Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 98 S (2012–2013) Utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet. Komiteen viser til at operatøren, Det norske oljeselskap ASA, har levert plan for utbygging og drift av feltet på vegne av rettighetshaverne, som er Det norske oljeselskap ASA (35 prosent), Statoil Petroleum AS (50 prosent) og Bayerngas Norge AS (15 prosent).

Ivar Aasen var språkforsker og dikter. Han er først og fremst kjent som nynorskens far.

Komiteen viser til at Ivar Aasen-feltet omfatter utbygging av de tre feltene Ivar Aasen, West Cable og Hanz. Ivar Aasen-feltet skal kobles opp til innretningen på Edvard Grieg-feltet for ferdig prosessering, og eksportløsningene er samordnet med Edvard Grieg.

Ifølge operatøren har Ivar Aasen-feltet utvinnbare reserver på 18,3 millioner Sm3 olje, og 5,3 milliarder Sm3 gass. Til sammen utgjør dette 23,6 millioner Sm3 o.e. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2016, og forventet produksjonsperiode er 15 år.

Komiteen viser til at den planlagte utbyggingsløsningen er en bunnfast innretning med brønner, anlegg for delvis prosessering og boligkvarter. Ifølge operatøren innebærer prosjektet en investering på 24,7 mrd. 2012-kroner, og har en nåverdi før skatt på 12,6 mrd. 2012-kroner. Balanseprisen før skatt er 65,7 USD per fat o.e. Komiteen påpeker at tilknytning av ytterligere ressurser fra utvinningstillatelse 457 vil styrke lønnsomheten i prosjektet. Komiteen peker på at Ivar Aasen-innretningen bygges ut med mulighet for tilknytning av sju ekstra brønner. Disse kan eksempelvis brukes til å produsere tilleggsressurser innenfor Ivar Aasen-feltets rekkevidde.

Forsyningsbase for Ivar Aasen feltet blir sannsynligvis i Stavanger-regionen, mens driftsorganisasjonen blir lagt til Trondheim. Komiteen mener dette vil styrke petroleumsmiljøet i regionen.

Kraftløsning

Ivar Aasen-feltet vil motta kraft fra Edvard Grieg-innretningen, og har dermed ingen egen kraftproduksjon. Ivar Aasen-feltet ligger på Utsirahøyden, og er omfattet av det pågående arbeidet med å utrede en samordnet løsning for kraft fra land for prosjektene på Utsirahøyden. Komiteen viser til at Edvard Grieg, og dermed Ivar Aasen, skal tilknyttes en samordnet løsning for kraft fra land, med mindre Olje- og energidepartementet av særskilte grunner bestemmer noe annet. Rettighetshaverne på Ivar Aasen skal bidra aktivt i arbeidet med å utrede en samordnet løsning for kraft fra land, og dekke sin forholdsmessige del av kostnadene ved utredningen. Komiteen viser til at dersom departementet finner at en samordnet løsning med kraft fra land skal benyttes på Utsirahøyden, og at Ivar Aasen skal tilknyttes, skal rettighetshaverne på Ivar Aasen dekke sine forholdsmessige kostnader av en slik løsning.

Investeringer

Komiteen vil trekke fram at en stor del av investeringene ved Ivar Aasen-feltet vil i følge operatørens konsekvensutredning gå til norske leverandører. Operatøren estimerer at om lag 50 prosent av leveransene i utbyggingsfasen og 93 prosent av leveransene i driftsfasen vil gå til norske leverandører.

Komiteen er kjent med at det i dag er et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette har medført at rettighetshaverne har hatt et behov for å inngå kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent.

Komiteen viser til petroleumsloven § 4-2 femte ledd, hvor det framgår at en ikke skal inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet samtykker i det. I henhold til petroleumsloven § 4-2 har departementet adgang til å samtykke i at rettighetshaverne inngår vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller starter byggearbeider før PUD er godkjent. Stortinget innførte dette ved vedtakelsen av den nye petroleumsloven i 1996 (Ot.prp. nr. 43 (1995–1996)), som en tilpasning til endringer i prosjektgjennomføringsmodellen i næringen.

Komiteen understreker at inngåelse av slike kontrakter gjøres på rettighetshavernes risiko, og ikke binder opp myndighetenes behandling av plan for utbygging og drift.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Olje- og energidepartementet har samtykt i at rettshavarane har inngått kontraktmessige plikter på totalt 7,8 mrd. 2012-kroner for Ivar Aasen-prosjektet. Eksponeringa fram til venta PUD-godkjenning er 1,1 mrd. kroner, inkludert kanselleringskostnader.

Desse medlemene legger til grunn at ordninga med denne type samtykke er noe som skal representere unntaket og ikkje hovudregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørjeteikn ved Stortingets uavhengige vurderingar av utbyggingsprosjektet, sidan staten gjennom petroleumsskattesystemet vil måtte ta ein stor andel av disse kostnadene.

Desse medlemene vil vidare vise til at olje- og energiministeren i eit svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 7. mai 2013, skriver at Ivar Aasen-utbygginga er omfatta av overgangsordning for endringar i petroleumsskattesystemet som blei lagt frem i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2013. På spørsmål om dei varsla endringane i petroleumsskatten vil ha innverknad på lønsamheita til prosjektet Ivar Aasen, skriver statsråden blant anna at:

«I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje- og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lønnsomhetsberegningene referert i stortingsproposisjonen for Ivar Aasen-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse beregningene påvirkes ikke av de forelåtte endringene i petroleumsskatteloven.»

Operatør

Komiteen vil vise til Oljedirektoratets påpekning i plan for utbygging og drift for Ivar Aasen at dette er det første store feltet hvor selskapet Det norske oljeselskap er operatør. Komiteen er enig med Oljedirektoratet at dette gir en ekstra utfordring som selskapet også er oppmerksom på. Komiteen forutsetter at dette løses på god måte, og påpeker i likhet med Oljedirektoratet viktigheten av at de andre rettighetshaverne også bidrar med sin utbyggingserfaring.

Førre kapittel
Neste kapittel