Representantene Reiten, Ropstad og Bekkevold ber
i representantforslag nr. 8:71 S (2012-2013) regjeringen foreta
en gjennomgang av norsk industris rammevilkår, herunder avskrivningsreglene,
og fremme forslag om tiltak som skal sikre at norske bedrifter opprettholder konkurransekraften.
Da enkelte av problemstillingene som tas opp i representantforslaget omhandler
spørsmål under Finansdepartementets ansvarsområde, er deler av svaret
utformet i samråd med Finansdepartementet.
Regjeringen legger til grunn at industrien fortsatt skal
utgjøre en viktig del av norsk økonomi. For konkurranseutsatt industri
som har en høy eksportandel, er en forutsigbar økonomisk politikk som
fremmer en stabil utvikling i økonomien, av stor betydning.
Representantene tar i forslaget opp spørsmålet om
fritak for formueskatt på arbeidende kapital. Regjeringen vurderte
og frarådet alle former for fritak for «arbeidende» kapital i forbindelse
med evalueringen av skattereformen 2006. Et fritak vil ha dårlige
fordelingsvirkninger, gi opphav til vanskelige avgrensninger og
forskjellsbehandling og åpne for skattemessige tilpasninger. «Arbeidende»
og «ikke-arbeidende» kapital er i seg selv begreper som gir liten
mening. Nesten all kapital er produktiv i siste instans. For eksempel
er bankinnskudd, som sjelden omtales som «arbeidende», en finansieringskilde
for bankene, som låner pengene ut videre til produktive formål.
Enkelte stiller spørsmål ved hvorfor personer som ved bankinnskudd
gir bankene midler til å låne ut penger til næringsvirksomhet skal betale
mer i formuesskatt enn personer som investerer i et aksjeselskap.
De aller fleste skatter og avgifter kan imidlertid ha negative virkninger på
effektiviteten i ressursbruken. Det er Regjeringens syn at eventuelle
avgrensede negative virkningene av formuesskatten er en akseptabel
pris å betale for å sikre skatteinntekter og gjøre skattesystemet
rettferdig.
Representantene tar videre opp spørsmålet om avskrivningssatser.
Avskrivningssatsene bør gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Dette
bidrar til at det skattemessige resultatet samsvarer med verdiskapingen
og til at investeringene som velges, også er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Hensynet til prinsipielt korrekte avskrivningssatser må likevel
veies opp mot hensynet til et stabilt og enkelt skattesystem. Sammenligninger
av skattemessige og regnskapsmessige balanser for ulike saldogrupper
indikerer at de skattemessige avskrivningssatsene jevnt over er
nokså romslige i forhold til selskapenes egne regnskapsvurderinger
av verdifallet.
Den internasjonale utviklingen gjør at den norske
selskapsskatten bør vurderes. Regjeringen har derfor satt ned et
offentlig skatteutvalg som skal vurdere dette. Skattesystemet må
også framover bidra til vekst i økonomien, arbeidsplasser og skatteinntekter
fra næringsvirksomhet.
Norsk industri utvikler teknologi som innebærer mer
effektiv bruk av energi og mindre klimautslipp, og har gjennomført
betydelige investeringsprosjekter. Regjeringen har iverksatt ulike
tiltak som skal bidra til å fremme en bærekraftig utvikling i industrien.
Vi har etablert et nytt klima- og energifond som forvaltes av Enova.
Innovasjon Norges miljøteknologiordning skal bidra til utvikling
av og investering i miljøteknologi i bedrifter. Satsing på fornybar energi
gir muligheter både for kraftselskaper og industri. Etableringen
av et felles norsk-svensk elsertifikatmarked fra og med 2012 er
et langsiktig tiltak som bidrar til videre vekst i norsk fornybarsektor.