Ivar Aasen-prosjektet omfattar utbygging av
dei tre funna Ivar Aasen, West Cable og Hanz. Ivar Aasen-funnet
blei påvist i 2008. Feltet ligg i den midtre delen av Nordsjøen,
om lag 10 kilometer nordvest for Edvard Grieg-feltet og om lag 200 kilometer
vest for Stavanger, ved Utsirahøgda. Den planlagde produksjonsstarten
er fjerde kvartal 2016, og venta produksjonsperiode er 15 år.
Søknad om godkjenning av plan for utbygging og
drift av Ivar Aasen-feltet blei lagt fram i desember 2012, av Det
norske oljeselskap ASA, som er operatøren for utbygginga. Rettshavarane som
deltek i utbygginga er Det norske oljeselskap ASA (35 prosent),
Statoil Petroleum AS (50 pst.) og Bayerngas Norge AS (15 pst.).
Alle rettshavarane har tiltrådd utbyggingsplanen.
Det er planlagt å byggje ut feltet med ei botnfast innretning
med brønnar, anlegg for delvis prosessering og bustadkvarter. Innretninga
skal plasserast over Ivar Aasen-funnet. Ivar Aasen-feltet skal koplast
opp til Edvard Grieg-feltet for ferdigprosessering, og eksportløysingane
er samordna med dette feltet. Gassen er planlagd eksportert via
britisk sokkel. Oljen frå dei to felta skal eksporterast i ein ny
røyrleidning frå Edvard Grieg-feltet til Grane oljerøyr og vidare
til Stureterminalen.
Dei utvinnbare reservane for heile Ivar Aasen-prosjektet
er berekna til 18,3 millionar Sm3 olje og
5,3 milliardar Sm3 gass. Til saman utgjer
det 23,6 millionar Sm3 o.e., tilsvarande
148 millionar fat o.e. Planlagd produksjonsstart er fjerde kvartal
2016, og venta produksjonsperiode er 15 år.
Produksjonskapasiteten for gass er 3,0 millionar Sm3 per dag og for olje 9 000 Sm3 per dag. Kapasiteten for vassinjeksjon
er 28 000 Sm3 per dag.
Dei totale investeringane for utbygginga er
av operatøren berekna til 24,7 milliardar 2012-kroner. Dei venta
årlege driftskostnadene varierer, men vil i gjennomsnitt vere om
lag 850 millionar 2012-kroner i driftsfasen.
Utbygginga av Ivar Aasen-feltet blir gjennomført
i ein situasjon med høgt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Det
medfører at rettshavarane har behov for å inngå vesentlege kontraktmessige
plikter før utbyggingsplanen er godkjend, for å sikre kapasitet
hos leverandørindustrien og føreseielege kostnader ved prosjektet.
Olje- og energidepartementet har samtykt i at rettshavarane
har inngått kontraktmessige plikter på totalt 7,8 mrd. 2012-kroner
for Ivar Aasen-prosjektet. Eksponeringa fram til venta PUD-godkjenning
er 1,1 mrd. kroner, inkludert kanselleringskostnader.
Det er gjennomført konsekvensutgreiing for Ivar Aasen-prosjektet.
Konsekvensutgreiinga har ikkje avdekt forhold som tilseier at prosjektet
ikkje bør gjennomførast, eller at det bør gjennomførast avbøtande
tiltak utover dei som ligg til grunn i utbyggingsplanane. Prinsippa
i naturmangfaldlova §§ 8–10 er reflekterte, mellom anna gjennom
departementet si vurdering av konsekvensutgreiinga, og vil bli følgde
opp i gjennomføringa av prosjektet.
Departementet viser til at det er planlagt å
nytte ein teknologi for å reinse oljebasert borekaks på boreriggen
før utslepp til sjø. Denne teknologien har vore i bruk på britisk
sokkel i fleire år, men ikkje på norsk sokkel enno. Eit program
for å vurdere miljøeffektane ved å bruke denne teknologien på Ivar
Aasen-feltet er sett i gang. Skulle denne teknologien ikkje tilfredsstille
dei gitte miljøkrava, vil ein alternativ metode for å handtere borekaks
vere å sende det til land for vidare behandling. Resultata frå programmet
vil bli inkluderte i utsleppssøknaden til Klif.
Ifølgje operatøren vil Ivar Aasen-utbygginga skje
i eit område med lite fiskeriaktivitet. Kartleggingane som er blitt
gjennomførte, har ikkje, seier operatøren, identifisert korallar
eller andre sårbare artar på sjølve feltlokasjonen. Røyrleidningane
og kablane frå Ivar Aasen-feltet vil vere overtrålbare, og dei er
derfor ikkje venta å vere til ulempe for fiskeriaktiviteten i området.
Kraftbehovet for Ivar Aasen-feltet blir dekt
frå Edvard Grieg-innretninga. Departementet viser til at det går
for seg utgreiing om ei samordna kraftløysing frå land for felta
Dagny, Ivar Aasen og Edvard Grieg og for Johan Sverdrup-funnet. Foreløpige
tal frå operatøren indikerer at kraft frå land kan være lønnsamt,
men ein endeleg beslutning om prosjektet vil bli tatt på eit seinare tidspunkt.
Edvard Grieg-feltet skal kople seg til ei eventuell felles
kraftløysing på Utsirahøgda på det tidspunktet denne er på plass,
med mindre departementet av særskilde grunnar bestemmer noko anna.
Edvard Grieg-innretninga vil såleis òg forsyne Ivar Aasen-feltet
med kraft frå land. Den planlagde oppstarten for ei slik samordna
kraft frå land-løysing er 2018.
Rettshavarane i Ivar Aasen-feltet skal bidra
aktivt i arbeidet med å greie ut ei samordna kraft frå land-løysing
for den sørlege delen av Utsirahøgda. Rettshavarane i feltet skal
òg dekkje den forholdsmessige delen sin av kostnadene til utgreiinga.
Dersom departementet finn at ei samordna kraft frå land-løysing
for den sørlege delen av Utsirahøgda skal realiserast og Ivar Aasen-feltet
skal tilknytast, skal rettshavarane i Ivar Aasen-feltet dekkje den
forholdsmessige delen sin av investerings- og driftskostnadene ved
ei slik løysing.
Olje- og energidepartementet meiner at utbygginga
av Ivar Aasen-feltet er eit økonomisk robust nok prosjekt, som gir
god samfunnsøkonomisk lønnsemd og bidreg til god ressursforvalting.
Departementet meiner det er sannsynleg at det vil bli nytta forsyningsbase
frå Stavanger-området, og at helikoptertransport truleg vil skje
frå Stavanger lufthamn, Sola. Driftsorganisasjon blir lagd til Trondheim,
og dette er den første feltutbygginga og det første feltet som blir
drifta frå Trondheim. Ved sida av Statoil si verksemd i Trøndelag
bidreg det ifylgje departementet til å styrkje petroleumsaktiviteten i
denne landsdelen.
Departementet foreslår å godkjenne plan for
utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet i samsvar med dei planane
som operatøren har lagt fram, og i samsvar med merknadene og særskilde vilkår
som det er gjort reie for i Prop. 98 S (2012–2013).