegg
foreslå en justering av § 3 første ledd. I § 3 første ledd første punktum
heter det at Stortinget skal velge en komité som skal prøve fullmaktene
for «representantene og vararepresentantene i det nye storting».
I annet punktum heter det at Stortinget også skal velge «like mange
vararepresentanter som representanter». Det at det brukes samme begreper
begge steder, er egnet til å forvirre. Stortinget skal åpenbart
ikke velge vararepresentanter til «det nye storting». Det det siktes
til i annet punktum er varamedlemmer og medlemmer i den forberedende
fullmaktskomité. Presidentskapet foreslår at dette
presiseres i § 3 første ledd annet punktum.
Presidentskapet viser
til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.2, der arbeidsgruppen foreslår
en rekke endringer av beskrivelsene av de forskjellige komiteenes
ansvarsområder i fo. § 14. Presidentskapet støtter
arbeidsgruppens forslag.
I § 14 nr. 6 om justiskomiteens ansvarsområder har
arbeidsgruppen foreslått å ta ut ordene «sivile vernepliktige».
Dette er begrunnet med at siviltjenesten ble avviklet med virkning
fra 1. juni 2012. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke foreslått å
endre § 14 nr. 9 fjerde punktum bokstav e, der det heter at kontroll-
og konstitusjonskomiteen skal behandle «meldinger fra Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige».
Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige er
ikke formelt avviklet, men ettersom siviltjenesten er avviklet,
er det neppe lenger behov for en egen ombudsmannsnemnd for sivile
vernepliktige. Eventuelle klager om forhold ved en tidligere avtjent
siviltjeneste kan antakelig behandles av Ombudsmannsnemnda for forsvaret. Og
dersom Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige oppheves, vil
det ikke lenger være behov for en egen melding til Stortinget om
virksomheten til Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige, som
frem til nå har blitt avgitt hvert fjerde år ved begynnelsen av
hver valgperiode (Dokument 6 i Stortingets dokumentserie). Neste
Dokument 6, om nemndas virksomhet i perioden 2010–2013, vil etter
all sannsynlighet bli den siste meldingen fra Ombudsmannsnemnda
for sivile vernepliktige. Etter presidentskapets mening
er det ikke lenger behov for å presisere i fo. § 14 nr. 9 fjerde
punktum bokstav e at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal behandle
meldinger fra «Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige». Presidentskapet foreslår
derfor at denne delen av bestemmelsen strykes.
Under arbeidet med saken har presidentskapet fått
enkelte innspill fra partigruppene om ytterligere justeringer av
beskrivelsene av komiteenes ansvarsområder, herunder om at enkelte
saksområder bør flyttes fra én komité til en annen. Presidentskapet vil
imidlertid ikke foreslå ytterligere endringer nå. Eventuelle nye
justeringer og flytting av ansvarsområder mellom komiteene bør utstå
til etter valget og vurderes av det nye storting.
Presidentskapet viser
til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.7, der arbeidsgruppen har foreslått
at en tredjedel av medlemmene i en komité skal gis rett til å kreve
at komiteen avholder høring i en sak. Presidentskapet støtter
i hovedsak arbeidsgruppens forslag.
Det forrige presidentskapet gjennomgikk så sent som
i mai 2009 en rekke forslag om styrking av mindretallets rettigheter
i Stortinget og komiteene, jf. Innst. S. nr. 235 (2008–2009). Etter
en bred vurdering ble mindretallsrettighetene i komiteene styrket
på flere punkter, blant annet ved at et mindretall på en tredjedel
kan bringe et flertallsvedtak om tidspunkt for å avgi innstilling inn
for presidentskapet til avgjørelse (nåværende § 23 annet ledd),
at saksordføreren kan kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige
spørsmål til en statsråd (nåværende § 24 tredje ledd) og at et mindretall
på en tredjedel kan bringe et avslag på krav om høring inn for presidentskapet
til avgjørelse (nåværende § 26 annet ledd tredje punktum). Presidentskapet foreslår
nå en ytterligere styrking av mindretallsrettighetene i komiteene,
men vil samtidig påpeke at en fortsatt utvikling i retning av flere
mindretallsrettigheter kan gå på bekostning av grunnleggende prinsipper
om demokratisk representasjon og flertallsstyre.
I tillegg til regelen om at en tredjedel av
komitémedlemmene kan kreve at det avholdes høring, har arbeidsgruppen
foreslått en regel om at et annet mindretall i komiteen kan bringe
beslutningen om å avholde høring inn for presidentskapet til avgjørelse.
Dette er ment å fungere som en slags «sikkerhetsventil», for å unngå
at «komiteen må avholde høring i uforholdsmessig mange saker, og
at dette kan gå på bekostning av komiteens andre oppgaver», jf.
Dokument 14 (2012–2013) s. 8 første spalte. Men slik forslaget er
formulert, vil regelen også gi grunnlag for et mindretall i komiteen
til å bringe beslutninger fattet av et flertall av komitémedlemmene
om å avholde høring, inn for presidentskapet til avgjørelse. Etter presidentskapets mening
er det ikke hensiktsmessig å gi et mindretall i komiteen en slik
mulighet til å «anke» flertallsbeslutninger om å avholde høring,
inn for presidentskapet. Denne muligheten bør forbeholdes tilfeller
der det bare er et mindretall som står bak kravet om høring. Presidentskapet foreslår
derfor at nye § 27 første ledd fjerde punktum formuleres slik:
«En beslutning om å avholde høring som bare er støttet
av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme
møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer
bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.»
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.8
foreslår en samlet arbeidsgruppe å ta inn en regel i nye fo. § 27
nytt tredje ledd om at det ikke er adgang til å avholde komitéhøring
under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det foreslås
også noen ytterligere justeringer av nye § 27. Presidentskapet støtter
arbeidsgruppens forslag.
Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Tenden,
foreslår i tillegg et generelt forbud mot kontrollhøringer når det
er møter i plenum, også under den ordinære spørretimen. Presidentskapet ser
behovet for å gi flest mulig representanter anledning til å være
til stede i stortingssalen også under den ordinære spørretimen.
Men dersom adgangen til å holde åpne kontrollhøringer blir underlagt
for strenge begrensninger, kan det bli vanskelig for komiteene å finne
egnete tidspunkter for disse. Presidentskapet vil
derfor ikke foreslå et generelt forbud mot å avholde kontrollhøringer
under den ordinære spørretimen.
Presidentskapet viser
til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.13, der en samlet arbeidsgruppe
har foreslått å endre avvisningsregelen i gjeldende § 37 femte ledd
slik at den ikke bare gjelder for hele saker, men også for forslag.
Den vil dermed gi grunnlag for å avvise enkelte forslag i en større
sak. Presidentskapet støtter dette forslaget.
Første visepresident Øyvind
Korsbergviser i tillegg til
forslaget fra et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland
Asmyhr, om at begrensningen i adgangen til å ta opp forslag på nytt
ikke bør gjelde for forslag fremmet i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet. Som regel fremmes det da en rekke forslag, og
dette bør ikke være til hinder for at de samme forslagene kan tas
opp til en bredere og grundigere behandling på et senere tidspunkt
i sesjonen. I tråd med forslaget fra arbeidsgruppens mindretall
vil derfor dette medlem foreslå følgende tillegg
til nye § 38 femte ledd, som et nytt tredje punktum i bestemmelsen:
«Forslag fremmet i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet kan tas opp igjen senere i samme stortingssesjon.»
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.15 har arbeidsgruppen
foreslått å oppheve bestemmelsen i gjeldende § 41 fjerde ledd om
at finanskomiteen skal avgi innstilling blant annet om «rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner» samtidig med innstillingen om nasjonalbudsjettet
og statsbudsjettet (Innst. 2 S). Dette henger sammen med forslaget
i rapporten punkt 2.2 om å overføre ansvaret for «rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner» fra finanskomiteen til kommunal-
og forvaltningskomiteen.
Presidentskapet støtter
disse forslagene. Av hensyn til budsjettarbeidet i kommunene og
fylkeskommunene er det imidlertid uheldig om dette skulle føre til
at budsjettinnstillingen om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
og Stortingets behandling av denne, kommer betydelig senere enn
i dag. I dag er budsjettinnstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen
en av de siste budsjettinnstillingene som avgis og behandles i Stortinget
(de siste fire årene har det vært Innst. 16 S, avgitt i begynnelsen
av desember). Kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettinnstilling
bør derfor avgis og behandles tidligere enn i dag dersom denne komiteen
skal avgi innstilling om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Presidentskapet forutsetter
at dette kan ordnes på en praktisk måte ved å endre rekkefølgen
på de enkelte fagkomiteenes budsjettinnstillinger og behandlingen
av dem i Stortinget.
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.16
har arbeidsgruppen foreslått å gi komiteene adgang til inntil to
ganger i hver stortingssesjon å ta initiativ til debatter i Stortinget
utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling, om tema
som faller innenfor komiteens ansvarsområde. Presidentskapet støtter
dette forslaget.
Arbeidsgruppen har også foreslått et særlig
opplegg for slike debatter, der lederne av partifraksjonene i komiteen
gis adgang til et ubegrenset antall innlegg. Imidlertid er ikke
alle partier representert i alle komiteer. Det kan også tenkes at det
er andre i partiet enn lederen av partifraksjonen i den aktuelle
komiteen som har spesielle kunnskaper om eller interesse for et
bestemt tema. Etter presidentskapets mening bør det derfor
overlates til partigruppene å bestemme hvilke av partiets representanter
som skal få et ubegrenset antall innlegg i debatten.
Presidentskapet foreslår derfor
at nye § 51 tredje ledd annet punktum bokstav d formuleres slik:
Presidentskapet vil understreke
at det her bare gjøres unntak fra hovedregelen i nye § 51 (gjeldende
§ 49) tredje ledd første punktum om at ingen taler må ha ordet mer
enn to ganger under en debatt. De øvrige reglene om debatter i Stortinget
i forretningsordenen kapittel 7 vil gjelde som vanlig for slike
debatter.
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.17 har flertallet
i arbeidsgruppen foreslått å «myke opp» reglene om avvisning av
interpellasjoner i fo. § 66 (nye § 68) ved å presisere at det ikke
gir grunn til avvisning at en interpellasjon gjelder noe som er
tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak.
Presidentskapet støtter
dette forslaget. Det vil gi grunnlag for en mer fleksibel vurdering
av om en interpellasjon bør avvises fordi tilsvarende spørsmål allerede
ligger til behandling i komiteene eller Stortinget. Slik sett imøtekommer
forslaget også forslaget til arbeidsgruppens mindretall, medlemmet
Kielland Asmyhr, om at avvisningsgrunnene i gjeldende § 66 første
ledd annet punktum bokstav b, c og d oppheves. Presidentskapet ser
derfor ikke grunn til å gå videre med det sistnevnte forslaget.
I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.19 har et mindretall
i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, foreslått at fristen
for innlevering av spørretimespørsmål skal være kortere enn i dag,
og settes til senest kl. 12.00 siste mandag før spørretimen.
I likhet med arbeidsgruppens flertall
mener presidentskapets flertall, alle unntatt første
visepresident Øyvind Korsberg, at den gjeldende fristen på ca. seks
dager for å levere inn spørsmål til den ordinære spørretimen, er hensiktsmessig,
særlig for at statsrådene skal ha mulighet til å forberede seg og
kunne gi presise og utfyllende svar på spørsmålene. Flertallet ser
derfor ikke grunn til å forkorte denne fristen.
Første visepresident Øyvind
Korsberg støtter forslag til arbeidsgruppens mindretall,
og viser til begrunnelsen for dette i Dokument 14 (2012–2013) s.
14.
Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til når
eventuelle endringer i forretningsordenen bør tre i kraft.
Arbeidsgruppens forslag innebærer
ganske omfattende endringer av forretningsordenen og omnummerering
av de fleste paragrafene. Samtidig er det nå relativt kort tid igjen
av inneværende valgperiode. Etter presidentskapets mening bør
derfor endringene først tre i kraft 1. oktober 2013, det vil si
ved starten av neste valgperiode. Det nye storting vil dermed bygge
på den reviderte forretningsordenen, samtidig som den gjeldende
forretningsordenen kan bestå ut inneværende valgperiode.