6.1 Sammendrag

Politiet må imøtekomme forventninger om at det skal forebygge effektivt, være til stede med relevant kapasitet og kompetanse der det er behov for det, og forfølge lovbrudd på en måte som gir grunnlag for trygghet og rettssikkerhet. Videre må forvaltningssaker og andre oppgaver løses innenfor rimelige krav til kvalitet, effektivitet og service overfor innbyggerne. En rekke forutsetninger må være oppfylt for at polititjenesten skal kunne holde en god standard. I proposisjonen retter departementet oppmerksomheten primært mot sider ved virksomheten som det har vist seg behov for å styrke, slik som holdninger, kultur og ledelse, kompetanse og kunnskap, samvirke mellom politiet og andre aktører, og forebygging som primærstrategi. Også behovet for kontroll med politiets virksomhet omtales.

Politiet har over tid brukt lite midler til utvikling og modernisering av etaten. Handlingsrommet har også vært begrenset. I 2013 gikk i underkant av 80 pst. av politiets driftsutgifter til dekning av lønn og husleie/bygninger (85 pst. i politidistriktene). I tillegg kommer andre driftsrelaterte utgifter. Det har over flere år bygget seg opp et betydelig behov for investeringer i etaten. Politiet bør moderniseres og endres. Foruten å gjennomføre politireformen og følge opp ambisjonen i regjeringens politiske plattform om at det i løpet av 2020 skal være to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, er det behov for forbedringstiltak innen IKT og sikkerhet og beredskap. Dette omfatter blant annet robuste og moderne IKT-løsninger, og tiltak for å bedre politiets nasjonale beredskap. Det er foretatt flere konseptvalgutredninger som omfatter store statlige investeringer på disse områdene. Det pågår nå ekstern kvalitetssikring av Merverdiprogrammet, og bedring av politiets nasjonale beredskap. Regjeringen vil vurdere disse og andre aktuelle tiltak, og komme tilbake til Stortinget senere.

22. juli-kommisjonen fremhevet holdninger, kultur og ledelse som avgjørende for hva som gikk godt og hva som gikk dårlig 22. juli 2011. Høringen av politianalysen har gitt støtte til vurderingen av at det er behov for oppmerksomhet mot det å utøve ledelse i politiet.

Departementet bemerker at en hensiktsmessig struktur og organisering er en viktig forutsetning for god ledelse. Ved at det blir 12 politidistrikter, vil det være naturlig å redusere politidirektørens ledergruppe. På den måten blir det enklere for politidirektøren og landets politimestre å drive en mer effektiv strategisk ledelse av norsk politi.

Oppsummert mener departementet at utviklingen skal ta utgangspunkt i følgende prinsipper:

• Alle deler av politiets oppgaveløsning skal undergis relevant og kvalifisert ledelse. Ikke minst gjelder dette for etterforskningsarbeidet i politiet.

• Ledelse skal ses som en av flere karriereveier. Å gå inn i en lederstilling skal ikke være den eneste måten å oppnå anerkjennelse og karrieremessig fremgang.

• Det skal anlegges en bred tilnærming ved rekruttering til lederstillinger i politiet.

• Lederutdanningen i politiet skal videreutvikles. Både Politihøgskolen og andre relevante læresteder skal benyttes.

• Politihøgskolens tilbud om videreutdanning skal utvikles, og ha et faglig oppdatert perspektiv på ledelse.

Større politidistrikter vil stille betydelige krav til politimestrene. Mye av deres oppmerksomhet vil måtte vies det strategiske og langsiktige bildet, og de vil i praksis få mindre mulighet til å gå inn i enkeltsaker. Det vil måtte arbeides med å videreutvikle politimesterrollen, og med organisatoriske løsninger som sikrer at blant annet straffesaksarbeidet likevel får tilstrekkelig oppmerksomhet fra høyt nivå i politidistriktene.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at man gjennom nærpolitireformen gir politiet de verktøyene som trengs for at de skal kunne imøtekomme forventninger om effektiv forebygging, tilstedeværelse med relevant kapasitet og kompetanse der det er behov for det, og forfølgning av lovbrudd på en måte som gir grunnlag for trygghet og rettssikkerhet.

Flertallet understreker at nærpolitireformen fremmer tiltak innen både struktur og kvalitet som tar sikte på å styrke sider ved virksomheten som det har vist seg svakheter ved, slik som holdninger, kultur og ledelse, kompetanse og kunnskap, samvirke mellom politiet og andre aktører, og forebygging som primærstrategi.

Flertallet har merket seg at politiet over tid har brukt lite midler til utvikling og modernisering av etaten. Handlingsrommet har også vært begrenset. Det har over flere år bygget seg opp et betydelig behov for investeringer i etaten.

Flertallet merker seg at regjeringen foruten å gjennomføre nærpolitireformen og følge opp ambisjonen i regjeringens politiske plattform om at det i løpet av 2020 skal være to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, også melder om forbedringstiltak innen IKT og sikkerhet og beredskap. Dette omfatter blant annet robuste og moderne IKT-løsninger, og tiltak for å bedre politiets nasjonale beredskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en reform av politiet.

Disse medlemmer viser samtidig til at Prop. 61 LS (2014–2015) ser ut å ha startet i feil ende. Hovedvekten er på struktur og organisering, fremfor innhold, kvalitet, kompetanse, kultur eller ledelse.

Disse medlemmer ser dette som en generell svakhet ved reformen: Struktur bør utformes slik at den understøtter innholdet, ikke omvendt.

Disse medlemmer vil påpeke at ambisjonen om at det i løpet av 2020 skal være to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, ikke er ny, og ikke primært er forankret i regjeringens politiske plattform. Ambisjonen er tverrpolitisk, og springer ut av Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» av 2008.

Disse medlemmer imøteser de meldte forbedringstiltakene innen IKT, sikkerhet og beredskap fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Prop. 61 LS (2014–2015) starter på feil måte. Proposisjonen viser at det i all hovedsak dreier seg om en strukturreform, og ikke om faglig innhold. Videre synes det som om konklusjonene er trukket, før man har startet utredningene. Det noteres at helt sentrale temaer ikke er utredet, og kriterier og begrunnelser for valgte løsninger er fraværende. Dette medlem noterer at man ikke har lagt vekt på erfaringer fra forrige politireform. Det synes som om denne reformen har store likhetstrekk med den forrige reformen, uten at den forrige medførte bedre måloppnåelse.

6.2.1 Holdninger, kultur og ledelse

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det under høringen blant annet ble gitt uttrykk for at det er nødvendig å få mer åpenhet og ansvar inn i ledelsen av norsk politi, og at politiledere i dag har for lite handlingsrom.

Disse medlemmer mener at en hensiktsmessig struktur og organisering er en viktig forutsetning for god ledelse. Med 12 politidistrikter og økt delegasjon av beslutningsmyndighet til politiet vil det bli enklere for politidirektøren og landets politimestre å drive en mer effektiv strategisk ledelse av norsk politi.

Disse medlemmer viser til Gjørv-kommisjonen som pekte på den sterke politiske styringen av politiet som en svakhet. Disse medlemmer vil understreke at god ledelse og kultur ikke er noe som kan vedtas politisk, men ved å gi politiet større faglig frihet under ansvar og hensiktsmessige rammebetingelser kan man legge til rette for god ledelse, kultur og holdninger. Disse medlemmer er derfor opptatt av å sikre politiet større handlingsrom gjennom nærpolitireformen.

Disse medlemmer slutter seg til uttalelsen fra Politiets Fellesforbund under komiteens høring 24. mars 2015, om at god ledelse og kultur ikke kan vedtas – men at det må skapes over tid.

Disse medlemmer viser til at større politidistrikter vil stille betydelige krav til politimestrene. Det strategiske og langsiktige bildet vil måtte prioriteres i mye sterkere grad enn i dag. Disse medlemmer forventer at det arbeides med å videreutvikle politimesterrollen, og med organisatoriske løsninger som sikrer at blant annet straffesaksarbeidet får tilstrekkelig oppmerksomhet fra høyt nivå i politidistriktene. Utviklingen av medarbeiderskap og lederplattformen skal bidra til at politiansatte på alle nivåer opplever at behov for endring ivaretas i den daglige utførelsen av polititjenesten.

Disse medlemmer forventer at ledelse i politiet bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering. Ledelse må være fremtredende i alle ledd av organisasjonen og i alle deler av virksomheten, fra tjenesten ute på patrulje og opp til politidirektørens ledergruppe. Disse medlemmer vil også peke på behovet for å sikre god ledelse der hvor oppgavene skal løses, og at det må ledes med fokus på åpenhet, læring og utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at kultur og ledelse er et svært viktig tema i utviklingen av framtidens politi. I Gjørv-kommisjonens rapport kom det tydelig fram at kultur, holdninger og ledelse var avgjørende for de delene av politiets håndtering som gikk bra, og de som gikk dårlig. En av kommisjonens viktigste anbefalinger var at det bør settes i gang et systematisk arbeid med å styrke grunnleggende holdninger og kulturen i politiet knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Det har også kommet fram en rekke andre saker det siste året som viser at politiet har utfordringer knyttet til kultur og ledelse. Det er derfor avgjørende at alle ledd i politiet arbeider målrettet for å forbedre seg på disse områdene framover.

Flertallet legger til grunn at forbedring av kultur og ledelse må gjennomsyre hele etaten, og være en prioritert oppgave i politireformen. Svak intern kultur kan påvirke både strategiske valg, prioriteringer, håndtering av interne varslere og være hemmende for utviklingen av nye ideer og arbeidsmåter. Mange forskere har påpekt ledernes rolle i utviklingen av god organisasjonskultur. Flertallet mener derfor det er viktig å styrke arbeidet med å utdanne gode ledere i politietaten, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ledere i politiet bør ha kompetanse om hvordan kultur påvirker etaten, og hvordan kultur skapes og endres. En nordisk mastergrad i politiledelse og økt brukt av desentralisert lederutdanning på alle nivå vil være gode tiltak for å styrke lederkompetansen i hele etaten.

Flertallet viser til Gjørv-kommisjonens rapport hvor det blant annet heter:

«Lærdommene fra det som sviktet, må være å peke på hvordan ledelse og organisasjoner kan sette enkeltpersoners bedre i stand til å treffe riktige beslutninger under usikkerhet. Et menneskes handlinger påvirkes i stor grad av hvordan det er lagt til rette for at oppgavene faktisk kan løses på en god måte. I omgivelsenes jakt på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan føre til at enkeltpersoner eksponeres for å gjøre skjebnesvangre feil. Oppmerksomheten må være på trening, opplæring, øvelser og veiledning – og valg av gode ledere. Avslutningsvis trekker vi fram to forhold som kan gi grunnlag både for ettertanke og inspirasjon. Det første gjelder viktigheten av å si ifra. […] Det andre gjelder personlig initiativ og engasjement.»

Flertallet mener det er viktig at det igangsettes et systematisk arbeid for å etablere en slik kultur i hele politietaten.

Flertallet vil understreke viktigheten av at arbeidet med kultur og ledelse bygger på forskning og tilgjengelig kunnskap på feltet, og hente erfaring og inspirasjon fra lignende arbeid i andre land. Det er derfor interessant å blant annet se på prosjektet som ble gjennomført i Lausanne i Sveits der man oppnådde vesentlige forbedringer både i den interne kulturen og innbyggernes forhold til politiet.

Flertallet vil videre peke på noen viktige utfordringer knyttet til etterforskning og ledelse. Rapporten etter den såkalte Monika-saken påviser blant annet mangelfull etterforskningsledelse og kritikkverdig håndtering av interne varslere. I Politidirektoratets rapport «Etterforskningsarbeid i politiet 2013» pekes det på rekrutteringssvikt til etterforskningsfaget, stor gjennomtrekk, lav status og manglende sertifisering og etterutdannelse. Flertallet mener derfor det er behov for å heve statusen til etterforskningsfaget, og at dette må være en viktig del av arbeidet med kultur og ledelse fremover.

Flertallet viser til at håndteringen av seksualforbrytelser er et av flere eksempler på at kultur og ledelse kan påvirke prioriteringene i politiet og kvaliteten på etterforskningen og viser i denne sammenheng til hvor dette står nærmere omtalt.

Flertallet legger til grunn at forventningene til samfunnsoppdraget blir balansert lokalt og nasjonalt i oppgaveløsningen.

Flertallet legger til grunn at politiet skal være en lærende organisasjon der det ved erfarte avvik skal iverksettes tiltak for å nå oppsatte mål. Dette arbeidet skal følges opp tett.

Flertallet er kjent med at det utføres mye godt lederskap og at det er igangsatt flere gode utviklingsprosesser i politiet. Det er behov for å forankre noen av disse prosessene politisk.

På bakgrunn av dette ber flertallet regjeringen følge opp følgende konkrete punkter for å bedre kultur, ledelse og holdninger i politiet:

• Påse at underliggende etat utvikler spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre.

• Innføre faste evalueringsråd på tvers av blålysetatene.

• Påse at de frivillige beredskapsorganisasjonene inkluderes i politiets lokale planleggings- og evalueringsrutiner.

• Utrede hvordan det kan legges til rette for felles treffpunkter for blålysetatene allerede i grunnutdanningen ved PHS.

• Legge til rette for at også personer med annen utdannelse enn politihøyskolen kan få videre- og etterutdanningstilbud ved PHS.

• Legge til rette for at ledere i politiet kan få tilbud om å delta i en mentorordning med mentorer fra politiet, andre offentlige etater eller næringslivet. Det bør vurderes hvorvidt mentorene kan få faglig støtte og oppfølging fra PHS.

• Tettere samarbeid mellom POD og PHS basert på Plattform for lederskap og relevant «best praksis» fra internasjonalt arbeid.

• Ta initiativ til et tettere samarbeid mellom PHS og andre utdanningsinstitusjoner for å sikre utvikling og god forståelse av politiets rolle i det moderne samfunnet, samt krisehåndtering og beredskap.

• Legge til rette for at nåværende ledere, og fremtidige ledere, i politiet kan ta lederutdanning. Dette må gjerne desentraliseres slik at den kan tas i det enkelte politidistrikt.

• Ta initiativ overfor øvrige nordiske land med sikte på å etablere en nordisk mastergrad i politiledelse.

• Sørge for at etableres faste møtepunkter for kunnskapsdeling og læring mellom politimestrene, PHS og POD.

• Etablere rutiner for oppfølging av politidistrikt som ved tilsyn avdekkes å ha avvik.

• Vurdere å etablere en enhet i hvert politidistrikt som evaluerer tidligere straffesaker med det formål å gjøre straffesaksbehandlingen sterkere, samt innspillet om å etablere en funksjon som bidrar til å gi kritiske innspill til pågående etterforskninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

• Sikre at det er egne og sterke fagmiljøer på menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle distrikter i forbindelse med gjennomføringen av politireformen.

Flertallet understreker at det må legges til rette for forskning på gjennomføring og effekter av nærpolitireformen.

Flertallet ber departementet foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I denne evalueringen skal også de ovenstående punktene inkluderes og vurderes.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Gjørv-kommisjonens hovedkonklusjon var at lærdommene «… i større grad [handler] om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg» (s. 16).

Disse medlemmer har merket seg at formuleringen «kultur, holdninger og lederskap» har blitt mye brukt om mange forhold etter Gjørv-kommisjonens rapport i 2012. Rapporten selv definerer ikke «kultur»-begrepet, dette defineres heller ikke i proposisjonen, men ifølge professor i organisasjonsutvikling, Edgar Schein, er kultur felles oppfatninger, ideer, tradisjoner og normer som de ansatte deler. Organisasjonskultur sier altså noe om «hva som forventes», og hva som er suksesskriterier på en arbeidsplass.

Organisasjonskultur vedtas ikke. Den skapes, formes og endres ut ifra hva som anses som «riktig» å gjøre. Som regel er disse ideene uuttalte, de «sitter i veggene», og diskuteres lite. De kan handle om de små tingene, som sjargong og vitser, eller om forhold som har mer gjennomgripende betydning, som hva som gir autoritet og ikke.

Men det at organisasjonskultur ikke vedtas, er ikke ensbetydende med at vedtak ikke har betydning for organisasjonskulturen på kort eller lang sikt.

Disse medlemmer ser behov for en viss tverrpolitisk forankring av hvordan arbeidet med kultur, holdninger og ledelse politisk kan understøttes.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en god beredskapskultur innebærer å ikke skyve på ansvar, den tar ansvar. Den ikke bare ber om ledelse, men utøver selv lederskap, og ikke bare spør hva andre kan gjøre, man hva hver enkelt kan gjøre selv, alene, og sammen med andre. For ordens skyld vil disse medlemmer legge til at det innenfor begrepet «beredskapskultur», alltid vil være et lappeteppe av kulturer: Ordenspolitiet opptrer annerledes enn beredskapstroppen, operasjonslederen annerledes enn politimesteren, og byråkratene annerledes i Politidirektoratet enn i Justisdepartementet. Slike distinksjoner er ikke gjort i proposisjonen, samlebegrepet «kultur» er brukt om alle forhold i politietaten.

Disse medlemmer hadde forventninger om at den kommende politireformen ville bryte satte tradisjoner og vilkårlighet, skape større forutsigbarhet i utvelgelsesprosesser knyttet til ledere, definere tydeligere hva som ventes av ledere på ulike nivåer, og bedre støtte opp om de som blir det. Ingen blir gode ledere over natta. Det er en ferdighet som må trenes opp på linje med skyteferdigheter, eller evne til å løfte tungt eller løpe langt.

Disse medlemmer bemerker at Gjørv-kommisjonen aldri begrenset konklusjonen om kultur, holdninger og lederskap til politiet. De skrev at dette skilte det som fungerte fra det som ikke fungerte, uavhengig av hvor i den totale beredskapen det var snakk om. Det er derfor også naturlig å løfte frem Helsetilsynets rapport om Justis- og beredskapsdepartementet fra 2014. De omtaler samarbeidsforholdene mellom politiavdelingen og rednings- og beredskapsavdelingen som «så krevende at det kan gå ut over effektiviteten i, og kvaliteten på, samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet». Det er ingen grunn til å ikke tro at slik mangel på samhandling ikke også kan forplante seg nedover i systemet, og få store konsekvenser. Dette er ikke omtalt i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det under forrige regjering ble satt i gang en rekke initiativ for å få forandring til det bedre. Blant annet ble det allerede i 2012 satt av midler til et program for endringsledelse i Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det ble satt i gang kurs om beredskap og krisehåndtering mellom Politihøyskolen og Forsvarets høyskole. Det ble gitt nye instrukser for beredskap i 2012, for redningstjenesten i 2013, og for politidirektoratet og politidirektør som klargjør ansvar, roller og oppgaver. Det har også kommet inn nye ledere på ulike nivåer.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å fortsette dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er overrasket over at Prop. 61 LS (2014–2015) har lagt liten vekt på kultur og ledelse, og begrenset det til under to sider av reformforslaget. Feltet er lite faglig og svært stemoderlig behandlet. De få forslagene som er omtalt der, er svakt begrunnet og mangler faglig kontekst. Ett eksempel er at man fjerner kravet om at «man er jurist eller politiutdannet» (s. 31). Arbeiderpartiet ønsker velkommen et bredere mangfold i politietaten, men minner om at på noen nivåer i politiet er det helt avgjørende at lederen har god krise- og beredskapsforståelse, og god innsikt i politiets rolle som samfunnets maktapparat, fordi lederen skal delta i beslutninger om makt- og våpenbruk, samt samhandling med andre nød- og beredskapsetater og/eller forsvaret. Dette er ikke drøftet eller avgrenset i proposisjonen. Å fjerne kravet om at man er jurist eller politiutdannet, uten å understreke at det for ledere på noen nivåer trolig fortsatt vil være nødvendig med en solid erfaringsbakgrunn fra etaten, gir liten mening og vitner om svak kulturforståelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at det meste som omhandler kultur og ledelse, i praksis, tillegges Politidirektoratet å jobbe videre med, og at begrunnelsen som brukes av flertallet er at annet vil være politisk detaljstyring. Realiteten er politisk ansvarsfraskrivelse, og manglende vilje til å gjøre seg selv politisk medansvarlig for arbeidet med oppfølgingen av den tyngste kritikken fra kommisjonen som kom med anbefalinger i etterkant av terrorhandlingen 22. juli 2011.

Disse medlemmer merker seg at flertallet siterer selektivt fra budskapet til Politiets Fellesforbunds deltakere under komitehøringen 24. mars 2015. For eksempel forbigås stadfestelsen av at «… det er noe som har sagt at politiet er for viktig til at politiet selv skal ha ansvaret», i stillhet. Politilederlaget skriver i sitt høringsinnspill til komiteen at de ønsker at det «… satses mer på utvelgelse og utvikling [av] ledere i politi- og lensmannsetaten». Juristforbundet skriver i sitt høringsinnspill at «Stortingsproposisjonen adresserer verken kompetanse eller kultur med forslag på konkrete tiltak. Det er en svakhet». NTL Politiet opplever Politidirektoratets oppgaveløsning på dette området dithen at POD «ser på det som for vanskelig å gripe fatt i og tyr til enkle virkemidler som nye verdier og endret medarbeiderplattform». Med andre ord er det flere av organisasjonene med medlemmer fra etaten som har hatt høyere forventinger til proposisjonens innretning og adressering av kultur, holdninger og lederskap, enn det regjeringen og Venstre har klart å innfri.

Disse medlemmer mener at den klareste mangelen på det forventede arbeidet med kultur, holdninger og ledelse er at regjeringen ikke har brukt muligheten reformen gir til å avklare oppgaver, roller og ansvar. For eksempel er Politidirektoratets rolle knapt nevnt eller drøftet, til tross for at de vil ha en avgjørende funksjon i å understøtte det lokale arbeidet og gjennomføre politireformen.

Disse medlemmer viser til at en av de ferskeste stadfestelsene av at rolleavklaringer er viktig, fremgår blant annet av Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Dokument 3:7 (2014–2015), side 8. Der stadfestes det at

«… rolle- og ansvarsfordelingen mellom direktorat [DSB] og departement (…) fremstår som uklar»,

og at dette kan

«svekke effektiviteten og redusere kvaliteten på samfunnssikkerhetsarbeidet».

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ville vært naturlig at regjeringen i forbindelse med politireformen sikret at underliggende etat utviklet spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre, og vil be regjeringen sikre at dette blir gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at regjeringen kunne utviklet tiltak i samarbeid med organisasjonene på feltet, for å bidra til medvirkning og medeierskap til tiltakene, og til større legitimitet. De kunne latt seg inspirere av for eksempel Juristforbundets forslag i komitéhøringen om å innføre en såkalt «Djevelens advokat» i alle kompliserte saker, der en erfaren etterforsker skal inn i saken på gitte tidspunkter for å stille kritiske spørsmål og sikre at saken er forsvarlig etterforsket. Alternativt kunne regjeringen tatt med seg forslaget om at alle politidistrikter skal ha en egen enhet som har som oppgave å ettergå et tverrsnitt av straffesaksbehandlingen i distriktet, finne svakheter og gode erfaringer, og gi anbefalinger til hvordan arbeidet kan bedres. Begge forslagene er eksempler på hvordan politietaten kan få noe mer systematikk rundt arbeidet med å skape en kultur for kritikk og læring, ved å fremheve og skape rom for roller som dyrker dette. Dette ville kunnet operasjonalisere proposisjonens gode, men diffuse, ønsker om at

«… politiet innfører strukturerte metoder for erfaringslæring, slik at etaten høyner kvaliteten på sitt arbeid» (s. 32).

Andre tiltak som kunne vært gjennomført for å skape tilsvarende systematikk på andre områder er, etter disse medlemmers mening, å etablere et fast evalueringsråd på tvers av blålysetatene. Dette kunne operasjonalisert deler av proposisjonens gode, men diffuse, ønske om å

«… innføre mekanismer for systematisk læring av hendelser …» (s. 32).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skulle gjerne sett regjeringen ta initiativ for å motvirke ansvarspulverisering. Som eksempel vil disse medlemmer peke på at det i noen tilfeller har vært avdekket gjentatte tilsynsrapporter fra statsadvokater om forholdene i et distrikt, som ikke har vært tilfredsstillende fulgt opp. Disse medlemmer viser til at det er mulig å avkreve større grad av forpliktelse til å følge opp når tilsynsrapporter fra statsadvokatene avdekker avvik, blant annet med skriftliggjøring av oppfølgingspunkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er undrende til at også tiltak som kan bidra til å øke etatens kontaktflate med andre etater er svært begrensede. Regjeringen kunne satt i gang et arbeid for at det skal være naturlig treffpunkter og noe felles undervisning mellom nødetatene allerede i løpet av grunnutdanningen på PHS, inspirert av initiativene som ble tatt i Storbritannia i oppfølgingen av evalueringsrapportene etter London-bombene i 2005, som viste behov for kulturendring i retning av økt felles forståelse, terminologi og trening.

Disse medlemmer mener at regjeringen også unnlater å ta i bruk enkle, men effektive virkemidler, som å stille krav om at frivillige beredskapsorganisasjoner skal inkluderes i politiets lokale planleggings- og evalueringsrutiner, for å bidra til økt takhøyde, åpenhet og samordning med viktige lokale, beredskapsaktører.

Disse medlemmer mener Politihøyskolen burde fått en mer sentral rolle i den faglige utviklingen innenfor arbeidet med kultur, holdninger og ledelse, og er undrende til at PHS sin rolle ikke er drøftet utover å stadfeste at de fortsatt skal være uavhengige. Mulige tiltak kunne vært å sørge for partnerskap mellom PHS og andre høyere utdanningsinstitusjoner, for å sikre god forståelse av politiets og politietatens spesielle rolle i det moderne samfunn, samt krisehåndtering og beredskap, når lederutdanninger skal tas på andre institusjoner.

Disse medlemmer merker seg at det heller ikke er signalisert noen strategi for å skape systematikk i arbeidet mellom POD og PHS, slik at de gode, men diffuse, intensjonene i proposisjonen om at «lederutdanning i politiet skal skje systematisk gjennom Politihøyskolen» og at PHS skal tilby «et moderne lederfokus» (s. 31). Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at Justis- og beredskapsdepartementet ikke skulle konkretisere oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens kritikk, ved å etablere et tettere og mer systematisk samarbeid mellom direktoratet som leder politiet, og høgskolen som utdanner politifolkene som direktoratet skal lede.

Disse medlemmer vil påpeke at det er et stort behov for desentralisert lederutdanning, og at behovet ikke blir mindre etter politireformen. Disse tilbudene bør også inkludere fremtidige ledere, på alle nivåer. Disse medlemmer mener det burde utvikles en nordisk mastergrad i politiledelse. Det vil bidra til et sterkere felles-nordisk fagmiljø for politiet, og til at norske masterstudenter får brynt seg på flere politikulturer, som samtidig ikke er usammenlignbare med de norske forholdene.

Disse medlemmer mener det er en klar svakhet ved politireformen at det ikke stilles krav om følgeforskning på gjennomføring og effekter av politireformen. Det kunne styrket implementeringen og sluttresultatet av reformen. Disse medlemmer viser til at resultater fra følgeforskningen bør presenteres på faste møtepunkter for kunnskapsdeling og læring mellom politimesterne, Politihøgskolen og Politidirektoratet under gjennomføringen av reformen.

I sum vil disse medlemmer påpeke at det er behov for en samlet vurdering av disse og andre tiltak for å virkelig svare på hovedkritikken fra Gjørv-kommisjonens rapport. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en egen sak om kultur, ledelse og holdninger i politietaten innen 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Gjørv-kommisjonens hovedkritikk av politiets håndtering av tragedien 22. juli gikk på ledelse og kultur, ikke politidistriktstruktur. Lederes holdninger, handlemåte og evne til å skape en god kultur er egenskaper som må læres og inkorporeres i organisasjonen. Det vises for øvrig til innstilling fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedrørende oppfølgingen etter 22. juli 2011.

Dette medlem viser til at hovedkritikken etter 22. juli gjaldt ledelse og kultur. Dette medlem er ytterligere blitt bekymret på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport om undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet. På denne bakgrunn finner dette medlem det nødvendig at regjeringen rapporterer årlig til Stortinget om hva som gjøres i dette viktige arbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen årlig rapportere om arbeidet med å endre ledelse og kultur i politiet.»

Dette medlem ser med bekymring på den synkende kvinneandelen i lederstillinger i politiet. Antall kvinnelige politimestere har sunket de siste årene, og det synes som om Politidirektoratet og departementet har mangelfulle strategier på hvordan situasjonen kan bedres. Dette medlem mener at veien til et bedre politi blant annet er at begge kjønn er godt representert i ledelsen av etaten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak for Stortinget med strategier for hvordan det kan rekrutteres flere kvinnelige ledere til politiet.»

6.2.2 Kompetanse og kunnskap

Komiteen viser til Politianalysen som konstaterte at det er utfordringer knyttet til kompetanse- og kunnskapssituasjonen i politiet, og at disse er knyttet til mangel på helhet, styring og system. Politianalyseutvalget trakk frem nødvendigheten av at politiet utvikler et system som gir en mer helhetlig, langsiktig og kunnskapsdrevet kompetanseforvaltning i etaten.

Komiteen understreker at et velfungerende politi må arbeide kunnskapsbasert. Det innebærer at politiets arbeid skal ha sin basis i tilgjengelig kunnskap om forebygging og etterforskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet vil utarbeide og følge opp en forskningsstrategi for justissektoren. Kunnskapsinnhenting er avgjørende for å sikre en kunnskapsbasert utvikling.

Flertallet mener at det er viktig at det innføres mekanismer for systematisk læring av hendelser for å sikre at hele organisasjonen tilegner seg og videreutvikler relevant kompetanse.

Flertallet forventer at det etableres sikre effektive systemer for erfaringslæring i politiet gjennom IKT-verktøy og andre relevante mekanismer, slik at kunnskap deles mellom alle i organisasjonen som har nytte av den. Flertallet vil understreke at erfaringslæring på tvers av etaten sikres gjennom slike strukturerte metoder og ikke gjennom nedsettelse av utvalg som øker byråkratiet i etaten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at det i proposisjonen ikke er gitt noen konkrete tiltak om «effektive systemer for erfaringslæring» og heller ikke forklarer hva som skal utgjøre «mekanismer for systematisk læring». Med andre ord er dette enda et område der regjeringen og Venstre skyver ansvaret nedover på Politidirektoratet.

Disse medlemmer registrerer at flertallet mener at nedsettelse av utvalg øker byråkratiet i etaten, og merker seg at de gjennom proposisjonen selv nedsetter fem nye utvalg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil trekke frem at større organisatoriske enheter og en mer enhetlig organisering av politidistriktene også vil styrke forutsetningene for systematisk kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

6.2.3 Samarbeid og samvirke mellom politiet og andre aktører

Komiteen viser til at politiets oppgaver i stor grad må løses i samarbeid med andre aktører. Politiets oppgaver med beredskap og krisehåndtering krever samarbeid med andre nødetater, Forsvaret, andre forvaltningsorganer, frivillige og private aktører. Både det forebyggende arbeidet, straffesaksarbeidet og politiets oppgaver innenfor redningstjenesten stiller betydelige krav til samarbeid med kommunene, kontrolletater, konfliktrådene, domstolene, advokater og kriminalomsorgen frivillige aktører og private.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet går inn for å videreutvikle samarbeidet mellom politiet og kommunene som finner sted innenfor politirådsordningen.

Flertallet vil understreke viktigheten av å søke den merverdien som kan ligge i å løse oppgaver i kontakt med andre. Flertallet støtter også at det fremmes samarbeid og samhandling gjennom organisatoriske ordninger eller endringer der det er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at det i proposisjonen er få konkrete forslag til å styrke samarbeidet og samvirket mellom politiet og andre aktører. Å videreutvikle samarbeidet mellom politiet og kommunene som finner sted innenfor politirådsordningen, skulle bare mangle.

Disse medlemmer ser eksempelvis behov for et styrket samarbeid mellom politi, skatt, toll og vegvesenet for å forebygge og bekjempe organisert økonomisk kriminalitet, svart økonomi og sosial dumping. Et slikt styrket samarbeid vil kunne gi gjensidig nyttige synergieffekter for deltakerne i samarbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på politiets viktige oppgave med å samhandle med andre aktører. Kompetanseoverføring og erfaringslæring mellom nødetatene er viktig å bygge videre på, herunder å legge til rette for felles etter- og videreutdanning. Dette medlem vil videre peke på samspillet med kommunene og frivillige organisasjoner som en nøkkel til en velfungerende politietat.

Dette medlem vil peke på viktigheten av å bedre samspillet mellom beredskapsenhetene. Erfaringsutveksling og kompetanseoverføring er i denne sammenheng viktig. Dette medlem viser til interpellasjonsdebatt i Stortinget 24. april 2014, hvor temaet ble tatt opp i Stortinget av stortingsrepresentant Jenny Klinge.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om felles etter- og videreutdanningsløp for beredskapsenhetene.»

6.2.4 Forebygging

Komiteen viser til Politianalysen som pekte på kunnskapsdrevet forebygging som et grunnelement for en effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver, og på den forebyggende virksomheten som noe av det som bør styrkes.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 hvor det ble påpekt at det mangler enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det ble uttalt at departementet har svakheter i sin mål- og resultatstyring ved at delmålet om et styrket kriminalitetsforebyggende arbeid ikke er fulgt opp i form av relevante resultatindikatorer.

Komiteen vil understreke at trygge lokalsamfunn skapes gjennom kunnskap om personer og miljøer, tillit i lokalmiljøene, kontakt med lokale samarbeidsaktører, og kapasitet til å respondere ved behov. En velfungerende kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging og kriminalitetsbekjempelse.

Komiteen vil trekke frem at det er store forskjeller mellom dagens politidistrikter når det gjelder muligheter til å arbeide forebyggende. Komiteen mener at den forebyggende virksomheten vil kunne tjene på de mulighetene for kunnskapsutvikling og mer systematisk spredning av kunnskap som vil ligge i større politidistrikter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at man gjennom nærpolitireformen styrker forebyggingen gjennom hele politiorganisasjonen, og gjør arbeidet mer målrettet og systematisk. Flertallet viser til at politiet jevnlig skal drøfte innretningen av det forebyggende arbeidet og vakt- og patruljetjenesten i området med berørte kommuner. Videre skal hver kommune minst ha én fast politikontakt ved lensmannskontoret eller politistasjonen. Politikontakten skal bistå i politirådsarbeidet i «sin» eller «sine» kommuner, og fungere som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet i distriktet. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at en politikontakt på ingen måte kan erstatte et lensmannskontor. Dette medlem mener det er en betydelig svakhet at man ikke sier noe om hvor «politikontakten» skal være lokalisert, eller ansvarsområdet for øvrig. For å drive godt forebyggende arbeid er man helt avhengig av lokalkunnskap. Når «politikontakten» sitter i nærmeste by, vil ikke denne kunne ha samme oversikt over lokalmiljøet, for eventuelt å kunne sette inn målrettede tiltak.

Komiteen forventer at det utvikles nye styringsparametere, blant annet for målet om å styrke forebyggingen av kriminalitet. Komiteen mener at SLT-samarbeidet og politiråd er viktige lokale tiltak som bør videreføres.

6.2.5 Kontroll med politiets virksomhet

Komiteen viser til at politiet som samfunnets sivile maktapparat er betrodd en rekke fullmakter som ved bruk kan være svært inngripende overfor innbyggerne. Politiets egenart stiller betydelige krav til kontroll og styring av virksomheten. Det må påses at myndigheten utøves innenfor lovens rammer og på en måte som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet gjennom effektive kontrollordninger.

Komiteen vil trekke frem NOU 2009:12 Et ansvarlig politi hvor ordningen med Spesialenheten for politisaker og den administrative klageordningen for kritikkverdige forhold i politiet, ble gjennomgått og evaluert. Utvalget trakk blant annet frem at Spesialenheten er underdimensjonert i forhold til oppgavene, at det mangler samsvar mellom klagesaksinstruksen og saksbehandlingspraksisen i politiet, at klagesaksinstruksen ikke gir tilstrekkelig veiledning til politidistriktene, og at Politidirektoratet ikke har god nok oversikt over helheten i politiets klagesaksbehandling. Videre påpeker utvalget blant annet en rekke svakheter med hensyn til å legge til rette for at saker kan danne grunnlag for læring.

Komiteen merker seg at Spesialenheten for politisaker er tilført mer ressurser, og at det er iverksatt tiltak som kan styrke helse- og omsorgsmessige vurderinger knyttet til innbringelse, pågripelse og arrest. Komiteen har videre registrert at Spesialenheten for politisaker og Politidirektoratet i samarbeid har gitt ut en informasjonsbrosjyre for å gjøre klageordningene bedre kjent. En nasjonal sjekkliste for klagesaksbehandlingen som vil gi konkrete anvisninger på hvordan klagesaker mot politiet skal behandles i politidistriktene er under utarbeidelse i Politidirektoratet.

Komiteen viser til arbeidsmiljøloven som oppstiller en plikt for arbeidsgiver til å legge forholdene til rette for varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten. Komiteen er opptatt av å sikre gode varslingsordninger for hele justissektoren.

Komiteen viser til at Prop. 61 LS (2014–2015) redegjør for etablering av en felles varslingskanal for ansatte i justis- og beredskapssektoren. Komiteen merker seg at ordningen skal være en sikkerhetsventil, og et supplement til virksomhetsinterne og lokale varslingsordninger. Det kan varsles om kritikkverdige forhold både i egen virksomhet og i andre virksomheter som omfattes av ordningen, og ansatte kan varsle anonymt. Ansatte kan velge å være anonyme overfor varslingskanalen, eller bare overfor den virksomheten det varsles om. Varslingskanalen skal bidra til sikkerhet og trygghet for varslere, særlig hva angår fortrolighet og anonymitet. Som en uavhengig tredjepart vil varslingskanalen ha avstand til de forholdene varslingen gjelder, og til varslerens ledelse og arbeidsmiljø.

Komiteen er positiv til en slik varslingskanal som imøtekommer behovet for å ta varsler mer på alvor, og mener at det bedre legger til rette for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen enn det virksomhetsinterne varslingsordninger alene gjør.

6.2.6 IKT

Komiteen mener riktig bruk av digitale verktøy er avgjørende for politiets evne og mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Arbeidsmetoder og arbeidsprosesser må sikre effektiv disponering av politiressursene og legge til rette for raskere etterforskning med høyere kvalitet. Tilstanden til politiets IKT-systemer er en avgjørende forutsetning for at dette skal kunne gjennomføres.

Komiteen vil fremheve at det i svært lang tid har vært kjent at politiets IKT-systemer ikke understøtter en effektiv polititjeneste. Ved kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet (Dokument 3:10 (2009–2010)), avholdt den 11. oktober 2010, var politiets IKT-systemer ett av mange temaer som ble berørt. Komiteen vil fremheve svaret daværende politidirektør Ingelin Killengreen ga til saksordfører Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti. Syversen stilte følgende spørsmål:

«Mener politidirektøren at IKT-systemet som p.t. er i funksjon, i realiteten hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse på dette området?»

Killengreen svarte:

«Om det ikke direkte hindrer det, så er det klart at det IKT-systemet som vi har i dag, ikke legger forholdene til rette for effektiv informasjonsutveksling og lettelse av arbeidet. Forklaringen på det er at vi har meget gamle systemer. Det er for øvrig ikke en ny problemstilling. Politidirektoratet har tatt dette opp hvert eneste år siden 2006 og gjort oppmerksom på at vi både har et gammelt driftskonsept som må rettes opp fordi det er stor risiko knyttet til driften av systemene, og i tillegg har vi systemer som ikke snakker sammen. Det betyr ikke at systemene hver for seg er dårlige, men det betyr at når de ikke snakker sammen, krever det veldig mye arbeid å kunne håndtere store og komplekse saker. Det er altså grunnen til at vi er helt nødt til å fornye IKT-systemene våre nå.»

Komiteen viser til at det de senere årene er bevilget store ressurser for å utvikle IKT-systemene. Komiteen viser til arbeidet med «Merverdiprogrammet», som omfatter både nye arbeidsprosesser og IKT-løsninger i straffesakskjeden, samt skal bidra til å etablere et fundament for fornying av andre IKT-løsninger. Kostandene for gjennomføring av Merverdiprogrammet er høye. Komiteen mener det er viktig at det i årene fremover avsettes tilstrekkelige midler til å sikre nødvendig fremdrift i prosjektene som omfattes av Merverdiprogrammet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til håndteringen av de store IKT-investeringene. Det synes som om dette kan ha likhetstrekk med IKT-reformen i Nav, som ikke har fungert etter intensjonen. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013. Dette medlem er videre kritisk til det enorme omfanget av konsulentbruk til prosjektene, og frykter at ressursbruken ikke er den mest kostnadseffektive.

Dette medlem mener det er en forutsetning at norsk politi henger med i den teknologiske utviklingen. Det er viktig at man har gode teknologiske hjelpemidler for å kunne ha god beredskap, og også for å kunne bekjempe kriminalitet effektivt. Dette medlem stiller seg bak teknologirådets innspill til reformen, hvor det påpekes betydelige svakheter ved strategiene.

Dette medlem støtter bruken av nytt teknologisk utstyr i politietaten, og mener det må stimuleres til innovasjon på dette feltet. Samtidig vil dette medlem påpeke at ingenting kan erstatte kontakt mellom mennesker, og vil sterkt advare mot at politiet utvikler seg fra et lokalt forankret politi med god kunnskap til et mobilt, rullende politi der teknologibruken og den målte responstiden blir viktigere enn tilstedeværelse, forebygging og etterforskning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak for Stortinget om den teknologiske utviklingen i politiet.»