Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, vil understreke viktigheten
av at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve god og trygg
behandling i den norske helse- og omsorgstjenesten. Komiteen har
merket seg at såkalte uheldige hendelser årlig fører til et stort
antall døde og varig skadede pasienter. Komiteen mener
det må kontinuerlig og systematisk læringsarbeid til for å få redusert
antallet uheldige hendelser. Komiteen vil understreke
viktigheten av at det skapes en holdning til å formidle at ulike
former for helsehjelp kan være forbundet med risiko i større eller
mindre grad.
Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet høsten
2012 avdekket at kun 2 av 21 sykehus var åpne om sine uheldige hendelser. Komiteen er opptatt
av at det skapes en åpenhetskultur rundt læringsprosessen for å
gjøre helse- og omsorgstjenestene bedre og tryggere. Komiteen viser til
at åpenhet om feil og god informasjon i etterkant av en uheldig
hendelse kan være avgjørende for om pasient og pårørende kan akseptere
hendelsen, og for læring og kvalitetssikring i helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen vil understreke at pasientenes,
brukernes og pårørendes bidrag i en læringsprosess for bedre og
tryggere tjenester har stor betydning, og at deres medvirkning og
muligheter for å komme med innspill i seg selv er trygghetsskapende.
Komiteen viser til at pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» som ble startet 2011, har tre hovedmål: å redusere
pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre
pasientsikkerhetskulturen. Komiteen viser videre
til at det er pekt ut risikoområder knyttet til legemidler, infeksjoner,
hjerneslag, overdose, tvang, trykksår og fall fordi dette er områder
med stort forbedringspotensial hvor det er mulig å sette konkrete
mål for hva en skal oppnå.
Komiteen viser til at den i perioden
har behandlet flere ulike saker hvor pasientsikkerhet har stått
i fokus. Komiteen viser blant annet til Dokument
8:146 S (2009–2010), jf. Innst. 185 S (2010–2011), hvor en samlet
komité påpekte at det syntes som det er en stor grad av underrapportering
av uheldige hendelser. Komiteen pekte også i den
innstillingen på at det er en utfordring at pårørende ikke anses
som en part i en tilsynssak, og at viktig informasjon da kan gå tapt. Komiteen registrerer
at de foreslåtte lovendringene i denne sak fremmes blant annet med
sikte på å styrke pasientenes, brukernes og pårørendes stilling
i tilsynssaker.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgstjenestens informasjonsplikt overfor pasienter og pårørende
allerede er relativt omfattende regulert i gjeldende regelverk. Komiteen registrerer
at det nå foreslås å tydeliggjøre informasjonsplikten både overfor
helsepersonell og på systemnivå, og at plikten gjøres gjeldende både
overfor pasienter og brukere. Komiteen slutter seg
til dette og mener at brukere, på lik linje med pasienter, har et
informasjonsbehov ved uønskede hendelser.
Komiteen har merket seg innsigelsene
som har kommet til ordlyden «påregnelig risiko», og deler departementets
syn på at en slik avgrensing bør tas inn i lovteksten ut fra vurderingen
om at en stor del av det arbeidet som gjøres i helse- og omsorgssektoren,
kan være forbundet med større eller mindre risiko, og at dette må
vurderes i det enkelte tilfellet.
Komiteen ser det som positivt
at det blant annet skal informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten
vil iverksette for å unngå liknende uheldige hendelser, samt klage-
og erstatningsmuligheter. Komiteen viser til at der en
står overfor et dødsfall som følge av en uventet hendelse, vil informasjonsplikten
til nærmeste pårørende gjelde så langt taushetsplikten ikke er til
hinder for det. Komiteen forutsetter at taushetsplikten
ikke misbrukes til å holde tilbake vesentlig informasjon, men at
det i tilfelle foreligger en saklig vurdering om å unnta visse opplysninger
for pårørende, et forhold som da også skal kunne dokumenteres. Komiteen forutsetter
at det journalføres på en tilfredsstillende måte hvordan informasjonsplikten
er overholdt.
Komiteen forutsetter at det etableres
administrative rutiner som sikrer at pasienter, brukere og pårørende
får den nødvendige informasjon når en uheldig hendelse har inntruffet.
Komiteen slutter seg til at brukere,
pasienter eller andre sin rett til å anmode tilsynsmyndighetene
om vurdering av mulig pliktbrudd etter helsepersonelloven i tillegg
også skal omfatte mulig brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven
og tannhelseloven. Komiteen ser det som positivt
at det i lovs form nå presiseres at nærmeste pårørende til avdød
pasient/bruker eller til pasient/bruker som er over 18 år og uten
samtykkekompetanse, skal ha rett til å anmode tilsynsmyndighetene
om vurdering av pliktbrudd.
Komiteen ser det som positivt
at med dette vil pasientenes, brukernes og pårørendes mulighet til
å anmode tilsynsmyndighetene om å vurdere mulig pliktbrudd, uavhengig
av om det dreier seg om individfeil eller en systemfeil, styrkes.
Komiteen ser at forslaget om
å gi pasienter, brukere og pårørende innsyns- og uttalerett i utredningsfasen
av tilsynssaker kan være med på å forlenge saksbehandlingstiden. Komiteen er klar
over at en tilsynssak er en belastning for alle involverte, og at
det ut fra et slikt faktum er viktig å få en rask avklaring. Komiteen mener
imidlertid at pasienter, brukere og pårørende kan være viktige bidragsytere
for å belyse alle sider av en sak, samt at deres mulighet for å
bidra og ha innsyn i behandlingen av tilsynssaken vil øke tilliten
til systemet. Komiteen registrerer at denne innsyns-
og uttaleretten vil føre til behov for økte ressurser hos tilsynsmyndighetene,
og at det tas høyde for dette i kommende budsjettbehandlinger. Komiteen forutsetter
at det tilstrebes en rask saksbehandling til tross for det merarbeidet
denne retten vil kunne føre til.
Komiteen har merket seg at departementet,
under tvil, ikke går inn for å åpne opp for en klagerett på Fylkesmannens
avgjørelser i tilsynssaker. Komiteen registrerer
at departementet fremholder at en slik mulighet til å påklage et
vedtak ikke nødvendigvis vil gi bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet,
samt at det genererer merkostnader og økt behandlingstid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
stiller seg bak denne vurderingen, men vil understreke viktigheten
av at det tilstrebes langt mer ensartet praksis ved fylkesmennenes
behandling av tilsynssaker enn det en ser i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har fremholdt at det er Statens helsetilsyn
som skal ha ansvaret for tilsynene, og at partiet går inn for å legge
ned fylkesmannsembetet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at de forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
som beskrives i Prop. 100 L (2012–2013), er en viktig del av en
større, helhetlig satsing fra regjeringen, hvor flere lovendringer foreslås
for å styrke kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.
Dette er et arbeid som har vært sterkt fokusert av den rød-grønne
regjeringen over flere år. Regjeringen har blant annet fremmet en
egen stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, noe som etter flertallets syn
representerer en milepæl i kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i norsk
helse- og omsorgssektor. Flertallet mener at forslagene i
den foreliggende proposisjonen som tar til orde for styrking av
pasienters, brukeres og pårørendes stilling, utgjør et viktig ledd
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om
at det skulle opprettes en «havarikommisjon» for helsesektoren etter
modell fra havarikommisjonen for transportsektoren, som kunne rykke
ut ved alvorlige uheldige hendelser. Disse medlemmer viser
til at dette forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
internasjonale undersøkelser sier at det skjer en uheldig hendelse
hos omtrent 10 prosent av alle pasienter som blir lagt inn i somatiske
sykehus, og at det derav kan antas å skje omtrent 85 000 uheldige hendelser
i året i Norge. Disse medlemmer mener at arbeidet
med pasientsikkerhet og sikring av pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter
og stilling er en prioritering som er viktig å ta, og som det må
sikres at er en naturlig del av åpenhets- og endringskulturen i
norsk helsevesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at de i Innst. 177 S (2011–2012) fremmet
representantforslag om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Disse
medlemmer er fornøyd med at regjeringen nå har fremmet flere
forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som er
i tråd med forslag i innstillingen, og som bidrar til å styrke pasienters
og pårørendes stilling. Disse medlemmer vil peke
på at dette blant annet handler om at retten til å anmode om tilsyn
også skal gjelde ved systemfeil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens forslag
ikke fullt ut gir pasienter og pårørende status som part i tilsynssaker
som behandles av Helsetilsynet. Disse medlemmer viser
til at pasienter og pårørende som har opplevd feil og uheldige hendelser, bruker
mye tid og krefter på å få helsetjenesten til å innrømme feil og
på å få en unnskyldning. En undersøkelse som viser hvorfor pasienter saksøkte
helsetjenesten i forbindelse med skader (Lancet 1994, Jun 25, 343
(8913):1609-13), viser at pasientenes ønske er en lærende og åpen helsetjeneste
og at ikke hevn eller økonomi er hovedbegrunnelsen for at man saksøker. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen kun fremmer forslag om at pasienter og
pårørende skal få innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:106 S (2009–2010), jf. Innst.
332 S (2009–2010), om bedre rettssikkerhet for pasienter og Dokument 8:5
S (2011–2012), jf. Innst. 177 S (2011–2012), om bedre kvalitet og
pasientsikkerhet i helsetjenesten. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
pasienter/pårørende må gis status som part i tilsynssaker som behandles
av Helsetilsynet og dermed ha klagerett på Helsetilsynets avgjørelser.»