Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen
til at hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for
lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Petroleumsvirksomheten
er en bærebjelke i norsk økonomi og vil fortsette å være det i overskuelig
fremtid. Den er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige
inntekter, investeringer og eksportverdi. Petroleumsklyngen er Norges største
kommersielle kunnskapsbase. Leverandørindustrien og oljeteknologibedriftene
er Norges nest største eksportnæring målt i verdi, etter salg av
olje og gass.
Oljeprisen har økt kraftig siden årtusenskiftet, men
har falt betydelig siden midten av 2014. Dette har bidratt til utsettelser
og kanselleringer av prosjekter, også på norsk sokkel. Investeringsnivået
vil gå ytterligere ned fra 2014 til 2015, men vil fortsatt være på
et høyt nivå framover historisk sett.
Gassprisene har ikke falt tilsvarende det oljeprisen
har gjort. Den norske gassressursbasen er konkurransedyktig internasjonalt,
særlig i det europeiske markedet, noe som tilsier et langsiktig
prisnivå på gass som vil understøtte en lønnsom utvikling av norske
gassressurser.
Departementet viser til at innstramming i aktiviteten
på norsk sokkel er en del av en internasjonal trend som krever omstilling
i både oljeselskaper og i leverandørindustrien. Et lyspunkt på norsk
sokkel er utbyggingen av Sverdrup-feltet. Utbyggingen her vil opprettholde
utbyggingsaktiviteten de nærmeste årene, samt sikre oljeproduksjon
og verdiskaping også etter 2020. For mange i leverandørindustrien
hadde framtidsutsiktene vært vesentlig mer negative uten dette gigantprosjektet.
Det vises i proposisjonen til at en forutsetning
for å skape størst mulig verdier fra petroleumsressursene er at
rammeverket legger til rette for at oljeselskapene, som driver den
daglige leting, utbygging og drift, har egeninteresse av å fatte
de beslutningene som maksimerer verdiskapingen fra norsk sokkel.
En hovedoppgave vil være å sørge for at rammeverket er effektivt
og robust mot perioder både med høye og lave oljepriser. Regjeringens
tilnærming til situasjonen er å videreføre hovedlinjene i petroleumspolitikken,
med stor oppmerksomhet på å
legge til rette for
at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes
legge til rette for at alle lønnsomme funn
bygges ut
legge til rette for at det regelmessig
gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter
i modne områder
støtte opp under næringens arbeid med omstilling,
kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle
løsninger
Dette skal skje samtidig som hensyn til helse, miljø
og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. Sektoren skal fortsatt
stå overfor en virkemiddelbruk som gir næringen en sterk egeninteresse
av å redusere sine utslipp av CO2, og
som det vises til at har gitt gode resultater i form av lavere klimagassutslipp.
Det er avgjørende for verdiskaping og aktivitet på
kort og mellomlang sikt å få det maksimale potensialet ut av de
81 feltene som er i produksjon på norsk sokkel, og som gjør den
daglige driften av eksisterende felt viktig. Det samme gjelder nye
prosjekter for økt utvinning fra feltene – både store og små.
Verdiskapingen i petroleumsvirksomheten er avhengig
av at det gjøres nye funn. Regjeringen vil holde et forutsigbart
og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet,
både i nummererte konsesjonsrunder og i tildeling i forhåndsdefinerte
områder (TFO). Å gjøre store, nye funn regelmessig vil være avgjørende
for nivået på produksjon og verdiskaping fra 2025 og fremover.
Det vises til at 23. konsesjonsrunde – og for
første gang siden 1994 – inneholder helt nye leteområder på norsk
sokkel. Tildeling i årets runde (TFO 2015) vil skje første kvartal
2016. Med tidsbegrensningene som regjeringen legger på leteboring
i oljeførende lag for nye utvinningstillatelser i Barentshavet i
23. konsesjonsrunde, vil miljøverdiene ved iskanten ivaretas. I
tillegg viser nyere havisdata at iskanten, slik den er definert
i forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten, går nord for Barentshavet
sør. Departementet viser til at dette innebærer at det ikke vil
drives petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden.
Det er samtidig viktig at næringen også fremover vil
lykkes med å påvise nye ressurser i de mest utviklede
petroleumsområdene, og Nordsjøen vil i lang tid forbli motoren i
norsk petroleumsvirksomhet. Gjennom TFO-rundene og leterefusjonsordningen,
samt politikken om at verdiene skal tilfalle feltene og ikke infrastrukturen,
vil rammeverket legges til rette for å lykkes med dette arbeidet.
I 2014 utgjorde petroleumssektoren 19 pst. av
all verdiskaping i landet og stod for 46 pst. av eksportinntektene.
Petroleumsvirksomheten stod for 27 pst. av statens samlede inntekter,
og investeringene i sektoren utgjorde 29 pst. av Norges samlede
investeringer i 2014.
Oljedirektoratets ressursregnskap viser totale forventede
utvinnbare petroleumsressurser fra norsk sokkel, og omfatter alle
kartlagte områder på norsk kontinentalsokkel. Ved utgangen av 2014
var disse anslått til 14,1 mrd. Sm3 oljeekvivalenter
(o.e.). Det er produsert 6,4 mrd. Sm3 o.e.
Det betyr at om lag 55 pst. av de totale, forventede utvinnbare
ressursene ikke er produsert. Dette vil gi grunnlag for fortsatt høy
verdiskaping og store statlige inntekter fra sektoren også i tiårene
som kommer.
I henhold til ressursregnskapet er 49 pst. av
de gjenværende ressursene på norsk sokkel, reserver eller ressurser
knyttet til eksisterende felt, om lag 14 pst. ligger i påviste funn,
mens om lag 37 pst. gjenstår å påvise.
De fleste produserende felt og om lag 69 pst.
av de gjenværende påviste ressursene ligger i Nordsjøen, mens Norskehavet
har 21 pst. og Barentshavet 10 pst. Situasjonen for de uoppdagede
ressursene viser at om lag 43 pst. ligger i Barentshavet, og om
lag 28 pst. i Nordsjøen og 29 pst. i Norskehavet. Basert på dagens
kunnskap er det anslått, med 90 pst. sikkerhet, at det i Barentshavet
finnes mellom 485 og 2 670 mill. Sm3 o.e.
uoppdagede utvinnbare ressurser. Tilsvarende intervall for Norskehavet
er 270 og 1 770 mill. Sm3 o.e., mens for
Nordsjøen er intervallet 440 og 1 250 mill. Sm3 o.e.
Letevirksomhet er nødvendig for å avklare hvor mye ressurser som
faktisk er til stede i et område.
I 2014 var investeringene på norsk sokkel på
om lag 170 mrd. kroner. For inneværende år tilsier anslagene til
Oljedirektoratet en nedgang i investeringene (leting, nedstengning
og disponering ikke medregnet) på om lag 15 pst. Den sterke veksten
i oljeinvesteringene siden årtusenskiftet, med unntak av 2010, stopper
således opp.
Investeringsnivået for 2015 er fortsatt høyt
i et historisk perspektiv. Sammenlignet med investeringer fire år
tilbake i tid, er anslaget for 2015 om lag 20 mrd. kroner høyere.
Utbyggingen av første byggetrinn for Sverdrup-feltet bidrar til
å dempe fallet i investeringene. Første byggetrinn av Sverdrup utgjør alene
nærmere 120 mrd. kroner i investeringer. Det er betydelig usikkerhet
knyttet til investeringsnivået etter 2015, blant annet vil utviklingen
i oljeprisen være viktig. De siste anslagene fra Oljedirektoratet
tilsier at investeringene vil øke noe igjen fra og med 2018.
Ifølge beregninger var det i 2012 nær 28 000
sysselsatte i oljeselskap og rundt 126 000 sysselsatte i den petroleumsrettede
leverandørindustrien. Dersom etterspørselsvirkningene den samlede
petroleumsvirksomheten har på andre deler av økonomien inkluderes,
er tallet på sysselsatte anslått til rundt 240 000. Det utgjorde
8,7 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge i 2014. 416 av 428
kommuner i Norge har sysselsatte i petroleumsnæringene.
Departementet viser til at å utvikle næringsvirksomhet
med basis i olje og gass, har vært en målsetting siden petroleumsvirksomheten
startet på norsk sokkel. Den petroleumsrelaterte leverandørindustrien
har siden den gang utviklet seg til en høykompetent og internasjonalt
konkurransedyktig industri som i dag er Norges nest største næring
målt i omsetning etter salg av olje og gass. Av leverandørindustriens
totalomsetning på 524 mrd. kroner i 2013, kom rundt 40 pst. fra
internasjonale markeder.
Departementet viser til at en hovedoppgave for myndighetene
er å etablere og vedlikeholde et rammeverk for petroleumsvirksomheten
som gjør at det er i oljeselskapenes egeninteresse å utnytte olje-
og gassressursene på en måte som også er best for samfunnet. God
ressursforvaltning vil sikre høyest mulig verdiskaping for samfunnet,
og legge til rette for at det norske folk sikres store verdier gjennom
skattesystemet og SDØE.
Det er 91 funn på sokkelen, hovedsakelig små, som
kan bygges ut i årene som kommer. Enkelte av disse funnene venter
på ledig kapasitet i infrastrukturen for å kunne bygges ut. For
å opprettholde produksjon og verdiskaping på lang sikt, er det også
viktig at det regelmessig gjøres nye, store funn. For videre aktivitet
i de mest etablerte produksjonsområdene på sokkelen er det viktig
at det kontinuerlig påvises mer lønnsomme ressurser.
Departementet viser til at unødvendig høye kostnader
på norsk sokkel medfører mindre inntekter til fellesskapet og lavere
overskudd for selskapene. Kostnadsnivået har økt kraftig de siste
årene, og det har også stor betydning for hvor mye av ressursene
vi klarer å utvinne. Økningen i kostnadsnivået i sektoren medfører
lavere verdiskaping fra feltene. Et høyere kostnadsnivå gir mindre
overskudd fra løpende produksjon og vil i tillegg gi lavere verdiskaping
fra felt i drift.
For høye enhetskostnader gjør produksjonen mindre
lønnsom og mindre robust for endringer i oljeprisen, noe som fører
til at selskapene avslutter produksjonen tidligere enn planlagt.
Ressurser og verdier blir ikke utnyttet.
En økning i kostnadsnivå betyr også at det blir mer
krevende å få gjennomført nye tiltak for videreutvikling av feltene
i drift, for eksempel økt utvinning, fordi disse investeringene
blir mindre lønnsomme. Når feltet kommer lenger ut i produksjonsforløpet,
vil lønnsomheten ved ytterligere tiltak vanligvis avta og tiltak
for økt utvinning vil vurderes som marginale prosjekter av selskapene.
Det vil særlig være krevende for rettighetshaverne å få tilstrekkelig
lønnsomhet i prosjekter som medfører nye store investeringer, for
eksempel i nye innretninger eller ombygging av eksisterende innretninger.
Et område hvor kostnadsveksten har vært særlig sterk,
er innenfor boring. Over 50 pst. av investeringene på felt i drift
de nærmeste årene vil være knyttet til boring av produksjonsbrønner.
Kostnadene ved boring etter små ressurser og/eller ressurser som innebærer
lange brønnbaner, er derfor avgjørende når det skal besluttes om
det skal bores flere brønner på et felt. Det er viktig at det arbeides
med å redusere kostnadene ved boring av brønner slik at mindre boremål
kan nås på en lønnsom måte. Effektivisering av boreprosessen og
standardisering av brønndesign og utstyr vil være et viktig bidrag
til bedre lønnsomhet. Lavere riggrater vil bidra positivt.
Et høyt kostnadsnivå vil redusere lønnsomheten i
utbygging av nye funn. De fleste funnene på norsk sokkel som ikke
er besluttet bygget ut, ligger i en avstand nært nok til eksisterende
infrastruktur til at de kan bygges ut som havbunnsfelt knyttet til
eksisterende infrastruktur. Et unødvendig høyt kostnadsnivå vil
påvirke mulighetene for lønnsom utbygging av disse funnene. Dette
vil også påvirke vertsfeltenes mulighet for å få utnyttet den ledige
kapasitet i infrastrukturen gjennom innfasing av tredjeparter. En
slik utvikling trekker ytterligere i retning av tidligere nedstenging
av felt i drift.
Det vises til at det for framtidig verdiskaping
vil være viktig at selskapene finner løsninger for billigere og
mer effektiv leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Myndighetene
vil bidra til bedre ressursforvaltning og høyere verdiskaping, blant
annet gjennom sterkere oppmerksomhet på kost-nytte-analyser i tilknytning
til myndighetstiltak.
Johan Sverdrup-feltet er det største oljefeltet
som er funnet på norsk sokkel på tiår. Når oppstartsfasen er gjennomført
og produksjonen er på platå, vil feltet alene stå for anslagsvis
en fjerdedel av norsk oljeproduksjon.
Sverdrup-feltets første byggetrinn omfatter
plan for utbygging og drift av feltet, planer for anlegg og drift
av eksportrørledninger for olje og gass, samt plan for anlegg og
drift av kraft fra land. Operatøren Statoil, på vegne av rettighetshaverne
Statoil Petroleum AS, Lundin Norway AS, Petoro AS, Det
norske oljeselskap ASA og Maersk Oil Norway AS, har levert inn utbyggingsplanene.
Statoil skal være operatør for feltet, for kraft-fra-land-anlegget
og for rørledningene.
Rettighetshaverne har i tillegg søkt myndighetene
om anleggskonsesjon etter energiloven for bygging og drift av elektriske
anlegg for å forsyne Sverdrup-feltet med kraft fra land.
Søknaden omfatter kabelanlegg med tilhørende elektriske anlegg nødvendige
for et uttak på inntil 300 megawatt (MW) fra Kårstø. Statoils søknad
har vært på høring og er nå til behandling i Olje- og energidepartementet.
Olje- og energidepartementet skal fordele forekomsten.
Frem til departementets beslutning foreligger, skal følgende eierfordeling
gjelde for feltet: Statoil (40,0267 pst.), Lundin (22,1200 pst.),
Petoro (17,8400 pst.), Det norske oljeselskap (11,8933 pst.) og
Maersk (8,1200 pst.).
Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden i den midtre
delen av Nordsjøen, om lag 155 km fra Karmøy. Utvinnbare
reserver i første byggetrinn er anslått til 296 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.). Dette tilsvarer
om lag 1,86 mrd. fat o.e. Om lag 95 pst. av dette er olje, 3 pst.
er tørrgass og 2 pst. NGL.
Oljen fra feltet skal transporteres gjennom
en ny rørledning til Mongstad-terminalen, hvor det også skal gjøres
modifikasjoner. Gassen fra feltet skal transporteres gjennom en
ny rørledning via Statpipe rikgassrørledning og til Kårstø. Sverdrup-feltets kraftbehov
vil bli dekket av kraft fra land fra produksjonsstart. Kraften hentes
fra sentralnettet med tilkobling på Kårstø. Produksjonsstart er
planlagt i desember 2019, og forventet produksjonsperiode er 50 år.
Totale investeringer for utbyggingens første
byggetrinn er av operatøren anslått til 117 mrd. 2015-kroner. De
forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag
3,4 mrd. 2015-kroner. Operatørens økonomiske analyser viser at utbyggingens
første byggetrinn har en forventet nåverdi før skatt på om lag 270 mrd.
2015-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 32 US
dollar per fat o.e.
For fullfeltsutbyggingen er det forventet at
de totale investeringene vil ligge på om lag 200 mrd. 2015-kroner.
De årlige gjennomsnittlige driftskostnadene ved full feltutbygging
ventes å være om lag 4,9 mrd. 2015-kroner. Tallene er forbundet
med stor usikkerhet, da konseptet for neste byggetrinn ikke er valgt
ennå.
Operatøren planlegger å legge driftsorganisasjonen
til Stavanger, hovedforsyningsbasen til Dusavika utenfor Stavanger,
og helikoptertransporten fra Stavanger lufthavn Sola.
Sverdrup-feltets kraftbehov vil bli dekket av kraft
fra land fra produksjonsstart. I første byggetrinn vil kraftforsyningen
fra nettet på land og ut til Sverdrup-feltet etableres.
Kraften vil føres inn på stigerørsplattformen, og herfra fordeles
til de andre plattformene som utgjør feltsenteret. Kraftforsyningskapastitet
for første byggetrinn på Sverdrup vil være 100 MW levert på feltet.
Det vil også bli gjort investeringer som forbereder
anlegget på den framtidige områdeløsningen for kraft fra land. Den
framtidige utvidelsen av kraft-fra-land-løsningen vil bli omfattet
av en egen PAD.
I medhold av petroleumsloven skal vesentlige kontraktsmessige
forpliktelser ikke inngås og byggearbeid ikke påbegynnes, før plan
for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker
til dette. Eventuelle vesentlige kontraktsmessige forpliktelser
som inngås før godkjennelse av PUD skal ha kanselleringsklausuler.
Departementet viser til at et samtykke til kontraktsinngåelse
eller påbegynt byggearbeid vil ikke påvirke myndighetenes behandling
av utbyggingsplanen. Planen vil bli vurdert uavhengig av inngåtte kontraktsmessige
forpliktelser og påbegynt byggearbeid.
Rettighetshaverne i Sverdrup-feltet har søkt
om å få tildele hovedkontrakter tidlig for å kunne overholde tidsplanen
for oppstart av feltet. Dette for å begrense økonomisk risiko, for
å sikre kapasitet hos enkeltleverandører og for å sikre god prosjektgjennomføring.
For å legge til rette for framdrift og god prosjektgjennomføring
har Olje- og energidepartementet samtykket i at rettighetshaverne
kan inngå kontraktsmessige forpliktelser med en antatt eksponering
fram til antatt PUD-godkjenning på om lag 2,5 mrd. 2015-kroner,
inkludert kanselleringskostnader. Totalomfang av disse kontraktene
er på om lag 37,9 mrd. 2015-kroner.
Det er gjennomført konsekvensutredninger for hele
utbyggingen, inkludert for rørledninger og for kraft-fra-land-løsningen.
Konsekvensutredningene har ikke avdekket forhold som tilsier at
prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres avbøtende
tiltak utover de som ligger til grunn for utbyggingsplanene. Olje-
og energidepartementet anser utredningsplikten for Sverdrup-feltet
som oppfylt.
I tillegg til inntekter til staten gjennom skatter, avgifter
og SDØE-ordningen, vil utbyggings- og driftsfasen gi betydelige
sysselsettingseffekter regionalt og nasjonalt. Ifølge arbeider gjort
i forbindelse med konsekvensutredningen er utbyggingsfasen for prosjektets
første byggetrinn ventet å generere om lag 51 000 årsverk i norske
bedrifter, fordelt over årene 2014–2026. For driftsfasen i første
byggetrinn er det ventet at prosjektet vil generere om lag 2 700 årsverk
i norske bedrifter årlig.
På grunn av størrelsen på Sverdrup-funnet må feltet
bygges ut i flere byggetrinn. Investeringsbeslutning og innlevering
av plan for utbygging og drift er ventet i 2017. Planlagt produksjonsstart
er i 2022.
Basert på operatørens planer og vurderinger
gjort av sikkerhetsmyndighetene, Oljedirektoratet og Gassco fremstår
utbyggingen av Sverdrup-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt
og meget robust prosjekt. Departementet mener at utbyggingsplanene knyttet
til første byggetrinn av Sverdrup-feltet kan godkjennes med de vilkår
som fremgår av denne proposisjonen. Vilkårene er blant annet knyttet
til Sverdrup-feltets bidrag for å etablere en områdeløsning
for kraft fra land, samt for å legge til rette for god ressursforvaltning.
En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen
med operatøren Statoils kommentarer er gjengitt i vedlegg til proposisjonen.
Sverdrup-feltets kraftbehov vil bli dekket av kraft
fra land fra produksjonsstart. Kraften hentes fra nettet på Kårstø
i Rogaland, og omformes til likestrøm på en ny omformerstasjon på
Haugsneset, før den overføres i 200 kilometer lange kabler ut til
feltsenteret. Det er anslått at kraft fra land for Sverdrup-feltets
første byggetrinn vil føre til en besparelse på vel 13 mill. tonn
CO2 i løpet av feltets levetid, tilsvarende
330 000 tonn CO2 årlig. For en fullfeltsutbygging
er det tilsvarende anslått at kraft fra land vil føre til en reduksjon
i CO2-utslipp på Sverdrup-feltet på 19 mill.
tonn i løpet av Sverdrup-feltets levetid, tilsvarende 460 000 tonn
CO2 årlig.
Det vil også gjøres investeringer på land som
forbereder områdeløsningen som skal forsyne Sverdrup-feltet,
samt feltene Grieg, Aasen og Krog, med kraft fra land. Departementet
viser til at Stortinget har bedt om at regjeringen stiller krav
om at hele områdets kraftbehov skal dekkes av kraft fra land senest i
2022.
Totale utslipp til luft i anleggsfasen for feltets første
byggetrinn, fra 2015 til 2019, vil være om lag 342 000 tonn CO2, 7000 tonn NOx og
350 tonn nmVOC. Dette stammer hovedsakelig fra bore- og brønnoperasjoner,
marine operasjoner ved legging og installasjon av rørledninger,
transportvirksomhet og lokal kraftgenerering i utbyggingsfasen.
Pumper og kompressorer på Sverdrup-feltet vil bli
drevet med kraft fra land, og genererer derfor ikke utslipp til
luft på plattformene. Drift av feltets første byggetrinn etter 2020
forventes å medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 30 000
tonn CO2, 360 tonn NOx og
120 tonn nmVOC.
Det vises til at utslipp av CO2 vil
være omfattet av Det europeiske kvotesystemet og det vil bli betalt CO2-avgift. NOx-avgift
vil bli betalt som for andre utslipp fra petroleumssektoren.
Det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse
med boring og ferdigstillelse av brønnene på Sverdrup-feltet. Utslipp
til sjø vil i hovedsak være borekaks og borevæske fra boring med
vannbasert borevæske, utslipp av renset borekaks fra boring med
oljebasert borevæske og unntaksvis produsert vann.
Den vannbaserte borevæsken inneholder kun stoffer
fra Miljødirektoratets grønne og gule liste og regnes ikke som miljøskadelige.
Den oljebaserte borevæsken inneholder kjemikalier fra Miljødirektoratets
røde liste, men leverandørene er bedt om å finne alternative borevæsker
uten røde kjemikalier. Det vises til at egen søknad vil sendes Miljødirektoratet
for utslipp av disse stoffene.
Operatøren planlegger å installere et system
for automatisk oppdaging av olje til sjø. Operatøren planlegger
å ha 17 systemer fra Norsk oljevernforening for operatørselskap
(NOFO) for å håndtere et eventuelt utslipp til havs. For å håndtere
et eventuelt utslipp i kyst og strandsonen planlegger operatøren
å ha 13 kystsystemer og 19 fjordsystemer fra NOFO.
Sverdrup-feltet ligger utenfor de områdene hvor det
er høyest fiskeriaktivitet, det er likevel noe fiske i området,
først og fremst av sild og makrell. Ifølge opplysninger fra Fiskeridirektoratet
er det betydelig høyere frekvens av utenlandske fiskefartøy i området enn
av norske.
Det vil bli opprettet en sikkerhetssone på 500 meter
fra plattformenes ytterpunkter. Sikkerhetssonen går fra havbunnen
til 500 meter over plattformenes høyeste punkt. For feltsenteret
vil sikkerhetssonen utgjøre om lag 2 km².
Utbyggingen av Sverdrup-feltet er et av de største
industriprosjektene i Norge på flere tiår, og vil medføre betydelige
aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift, samt gi inntekter
og sysselsetting for norsk industri.
Operatøren av Sverdrup-utbyggingen legger til grunn
at det senest to år etter at feltet er satt i produksjon, skal gjennomføres
en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.
Samlede kostnader for utbygging og drift i 50 år av
Sverdrup-feltets første byggetrinn er vel 280 mrd. 2015-kroner.
Samlede inntekter fra feltets første byggetrinn er beregnet til
om lag 1 000 mrd. 2015-kroner. Prosjektet er dermed samfunnsøkonomisk
lønnsomt, og størsteparten av dette overskuddet tilfaller det norske
samfunnet i form av skatteinntekter.
Basert på tidligere utbyggingsprosjekter på
norsk sokkel er det beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveringen
til utbyggingen av Sverdrup-feltets første byggetrinn vil være 57 pst.
For driftsperioden, som er anslått til å vare i 50 år, er andelen
beregnet til å være 94 pst. Disse tallene representerer leveranser fra
norske leverandører og underleverandører, ikke kontraktsverdier
i seg selv.
Konsekvensutredningen for kraft fra land til Sverdrup-feltet
har vært på offentlig høring. En oppsummering av merknadene til
konsekvensutredningen med operatøren sine kommentarer er gjengitt
i vedlegg til proposisjonen.
Det omsøkte tiltaket gjennomføres for å forsyne Sverdrup-feltets
første byggetrinn med kraft fra land, som et alternativ til lokal
kraftgenerering ved hjelp av gassturbiner. Det er beregnet at tiltaket
for Sverdrup-feltet representerer en besparelse i CO2-utslipp på feltsenteret på nær 13 millioner
tonn CO2 i feltets levetid, tilsvarende
330 000 tonn årlig.
Anleggene ventes ikke å ha negative konsekvenser
av betydning for naturressurser og miljø. Prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8–10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering
av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen
av prosjektet.
Anlegget for kraft fra land skal kobles opp
mot sentralnettet på Kårstø i Rogaland. Det behøves en kapasitet
på 100 MW levert på feltet for å dekke kraftbehovet for Sverdrup-feltes
første byggetrinn. Da er det tatt hensyn til maksimal produksjon,
samt en sikkerhetsmargin på 20 pst. for beredskap og implementering
av mulige tiltak for økt utvinning.
Anleggsaktiviteten for de nye vekselstrømkablene
legges så langt som mulig utenom hekkesesongen for fugl, som er
mellom april og juni.
Landarbeidene knyttet til anleggene for kraft
fra land er beregnet å gi regionale leveranser i Haugesunds-området
på om lag 365 mill. 2014-kroner. Anleggsperioden vil generere om
lag 380 årsverk i denne regionen, fordelt på årene 2016–2018. Det
er anslått at kraft-fra-land-utbyggingen vil kunne generere mellom
35 og 40 årsverk i driftsperioden i Haugesunds-området.
Departementet viser til at Stortinget gjennom Innst.
237 S (2013–2014) har tatt opp ulike forhold knyttet til en områdeløsning
for kraft fra land, som omfatter blant annet Sverdrup-feltet.
På grunn av størrelsen på Sverdrup-funnet må feltet
bygges ut i flere byggetrinn. Rettighetshaverne arbeider nå med
flere konsepter for framtidige byggetrinn for feltet, og har gjennomført
studier av mulige utbyggingsløsninger. Utformingen av første byggetrinn
støtter alle de aktuelle utbyggingsløsninger for fremtidige byggetrinn.
I andre byggetrinn planlegges det å utvide prosesskapasiteten. I
tillegg vil flere brønner bores fra feltsenteret, og produksjon fra
ett eller flere områder utenfor det sentrale området vil bli knyttet
opp til feltsenteret. De neste byggetrinnene vil også involvere
mulig implementering av metoder for økt oljeutvinning.
Rettighetshaverne arbeider med fire overordnede konsepter
for framtidige byggetrinn, og vil arbeide videre med de fire konseptene,
samt flere varianter av disse fram mot konseptvalg for andre byggetrinn. Andre
byggetrinn skal etter planen starte produksjon i 2022. Det vil kreves
ny plan for utbygging og drift for andre byggetrinn. Konseptvalg
for andre byggetrinn er forventet i 4. kvartal 2015. Beslutning
om videreføring er planlagt i 2016, og investeringsbeslutning og
innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) er planlagt på
slutten av 2017.
Departementet viser til at alle utbyggingskonsepter
for andre byggetrinn som rettighetshaverne vurderer, inkluderer
etablering av en områdeløsning for kraft fra land innen 2022. Det
er Oljedirektoratets vurdering at alle de omtalte utbyggingskonseptene teknisk
kan ivareta etableringen av områdeløsningen. Alle konsepter legger
også til rette for at feltene Grieg, Aasen og Krog kan knytte sine
vekselstrømkabler til kraftanlegget på Sverdrup-feltet i tilknytning
til dette byggetrinnet.
Olje- og energidepartementet vil godkjenne plan for
utbygging og drift av første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet
i samsvar med planene operatøren har framlagt, de merknadene som
framgår av proposisjonen, og på følgende vilkår:
1. Anlegget for permanent
installerte seismiske sensorer (permanent reservoarmonitorering
– PRM), beskrevet i PUD for Sverdrup-feltets første byggetrinn,
skal være operativt senest ett år etter produksjonsstart. En meddelelse
om at investeringsbeslutning er tatt, og grunnlaget for beslutningen,
skal framlegges for departementets godkjenning innen 1. juli 2017.
En vurdering av om anlegget skal utvides til større deler av feltet enn
området som omfattes av første byggetrinn, skal framlegges samtidig.
Departementet kan stille ytterligere vilkår knyttet til en utvidelse
av PRM-området basert på den framlagte vurderingen.
2. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt
med polymerinjeksjon med oppstart innen to år etter produksjonsstart.
Alternativt skal det gjennomføres en tidlig implementering av polymerinjeksjon som
beskrevet i PUD for første byggetrinn. Pilotprosjektet skal gjennomføres
med minimum to brønner (produksjons- og injeksjonsbrønn). En meddelelse
om at investeringsbeslutning for pilotprosjektet eller implementeringen
er tatt, og grunnlaget for beslutningen skal framlegges for departementets
godkjenning innen 31. desember 2017. En vurdering av om polymerinjeksjon
skal benyttes for større deler av feltet, skal framlegges innen
1. juli 2023. Departementet kan stille ytterligere vilkår knyttet
til en forsvarlig utnyttelse av ressursene basert på den framlagte
vurderingen.
3. Rettighetshaverne i Johan Sverdrup-feltet
skal i tilknytning til andre byggetrinn for feltet, som har planlagt
oppstart senest i 2022, etablere en områdeløsning for kraft fra
land som skal kunne dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup,
Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.
4. Rettighetshaverne i Johan Sverdrup-feltet
skal legge fram en egen plan for anlegg og drift for områdeløsningen
for kraft fra land for myndighetenes godkjennelse som del av andre
byggetrinn på Sverdrup-feltet, som har planlagt oppstart senest
i 2022.
Olje- og energidepartementet vil gi tillatelse
til anlegg og drift av Sverdrup oljerørledning i samsvar med planene
operatøren har fremlagt, de merknader som fremgår av proposisjonen
og på følgende vilkår:
1. Statoil Petroleum
AS skal være operatør for oljerørledningen. Departementet kan, når
særlige grunner foreligger, utpeke ny operatør for oljerørledningen.
Departementet skal i rimelig tid varsle om overføringen av operatøroppgavene
og kan gi utfyllende uttalelser og fastsette vilkår for gjennomføringen.
2. Departementet kan på et senere tidspunkt
kreve at det skal opprettes et eget interessentskap for oljerøret,
bestående av de samme rettighetshaverne som i Sverdrup-feltet.
3. Dersom det opprettes et eget interessentskap
for oljerøret, skal deltakeravtalen forelegges departementet til
godkjennelse.
Olje- og energidepartementet vil gi tillatelse
til anlegg og drift av Sverdrup gassrørledning i samsvar med planene
operatøren har fremlagt, de merknader som fremgår av proposisjonen
og på følgende vilkår:
1. Statoil Petroleum
AS skal være operatør for gassrørledningen fram til driftsstart.
Gassco skal overta som operatør fra dette tidspunkt. Departementet
kan når særlige grunner foreligger, utpeke en annen operatør for
gassrørledningen. Departementet skal i rimelig tid varsle om overføringen av
operatøroppgavene og kan gi utfyllende uttalelser og fastsette vilkår
for gjennomføringen.
2. Gassrørledningen vil bli gjenstand for
de generelle adgangsreglene samt myndighetsfastsatte tariffer, jf.
kapittel 9 i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet
(petroleumsforskriften) og forskrift 20. desember 2002 nr. 1724
om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (tarifforskriften).
3. Departementet kan gi pålegg om at gassrørledningen
skal innlemmes i Gassled eller slås sammen eiermessig med andre
transport- og behandlingsanlegg for gass som ikke er innlemmet i
Gassled. Etter et slikt eventuelt pålegg skal partene fremforhandle
vilkårene for slik innlemmelse. Dersom det ikke oppnås enighet om
vilkårene for innlemmelse i Gassled innen rimelig tid, kan departementet
avgjøre hvordan innlemmelsen skal skje, og fastsette deltagerandel
til den enkelte i Gassled etter innlemmelsen. Departementet vil
fastsette eierfordeling og vilkår som, slik departementet vurderer
det, gir deltagerne en rimelig fortjeneste, blant annet ut fra investering
og risiko.
Olje- og energidepartementet vil gi tillatelse
til anlegg og drift av Sverdrup-feltets kraft-fra-land-anlegg i
samsvar med planene operatøren har fremlagt og de merknader som
fremgår av proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Anette Kristine Davidsen, Eva Kristin Hansen, Per
Rune Henriksen og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru,
Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen
Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til
at det i Prop. 114 S (2014–2015) gis en oversikt over status for
petroleumsnæringen.
Komiteen viser til at olje- og
gassnæringen er Norges største og viktigste næring. Virksomheten
gir arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt
til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som
har kommet hele landet til gode.
Komiteen viser til at hovedmålet
i petroleumspolitikken om nasjonal styring og kontroll,
er at virksomheten skal skape næringsutvikling og samfunnsutvikling
som kommer hele landet til gode, og at virksomheten skal drives
innen forsvarlige rammer mht. helse, miljø og sikkerhet, ligger
fast.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, peker på at brede politiske flertall
bak mål og rammebetingelser for næringen har gitt stabile og forutsigbare
forhold gjennom over 40 år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser også til Stortingets behandling
av Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten,
jf. Innst. 143 S (2011–2012). Denne stortingsmeldingen, som er den
siste om petroleumspolitikken, viderefører hovedmålsettingene og
langsiktigheten i petroleumspolitikken. Det er særlig viktig med
en langsiktig og forutsigbar politikk for denne næringen der prosjektene
er så langvarige og kapitalintensive.
Dette flertallet har merket seg
at Olje- og energidepartementet i proposisjonen anser at de norske
olje- og gassressursene er konkurransedyktige internasjonalt, gitt
den kunnskap vi i dag har om behov for reserveerstatning og det
globale kostnadsbildet.
Dette flertallet viser til at
petroleumsvirksomheten således i mange tiår vil ha en sentral rolle for
norsk verdiskapning, sysselsetting, teknologiutvikling og samfunnsutvikling.
Også i et lavutslippssamfunn vil det være etterspørsel etter petroleumsprodukter. Dette
flertallet viser til at gjennom en global prising av CO2-utslipp vil de ressursene som kan produseres
med lavest utslipp, være posisjonert til å levere de fossile ressursene
som etterspørres i et slikt scenario.
Et tredje flertall, alle unntatt
medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at norsk
petroleumsnæring fortsetter å søke nye muligheter for å redusere
egne utslipp og produsere med lavere karbonavtrykk enn i dag, da
det vil være viktig for næringens fremtidige konkurransekraft internasjonalt.
Komiteen viser til
at situasjonen i den globale petroleumsnæringen med stort prisfall
og høyt kostnadsnivå også rammer virksomheten på norsk sokkel. Det
har vært en kostnadsøkning i næringen globalt, som blant annet kan
tilskrives et høyt aktivitetsnivå og sterk konkurranse om kompetanse
og kapasitet. Fallet i oljeprisen har gitt ekstra press på oljeselskapenes
allerede reduserte inntjening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne er bekymret for at selskapene i denne situasjonen
synes å prioritere utbytte fremfor investeringer og vedlikehold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at ulike selskaper har ulike finansielle
behov og strategier i møte med den nåværende situasjonen i oljenæringen. Flertallet viser
til at det er generalforsamlingene ved aksjonærene og styrene i
de ulike selskapene som har ansvaret for å fatte de strategiske
og finansielle beslutninger rundt spørsmål som f.eks. utbytte til
aksjonærene.
Komiteen erkjenner
at effektivisering og rasjonalisering for å redusere kostnadsnivået
er nødvendig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil likevel fremheve betydningen
av at både kompetanse, kapasitet og aktivitet må tilpasses det langsiktige
behov, slik at vi ikke får en ny oppadgående kostnadsspiral når
aktiviteten øker.
Komiteen er videre
av den oppfatning at kompetansen i leverandørindustrien vil være
avgjørende også i utviklingen av det grønne skiftet og Norge som et
lavutslippssamfunn. Komiteen viser blant annet til
rapporten «Grensesprengerne» fra Norsk olje og gass, som viser at
teknologi og kompetanse fra leverandørindustrien har spredt seg
til et bredt spekter av næringer.
Komiteen viser til at antall
selskap og mangfoldet har økt betydelig det siste tiåret. Særlig
positiv er økningen i antall operatører. Et mangfold av selskaper
gir også variasjon i letestrategier, utbyggingsstrategier og driftskonsepter.
For norsk leverandørindustri er det også viktig at ikke enkeltselskaper
får for stor markedsmakt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette var et
sentralt tema da Stortinget behandlet St.prp. nr. 60 (2006–2007) Sammenslåing
av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det samtidig er viktig med mangfold og konkurranse også på
leverandørsiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at
Statoil fortsatt har en dominerende rolle i pågående og forventede
utbyggingsprosjekter. Dette selskapets kontraktsstrategier og innkjøpspolitikk
har derfor stor påvirkning på utviklingen i hele den norske leverandørklyngen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at det fortsatt er store utvinnbare
reserver på norsk sokkel, som vil gi grunnlag for høy aktivitet
i mange tiår fremover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det norske petroleumsskattesystemet har tjent Norge svært godt. Systemet
er utformet slik at inntektene fra olje- og gassvirksomheten skal
komme hele det norske samfunnet til gode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det norske petroleumsskattesystemet
kjennetegnes av forutsigbarhet, langsiktighet og bred politisk enighet. Dette
flertallet mener det er viktig at olje- og gassnæringen
har stabile og forutsigbare rammevilkår.
Dette flertallet vil påpeke betydningen
leterefusjonsordningen, innført med bred støtte i Stortinget i 2004,
har hatt for både økt leting, nye funn og et større aktørmangfold
på norsk sokkel.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at denne ordningen, i tillegg til TFO-rundene og de ordinære konsesjonsrundene,
vil være viktige også i et fremtidsbilde med behov for nye funn
og for å opprettholde god aktivitet på norsk sokkel.
Komiteen viser til
at oppbygging av en sterk norsk leverandørindustri har vært en sentral
målsetting siden starten av norsk petroleumsvirksomhet. Fremveksten
av denne industrien har gitt oss teknologi- og produktutvikling
basert på kunnskap om norsk sokkel og de utfordringer som ligger
i utbygging og drift av felt her. En sterk norsk leverandørindustri
er således viktig for en god ressursforvaltning på norsk sokkel.
Komiteen viser til at det har
også helt siden starten vært et mål at virksomheten på sokkelen
skal gi arbeidsplasser og næringsutvikling over hele landet, og
slik komme hele folket til gode. Komiteen viser til
§ 1-2 i petroleumsloven, hvor det slås fast at:
«Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig
perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder
skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre
velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv
og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn
til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.»
Komiteen viser videre til at
petroleumsressursene ikke er evigvarende ressurser. Kompetansen
leverandørindustrien har utviklet fra oppstarten av oljealderen
i Norge, er likevel viktig å ta vare på også når investeringene
på norsk sokkel avtar. Det er også viktig å bygge videre på teknologi
og kompetanse fra den oljerelaterte leverandørindustrien, slik at
den også kan brukes til å styrke grønn næringsutvikling, landbasert
industri og arbeidet med å utvikle løsninger på klimaproblemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mange leverandører
til oljevirksomheten leverer også til andre industrier og næringer.
Dette gir disse selskapene en økt robusthet ved at de kan flytte
innsatsen til de forretningsområdene hvor markedet til enhver tid
er best.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
norsk leverandørindustri nå er lokalisert i alle landsdeler og står
for en stor del av sysselsettingen. Målsettingen om at vi skal ha
en sterk norsk og internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri
som skaper arbeidsplasser og utvikler teknologi for en effektiv
utnyttelse av ressursene på norsk sokkel, står fast.
Flertallet vil uttrykke bekymring
dersom kortsiktige bedriftsøkonomisk begrunnete kontraktsstrategier
og leverandørvalg fører til nedbygging av segmenter i leverandørindustrien,
som har en viktig rolle i videreutviklingen av industrien som helhet. Dette
kan på sikt svekke industrien, med påfølgende tap av arbeidsplasser,
kompetanse og god ressursutnytting. Flertallet viser
i den forbindelse til den bekymring som både næringsorganisasjoner
og arbeidstakerorganisasjonene ga uttrykk for i komiteens høring
11. mai 2015.
Flertallet viser til at et høyt
kostnadsnivå, både i olje- og gasselskapene og i leverandørindustrien,
har gitt behov for et samarbeid for å redusere kostnader og øke
standardiseringen i næringen. Flertallet mener det
er viktig at dette arbeidet fortsetter.
Flertallet vil videre påpeke
at norsk leverandørindustri er en høykompetent og svært internasjonalt
konkurransedyktig næring, noe tildelingen av de første store kontraktene
i tilknytning til Johan Sverdrup-utbyggingen har vist.
Leverandørindustrien omsatte i 2013 for 524 mrd. kroner, og er Norges
største næring etter salget av olje og gass. I 2014 eksporterte leverandørindustrien
for 200 mrd. kroner, og det er stadig flere innenfor den norske
leverandørnæringen som jobber med eksport. Også i en fremtid med
lavere utvinning fra norsk sokkel vil derfor en konkurransedyktig
leverandørnæring fortsatt kunne være en levedyktig næring i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen og samarbeidspartiene arbeider for å styrke
norsk næringslivs konkurranseevne og trygge norske arbeidsplasser,
blant annet gjennom næringsrettet skattelette, satsing på kunnskap
og innovasjon og investering i infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at vi også tidligere har opplevd
sykluser med brå aktivitetsnedgang i petroleumsvirksomheten.
I slike situasjoner har det med stort hell blitt tatt initiativ
fra politiske myndigheter for å styrke norsk industris konkurransedyktighet.
I 1993 fikk vi Norsok-standarden, i 1997 ble Intsok opprettet og
i 2000 ble KonKraft opprettet.
Disse medlemmer anser dagens
situasjon i leverandørindustrien som svært utfordrende, og ser behov
for sterkere innsats fra myndighetene for å sikre at vi beholder
kapasitet og kompetanse det vil være behov for på norsk sokkel og
øvrig næringsliv i årene som kommer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere følgende
tiltak og komme tilbake til Stortinget med sak i budsjettet for
2016:
1. Styrke arbeidet i
KonKraft ved at OED gjenopptar deltakelse.
2. Tiltak som kan bidra til at kompetansen
i norsk leverandørindustri i større grad kan overføres og tas i
bruk i andre deler av industrien.
3. Økte bevilgninger for å forsere arbeidet
med revisjon av NORSOK-standardene.
4. Hvordan myndighetene kan bidra for å
forsere arbeidet med plugging av permanent forlatte brønner, for
derigjennom å utnytte ledig riggkapasitet.
5. Tilpasse beregningsgrunnlaget for lønnsplikt
ved permittering, slik at belastningen på næringer som har rotasjonsordning
blir lik øvrige næringer.
6. Tiltak for å sikre at lønnsomme modifikasjons- og
vedlikeholdsprosjekter realiseres, for derigjennom å nyttiggjøre
seg ledig kapasitet i leverandørindustrien.
7. Tiltak for å sikre at tidskritiske og
lønnsomme prosjekter for økt utvinning realiseres, for derigjennom
å sikre god ressursutnyttelse og nyttiggjøre seg ledig kapasitet
i leverandørindustrien.
8. Sikre at petroleumsfaglige linjer ved
videregående skoler ikke legges ned som følge av at selskapene i
dagens situasjon ikke rekrutterer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at mange store prosjekter på norsk sokkel har hatt store kostnadsøkninger
og blitt forsinket. I Oljedirektoratets «Vurdering av gjennomførte
prosjekter på norsk sokkel» (oktober 2013) fremgår det at forsinkelser
og overskridelser bl.a. kommer som følge av at kontraktørene ikke
har hatt tilstrekkelig kunnskap om NORSOK-standard, norsk HMS-regelverk
og mangler ved operatørenes prekvalifisering og oppfølging av leverandører.
Kostnadsøkningen belastes først og fremst staten gjennom skattesystemet. Disse
medlemmer mener det derfor er av stor samfunnsmessig interesse
at myndighetene har og bruker tilgjengelige virkemidler, for å sikre
at det velges leverandører som kan levere på tid og pris i henhold
til NORSOK-standarder og norske HMS-krav.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan myndighetene
gjennom en tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter kan sikre
at kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring bidrar til at våre
overordnete målsettinger i petroleumspolitikken nås.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
deler bekymringen for at yrkesfagelever på petroleumsfag i videregående skole
har utfordringer med å få læreplass i en tid hvor selskapene nedbemanner
og sparer kostnader. Flertallet viser til at regjeringen
har lansert et yrkesfagsløft for å styrke kvaliteten og
heve statusen til de yrkesfaglige studieretningene. Bedrifter som
tar imot lærlinger fremhever lærlingtilskuddet som det aller viktigste
for deres mulighet til å ta imot lærlinger. Flertallet viser
til at regjeringen og samarbeidspartiene derfor øker lærlingtilskuddet
med ytterligere 2 500 kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Med
det har Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, i samarbeid med Kristelig
Folkeparti og Venstre, økt lærlingtilskuddet med 10 000 kroner per
lærlingkontrakt siden 2013.
Flertallet mener det er viktig
at fylkene dimensjonerer utdanningstilbudet etter næringslivets langsiktige
behov. En stor årsak til at elever på yrkesfaglige linjer dropper
ut av videregående opplæring er manglende lærlingplass, da opplæring
i skole når man har forventninger om å komme ut i praksis i arbeidslivet
virker demotiverende. Videregående opplæring av fagarbeidere er
et samarbeid mellom de videregående skolene, ved fylkeskommunen,
og næringslivet for å sikre fremtidens arbeidskraft. Flertallet vil
derfor påpeke viktigheten av at næringslivet ikke lar kostnadskutt
og nedbemanning ramme fremtidens kompetanse ved å unnlate å ta imot
lærlinger.
Videre viser flertallet til at
det allerede pågår prosesser, både i olje- og gassindustrien og
andre fora utenfor næringen, med henblikk på å overføre kompetanse
og teknologi fra denne industrien til andre. Etter flertallets mening
er det næringslivet og bedriftene selv som er best skikket til å
identifisere lønnsom og nyttig overføringsverdi av både kompetanse
og teknologi fra olje- og gassvirksomhet til annen industri.
Flertallet viser til at olje-
og gassindustrien i Norge står i en omstillingsprosess, hvor både
oljeselskapene og leverandørindustrien jobber med å styrke egen
konkurransekraft, redusere kostnader og øke effektiviteten. Flertallet mener
det ikke er Stortingets eller regjeringens oppgave å identifisere
lønnsomme modifikasjons- og vedlikeholdsprosjekter på enkeltfelt.
Myndighetenes oppgave er å utforme rammevilkårene for produksjon
og drift på norsk sokkel. Det norske petroleumsskattesystemet er
en del av disse rammenevilkårene, og er utformet på en slik måte
at selskapene skal ha en egeninteresse av å gjennomføre alle lønnsomme
tiltak og prosjekt.
Flertallet viser til at norsk
leverandørindustri ikke blir mer konkurransedyktig av å skjermes
for konkurranse. Myndighetenes oppgave er dog å sikre at næringslivet
har gode rammevilkår som styrker deres konkurranseevne. Flertallet mener
at tildelingen av samtlige av de store kontraktene på utbyggingen
av Johan Sverdrup-feltet til norske verft og leverandører viser
at den norske industrien i aller høyeste grad er internasjonalt
konkurransedyktig og har lyktes med å styrke egen konkurransekraft,
etter at mange store kontrakter ble tildelt leverandører i utlandet
for få år siden. Videre er flertallet tilfreds med
at regjeringen og samarbeidspartiene kontinuerlig arbeider med å
styrke norsk næringslivs konkurransekraft gjennom satsing på næringsrettet
forskning, innovasjon og næringsrettet skattelette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er selskapene som
har ansvaret for å planlegge og gjennomføre nye utbygginger på norsk
sokkel på en trygg, god og effektiv måte. Myndighetene følger tett
opp nye utbyggingsprosjekter og viktige prosjekter på felt i drift gjennom
planfasen fram mot investeringsbeslutninger og innlevering av plan
for utbygging og drift for å godtgjøre at det er blitt tatt hensyn
til god ressursforvaltning.
Disse medlemmer viser til at
Oljedirektoratets rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på
norsk sokkel» konkluderer med at de fleste prosjektene på norsk
sokkel har blitt gjennomført innenfor det usikkerhetsspennet for
investeringer som angis ved innlevering av plan for utbygging og
drift. Disse medlemmer viser til at trenden med overskridelser
i store kompliserte prosjekter også ble påvist ikke å være et særnorsk
fenomen, og flere studier viser en tilsvarende trend internasjonalt.
Samtidig er store kostnadsoverskridelser, forsinkelser og kvalitetsutfordringer
ikke ønskelig. Rapporten fra Oljedirektoratet trekker videre frem
at et grundig tidligfasearbeid er blant de viktigste faktorene for
å unngå problemer i prosjektgjennomføringen.
Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at regjeringen har tatt grep for å styrke oppfølgingen av prosjektene
i planleggingsfasen for å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser
i fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er Stortingets målsetting at norsk petroleumsvirksomhet skal være
verdensledende på HMS. Et godt regulert arbeidsliv, sterke fagforeninger
og godt partssamarbeid er pilarer i HMS-arbeidet i norsk arbeidsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at både
arbeidstakernes organisasjoner og industrien bekymrer seg om hvorvidt
HMS-standard tillegges tilstrekkelig vekt i vurdering av anbud på
installasjoner til norsk sokkel. Mange oppdrag har f.eks. gått til Korea,
som ifølge det koreanske arbeidstilsynet (KOSHA) i 2013 hadde en
arbeidsskade dødsfallfrekvens på 12,5 pr 100 000 årsverk, mens Norge
hadde 1,8, og i industrien var frekvensen den halve av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt målsettingen
om å være verdensledende på HMS kan styrkes ved at hele, eller deler
av Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
og på enkelte landanlegg (Rammeforskriften), gjøres gjeldende også
ved bygging av installasjoner til norsk sokkel.»
Komiteen peker på
at norsk sokkel har de sterkeste klimavirkemidlene i verden. CO2-avgift samt kvotepris gir norsk sokkel
en høy pris på CO2, slik skapes incentiver
til teknologiutvikling og utslippsreduksjoner. Dette har gjort det
lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologi som anslagsvis har redusert
utslippene med 5 millioner tonn årlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at politisk styrt reduksjon i utviklingen av norske reserver
vil bli kompensert med økt produksjon i andre petroleumsprovinser
for å dekke etterspørselen, noe som igjen vil føre til høyere utslipp
ved produksjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, peker videre
på at målsettingen om at Norge skal være et lavutslippsamfunn i
2050, gjør det nødvendig å fortsette arbeidet med å redusere utslipp.
Forbud mot fakling og avgift på klimagassutslipp, sammen med kvoteplikt,
skal videreføres. Arbeid med energieffektivisering og bruk av fornybar
energi fremfor fossil energi på feltene må fortsette, også med støtte
fra virkemiddelapparatet.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har ambisjoner på vegne av norsk
petroleumsvirksomhet. Det ligger en utfordring til næringen i å
gjøre det mulig å nå målsettingene uten å stille våre klimamål i
fare. Svaret ligger i ny teknologi. Dersom norsk olje og gass skal
levere noe av den energien verden trenger i 2050-årene, så forplikter
det på utvikling av lavutslippsteknologi.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det er satt i gang flere
ulike initiativ i norsk olje- og gassnæring for å redusere klimautslipp
og effektivisere energibruken. CO2-avgiften
og kvoteplikt skal fortsatt være de viktigste virkemidlene for å
realisere klimatiltak i næringen. Samtidig vil dette flertallet påpeke
at det er i næringens egen interesse, både ut ifra et kostnads-
og konkurranseperspektiv, å lede an i arbeidet med å produsere olje
og gass med et lavt karbonavtrykk og lave utslipp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at Statistisk sentralbyrå i mai 2015 la fram
statistikk som viste at petroleumsindustrien har økt sine utslipp
med 91 pst. fra 1990 til 2014. Dette viser at olje- og gassproduksjon
har vært drivkraften bak veksten i norske klimagassutslipp de siste
20 årene. Videre heter det i Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag
for lavutslippsutvikling» (2014) at «elektrifisering av eksisterende
og planlagte innretninger er viktig dersom man vil sikre betydelige
utslippsreduksjoner i sektoren i årene fremover». Norske klimagassutslipp
må kuttes i årene som kommer. Disse medlemmer mener
at utslippsfri kraftløsning må være hovedregelen og ikke unntaket ved
nye petroleumsutbygginger og større ombygginger på eksisterende
felt.
Disse medlemmer viser til at
norsk petroleumsvirksomhet bidrar med utslipp både fra
produksjon og når oljen forbrennes ved bruk. FNs klimapanel anslår
at for å unngå global oppvarming over to grader må man holde verdens
samlede karbonutslipp under 750 gigatonn CO2 fram
mot 2050. Disse medlemmer viser til at med dagens
tempo vil dette «budsjettet» være brukt opp om 15 år. All den tid
den rike delen av verden har bidratt med om lag to tredeler av klimagassene
som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen,
mener disse medlemmer at fattige land har større
rett til å bruke av verdens gjenværende karbonbudsjett enn det rike
land som Norge har.
Disse medlemmer mener det er
viktig at oljenæringen reduserer sine utslipp av CO2. Disse medlemmer mener
derfor at CO2-avgiften på sokkelen burde
økes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det bør
opprettes et tempoutvalg for oljevirksomheten, som skal gi råd om
hva som er en rettferdig norsk andel av det gjenværende karbonbudsjettet,
og at dette skal være førende for tildeling av nytt areal til oljeindustrien.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag i Dokument 8:32 (2014–2015) – for ytterligere utslippskutt
fra oljesektoren, der dette medlem fremmet forslag
om å følge opp Miljødirektoratets anbefalinger i rapporten: Faglig
grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale
klimapolitikken: Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid,
der de foreslår tiltak for utslippskutt i petroleumssektoren.
Dette medlem viser til at forslagene
ble avvist av flertallet, jf. Innst. S 212 (2014–2015). Etter dette
medlems oppfatning viser dette at regjeringen ikke har til
hensikt å nå Stortingets fastsatte klimamål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at
det er et stort potensial for økt verdiskaping fra felt i drift. Det
er viktig at investeringer blir gjort mens infrastruktur er på plass. Flertallet er
derfor bekymret for at dagens situasjon med investeringskutt kan
få negativ virkning også for lønnsomme tiltak på felt i drift. Flertallet forutsetter
at myndighetene har et sterkt fokus på dette, og viser i denne sammenheng
til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for økt
utvinning fra modne områder på norsk kontinentalsokkel, Dokument
3:6 (2014–2015), som nå er til behandling i Stortinget. Flertallet viser
til at Riksrevisjonens anbefalinger setter søkelys på Oljedirektoratets
rolle, samordningsmuligheter og Olje- og energidepartementets virkemidler
for områder hvor det eksisterer et forbedringspotensial.
Komiteen merker seg
at det pågår to konsesjonsrunder på norsk sokkel, – TFO 2015 i modne områder
og 23. konsesjonsrunde i de mindre geologisk kjente områdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at Stortinget har lagt tidsbegrensninger for leteboring
i oljeførende lag for nye utvinningstillatelser under 23. konsesjonsrunde
i Barentshavet sørøst, både nær grunnlinjen og den faktiske/observerte
iskanten, jf. Meld. St. 41 (2012–2013) og Innst. 495 (2012–2013).
Flertallet peker på at departementet
har lagt disse rammene til grunn for 23. konsesjonsrunde og gjort
begrensningene nær iskanten gjeldende for hele Barentshavet sør. Flertallet viser
til at disse rammene ligger fast.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at næringen, i Stortingets høring om Prop. 114 S, løftet frem
viktigheten av 23. konsesjonsrunde for aktiviteten på norsk sokkel.
23. konsesjonsrunde gir olje- og gassnæringen tilgang til nye areal
på norsk sokkel for første gang siden 1994. Dette flertallet viser
til at tilgang til nytt leteareal er avgjørende for å
opprettholde produksjonen på norsk sokkel i tiårene fremover. Fra
det åpnes for leting og til et funn er gjort, til en investeringsbeslutning
tas, utbygging starter og produksjon kommer i gang går det lang
tid. Å gi næringen tilgang til nye areal nå er derfor viktig for
å sikre aktivitet flere år frem i tid, etter hvert som resten av
norsk sokkel beveger seg inn i en mer moden fase.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av å opprettholde et forutsigbart og høyt tempo når det
gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når
det gjelder de ordinære konsesjonsrundene og TFO-rundene.
Dette flertallet vil også vise
til de betydelige ringvirkningene olje- og gassaktivitet i Barentshavet
vil ha for de ulike lokalsamfunnene i Nord-Norge. Drivverdige funn
og utbygginger i Barentshavet vil skape ny industri, nye næringsmuligheter
og nye arbeidsplasser i nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til plan for utbygging og
drift av Johan Sverdrup-feltet. Dette er det største industriprosjektet
i Norge på flere tiår. Med en forventet produksjonsperiode på 50
år blir prosjektet viktig for sysselsetting og verdiskaping i generasjoner
fremover. Samlede inntekter fra første byggetrinn er beregnet til
å bli ca. 1 000 mrd. kroner, og fratrukket investerings- og driftskostnader
på ca. 280 mrd. 2015-kroner vil dette bli et lønnsomt prosjekt for
både rettighetshavere og samfunnet.
Flertallet viser til at Johan
Sverdrup-feltet også blir viktig for annen etablert infrastruktur
ved at olje og gass vil bli transportert henholdsvis til Mongstad
og Kårstø, hvor både modifikasjoner og drift vil gi arbeidsplasser.
Utbyggingsløsningen er fleksibel og gir muligheter til å fase inn
tilleggsressurser i området. Dette bidrar til god ressursforvaltning.
Flertallet merker seg beregningene
av norsk andel på vare- og tjenestelevering på utbyggingen av feltets
første byggetrinn.
Flertallet viser til analysen
av norsk verdiskaping i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel utført
av Agenda Kaupang på vegne av Olje- og energidepartementet, i samarbeid
med Norsk Olje og Gass, Norsk Industri og LO. Denne viser at det
er betydelig forskjell i norsk innhold på feltutbygginger, og at
for de utbygginger hvor plattformene bygges i utlandet, mister man
verdiskaping tilsvarende 20 pst. av feltenes utbyggingskostnader.
For Johan Sverdrup-feltet vil et slikt tap beløpe seg til over 20
mrd. kroner.
Flertallet viser til at Johan
Sverdrup-utbyggingen vil bli viktig for norsk olje- og gassindustri, da
utbyggingen sammenfaller med en tid preget av lav oljepris og lavere
aktivitet i næringen.
Flertallet er tilfreds med at
de første kontraktene som er tildelt har gått til norske aktører.
I den situasjonen norsk leverandørindustri er i nå, gir dette viktige
bidrag til opprettholdelse av kapasitet og kompetanse. Flertallet mener
dette viser at norsk leverandørindustri er internasjonalt konkurransedyktig
og godt rustet til store oppdrag, og har forventninger til at utbyggingen
av Johan Sverdrup vil gi betydelig aktivitet i norsk petroleumsrettet
næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at oljebransjen
og leverandørindustrien i Norge nå er i en krevende situasjon, særlig på
grunn av fallende oljepriser. Dette merkes godt, og særlig på Vestlandet
gjennom permitteringer og økende arbeidsledighet. Arbeidsledighet
er fortvilende for dem det gjelder. Samtidig er det viktig å erkjenne
at den høye oljeaktiviteten i Norge ikke kan fortsette for evig.
Oljen er ingen fornybar ressurs. Omstilling trengs. Norge må ta
vare på og bruke den teknologiske kompetansen og arbeidskraften
som er utviklet gjennom oljeaktiviteten, og bruke den videre for
å bygge samfunnet og for å bidra til løsninger på klimaproblemet. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å legge til rette
for at den kunnskapen man har bygget opp i oljealderen tas vare
på og brukes i andre næringer.
Disse medlemmer erkjenner at
det er et flertall som vil bygge ut Johan Sverdrup-feltet. Disse
medlemmer mener det er viktig å stille strenge krav til
utbyggingen, og støtter derfor meldingens vilkår samt endringene
som er formulert i denne innstillingen. Disse medlemmer vil
derfor gi sin støtte til romertallene IV–VI.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av merknadene over gå imot utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet,
og fremmer derfor følgende forslag, som stilles opp mot innstillingens
romertall I–III:
«Stortinget samtykker ikke i utbygging og drift av
Johan Sverdrup-feltet, og ber i henhold til petroleumsloven
§ 4-5 om at utbygging av feltet utsettes på ubestemt tid.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 206 S (2013–2014), der dette medlem gikk
inn for en pause i tildeling av nye letelisenser i påvente av et
tempoutvalg som kunne vurdere hvor stor andel av Norges oljeressurser
som må bli liggende, dersom man på en rettferdig måte skal nå målet
om å hindre farlig global oppvarming på mer enn 2 grader.
Dette medlem gikk i samme innstilling
derfor inn for å stoppe 23. konsesjonsrunde. Dette medlem viser
til at det ennå ikke er nedsatt et tempoutvalg, og at en slik vurdering
ikke er foretatt, og mener derfor at konsesjonstildelingen TFO 2015
må avlyses.
Dette medlem vil understreke
at klimaendringene krever omstilling, og at noe fossil energi blir liggende
ubrukt. Dette medlem mener Norge må ta sin del av
ansvaret, og at tiden for de store oljeutbyggingene nå er forbi.
Dette medlem viser til at Johan
Sverdrup-feltet er et av de største oljefeltene i Nordsjøen, og feltet
kan ha en levetid på 50 år, og kanskje opp til 70 år. Beslutningen
om å bygge ut feltet kommer til å øke norsk oljeproduksjon i årene
som kommer og vil forlenge den norske oljealderen med flere tiår.
Det er etter dette medlems oppfatning problematisk, når
løsningen på klimaproblemet er at vi må vri investeringer fra fossil
til fornybar, og unngå å gjøre investeringer i infrastruktur og
produkter med lang levetid som låser oss til framtidige utslipp.
Dette medlem viser til at Klimapanelets
femte hovedrapport har fortalt oss at det finnes grenser for hvor
mye fossil energi verden kan utvinne og samtidig unngå de verste
konsekvensene av klimaendringene. En beregning fra klimaforskerne
viser at de påviste reservene av olje, kull og gass inneholder fem
til ni ganger mer CO2 enn vi kan tillate
oss å slippe ut. Andre beregninger viser andre tall, men erkjennelsen
er at mye fossil energi må bli liggende i bakken.
Dette medlem viser derfor til
at kampen mot klimaendringene ikke bare er en miljøkamp, men også
et fordelingsspørsmål om hvem som skal få utvinne resterende ressurser.
Norge er et rikt land som tjent mye penger på å utvinne fossil olje
og gass over flere tiår allerede. Etter dette medlems oppfatning
står derfor ikke Norge fremst i køen når man skal vurdere hvordan
det er rettferdig å fordele hvem som kan gjøre fossile investeringer
i årene som kommer.
Dette medlem viser til at oljenæringen
over lang tid har vent seg til et svært høyt investeringsnivå på
norsk sokkel, fordi det politiske flertallet har vegret
seg for å drive et moderat investeringstempo. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i mange tiår har advart mot det
høye tempoet i norsk oljeutvinning, og derfor en rekke ganger de
siste tiårene har stemt for både å utsette enkeltstående oljeutbygginger
og mot tildeling av mer leteareal. De store partiene i norsk politikk
har ønsket en annen utvikling. På tross av innvendinger, også fra
flere enn Sosialistisk Venstreparti, har det stadig høyere investeringsnivået
lenge vært en realitet. Dette har gjort Norge mer oljeavhengig og
omstilling mer krevende.
Komiteen viser til
at Stortinget har fattet vedtak om ambisiøse klimapolitiske mål
for Norge fram mot 2020, og at Stortinget nylig i Innst. 211 S (2014–2015)
sluttet seg til EUs klimamål fram mot 2030. Dersom Norge skal nå
målene både på kort og lengre sikt, vil tiltak som kraft fra land
på norsk sokkel gi viktige bidrag.
Komiteen viser til at Stortinget
ved flere anledninger har uttalt seg om valg av kraftløsning for Johan
Sverdrup og de andre feltene på den sørlige Utsirahøyden, senest
i Innst. 237 S (2013–2014). Stortinget vedtok i nevnte innstilling
at kraftbehovet for Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina
Krogh skal dekkes av en felles løsning med kraft fra land. I Innst.
237 S (2013–2014) skrev energi- og miljøkomiteen følgende om valg
av løsning:
«Komiteen ber regjeringen komme tilbake i stortingsproposisjonen
om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt fram
for Stortinget våren 2015, med vilkår knyttet til etablering av
en områdeløsning for kraft fra land til feltene Krog, Grieg, Aasen
og Sverdrup, uten at dette forsinker første byggetrinn på Johan
Sverdrup-feltet.
Komiteen ber om at regjeringen i
den forbindelse stiller krav om at hele områdets kraftbehov skal
dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i 2022. Det
skal heller ikke gis tillatelse til produksjonsstart for byggetrinn
to på Johan Sverdrup-feltet eller nye satellitter som ikke er omtalt
i stortingsproposisjonen for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet,
uten at områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Komiteen
ber regjeringen holde Stortinget løpende orientert om framdriften
i dette arbeidet.»
Komiteen viser til at Stortinget
i behandlingen av Innst. 237 S (2013–2014) gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og
drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning
som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup,
hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en
tidsplan for gjennomføring.
Stortinget ber regjeringen
i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om
at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden
etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.
Stortinget
ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen
til grunn for det videre arbeidet med utviklingen av petroleumsaktivitet
på den sørlige Utsirahøyden.»
Komiteen er tilfreds med at det
i plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup stilles krav i tråd med
Stortingets tidligere vedtak.
Komiteen viser til at vilkårene
for utbygging av Johan Sverdrup stiller krav om etablering av en områdeløsning
for kraft fra land i forbindelse med utbygging av Johan Sverdrups
byggetrinn 2.
Komiteen viser til Oljedirektoratets
vurdering og anerkjenner at det er mest hensiktsmessig for operatøren
og lisenshaverne å se plassering og dimensjonering av en områdeløsning
i sammenheng med utvikling av byggetrinn 2, men understreker Stortingets
vedtak om at områdeløsning for kraft fra land skal være på plass
senest i 2022.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at konklusjoner og
vilkår, punkt tre, skal lyde:
Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest
i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekkel
hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar
Aasen og Gina Krogh.»
Komiteen viser til at Statoil
på komiteens høring 11. mai 2015 uttalte at kraft fra land skal
være tilgjengelig i 2022, og at dette er det eneste alternativet
de jobber med. Samtidig uttalte Statoil at det er full enighet og
forståelse i lisensen om at områdeløsning skal realiseres innen
2022 – også dersom man kommer på kritisk linje i gjennomføring av
byggetrinn 2 på Johan Sverdrup.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at i høringen uttalte Statoil
at områdeløsningen ikke på noen måte er frikoblet fra byggetrinn
2, og at de to må sees i sammenheng.
Komiteen er tilfreds
med at kraft fra land er eneste alternativ lisensen jobber med,
og at kraft fra land skal være tilgjengelig i 2022. Komiteen understreker
derfor videre at hele områdets kraftbehov skal dekkes med kraft
fra land så tidlig som mulig og senest i 2022, også dersom byggetrinn
to skulle bli forsinket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag
for lavutslippsutvikling» (2014), hvor det heter at:
«elektrifisering av eksisterende og planlagte innretninger
er viktig dersom man vil sikre betydelige utslippsreduksjoner i
sektoren i årene som fremover. »
Disse medlemmer viser videre
til at potensialet for elektrifisering på Utsirahøyden i Nordsjøen er
stort, og at beslutningen om områdeelektrifisering i forbindelse
med utbyggingen av Johan Sverdrup også gjør det interessant å vurdere
andre elektrifiseringsprosjekter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med
kraft fra land til Utsira-området også utrede kraft fra land for
hel- eller delelektrifisering av Gudrunfeltet og Sleipnerfeltet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at en etablering av områdeløsning med kraftkabler mellom de ulike
feltene på Utsirahøyden vil være fornuftig også før hele områdets
kraftbehov kan dekkes med kraft fra land, og krever derfor at dette
skjer så raskt som mulig i fase 1.
Dette medlem ser således ikke
behov for en separat PAD for kabelforbindelser mellom Johan Sverdrup,
Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, men kun når det gjelder utvidelsen
med ny kraftkabel med kraft fra land ut til området.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at
regjeringen i de pågående klimaforhandlingene jobber for at en internasjonal klimaavtale
skal ha som mål «netto nullutslipp» i 2050, men konstaterer at dette
perspektivet er fraværende i proposisjonen som anslår at feltet
vil være i drift til omkring 2072.
Disse medlemmer minner videre
om at finanskomiteen nylig av etiske grunner enstemmig gikk inn
for å selge Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av selskaper som
driver med kullgruver og kullkraftproduksjon, jf. Innst. 290 S (2014–2015). Disse
medlemmer finner det påfallende at SPU trekkes ut av fossile
investeringer begrunnet i risikoen for klimaendringer,
samtidig som et enormt fossilt industriprosjekt gjennomføres i Norge
uten at de samme hensynene engang er vurdert.
Disse medlemmer vil også peke
på at en tilstrekkelig ambisiøs og forpliktende global klimaavtale
forutsetter en rimelig fordeling av de enkelte landenes mulighet
til å produsere sine fossile energiressurser. Hvis Norge bygger
ut Johan Sverdrup-feltet, innebærer det at et annet land må la sine
ressurser bli liggende i bakken.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forventede
klimagassutslipp fra både produksjon og forbrenning av petroleum
blir en del av alle fremtidige planer for utbygging og drift av
felt på norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i fremtidige planer for utbygging og drift av felt på norsk sokkel
gjennomføres en grundig analyse av klimarisiko.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne reagerer sterkt på at det i proposisjonen ikke er
foretatt noen beregninger eller analyser av de samlede klimagassutslippene
som forbrenning av oljen fra Johan Sverdrup vil innebære.
Dette medlem viser til at det
i Grunnloven § 112 heter at «borgerne har rett til kunnskap (…)
om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen». Dette
medlem stiller seg uforstående til at sentrale faktaopplysninger
om Johan Sverdrup-feltets innvirkning på vår tids største utfordringer
ikke tilfaller Stortinget.
Dette medlem har merket seg at
andre aktører har beregnet at de samlede klimagassutslippene som
følge av forbrenning av petroleum fra Johan Sverdrup, vil bli i
størrelsesorden 900 millioner tonn CO2.
Det tilsvarer 18 ganger Norges årlige utslipp. Med feltets lange
planlagte levetid vil en betydelig del av disse utslippene komme
også rundt 2050.
Dette medlem mener at Norge bør
sette i gang en styrt avvikling av olje- og gassvirksomheten over
en tjueårsperiode.
På denne bakgrunn mener dette medlemdet er uansvarlig av Stortinget å godkjenne
planen om utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet. Dette medlem vil
derfor ikke gi sitt samtykke til dette.
Dette medlem vil som et sekundært
standpunkt støtte forslag om å gi tillatelse til anlegg og drift
av kraft fra land-anlegg, samt foreslå at det legges til rette for
at kraft fra havbasert fornybar energi kan leveres til områdeløsningen.
Dette medlem mener at det bør
legges til rette for at havbasert fornybar energi kan levere kraft
til områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Dette
medlem viser til at vindkraft til havs er en mulig framtidsnæring
med stort potensial i Norge. Dette medlem peker på
at vindkraft til havs krever marin kompetanse og teknologi som Norge
har utviklet gjennom petroleumsnæringen. Utbygging og drift av flytende
havvindparker gir derfor store muligheter for fornybar norsk verdiskaping
og etablering av en ny leverandørindustri. Hittil er det
i hovedsak bygget ut bunnfast havvind på grunne havområder. Dette
medlem viser til at utviklingen har kommet kortere for flytende
havvind, og at det er behov for betydelig innsats for å gjøre flytende
havvind til kommersielt tilgjengelig teknologi.
Dette medlem mener utbyggingen
av Johan Sverdrup-feltet og etableringen av kraft fra land-anlegg
for Utsirahøyden kan bli en arena for utvikling av løsninger for
flytende havvind, og mener det bør legges til rette for dette i
forbindelse med etableringen av kraft fra land-anlegget.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at kraft fra havbasert fornybar energi kan leveres til områdeløsningen.»
Komiteen viser til proposisjonens
omtale av kraftbehovet i området og varmebehovet på feltene som
knyttes til områdeløsning for kraft fra land, og registrerer at
det arbeides med forskjellige løsninger for dekning av varmebehov.
For Edvard Grieg-feltets del vil den pålagte tilknytning til områdeløsningen for
kraft fra land medføre at all egen kraftgenerering fra gassturbiner
fases ut. Komiteen merker seg at det i den forbindelse
arbeides med alternative løsninger for dekning av varmebehovet.
Komiteen viser til at alle feltene
i området med unntak av Sverdrup vil ha en annen kraftforsyning
enn kraft fra land ved produksjonsstart, men vil understreke at
det i PUD-godkjenningene for alle feltene i området ble stilt krav
om tilknytning til fremtidig områdeløsning for kraft fra land. Komiteen forutsetter
at operatørene har tatt høyde for dette i valg av design og tekniske
løsninger på plattformene, slik at varmebehovet kan dekkes effektivt
og med lavest mulige utslipp.
Komiteen merker seg at det i
proposisjonen fremholdes at industrien har lite erfaring med elektriske
kjeler og at en kvalifiseringsprosess anses som nødvendig. Komiteen forventer
at en slik prosess gjennomføres i forkant av beslutningen om hvordan varmebehov
for Edvard Grieg dekkes.
Komiteen imøteser orientering
fra departementet om hvordan dette skal løses.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt
målsettingen om å være verdensledende på HMS kan styrkes ved at
hele, eller deler av Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
og på enkelte landanlegg (Rammeforskriften), gjøres gjeldende også
ved bygging av installasjoner til norsk sokkel.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere følgende
tiltak og komme tilbake til Stortinget med sak i budsjettet for
2016:
1. Styrke arbeidet i
KonKraft ved at OED gjenopptar deltakelse.
2. Tiltak som kan bidra til at kompetansen
i norsk leverandørindustri i større grad kan overføres og tas i
bruk i andre deler av industrien.
3. Økte bevilgninger for å forsere arbeidet
med revisjon av NORSOK-standardene.
4. Hvordan myndighetene kan bidra for å
forsere arbeidet med plugging av permanent forlatte brønner, for
derigjennom å utnytte ledig riggkapasitet.
5. Tilpasse beregningsgrunnlaget for lønnsplikt
ved permittering, slik at belastningen på næringer som har rotasjonsordning
blir lik øvrige næringer.
6. Tiltak for å sikre at lønnsomme modifikasjons- og
vedlikeholdsprosjekter realiseres, for derigjennom å nyttiggjøre
seg ledig kapasitet i leverandørindustrien.
7. Tiltak for å sikre at tidskritiske og
lønnsomme prosjekter for økt utvinning realiseres, for derigjennom
å sikre god ressursutnyttelse og nyttiggjøre seg ledig kapasitet
i leverandørindustrien.
8. Sikre at petroleumsfaglige linjer ved
videregående skoler ikke legges ned som følge av at selskapene i
dagens situasjon ikke rekrutterer.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan myndighetene
gjennom en tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter kan sikre
at kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring bidrar til at våre
overordnete målsettinger i petroleumspolitikken nås.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med
kraft fra land til Utsira-området også utrede kraft fra land for
hel- eller delelektrifisering av Gudrunfeltet og Sleipnerfeltet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 5
Stortinget samtykker ikke i utbygging og drift
av Johan Sverdrup-feltet, og ber i henhold til petroleumsloven
§ 4-5 om at utbygging av feltet utsettes på ubestemt tid.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at forventede klimagassutslipp
fra både produksjon og forbrenning av petroleum blir en del av alle
fremtidige planer for utbygging og drift av felt på norsk sokkel.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i fremtidige planer for utbygging og drift av felt på norsk sokkel
gjennomføres en grundig analyse av klimarisiko.
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at kraft fra havbasert fornybar energi kan leveres til områdeløsningen.
Bak tilrådingen I, II og III står Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Bak tilrådingen IV, V og VI står komiteen.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Sverdrup-feltet.
II
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av Sverdrup oljerørledning.
III
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av Sverdrup gassrørledning.
IV
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av kraft
fra land-anlegg.
V
Stortinget samtykker i at Petoro
AS, som er rettighetshaver for statens deltakerandel (SDØE), kan delta
i utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet og anlegg og drift
av Sverdrup oljerørledning, Sverdrup gassrørledning og kraft fra
land-anlegg.
VI
Stortinget ber regjeringen om
at konklusjoner og vilkår, punkt tre, skal lyde:
Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest
i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke
hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg,
Ivar Aasen og Gina Krogh.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. juni
2015
Ola Elvestuen | Per Rune Henriksen |
leder | ordfører |