2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om PSTs registrering av personer tilknyttet to muslimske miljøer. Dette er den tredje særskilte meldingen som EOS-utvalget har oversendt til Stortinget. Komiteen har tidligere understreket betydningen av at utvalget benytter seg av denne muligheten for å sikre at slike saker kan få en tidsaktuell politisk behandling i Stortinget, jf. komiteens merknader i Innst. 335 S (2011–2012) til fjorårets årsmelding, Dokument 7:1 (2011–2012).

Komiteen viser til at PST har som en av sine viktigste oppgaver å forebygge hendelser som kan undergrave nasjonal sikkerhet og skade vitale samfunnsinteresser. I politiloven § 17 b er dette konkretisert ved at PST skal forebygge og etterforske politisk motivert vold eller tvang. Komiteen viser til at PST i forebyggende øyemed kan overvåke personer gjennom opprettelse av forebyggende saker der tjenesten finner «grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge», jf. PST-instruksen (forskrift av 19. august 2005 nr. 920) § 13 annet ledd nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere opplysninger om personer i arbeidsregisteret når det «anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene», jf. § 13 annet ledd nr. 1 bokstav b. Kun relevante og nødvendige opplysninger kan registreres.

PST-instruksen § 15 forbyr imidlertid registrering av personer kun på bakgrunn av en persons politiske eller religiøse overbevisning. Instruksen setter dermed begrensninger for hvilke personer tjenesten har rettslig grunnlag for å overvåke i forebyggende øyemed. Komiteen viser til at EOS-utvalget ved flere anledninger har stilt spørsmål ved PSTs grunnlag for å registrere personer som har en perifer tilknytning til miljøer som tjenesten overvåker i forebyggende øyemed.

Komiteen viser til at formålet med denne konkrete undersøkelsen har vært å undersøke PSTs personregistreringer knyttet til to muslimske miljøer hvor særlig forholdet til PST-instruksen § 15 kunne være problematisk. Ett av hovedmålene har vært å undersøke hvilken tilknytning en person må ha til et miljø av begrunnet interesse for PST, for at det skal være lovlig for PST å registrere vedkommende i sitt arbeidsregister.

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget mener PST i utgangspunktet har hatt grunnlag for overvåking av sentrale personer knyttet til de to aktuelle miljøene. Imidlertid viser undersøkelsen at PST har behandlet opplysninger om et titalls personer hvis tilknytning til miljøene eller sentrale personer i miljøene fremstår som for fjern, avledet eller perifer til at kravene for registrering synes å være oppfylt. PSTs årelange overvåking av miljøene kan ha ført til at det er registrert opplysninger om en rekke perifere personer som det trolig ikke har vært nødvendig for tjenesten å følge med på.

Komiteen er enig med EOS-utvalget i at PST i en innledende fase må ha et vidt skjønnsmessig spillerom i vurderingen av hvilke personer det er nødvendig å følge med på i forebyggende øyemed, og som da er relevante å registrere. Avdekking av voldelig ekstremisme og eventuell støtte til terrorisme kan være svært tidkrevende og vanskelig å finne ut av. Etter dagens praksis må tjenesten i løpet av fire måneder avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er oppfylt. Dette følger av interne retningslinjer for behandling av opplysninger i PST. Fra 2007 er det også innført et krav om utarbeidelse av en konkret arbeidshypotese ved førstegangsregistrering.

Komiteen har også merket seg at en rekke personer er registrert kun på bakgrunn av hva som er kjent om deres religiøse overbevisning og således registrert i strid med PST-instruksen § 15.

Komiteen viser her til merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 7:1 (2012–2013) Årsmelding til Stortinget fra EOS-utvalget for 2012, jf. Innst. 376 S (2012–2013) pkt. 4.2:

«Komiteen understreker viktigheten av at tjenestene finner den rette balansen mellom det som kan registreres og det som ikke skal registreres. Komiteen viser til at det ved enkelte registreringer kan være en viss tvil om registreringens legitimitet og at tolkningen av regelverket fra PSTs side kan avvike fra EOS-utvalgets tolkning av regelverket. Komiteen understreker at det i seg selv ikke er kritikkverdig at kontroll medfører slik sletting, men legger til grunn at PST tilpasser seg den lovtolkning EOS-utvalget legger til grunn. Samtidig skal EOS-utvalgets kontroll ikke medføre vesentlige begrensninger på tjenestens skjønn ved vurdering av registrering av opplysninger.»

Komiteen ser, i likhet med utvalget, positivt på at PST har tatt funnene på alvor og iverksatt tiltak for å rydde opp i egen registreringspraksis. Blant annet vurderes en sterkere fagledelse, sentral godkjennelse av førstegangsregistrering og kursing av ansatte.

Komiteen viser til at dersom det ikke tilføres nye opplysninger etter fem år, skal saken gjennomgås på nytt og slettes, dersom opplysningene ikke lenger er nødvendig for formålet, jf. retningslinjene til PST § 3-7 tredje ledd.

Flere personer som er registrert er ikke blitt revurdert eller slettet etter femårsregelen, blant annet fordi de ikke er opprettet som egne personobjekter i registeret, men kun omtales i fritekst i en etterretningshendelse som er blitt registrert.

Komiteen viser her til merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 7:1 (2012–2013) Årsmelding til Stortinget fra EOS-utvalget for 2012, jf. Innst. 376 S (2012–2013) pkt. 4.2:

«Oppfølging av sletterutiner er viktige og komiteen mener det er nødvendig at tjenesten forholder seg aktivt til sletting av opplysninger som ikke trenger være registrert eller gamle registrerte opplysninger.»