Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2012. Meldingen gjør rede
for Riksrevisjonens rammevilkår, styringssystem og måloppnåelse
i 2012. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens
visjon er å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme
god forvaltning», og videre at det er definert fem strategiske hovedmål for
perioden 2010–2014. Disse handler i all hovedsak om at Riksrevisjonen
skal etterstrebe allmenn tillit og at dens rolle og mål er godt
kjent i Stortinget og forvaltningen, at revisjonen blir gjennomført
på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet, at Riksrevisjonen
har kompetansen som skal til for å gjennomføre arbeidsoppgavene
på en effektiv og tilfredsstillende måte, at den er en ledende aktør
internasjonalt og en god arbeidsplass. Etter komiteens oppfatning
viser årsmeldingen at Riksrevisjonen arbeider iherdig og målrettet
for visjonen og hovedmålene.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen i ulike opinionsundersøkelser scorer svært høyt
på både troverdighet, integritet, profesjonalitet og kompetanse. Komiteen har
også merket seg at forvaltningen i det store og hele synes å være
tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Brukerundersøkelsen
har dokumentert at forvaltningen særlig opplever god dialog med
Riksrevisjonen. Det kommer også frem at 82 prosent av respondentene
i forvaltningen opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse
i gjennomføringen av oppgavene.
Komiteen har merket seg at brukerundersøkelsene
fra Riksrevisjonens arbeid med selskapskontroll og forvaltningsrevisjon
er nokså sammenfallende. Riksrevisjonen har et varierende resultat
på måloppnåelsen på to punkt: god rettledning og presentasjon av
revisjonsresultat. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen
vil legge vekt på å forbedre disse to punktene.
I 2012 sendte Riksrevisjonen 15 forvaltningsrevisjonsrapporter
til Stortinget. Disse forvaltningsrevisjonene dokumenterer svak
måloppnåelse, lav effektivitet og/eller svak forvaltningspraksis
på de undersøkte områdene. På ulike måter er det også et gjennomgående
tema at forvaltningen bør tilpasse styringen, oppfølgingen og kontrollen
bedre til de mål og krav som gjelder for virksomhetene eller området.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen deltar
i en rekke internasjonale aktiviteter og konstaterer at det er i
pakt med Riksrevisjonens målsetting om å være en ledende aktør innen
utvikling av offentlig revisjon internasjonalt. Komiteen er
tilfreds med arbeidet som legges ned fra Riksrevisjonens side for
å medvirke til større åpenhet og bedre forvaltning i de internasjonale
organisasjonene som Norge er medlem av.
Komiteen har også merket seg
det utstrakte arbeidet som blir utført av Riksrevisjonen i forbindelse
med bistand til utvikling av riksrevisjoner i andre land. Komiteen mener
dette er et viktig arbeid for å fremme bedre og mer effektivt styresett
i utviklingsland.
Komiteen ser at Riksrevisjonen
har et unikt ståsted overfor forvaltningen. Det er av avgjørende betydning
at Riksrevisjonen følger med på de reformer, utviklingsprosesser
og planer som til enhver tid skjer i norsk forvaltning. Etter komiteens oppfatning
er det også viktig at Riksrevisjonen tar tak i problemstillinger
og utfordringer som går på tvers av departementene. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen har listet opp utviklingstrekk innen forvaltningen som
vil ha betydning for revisjonen fremover. Dette omfatter bærekraften
i offentlige velferdsordninger, økonomiske rammer og effektiv ressursbruk
i staten, kommunal tjenesteproduksjon, ikt, helse og omsorg, samfunnssikkerhet
og beredskap, forsvarssektoren, samferdsel, kunnskapsområdet, økonomisk
kriminalitet, globalisering og miljø- og klimautfordringer. Komiteen gir
sin tilslutning til at Riksrevisjonen retter spesiell oppmerksomhet
mot disse store og viktige områdene i årene fremover. Dette er viktig
for å sikre at Stortingets målsettinger nås. Samtidig vil komiteen understreke
at det er viktig at Riksrevisjonen har nødvendig fleksibilitet i
sin organisering til å fange opp nye utfordringer og problemområder som
kanskje ikke inngår i planverket.