Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
lovendringer som skal legge til rette for at pasienters, brukeres
og pårørendes stilling styrkes i tilsynssaker og ved uønskede hendelser
i helse- og omsorgstjenesten.
Høringsnotat med forslag om lovendringer ble sendt
på høring i desember 2012 med frist for innspill i januar 2013.
Departementet har mottatt merknader fra 27 høringsinstanser.
Som bakgrunn for proposisjonen vises det til
at ulike aktører, som pasient- og brukerombudene, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon og «Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i
norske sykehus», har reist spørsmål ved pasienters og pårørendes
manglende partsstilling i tilsynssaker. Det vises også til at helse-
og omsorgskomiteen i Innst. 322 S (2009–2010) ga uttrykk for at
det burde nedsettes en arbeidsgruppe til å gjennomgå praktiseringen
av dagens regelverk, herunder vurdere behovet for ytterligere lovbestemt
klage- og uttalerett og større muligheter for pårørende til å få
innsyn i dokumenter.
Departementet oppnevnte i november 2010 et utvalg
for å få vurdert om det er behov for endringer i praksis eller lov.
Utvalget avga sin rapport 15. april 2011. Det redegjøres for utvalgets forslag
og for høringen av utvalgets rapport.
Det redegjøres for gjeldende norsk rett og for nordisk
rett på det aktuelle området.
Departementet foreslår noen presiseringer i
innholdet i helse- og omsorgstjenestens informasjonsplikt ved uønskede
hendelser. Forslaget går ut på at helse- og omsorgstjenesten ved pasientskade/dødsfall
når utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal informere pasient,
bruker eller pårørende om hvilke tiltak som iverksettes for at lignende
hendelse ikke skal skje igjen. Det foreslås også at helse- og omsorgstjenesten
skal informere pasienter, brukere og pårørende om adgangen til å
henvende seg til pasient- og brukerombudet og til å anmode Fylkesmannen
om vurdering av eventuelt pliktbrudd. Videre foreslås det å tydeliggjøre
plikten på virksomhetsnivå til å informere om adgangen til å søke
erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning i spesialisthelsetjenesten
og i kommunen.
Informasjonsplikten skal avgrenses av taushetspliktreglene
og skal ikke komme i konflikt med eventuell politietterforskning.
Dersom det er iverksatt politietterforskning, skal informasjon gis
i samråd med politiet.
Etter departementets vurdering er det ønskelig
å synliggjøre informasjonsansvaret på systemnivå i helse- og omsorgstjenesten.
Dette innebærer at ansvaret for å sørge for at slik informasjon
gis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil ligge på kommunen
og på helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås
en ny § 4-2 a i helse- og omsorgstjenesteloven som tydeliggjør ansvaret
for helse- og omsorgsinstitusjoner i kommunen til å gi informasjon.
Etter departementets vurdering er det viktig
å tydeliggjøre at brukere kan ha samme behov og rett til informasjon
som pasienter ved uønskede hendelser, og det foreslås at ordet «bruker»
tas inn i lovteksten i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2
og 3-3.
Plikten til å gi informasjon om hvilke tiltak helse-
og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke
skal skje igjen, er knyttet til pasientskade eller dødsfall, og
til at utfallet er uventet i forhold til «påregnelig risiko».
Departementet vil understreke at helse- og omsorgstjenestens
plikt til å undersøke hva som er årsaken til den uønskede hendelsen
og korrigere virksomheten, allerede følger av gjeldende rett, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd, helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-1 tredje ledd og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
Det som er nytt med lovforslaget er at pasienter og pårørende som
er berørt av hendelsen, skal informeres om dette arbeidet.
Departementet foreslår at det tydeliggjøres
i regelverket at også nærmeste pårørende til avdød pasient/bruker
eller pasient/bruker over 18 år uten samtykkekompetanse har rett
til å anmode om tilsynets vurdering av pliktbrudd.
Departementet vil understreke at retten til
å anmode tilsynet om å vurdere pliktbrudd først og fremst er en
rett for pasienten og brukeren. Dette betyr at pårørende i utgangspunktet
ikke har en selvstendig rett til å representere pasienten eller brukeren
i en tilsynssak og til å få innsyn i saksdokumenter dersom vedkommende
ikke har fått fullmakt av pasienten eller har rett til det etter pasient-
og brukerrettighetsloven kapittel 4. Forslaget om å presisere pårørendes
rett til å anmode om tilsynets vurdering av pliktbrudd gjelder kun
de tilfeller der pasienten enten er død eller er over 18 år og uten
samtykkekompetanse.
Det framholdes at det er viktig at forvaltningens og
helsepersonellets taushetsplikt overholdes, herunder at det skal
tas hensyn til særlige grunner som tilsier at pårørende ikke skal
få innsyn i opplysninger i saken.
Etter gjeldende ordlyd i helsepersonelloven
§ 55 og pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 er adgangen til
å anmode om vurdering av mulig pliktbrudd bare knyttet til vurdering
av mulig brudd på plikter etter helsepersonelloven. Systemfeil og
mulige brudd på virksomheters plikter etter spesialisthelsetjenesteloven,
helse- og omsorgstjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven nevnes
ikke.
Departementet er opptatt av at retten til å
anmode tilsynet om å vurdere pliktbrudd skal gjelde uavhengig av
om pliktbruddet skyldes en individ- og/eller systemfeil, og foreslår
at det presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 at bestemmelsen
også omfatter mulige pliktbrudd etter spesialisthelsetjenesteloven, helse-
og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.
Det foreslås også at tilsynets virkemidler som begjæring
av påtale, pålegg og tvangsmulkt skal framgå av bestemmelsen ved
siden av administrative reaksjoner mot helsepersonell.
Departementet foreslår at pasienter, brukere
og pårørende får en ny innsyns- og uttalerett i tilsynssaker som
behandles hos Fylkesmannen og i saker som utredes av Statens helsetilsyn
på bakgrunn av varsler om alvorlige hendelser etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3 a. Innsyns- og uttaleretten skal være på linje med parters innsyns-
og uttalerett etter forvaltningsloven og begrenses på vanlig måte
av taushetspliktsreglene ved at personlige forhold hos helsepersonellet
og opplysninger om andre pasienter/brukere holdes utenfor. Innsyns-
og uttaleretten vil i praksis innebære at Fylkesmannen, og Statens
helsetilsyn ved behandling av varsler om alvorlige hendelser, uoppfordret
må oversende relevante saksdokumenter til pasienter, brukere og
pårørende.
Departementet foreslår videre at bestemmelsen om
anmodningsrett og tilsynets saksbehandling av anmodninger om vurdering
av pliktbrudd flyttes fra helsepersonelloven § 55 til henholdsvis
pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 og ny § 7-4 a. Videre foreslås
at helsepersonelloven § 55 oppheves.
Det uttales at forslagene samlet sett vil ha
begrensede økonomiske konsekvenser. Mer tid brukt på informasjon
til pasienter og pårørende vil kunne fortrenge noe tid brukt på
direkte pasientbehandling. Hvor store endringer det vil kreve, er
vanskelig å si da man ikke vet i hvilken grad slik informasjon gis
i dag. Det antas likevel at det ikke vil medføre ekstra ressursbehov
av betydning.
En lovfestet innsyns- og uttalerett for pasienter, brukere
og pårørende vil gi en forlenget saksbehandlingstid i tilsynssaker
hos Fylkesmannen. Statens helsetilsyn har beregnet at en slik lovfesting
vil kreve anslagsvis 18 nye stillinger hos fylkesmennene og en ressursøkning
på rundt 15,5 mill. kroner under Fylkesmannen (kap. 1510). I tillegg
vil det kreve 3 nye stillinger hos Statens helsetilsyn med en kostnad
til om lag 2,5 mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til forslag til håndtering
av budsjettmessige konsekvenser.