Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og
Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Hanne Thürmer, viser til at foreldrepenger
er en ytelse fra folketrygden ved fødsel eller adopsjon som skal
sikre at foreldrene har en inntekt når de er hjemme med barn. Den
norske ordningen har røtter tilbake til innføringen av syketrygd
i 1909 da det samtidig ble innført 6 uker barselpenger etter fødselen.
Foreldrepermisjonsordningen skal gi foreldrene god mulighet til
å ta vare på barnet i det første leveåret. Den norske ordningen
for foreldrepermisjon sikrer mor og far gode muligheter til å kombinere
småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Komiteen viser til at denne saken
øker fellesdelen av foreldrepermisjonen, uten å redusere den samlede
stønadsperioden. Regjeringens forslag gir både far og mor mulighet
til å ta ut en større del av foreldrepengeperioden enn i dag.
Komiteen viser til at denne saken
er en oppfølging av avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Partiene er enige om at familiene skal
gis valgfrihet og fleksibilitet ved at fellesdelen økes og ved at
fedrekvoten settes til 10 uker. Det skal også åpnes for en tillitsbasert unntaksordning
etter objektive kriterier. Denne delen vil bli fremlagt i egen sak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til
rette for at fedre kan tilbringe tid med barna sine i småbarnsalderen,
men mener samtidig at permisjonsordningen må være fleksibel slik
at hver enkelt familie kan velge den løsningen som passer best for
seg og sitt barn.
Flertallet mener at en egen fedrekvote
ikke er den beste måten å legge til rette for at fedre kan tilbringe
tid med barna sine. Tvungen kvote til en av foreldrene medfører
at denne delen av permisjonstiden bortfaller dersom forelderen av
forskjellige årsaker ikke har mulighet til å ta permisjon. Flertallet viser
i denne sammenheng til samarbeidserklæringen og den tillitsbaserte
unntaksordningen.
Flertallet mener foreldrepermisjonsordningen må
gi foreldrene en stor grad av valgfrihet, i tillit til at familien,
som selv best kjenner egen situasjon og egne behov, også selv best
kan avgjøre hvordan de vil innrette permisjonstiden i familien. Flertallet mener
dagens norske foreldrepermisjonsordning har gått for langt i å regulere hvordan
familien skal innrette permisjonstiden. Det kan være positivt for
barna at mor og far deler på foreldrepermisjonen. Det er imidlertid
ikke gitt at det lar seg gjøre å ta ut en lang permisjon uten betydelige
ulemper for familien, eksempelvis hvis mor eller far er selvstendig
næringsdrivende. En større fleksibilitet vil derfor kunne bidra
til at barnet får en lenger periode hjemme sammen med en forelder.
Et ønske om at mor og far i større grad deler permisjonstiden likt
mellom seg, bør derfor heller søkes oppnådd gjennom målrettet holdningsarbeid
enn gjennom statlig detaljstyring. Erfaringer fra Norges naboland
viser at svenske småbarnsfedre tar ut stadig mer permisjon, også
når de ikke tvinges til det.
Flertallet er glad for at regjeringen
allerede nå innfrir løftene om å gi mer valgfrihet til foreldrene.
Denne saken må ses i sammenheng med den tillitsbaserte unntaksordningen
som også skal fremlegges. Det å kunne være hjemme med sine barn
i den første tiden er et fantastisk gode for foreldrene, men aller
mest for barna. Flertallet mener at å opprettholde
et system som gjør at familien mister permisjonstid når familien
ikke passer inn i malen, først og fremst straffer barna. Flertallet mener
at dette ikke er god familiepolitikk. Samarbeidsavtalen og regjeringsplattformen
slår fast at foreldrepengeordningen skal forenkles og at enkeltmennesket
skal gis større frihet til å styre sitt eget liv uten innblanding
fra politikere og byråkrater. I denne proposisjonen starter regjeringen
dette arbeidet ved å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonen
med åtte uker, samtidig som mødre- og fedrekvoten reduseres. Dette
gir familiene mer fleksibilitet, og er viktig fordi familier er
forskjellige.
Flertallet viser til at foreldrepermisjon
forbeholdt den ene eller den andre forelderen er lite fleksibel
og kan ha uheldige utfall. Et eksempel på et slikt uheldig utfall
ble omtalt i avisen Tromsø 11. juni 2013. Medieoppslaget omhandlet
en familie hvor far var selvstendig næringsdrivende, og hvor et
14-ukers fravær fra jobben kunne bety et tap av oppdrag, og dermed
arbeidsinntekt, på lang sikt. Alternativet var at far ble værende
i jobb, og at de 14 ukene som er forbeholdt far gikk tapt. Flertallet anerkjenner
at familier har ulike utgangspunkt, og ønsker å tilrettelegge for
familier som rammes av dagens rigide ordning. Regjeringens forslag
om økt valgfri fellesdel vil hjelpe disse familiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at gode permisjonsordninger er viktig for at begge foreldre
skal kunne kombinere omsorg for små barn med det å være i lønnet
arbeid. Fedre og mødre har i dag sammenlignbare rettigheter, men
det er likevel kvinner som tar størst del av foreldrepermisjonen. Disse
medlemmer viser til at en økt fedrekvote har bidratt til
å støtte opp om en utvikling, der far tar en større del av omsorgen,
noe som er viktig for å etablere god kontakt mellom barn og far.
Samtidig har utviklingen gitt økt yrkesaktivitet blant mødre, og
dermed bidratt til mer likestilling mellom foreldre. Økt fedrekvote har
også bidratt til holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker
en ytterligere fordeling av permisjonsperioden.
For disse medlemmerer det uforståelig at regjeringen nå
aktivt velger bort en ordning som har gitt en positiv utvikling
i tråd med målet om at fedre skal ta en større del av permisjonen,
slik statsråd Horne har gitt uttrykk for. I proposisjonen er det
da heller ikke oppgitt negative konsekvenser av dagens praksis.
I tillegg til god effekt i Norge har den rause og mer likestilte
permisjonsordningen vekket interesse internasjonalt. Dette fordi
mange land – i og utenfor Europa – opplever en synkende fødselsrate,
samtidig med en aldrende befolkning. Etter disse medlemmers oppfatning
er manglende vilje til å føre en moderne og fremtidsrettet familiepolitikk
et dårlig bidrag, også til å øke fødselsraten i Norge. At permisjonsordningen
i Norge også har en overordnet samfunnsøkonomisk begrunnelse, mener disse
medlemmer at regjeringen må ha valgt å se fullstendig bort
fra.
Disse medlemmer har registrert
at mange sterke miljøer med kunnskap om norsk arbeidsliv har advart
regjeringen mot å kutte i pappapermisjonen. NHO-leder Kristin Skogen
Lund har begrunnet dette med at det vil belaste mødres karriere,
og dermed bidra til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked.
Næringslivet taper på at kvinner tar lengre permisjon enn menn,
ifølge NHO. Sammen med forskere viser hun i tillegg til resultater
fra Danmark, der en fjerning av fedrekvoten raskt førte til at mødrene
tok mer permisjon og fikk større fravær i jobbsammenheng. Disse
medlemmer viser også til Likelønnskommisjonens påpeking
av hvor viktig det er at fraværet fra arbeidsmarkedet deles likere
mellom kvinner og menn, hvis målet er økt likelønn. Kommisjonen
pekte også på at en tydeligere likedeling av permisjonen ytterligere vil
legitimere menns ansvar sosialt. LO har advart mot å sette likestillingen
i revers, og Fellesforbundets leder – Arve Bakke – har vist til
at hvis kvinner og menn skal være likt verdsatt, må man vise vilje
til en politikk som faktisk styrer imot nettopp det. Disse
medlemmer vil også vise til Likestillingsombudets gjentagne
advarsler mot det regjeringen nå foreslår.
Disse medlemmer har også merket
seg at flere advarer mot at det blir vanskeligere for fedre å ta
ut en større andel av permisjonstiden når disse må forhandle med
sin arbeidsgiver om utvidet permisjonstid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener fleksible ordninger er nødvendig for å
sikre familiene reell valgfrihet og mulighet til å organisere hverdagen
slik de ønsker det. En politisk detaljstyring av familiens hverdag
og fordeling av permisjon er ikke til familiens beste. Dette
medlem har tillit til at familien vet selv hva som er best
for dem og deres barn, og tar gode valg for sin familie. Dette
medlem vil samtidig peke på at mange menn fortsatt beskriver
en forventning om at menn tar mindre permisjon enn kvinner, og at
mor dermed tar mesteparten av permisjonen ut over kvoten forbeholdt
far. Dette medlem mener derfor at fedrekvoten fortsatt
er et nødvendig virkemiddel for å sikre at far får mer tid sammen
med barnet, og at ti uker forbeholdt hver av foreldrene sikrer dette
samtidig som valgfriheten ivaretas.