2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2015–2016). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 7 294 956 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016) med Tillegg 1–2.

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at miljø- og klimautfordringene er globale og derfor krever både nasjonal og internasjonal innsats. Disse medlemmer legger til grunn føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser til at Norge har meldt inn sine mål til klimatoppmøtet i Paris, og viser til at Norge er en pådriver for en ambisiøs avtale.

Disse medlemmer mener at Norge, med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent befolkning og betydelige fornybare energiressurser har alle forutsetninger for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. En slik omstilling gir store muligheter for vekst og verdiskaping innenfor nye næringer som leverer løsninger for lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer vil prioritere klima- og miljøtiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske fremskritt innenfor transport-, industri-, kraft- og byggsektorene.

Disse medlemmer mener god klima- og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger, men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet bidrar til å redusere sine klimagassutslipp og sin lokale miljøforurensing. Disse medlemmer mener samtidig statsbudsjettet er et viktig og betydelig virkemiddel for å nå miljømålene og vil føre en politikk som bidrar til et grønt skifte både i Norge og internasjonalt.

Klimatiltak

Disse medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet for 2016 inneholder mange gode grep og støtter opp om regjeringens fem prioriterte satsingsområder i klimapolitikken: reduserte utslipp fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å ytterlig øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 14,25 mrd. kroner i 2016. Avkastingen fra fondet er en viktig finansieringskilde for Enova og vil bidra til at arbeidet med energisparing og miljøvennlig energiomlegging styrkes. Disse medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp ligger i teknologiutvikling og energiomlegging som gir lavere klimagassutslipp og viser til at Enova yter viktige bidrag til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i bygg, i industrien og i transportsektoren.

Disse medlemmerviser til at klimagassutslippene fra norsk industri er redusert med nesten 40 pst. siden 1990 og at utslippene kan reduseres ytterligere gjennom å ta i bruk ny teknologi. Tilgang på fornybar energi, sterke teknologimiljøer og ansatte med høy kompetanse, kombinert med målrettede virkemidler fra myndighetene gjør at norsk industri kan være helt i front internasjonalt innenfor sitt område. Disse medlemmer viser til at Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge bidrar til innovasjon og nyskaping gjennom å støtte demonstrasjons- og pilotanlegg og er derfor fornøyd med at ordningen styrkes med 134,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere utslippene fra maritim sektor og viser til at regjeringen vil bevilge til sammen 40 mill. kroner til fornying av nærskipsflåten. Disse medlemmer mener at en låneordning på 28 mill. kroner i Innovasjon Norge kombinert med 12 mill. kroner til kondemnering av gamle skip vil være et bidrag til fornying av nærskipsflåten. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen vil styrke kompetansen i arbeidet med miljøvennlig skipsfart i Sjøfartsdirektoratet og bevilger 5,2 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i fergetrafikken, og peker på at ny og lavere elavgift for skip i næringstrafikk vil gjøre elektriske ferger mer konkurransedyktige.

Disse medlemmer viser til at transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut fossil energi og gjøre vare- og godstransporten mer miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at statsbudsjettet bygger opp under målsettingen om å ta all vekst i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange og sykkel.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært et taktskifte i vedlikehold og utbygging av jernbanen i denne stortingsperioden og at dette fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2016. Disse medlemmer mener at bærekraftig biodrivstoff vil være viktig for å redusere klimagassutslippene, særlig tungtransport på veiene. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen vil følge opp den nasjonale biogasstrategien og bevilger 20 mill. kroner til å opprette pilotanlegg for biogass og følgeforskning. Disse medlemmer viser videre til at avgiftslettelsene for elbiler opprettholdes og at det i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble lagt nye prinsipper for kjøretøyavgiftene generelt som innebærer økt avgift på utslipp av CO2 og NOx.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene hvor CO2- og NOx-komponentene ble endret samtidig som det ble gjort endringer i vekt- og effektkomponenten.

Disse medlemmer mener at vi må ta markedet i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen gjør det mulig for privatpersoner å få skattefradrag for energisparetiltak i egen bolig. Disse medlemmer viser til at regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg til å utarbeide en overordnet strategi for grønn konkurransekraft og at denne legges frem i 2016.

Disse medlemmer viser til at verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover. Norsk olje og gass utvinnes med et av verdens strengeste regelverk for helse, miljø og sikkerhet, noe som innebærer at utslippene per produsert enhet er under halvparten av det internasjonale gjennomsnittet. Disse medlemmer mener at CO2-fangst og -lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor forskning og utvikling på CCS. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bruke 230 mill. kroner på CLIMIT-programmet og 32 mill. kroner til videre arbeid med å kartlegge mulighetene for et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge.

Disse medlemmer viser til at det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 og at utfallet kan bli mindre forpliktende og mindre ambisiøst enn det Norge arbeider for. Disse medlemmer har merket seg at Norge vil ha en selvstendig stemme i klimaforhandlingene og at regjeringen vil holde fast på målet om å avgrense temperaturøkningen til under to grader globalt. Disse medlemmer viser til at klima- og skogsatsingen er Norges største internasjonale klimasatsing og at det sammen med kjøp av klimakvoter og bidrag til FNs Grønne Fond er vårt viktigste bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen opprettholder prinsippet om at Norge skal bidra med 3 mrd. kroner årlig til bevaring av skog i utviklingsland og at pengene i økende grad skal utbetales som følge av innrapporterte resultater.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorden. Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning og bruk. Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen har varslet en stortingsmelding som vil inneholde forslag til virkemiddel og tiltak for å nå nasjonale og internasjonale mål om bevaring av naturmangfold.

Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med skogvern blir videreført i 2016 og at det i hovedsak skjer gjennom frivillig skogvern på privat grunn og ved vern av skog eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer vil understreke verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får erstatning for de økonomiske konsekvenser av vern.

Disse medlemmer mener at Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen og har merket seg at arbeidet med å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris blir videreført i 2016. Disse medlemmer viser til at arbeidet fortsetter i tråd med oppdaterte faglige råd og at det er planlagt rotenonbehandling i Skibotnregionen i 2016, samt utreding av metoder for å utrydde lakseparasitten i Drammensvassdraget. Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet med fiskesperre i Driva vil fortsette og at overvåking og videre oppbygging av fiskestammene i regionene Rauma, Lærdal, Vefsn og Rana også opprettholdes.

Rovdyr

Disse medlemmer viser til at målet med rovdyrpolitikken er å overholde Norges internasjonale forpliktelser, opprettholde levedyktige bestander av de fire store rovdyrene og ha lave tap av beitedyr og et lavest mulig konfliktnivå. Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Disse medlemmer har merket seg at 10 mill. kroner øremerkes til frivillig driftsomstilling til annen landbruksrelatert virksomhet som følge av tap til rovvilt.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning. Disse medlemmer mener det er viktig å fjerne miljøgifter og mener derfor det er behov for effektiv og helhetlig oppryddingsaktivitet i forurenset sjøbunn. Disse medlemmer er derfor fornøyd med å øke den samlede bevilgningen til dette formålet med 75 mill. kroner og at opprydding i Puddefjorden (Bergen havn) kan starte opp og gjennomføres som planlagt i 2016 og 2017. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med samarbeidspartiene hvor arbeidet med opprydding i havner og fjorder styrkes med ytterligere 35 mill. kroner.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener at friluftsliv gir økt trivsel, bedrer folkehelsen og øker forståelsen og interessen for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer har merket seg at prosjektet for kartlegging og verdsetting av friluftsområder vil bli prioritert i 2016 og at målet er at alle landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen 2018. Hovedmålet med prosjektet er å unngå at viktige friluftsområder blir bygget ned eller redusert som følge av mangel på kunnskap. Disse medlemmer viser til at 2015 har vært Friluftslivets år og at det er gjennomført en rekke aktiviteter og tiltak over hele landet. Erfaringene fra Friluftslivets år vil bli innarbeidet i statens videre arbeid med friluftsliv. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om friluftsliv i 2016.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at kulturminner er en viktig del av vårt samfunns kollektive minne og at disse skal tas vare på også for kommende generasjoner. Disse medlemmer viser til at Norge har en rik maritim historie og at vern av historiske fartøy er en viktig del av denne arven. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil bevilge 40 mill. kroner til fartøyvern i 2016. Tiltaket vil også bidra til økt aktivitet og arbeid for flere i verftsnæringen som opplever nedgangstider som følge av redusert aktivitet i olje- og gassnæringen. Disse medlemmer har også merket seg at Riksantikvaren i 2016 vil videreføre Kunnskapsløftet for å effektivisere og modernisere kulturminneforvaltningen og at kulturminneportalen – et digitalt verktøy for regional og lokal forvaltning av kulturminner – skal prioriteres.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og internasjonalt. Både utslippsreduksjoner, og klimatilpassing angår de fleste politikkområder og skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt.

Disse medlemmer viser til at Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som kobler oss på EUs klimapolitikk. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget holdes løpende orientert om forhandlingene med EU, og at regjeringen i løpet av 2016 legger fram en sak om hvordan målene skal implementeres, og at det blir invitert til et forlik som skal legge en ramme rundt klimamålene for 2030.

Disse medlemmer mener regjeringen har levert et svakt klimabudsjett. Dette er det første budsjettet etter at Stortinget vedtok klimamål for 2030, og budsjettet viser få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram et budsjett som gjør at utslippene vil gå opp. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som inneholder en stor satsing på klimapolitikk, med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi, energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt budsjett foreslår store kutt på internasjonale klimatiltak. I tilleggsmeldingen ble det blant annet foreslått å kutte 380 mill. kroner til regnskogen og over 500 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Dette er å sende et veldig dårlig signal til klimamøte i Paris. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett viderefører en stor satsing på internasjonale klimatiltak.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til klimapolitikken, er tap av biologisk mangfold den andre store miljøutfordringen og mener at det også på dette området er et svakt budsjett fra regjeringen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som øker bevilgningene til blant annet skogvern, økologisk grunnkart, trua arter og til et kunnskapsløft for naturen.

Disse medlemmer viser til at naturen har egenverdi i seg selv, og at den er viktig for mennesket. Naturen gir blant annet mange gode friluftsopplevelser. 2015 har vært «friluftslivets år», som har gitt gode resultater over hele landet. Friluftsliv er viktig i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel aktivitet. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet kutter i tilskuddet til aktivitet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som vil følge opp de gode erfaringene med «friluftslivets år».

Disse medlemmer merker seg gjennom de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og miljøpolitikk. Det er likevel flertall for et langt mer ambisiøst budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at FNs klimarapporter har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene i budsjettet ytterligere.

Dette medlem mener avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Samtidig som positive nye løsninger stimuleres, må avgiftssystemet brukes aktivt til å stimulere miljøvennlig adferd. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget for å gi et grønnere skattesystem.

Dette medlem vil understreke behovet for å holde tempoet oppe i skogvernet. Ordningen med frivillig vern har vært en suksesshistorie, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil reversere regjeringens foreslåtte kutt i skogvernmidlene og styrke ordningen. Det vises for øvrig til eget verbalforslag om å be regjeringen utrede en parallell erstatningsordning basert på skogens årlige tilvekst. Dette for å øke vernetempoet og for å kombinere vern med langsiktig inntekt for eiendommen, tilnærmet den inntekt man ville ha hatt ved tradisjonelt skogbruk i området.

Dette medlem påpeker at selv om man er i gang med kunnskapsløftet for natur, kreves det økte bevilgninger for raskere å bygge opp kunnskapsdatabasen og ikke minst et økologisk grunnkart. Dette er viktig for å sikre kunnskapsbasert naturforvaltning. Det er et uttalt ønske fra regjeringen og stortingsflertallet om å effektivisere planprosesser. Det er ikke forsvarlig uten at man er sikker på at hensynet til natur- og miljøverdier er skikkelig belyst og tatt hensyn til.

Dette medlem er glad for at Norge har rike vannforekomster og artsrike og viktige leveområder for mange arter i tilknytning til vann. Det er en lang veg å gå for å systematisk forbedre vår vannressursforvaltning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å styrke budsjettet på dette punktet. Dette handler om både økologi og bærekraftig forvaltning, men også om næringsmuligheter og flomdemping.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å ta vare på den delen av kulturarven vår som omfatter kulturlandskap. Posten brukes blant annet til å ta vare på særlig viktige kulturlandskap. Dette medlem viser til representantforslag i Dokument 8:6 S (2014–2015) om nasjonal strategi for bier og pollinering, og fremhever at bevaring av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende insekter i tillegg til øvrig artsmangfold.

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 13 settes til kr 7 181 578 000, som er en økning på kr 370 750 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem legger til grunn at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk. Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende tiltak i hele samfunnet.

Dette medlem mener at det må satses kraftigere på å ta vare på våre miljøverdier, enn det regjeringen legger opp til. Derfor styrker Senterpartiet vannressursforvaltningen, kalking av vassdrag og artskartleggingen i sitt alternative budsjett. Støtten til friluftslivets organisasjoner økes også.

Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge. I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling og muligheter for eksport av teknologi.

Dette medlem mener at kommunene spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Kommunene har forutsetninger for å finne klimapolitiske løsninger som ikke blir sett på statlig nivå, et potensial som ikke har fått nødvendig anerkjennelse. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt. I Senterpartiets alternative budsjett er ordningen med klimatilpassingstiltak i kommunene styrket med 4 mill. kroner. Senterpartiet styrker også en rekke andre poster som legger til rette for økt klimainnsats lokalt. På samferdselsområdet forsterkes forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene og inkluderer flere byer i belønningsordningen for kollektivtransport i byområdene. Senterpartiet satser på skogbruket som miljøvennlig ressurs gjennom midler til skogsbilveier, skogplanting og verdiskapings- og utviklingstiltak.

Dette medlem legger til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til en strategi for skogplanting, i tråd med klimaforliket.

Dette medlem vil framheve jegernes rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge opp sunne bestander av vilt. Jakta er en del av friluftslivet, og er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt og kjøtt.

Dette medlem er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens rovdyrpolitikk. Bestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Tilskudd til rovvilttiltak dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Dette medlem er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og ytterligere tilsyn på beite.

Dette medlem viser til at det hersker bred enighet i det politiske Norge om at kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse. Kulturarven gir oss kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha stor betydning for tilhørighet, individuell og kollektiv selvforståelse og som kan skape trivsel for enkeltmennesker og grupper. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger, framfor å rive og bygge nytt. Det skapes mindre avfall, det er mindre materialbehov og det skapes flere arbeidsplasser per investert krone. Kulturminner er i mange sammenhenger en verdifull kilde til næringsutvikling og verdiskaping.

Dette medlem viser til at norske myndigheter på alle nivåer står foran store utfordringer på kulturminnefeltet. Endringene i bosettingsmønster, livsstil/husholdningsøkonomi, klima og næringsliv er omfattende. Dette medlem minner om at tapet av kulturminner er høyt, og at dette er én av flere indikatorer på at dagens politikk ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem vil understreke at disse tallene viser at regjeringen per i dag ikke fører en politikk for å nå 2020-målene, samtidig som den varsler at målene kan bli justert, åpenbart på grunn av at målene framstår som stadig vanskeligere å nå med dagens bevilgningsnivå. Dette medlem minner om at dette i sin kjerne handler om at sittende regjering ikke har gjennomført den nødvendige opptrappingen av bevilgningene, og at dette gir særlig store utfordringer når det gjelder fredete hus i privat eie, verdensarv, teknisk-industrielle kulturminner, verneverdige fartøyer og bergkunst/arkeologiske kulturminner.

Dette medlem viser videre til at Klima- og miljødepartementet har et sektorovergripende ansvar for norsk kulturminnepolitikk. Dette medlem viser til det særlige behovet for kulturminnesatsinger på kirkefeltet, hvor vedlikeholdsetterslepet er svært omfattende. Dette medlem vil særlig peke på de forslag som handler om bygningsvedlikehold på Sør- og Vestlandet, rentekompensasjonen for kirkebygg og ytterligere forslag som er fremmet i Dokument 8:110 S (2014–2015).

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem peker på at det er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem mot 2020: klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at Venstre foreslår en generell CO2-avgift på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.

Dette medlem peker på at Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres økninger til Enova og Innovasjon Norge.

Dette medlem mener regjeringens forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene, eller er et stort skritt på veien for å nå dem.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.

Dette medlem mener levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen. Dette medlem vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem vil vise til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av særegent landskap bestående av koller og nord-sørgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid, og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern.

Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv, jf. Oslo kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser også til at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydning i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.

Dette medlem mener investeringer i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert støtte til friluftsorganisasjonene.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst. av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil styrke opprydningen av marint avfall med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge tidligere ikke har deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over 3 mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er forslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner, og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne støtten.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.

Dette medlem viser til at det er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet, inkludert ivaretakelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner, samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på klassisk naturvern.

Dette medlem mener det er et stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretakelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92 mill. kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre, 20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn.

Dette medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem mener finansieringen av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200 mill. kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem foreslår derfor å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en reduksjon på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, som er nærmere omtalt under rammeområde 21.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 13, miljø:

2.1.7 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje og handlekraft. Et grønt skifte trengs. Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet. Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges vedtatte klimamål.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der man til sammen foreslår om lag 6,5 mrd. kroner i bevilgninger til miljøformål. Sosialistisk Venstreparti foreslår omfattende endringer i skatte- og avgiftspolitikken for å fremme miljøvennlig atferd og fase ut forurensning. Sosialistisk Venstrepartis budsjett øker innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i alle sektorer i samfunnet.

Dette medlem mener Norge må stå ved sine løfter til fattige land om støtte til fattige lands klimaarbeid, og mener derfor det er et sterkt kritikkverdig løftebrudd når regjeringen rett før et avgjørende klimatoppmøte foreslår å kutte støtten til fattige lands arbeid med regnskogsbevaring, fornybar energi og klimatilpasning.

Dette medlem vil minne om at i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning blant annet fra biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten at det har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett legger opp til virkemidler som vil kutte i helsefarlig luftforurensning, for eksempel endringer i engangsavgiften for nye biler.

Dette medlem mener norsk natur er en gave vi har ansvar for å ta vare på. Naturen er dessuten svært viktig for folkehelsa og for folks friluftsliv. Kjærligheten til norsk natur må vise igjen i budsjettene så vel som i øvrig politikk. Dette medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens mangfold

Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag foreslår økt satsing på frivillig skogvern, økt støtte til å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur og økt støtte til nasjonalparker. Videre mener dette medlem det er viktig at man øker satsingen på å kartlegge norsk natur og til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge.

Dette medlem mener også at arbeidet med opprydding av miljøgifter i fjordene og arbeidet for å bekjempe marin forsøpling må styrkes. Arbeidet for å sørge for bedre vannmiljø i hele landet må styrkes.

Dette medlem mener det er viktig å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet. Derfor bør staten verdsette når arbeidslivets parter i varehandelen har tatt til orde for et miljøkompetanseprogram, og når Bærekraftige liv på Landås viser initiativ til godt lokalt miljøarbeid.

Dette medlem mener videre at kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle identitet, og fordi det gir viktig håndverkskompetanse og bidrar til god næringsutvikling.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2551 mill. kroner på rammeområde 13 til 12 325 mill. kroner.

Klima

Dette medlem viser til at 2014 kan bli det varmeste året som er målt på kloden noensinne og at konsekvensene av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlige også i Norge. Dette medlem mener forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Solberg og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er et utilstrekkelig svar på denne krisen. Dette medlem viser til at det er sådd betydelig tvil om hvorvidt regjeringen vil være i stand til å innfri målsettingene i klimaforliket med dagens virkemidler, til tross for at disse målsettingene er svært beskjedne sammenliknet med FNs anbefalinger. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen ikke har valgt å prioritere reduserte klimagassutslipp – til tross for bred politisk enighet om klimautfordringen, som den viktigste utfordringen i vår tid. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som foreslår drastiske tiltak på en lang rekke rammer for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Dette medlem viser til at en ny global klimaavtale forhandles frem i løpet av desember 2015 og vil etter planen tre i kraft fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt er den manglende forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene. Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette medlem mener at det er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent som kommer i tillegg til bistandsprosenten. Dette vil kunne bidra til at rike land bevilger 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler til å investere i klimatiltak i utviklingsland.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å redusere utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet, men vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-kvoter isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette medlem ønsker å finansiere flere av prosjektene via det ovennevnte forslaget om å innføre en klimaprosent.

Redusert materielt forbruk

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for et mer moderat materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av forbruk.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem mener naturvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen, har Sverige og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter, som pågår i høyt tempo.

Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk produktiv skog og foreslår 378 mill. kroner ekstra til skogvernet i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger, makeskifter med Statsskog, kan ha stort potensial. Dette medlem mener for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker, samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og det foreslås å sette av egne midler til sikring av verdifulle natur- og friluftsområder i kommunene. Dette suppleres av en bevilgning på 150 mill. kroner til en omfattende satsing på bærekraftige lokalsamfunn der biologisk mangfold er et av fokusområdene. Dette medlem vil peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge ikke er kartlagt. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser til gagn for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill. kroner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen med en bevilgning på 140 mill. kroner i 2016. I tillegg foreslås en kraftig styrking av miljøforskningen og miljøforvaltningen med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til Miljøforskningsinstituttene, styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer, økning i bevilgningene til GenØk Senter for biotrygghet, og en økning i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak kapittel 1420 post 22. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig.

Bred styrking av Klima -og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på departementets arbeidsområder. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der bevilgningene til KLD foreslås økt med 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiets De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «Den naturlige skolesekken».

Dette medlem mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking er foreslått på en rekke poster.

Klima og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser vider til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima og miljørådgivere, som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. I tillegg til dette foreslår Miljøpartiet De Grønne å sette av 300 mill. kroner til et investeringsprogram for lokale klimatiltak over ramme 12. Hensikten med disse ordningene er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Dette medlem foreslår videre at dagens bevilgning økes betydelig. Dette medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Dette medlem viser videre til at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er redusert og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor Klima og Miljødepartementets budsjetter og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne posten økes.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) i parentes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen med vedlegg som ble inngått mellom samarbeidspartiene 23. november 2015. Flertallet mener at statsbudsjettet for 2016, med tilleggsnummer 1 og den påfølgende avtalen, øker ambisjonene i klimapolitikken og legger til rette for arbeid, aktivitet og omstilling. Flertallet viser til at blant annet innskuddet til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging er økt kraftig, og at det nå gjennomføres en historisk sterk satsing på jernbane, gang- og sykkelvei og belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene.

Flertallet peker på at budsjettavtalen inneholder en rekke nye tiltak for lavere utslipp i transportsektoren som skal støttes av Enova, for eksempel rettighetsfestes tilskudd til offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil, og utbyggingen av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene skal videreføres etter gjeldende prinsipper. Flertallet viser også til at det skal etableres en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.

Flertallet viser videre til at det legges opp til en sterkere satsing på bærekraftig biodrivstoff gjennom økt omsetningskrav for biodrivstoff fra 5.5 pst. til 7 pst. fra 1. januar 2017 med sikte på ytterligere opptrapping frem mot 2020 og krav om at biodrivstoff skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. Flertallet vil samtidig peke på at regjeringen skal fremme forslag om en overgangsordning med unntak for vegbruksavgift for fossilgass brukt som reserveforsyning og som supplement til biogass i transportsektoren. Flertallet viser til at andel som fritas for vegbruksavgift som reserveforsyning eller supplement settes til 30 pst. og at fritaket vil fases helt ut frem mot 2025. Flertallet vil peke på at engangsavgiften legges om i tråd med prinsippene for nye bilavgifter som samarbeidspartiene har vært enige om, noe som innebærer at det legges mer avgift på NOX og CO2, at vektkomponenten og effektkomponenten reduseres. Flertallet peker på at engangsavgiften legges om innenfor en provenynøytral ramme. Flertallet viser til at det skal legges frem forslag om hvordan det kan innføres redusert elavgift for ladeanlegg som er dedikert til elektriske kjøretøy og fartøy i næringstrafikk. Flertallet viser til at det skal gis en reduksjon i landingsavgifter på 25 pst. for fly som bruker minst 25 pst. innblandet bærekraftig biodrivstoff og at det tas sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff fra 1. januar 2018.

Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til at det offentlige skal gå foran i omstillingen til lavutslippssamfunnet blant annet gjennom å innføre krav om minimum 30 pst. vekting av miljøkrav i offentlige anskaffelser, der det er relevant.

Flertallet vil også peke på at budsjettavtalen legger opp til en rekke satsinger som styrker miljø- og klimaarbeidet i tiden som kommer, for eksempel en forpliktelse til å følge opp grønn skattekommisjon med en økning i avgifter på CO2-utslipp motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Flertallet viser også til at regjeringen skal utarbeide krav om, eller iverksette, tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det, og relevante krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017.

Flertallet mener at skogvern er viktig og viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om at regjeringen skal sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven.

Flertallet peker videre på at regjeringen skal foreta en vurdering av hvordan offentlige kapitalinstrumenter støtter opp under utviklingen av bioøkonomien i Norge, og viser til at OECD har anslått at bioøkonomien vil bli et bærende element i europeisk økonomi i fremtiden. Flertallet viser også til at regjeringen skal utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet som sendes ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med elsertifikater.

Flertallet viser til at budsjettavtalen også styrker forskningsinnsatsen på klima og miljø, blant annet med 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og med 40 mill. kroner til næringsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Flertallet vil også peke på at Innovasjon Norges miljøteknologiordning, som er svært viktig for å utløse ny miljø- og klimateknologi i bedriftene, tilføres ytterligere 40 mill. kroner som følge av budsjettavtalen.

Flertallet vil også fremheve at budsjettavtalen styrker den internasjonale satsingen på bærekraftig utvikling og fornybar energi. Flertallet vil i den sammenheng understreke nødvendigheten av ren energi for å skape en økonomisk utvikling som er bærekraftig. Flertallet peker på at støtte til fornybar energi internasjonalt styrkes med 200 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett, noe som er nær en dobling sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet mener at tilleggsmidlene blant annet kan støtte opp om småskalaløsninger for å gi folk tilgang til fornybar energi i utviklingsland. Flertallet mener at det er viktig å mobilisere private aktører og sørge for bred økning i tilgangen på fornybar energi i utviklingslandene.

Flertallet viser til budsjettavtalen og at det skal opprettes et Fornybar AS, et fond som sammen med private skal kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi. Flertallet viser til at regjeringen skal utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investering i lys av eksisterende virkemidler. Flertallet viser også til at det skal vurderes om fondet bør begrenses til Norge eller ha et globalt mandat, og at det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.

Flertallet viser til at endringer innenfor vedtatte budsjettrammer, slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016) sammenlignet med budsjettavtalen, blir omtalt særskilt i denne innstillingen, jf. også pkt. 3 om Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å drive mer rasjonelt og effektivt, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger til rette for dette. Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og i Innst. 2 S (2015–2016) der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet peker også på at Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor og mener at effektivitetskravet følger opp dette.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.2.1 Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det foreslås bevilget 852,069 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 737 895 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen er opptatt av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land.

Komiteen har merket seg at Kartverket vil fortsette arbeidet med et nytt system for elektronisk tinglysing i 2016, herunder en ny digital høyde- og terrengmodell og digitalisering av plandata. Det er et mål å gjøre kart- og eiendomsdata lett og effektivt tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor overføringene til kap. 595 post 21 reduseres med 1,5 mill. kroner.

2.2.2 Kap. 3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det budsjetteres med 422,086 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 ble det budsjettert med 371,122 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at gebyrene foreslås videreført til samme pris i 2016. Gebyrene er basert på selvkostprinsippet.

Klima- og miljødepartementet (KLD)

2.2.3 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 448,693 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 450,136 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen har merket seg at det er foreslått under kap. 1400 et budsjett på 2,75 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter, tilskudd på post 62 Den naturlige skolesekken, på 3,323 mill. kroner, og 2,3 mill. kroner post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, slik at samlede prosjektmidler fra Klima- og miljødepartementet er på 8,4 mill. kroner i 2016.

Komiteen viser til at klima- og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å yte viktige bidrag til å redusere utslipp gjennom nasjonale og internasjonale tiltak.

Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere. Komiteen peker på behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på klima- og miljøområdet.

Komiteen mener alle statsbudsjetter må bidra til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.

Komiteen viser til forslag fremsatt i Dokument 8:48 S (2013–2014), om at Stortinget ber regjeringen – i forbindelse med kommende statsbudsjetter – legge frem et klimabudsjett, som viser hvordan regjeringen har tenkt å kutte utslipp fram mot 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp, og til innstillingen til denne, jf. Innst. 256 S (2013–2014).

Komiteen mener regjeringen må rapportere hvilke konsekvenser budsjettforslaget har for norske klimagassutslipp, og at utslippskonsekvensene må synliggjøres sektorvis i statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil påpeke at rapportering av den samlede innsatsen for å nå fastsatte klimamål må ivaretas av de mekanismene som må på plass rundt en klimalov. Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:32 S (2014–2015) og Innst. 212 S (2014–2015).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en generell styrking av KLDs driftsbudsjett over post 1, fordi miljøforvaltningen skal løse mange store utfordringer der måloppnåelsen er svak. Over denne posten foreslås også økte bevilgninger til kontroll av snøscooterløyper og evaluering av nytt lovverk for motorferdsel i utmark.

Dette medlem viser videre til partiets budsjettforslag der det foreslås å sette av penger på kap. 1400 post 21 til å etablere et framtidsombud. Dette medlem mener en utredning av et framtidsombud som skal sikre en bærekraftig utvikling og grunnleggende rettigheter for framtidige generasjoner, kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer på KLDs driftsbudsjetter.

Den naturlige skolesekken

Komiteen viser til at tilbudet «den naturlige skolesekken» er et viktig bidrag for at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har de unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteen har merket seg at det bevilges 3,323 mill. kroner til dette formålet i 2016 – på post 62, en økning på 32,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en opptrapping av tiltaket «den naturlige skolesekken» med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det inn i en pedagogisk ramme som handler om miljø, bærekraft, menneskelig påvirkning og klimaendringer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der de samlede bevilgningene til tiltaket er foreslått økt med 5 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Områdesatsing i byer

Komiteen viser til at midlene under post 65 skal brukes til å styrke innsatsen for et bedre miljø i Groruddalen og blir brukt av etater i Oslo kommune og bydelene i Groruddalen.

Komiteen viser videre til at regjeringen og byrådet i Oslo har inngått en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007–2016, og at avtalen i 2015 ble forlenget til 2026. Komiteen merker seg at det er satt av 10,3 mill. kroner til dette arbeidet i 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at bærekraftig og attraktiv utvikling av byer og tettsteder er et viktig bidrag til å kunne oppnå målene i klimaforliket.

Flertallet viser til NIVI Analyses rapport 2014:1 «Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene» utarbeidet på oppdrag av KS, som fant at et flertall av kommunene har mangelfull kapasitet både når det gjelder areal- og samfunnsplanlegging.

Flertallet viser samtidig til oppstart av arbeidet med ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter som er varslet tidlig i 2017, og mener at det er viktig å ivareta de nettverkene og spre den kunnskapen som er bygget opp gjennom disse programmene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) vil starte opp og drive et senter for bærekraftig byutvikling som skal inspirere og bistå kommuner i deres arbeid.

Dette flertallet ønsker å bidra med en oppstartsstøtte på 2 mill. kroner til et senter for bærekraftig byutvikling drevet av NAL, og viser til at midlene er plassert på kap. 1420 post 76.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til områdesatsing i byer med 10 mill. kroner under kap. 1400 post 65.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 150 mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Grorudalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder skal kunne søke om midler.

Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De grønne i sitt alternative budsjett foreslår økte bevilgninger til AMAP, som er den viktigste delen av samarbeidet i Arktisk råd over kap. 1400 post 74.

Dette medlem viser også til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås en kraftig økning til informasjons- og kampanjearbeid om miljøvennlig forbruk over kap. 1400 post 76. Dette medlem foreslår også en sterkere satsing på å ta vare på Norges 7 verdensarvområder og setter av 2 mill. kroner ekstra på kap. 1400 post 79 til dette formålet.

Dette medlem viser videre til at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming ble overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette medlem er uenig med regjeringen i at KLD ikke skal arbeide aktivt med disse spørsmålene. Nedbyggingen og overføringen av oppgavene svekker miljøkompetanse som trengs for å ta vare på norsk natur. Dette medlem ønsker en kompetanseoppbygging på feltet innenfor KLD, og viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 15 mill. kroner på kap. 1400 post 81.

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene.

Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennnyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Tilskuddsordningen skal stimulere til aktivitet til det beste for klima og miljø lokalt, regionalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner økes med 5 mill. kroner. Flertallet påpeker at 3 mill. kroner av økningen skal legges til samlet tildeling og fordeles etter samme nøkkel som i Prop. 1 S (2015–2016), og at 2 mill. kroner skal øremerkes Fortidsminneforeningen.

Flertallet foreslår å øke post 76 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at de etablerte tilskuddsordningene om fordeling av midlene til frivillige miljøorganisasjoner videreføres som omtalt i Prop.1 S (2015–2016).

Disse medlemmer viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1400 post 70 økes med 5,5 mill. kroner til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil nevne spesielt at arbeidet med å ta vare på og formidle kulturarven i særlig grad er avhengig av frivillig innsats. Dette medlem viser i den forbindelse til det omfattende arbeidet som medlemsorganisasjonene og aktivistene i Kulturvernforbundet gjør.

Dette medlem viser i den forbindelse også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1400 post 70 styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag, som vil innebære at flere organisasjoner i Kulturvernforbundet kan motta støtte (Norsk Fyrhistorisk Forening og Norges Metallsøkerforening) som miljøorganisasjon, og at tilskuddet til Fortidsminneforeningen kan økes med tanke på den omfattende bygningsmasse som foreningen forvalter til beste for fellesskapet. Dette medlem viser også til at Kulturdepartementet har fått søknad fra Fortidsminneforeningen om støtte til foreningens museumsdrift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til miljøorganisasjoner og -stiftelser med 5 mill. kroner over kap. 1400 post 70. I tillegg økes bevilgningen med 3 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoners kulturminnearbeid.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag der det settes av 10 mill. kroner til bærekraftige frivillighetssentraler, etter modell fra Bærekraftige Liv på Landås over kap. 1400 post 72 (Ny). 1 mill. kroner av disse midlene skal gå til Bærekraftige Liv på Landås for at de skal kunne fungere som kompetansesenter for andre Bærekraftige Liv-initiativer.

Dette medlem mener regjeringen bør sette av 1 mill. kroner innenfor kap. 1400 post 70 til Bærekraftige Liv på Landås, som nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige Liv.

Dette medlem ønsker dessuten å bidra til at arbeidslivets parter i varehandelen kan bidra i miljøarbeidet, og foreslår derfor å opprette et nytt miljøkompetanseprogram for varehandelen med en oppstartsbevilgning på 6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at miljøbevegelsen spiller en viktig rolle i arbeidet for å løse en rekke miljøutfordringer. Dette medlem mener det bør stimuleres til et enda bredere frivillig miljøengasjement og større kapasitet til å engasjere seg faglig i miljøutfordringer og løsninger. Dette medlem mener Norsk klimastiftelse og organisasjonen Spire bør inn under ordningen og gis støtte i 2016.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig økning i bevilgningene til miljøorganisasjonene. Økningen skal gå til grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig kapasitet i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer.

Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Komiteen merker seg at post 71 er foreslått økt med prisjustering og 7 mill. kroner, for å kompensere for lav kronekurs og en ny kontingent til Nagoyaprotokollen under Konvensjonen for biologisk mangfold.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til internasjonale organisasjoner med 22 mill. kroner med spesiell vekt på organisasjoner i Øst-Europa.

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. På det nasjonale området blir det blant annet foreslått å gi øremerkede tilskudd til «Den naturlige skolesekken», bekjempelse av fremmede arter, reduksjon av matsvinn, klimasmarte offentlige anskaffelser og pilotanlegg for biogass.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil følge opp den nasjonale tverrsektorielle strategien for biogass. Komiteen viser i den forbindelse til at det bevilges 20 mill. kroner til pilotanlegg for biogass, midler som det kan søkes om fra Innovasjon Norge.

Komiteen merker seg at post 76 øker med 58 pst. til 48,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en rekke nabolagsnettverk i Norge er blitt en pådriver i arbeidet for klimaomstilling gjennom å skape lokale løsninger på globale miljøutfordringer med utgangspunkt i nabolagets sosiale fellesskap. De lokale nettverkene er en helårlig «grønn dugnad», preget av både enkeltarrangement og strukturelle initiativ. Flertallet viser til at Nasjonalt senter for bærekraftig omstilling (NABO) er et slikt initiativ, og ønsker å støtte aktiviteten i 2016 med 500 000 kroner, som bevilges over post 76 på kap. 1400.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil bevilge 2,5 mill. kroner til Ishavsmuseet Aarvak i Brandal innenfor rammene og retningslinjene for post 76.

Dette flertallet foreslår å øke kap. 1400 post 76 støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak med 5 mill. kroner, som overføres fra kap. 1420 post 33, sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norge yter betydelige bidrag til FNs arbeid – også innenfor klima og miljø. Disse medlemmer har merket seg at en forskningsleder fra forskningsstiftelsen CICERO er valgt inn i klimapanelets ledelse, og mener dette er positivt.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet er knutepunktet for norske bidrag til FNs klimapanel (IPCC), og at det vil være opp til direktoratet å vurdere om midler til IPCC skal prioriteres i 2016. Disse medlemmer vil påpeke at IPCCs arbeid vil løpe over flere år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til oppstarten av arbeidet med FNs sjette hovedrapport. I den forbindelse er en forskningsleder ved Cicero valgt inn som nestleder i Arbeidsgruppe 1 i IPCC, som en del av den nye ledelsen i IPCC. Disse medlemmer mener det er svært viktig med norsk deltagelse i ledelsen for IPCC. Det vil ha betydning for Norges rolle som klimapådriver internasjonalt, og for det nasjonale klimaarbeidet.

Disse medlemmer viser til at IPCCs oppgave er å samle og vurdere det beste av tilgjengelig naturvitenskapelig, teknisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer. Panelets vurderinger er basert på arbeid utført av forskere og eksperter fra alle verdensdeler. Erfaringene fra IPCCs tidligere hovedrapporter er at de holder et svært høyt faglig nivå. De har stor betydning for hvordan verdenssamfunnet oppfatter klimakrisen vi står overfor, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå 2-gradersmålet.

Disse medlemmer er meget overrasket over statsråd Tine Sundtofts svar på komiteens brev om hvordan finansieringen av det norske bidraget i arbeidet med neste hovedrapport fra IPCC skulle finansieres. I sitt svarbrev den 19. november 2015 viser statsråden til at øremerking av midler til dette arbeidet vil føre til at andre prosjekter mister sin støtte, og at det vil være opp til Miljødirektoratet om det eventuelt skal prioriteres midler til slike bidrag på bekostning av andre prioriterte oppgaver. Disse medlemmer oppfatter statsråden slik at det ikke har noen betydning for regjeringens klimaarbeid at en norsk klimaforsker er valgt inn i ledelsen av IPCC.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stiller seg undrende til at regjeringen ikke velger å bidra med finansering av Norges deltagelse i utarbeidelse av FNs sjette hovedrapport. Disse medlemmer vil påpeke at dette tidligere har vært gjort, senest i 2013/2014 til utarbeidelse av IPCCs 5. hovedrapport.

Disse medlemmer fremmer i denne forbindelse følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avsette 5 mill. kroner fra kap. 1400 post 76 til det norske bidraget i forbindelse med utarbeidelse av IPCCs 6. hovedrapport.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av å styrke arbeidet med utvikling av biogassanlegg og følge opp biogasstrategien, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1400 post 76 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen over post 76 for å sikre norsk støtte til utarbeidelsen av FNs klimapanels 6. hovedrapport.

Kulturminner

Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Komiteen mener sikring og beredskap av våre 180 tette trehusmiljøer og 28 stavkirker er viktig, og merker seg at stavkirkeprogrammet er gjennomført i henhold til tidsplanen.

Komiteen peker på at fredede og verneverdige eiendommer ofte har engasjerte eiere som passer godt på vår felles kulturarv. Komiteen viser i den forbindelse til «Bygg og bevar»-samarbeidet med Byggenæringens landsforbund. Dette er en nettbasert portal/møteplass mellom det offentlige og private eiere, som utgjør et lavterskeltilbud for alle eiere som trenger informasjon om istandsetting og vedlikehold av eldre bygninger. Komiteen har merket seg at prosjektet blir videreført i en femårsperiode fra 1. januar 2016.

Klima- og miljøsatsing i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at det for det første foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 50 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over en ny post 61 under kap. 1420 ved navn «Tilskudd til klimatilpasningstiltak». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300 mill. kroner til et finansieringsprogram for klimatiltak i kommunene. Dette medlem viser til at kommunene spiller en nøkkelrolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Gjennom dette programmet skal staten kunne kjøpe større utslippsreduserende tiltak i kommunene, som f.eks. enøk-tiltak og innkjøp av elkjøretøy.

2.2.4 Kap. 1410 Miljøforskning og miljøovervåking

Det foreslås bevilget 679,304 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 660,019 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen noterer seg at økningen på dette kapitlet blant annet er knyttet til arbeidet med klima- og miljøovervåkning på Troll-stasjonen i Antarktis.

Komiteen peker på at tap og forringelse av naturmangfold er en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Norsk natur må derfor forvaltes kunnskapsbasert, for å sikre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen vil peke på at sunne økosystemer gir livsviktige og verdifulle tjenester og legger et avgjørende grunnlag for fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser. Samtidig vil komiteen understreke at naturen også skal bevares for dens egenverdi.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge innen 2020. Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står overfor på miljøområdet.

Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur, miljøutfordringer og løsninger. Instituttene bidrar også til næringsutvikling innen bioøkonomi og naturressursutnyttelser med lavere økologisk fotavtrykk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 40 mill. kroner, samt post 51 Miljøovervåkning og miljøforskning med 10 mill. kroner. Formålet med økningen på post 51 er å trappe opp forskningsprogrammet Klimaforsk og forskning på sumvirkninger av arealinngrep. Det foreslås også å øke post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning med 10 mill. kroner, samt post 54 Artsprosjektet med 10 mill. kroner. Formålet med den foreslåtte økningen på post 54 er å styrke Artsdatabankens arbeid med å oppdatere og formidle kunnskap om norsk natur, med unntak av 2 mill. kroner som øremerkes styrking av arbeidet med artsobservasjoner.

Dette medlem foreslår også en økning av post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene på 5 mill. kroner i tråd med økt aktivitet på andre poster.

Kunnskapsløft for naturen

Komiteen mener mer kunnskap vil bidra til å bevare den mest verdifulle naturen, forbedre arealplanleggingen, dempe konflikter og øke effektiviteten i planprosesser. Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

Komiteen understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, slik at det kommer til nytte i store satsinger på f.eks. samferdsel, fornybar energi og bolig.

Komiteen har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Komiteen har merket seg at en bred allianse av næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og friluftslivsorganisasjoner etterspør dette.

Komiteen merker seg at det også er behov for å øke kunnskapen om biosystematikk.

Komiteen peker på at Miljødirektoratets arbeid med å kartlegge naturtyper og arter samt Artsdatabankens arbeid med Artsprosjektet, Artskart, Artsobservasjoner og Naturtyper i Norge, bidrar til å få på plass viktig kunnskap. Komiteen understreker viktigheten av å videreføre og kvalitetssikre kunnskapen og forvaltningsrådene som allerede finnes i Naturbase.

Komiteen mener rollefordelingen mellom Miljødirektoratet og Artsdatabanken som er beskrevet i Innst. 144 S (2014–2015), må fastholdes. Komiteen peker på at kunnskapen som innhentes skal ha gyldighet i lang tid. Komiteen mener derfor det er viktig at det gjøres en grundig jobb med å kvalitetssikre metodikken for og bestillingen av naturtypekartlegging, slik at innsamlingen av data målrettes mot den mest verdifulle naturen.

Komiteen mener kunnskapsløftet for natur må innrettes slik at den kunnskapen som er mest relevant i arealforvaltningen innhentes først.

Komiteen mener mer kunnskap vil bidra til å bevare den mest truede og verdifulle naturen, forbedre arealplanleggingen, dempe konflikter og øke effektiviteten i planprosesser. Komiteen imøteser at regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om naturmangfold redegjør for status i arbeidet med etablering av det økologiske grunnkartet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor bevilgningen til post 21 økes med 20 mill. kroner.

Flertallet vil ytterligere styrke denne posten med 10 mill. kroner til overvåking og kunnskapsinnhenting om vannmiljøet. Flertallet viser til at dette innebærer en overføring til dette kapitlet på 8 mill. kroner fra kap. 1420 post 22, og 2 mill. kroner fra kap. 1420 post 85. Flertallet mener det er riktig å bevilge overvåkingsmidler over kap. 1410.

Flertallet foreslår å øke post 21 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at behovet for kunnskap om hvor vi finner verdifull natur i Norge, er stort. Med økt kartlegging av natur kan vi få på plass et fullstendig kart over denne naturen («økologisk grunnkart»). Kartet vil gjøre planprosesser mer effektive og bidra til å bevare natur som er særlig viktig for biologisk mangfold i Norge. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett som øker bevilgningene med 35 mill. kroner til miljøovervåking og et økologisk grunnkart.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er behov for tiltak for en bedre, kunnskapsbasert og mer helhetlig naturforvaltning, og at det bør iverksettes et arbeid med en helhetlig plan for kartlegging og overvåking av naturmangfold.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1410 post 54 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til et økologisk grunnkart for naturen med 40 mill. kroner. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti 10 mill. kroner i økt bevilgning over kap. 1410 post 21 for å bedre kartlegge kyst- og fjordnaturen.

Dette medlem viser også til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til Artsprosjektet post 54 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener et «økologisk grunnkart» bør komme på plass innen 2020 slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig raskt. Kostnaden for dette er anslått til 700 mill. kroner. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å trappe opp innsatsen på feltet med 140 mill. kroner ekstra i 2016 sammenliknet med Prop. 1 S (2015–2016).

GenØk

Komiteen viser til det viktige arbeidet GenØk – Senter for biosikkerhet i Tromsø – gjør for trygg bruk av bioteknologier. GenØk er et nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet, og har et spesielt ansvar for å undersøke uønskede effekter på helse, miljø og samfunn i miljø der man kan tillate bruk av genmodifiserte organismer (GMO). GenØk er en viktig bidragsyter innen rådgivning og risikovurdering til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Videre viser komiteen til at GenØk driver genøkologisk forskning og forskningsbasert virksomhet godt forankret i føre-var-prinsippet, som bidrar til en tryggere bruk av bioteknologi.

Komiteen viser til at satsingen på å identifisere antibiotika og kartlegge antibiotikaresistente gener i arktiske miljø er viktig for å kunne si noe om hvordan antibiotikabruk har påvirket utvikling av resistens, som i dag utgjør en av de største utfordringene europeisk helsevesen har stått ovenfor.

Komiteen er enig med regjeringen i at Arktis er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og at det er av nasjonal betydning at vi klarer å utnytte ressursene som finnes her og skape vekst og gode liv i nord. Skal Norge innta en lederrolle i det arktiske samarbeidet, er det også viktig at dette skjer innen biosikkerhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at syntetisk biologi er et nytt spennende felt, GenØk undersøker hvordan denne teknologien kan brukes på en trygg måte for verdiskaping innenfor bioøkonomien. Ved siden av å være opptatt av miljø- og helserisiko undersøker GenØk også samfunnsnytten og bærekraft ved bruk av GMO, nanoteknologi og syntetisk biologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Arktis er et spesielt sårbart område hvor bruk av nye bioteknologier kan ha store konsekvenser. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvorvidt GenØks ansvarsområde fremover også skal omfatte Arktis, gjerne i samarbeid med øvrige aktører på feltet slik som Norsk polarinstitutt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til GenØk – senter for biotryggleik, med 3 mill. kroner over kap. 1410 post 72.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til GenØk med 5 mill. kroner, for å styrke GenØks arbeid med å forske, informere og rådgi om helse- og miljøkonsekvenser av genteknologi.

2.2.5 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 3 281,645 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 2 848,862 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet er helt sentralt for å gjennomføre den nasjonale politikken og for å få satt i verk konkrete tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at økningen på Miljødirektoratets budsjett i all hovedsak skyldes økning i CO2-kompensasjonen for industrien, oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet og ulike oppryddingstiltak. Alle basert på anslag om økte behov for 2016. Disse medlemmer merker seg at øvrige poster er på om lag samme nivå som i fjor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den nylig vedtatte forskriften om fremmede organismer som trer i kraft 1. januar 2016, og foreslår å øke posten for driftsutgifter i direktoratet med 2 mill. kroner for å dekke administrative kostnader knyttet til dette arbeidet, disse midlene overføres fra kap. 1420 post 21.

Flertallet viser til budsjettavtalen med vedlegg og opprettelsen av en belønningsordning for kutt av klimagassutslipp i kommunene, som skal administreres av Miljødirektoratet. Flertallet vil styrke posten for driftsutgifter i direktoratet med 2 mill. kroner for å administrere ordningen, disse midlene overføres fra kap. 1420 post 61.

Flertallet foreslår å øke post 1 med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 1 reduseres med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem vil samle direktoratets virksomhet i Trondheim, og mener derfor at deler av driftsutgiftene kan reduseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det kun bør tildeles offentlig støtte til planting av skog på nye arealer som klimatiltak, dersom arealene som vurderes for tiltaket er i samsvar med et sett med miljøkriterier, har netto positiv klimaeffekt, og som tar hensyn til økosystemet, naturverdiene i området og muligheten til å drive friluftsliv.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover for å trappe opp viktig arbeid med å stoppe nedbygging av verdifull norsk natur, iverksette tiltak og strategier for å stoppe tapet av naturmangfold og redusere mengden miljøgifter i norsk natur og mat.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der posten for spesielle driftsutgifter foreslås økt med 95 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt til blant annet faglige prosjekter innen skogvern, marin verneplan, verneplaner, og nasjonalparker, samt følge opp naturmangfoldloven.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

Komiteen viser til St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur og behandlingen av den, samt rovviltforliket på Stortinget våren 2011, hvor det ble lagt stor vekt på forebygging og færre konflikter.

Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet fungerer etter forutsetningene. Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget, og påser at tilskuddsordningen stimulerer til reduserte tap og konflikter.

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram to saker til Stortinget om ulvesoner og bestandsmål for ulv i løpet av 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for den belastningen som rovdyrbestandene har på både næringsvirksomhet og livskvalitet.

Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet – for å produsere mer mat og for å utnytte naturressursene best mulig.

Dette medlem setter spørsmålstegn ved at Stortinget fortsatt ikke har fått noen sak til behandling om nytt bestandsmål for ulv, slik statsråden blant annet har varslet i svar på skriftlig spørsmål den 16. mars 2015. Dette medlem mener at forvaltningen av ulv i Norge over tid har ført til en prekær situasjon for en rekke lokalsamfunn, fordi nærgående ulv skaper frykt, den begrenser muligheten for jakt og annet friluftsliv, og ikke minst fører ulveforvaltningen til betydelige tap av beitedyr. Dette krever en rask og betydelig reaksjon.

Dette medlem viser til at det er store utfordringer i reindriftsnæringa med tap av dyr på grunn av rovvilt. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig med økt kunnskap om rovviltpolitikkens følger for reindriftsnæringen og effektive tiltak for å redusere rovviltkonflikten.

Dette medlem er uenig i at det skal benyttes midler fra post 73 til omstillingstiltak. Den todelte målsettingen tilsier at flere tiltak må iverksettes før omstilling blir den endelige løsningen. I henhold til regjeringens forslag skal 10 mill. kroner av midlene også dekke omstillingstiltak.

Dette medlem mener at midler bevilget under kap. 1420 post 73 skal disponeres av rovviltnemndene i sin helhet. Posten dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som akutte tiltak i beitesesongen, kompensasjon for jegere som driver skadefelling, tidlig nedsanking, radiobjeller osv.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 73 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, da det er behov for å sette i gang mer omfattende tiltak enn det som lar seg gjøre i dag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en betydelig økning i bevilgningene til risikoreduserende tiltak i rovviltforvaltningen over kap. 1420 post 72.

Friluftsliv

Komiteen viser til at 2015 har vært friluftslivets år. Gjennom året har det vært arrangert aktiviteter over hele landet.

Komiteen viser til de gode erfaringene med «Friluftslivets år 2015», og mener det ikke må være en engangserfaring, men at det gode arbeidet må videreføres for å styrke norsk friluftsliv.

Komiteen viser til at friluftsliv er den aktiviteten som mobiliserer flest mennesker i alle befolkningsgrupper til hverdagsaktivitet. Allerede nå viser satsing på Friluftslivets år at flere mobiliseres av nasjonale satsinger til å bruke naturen på en aktiv og god måte. Komiteen mener det er viktig å styrke satsing på friluftsliv gjennom aktivitetsmidler til nasjonale frivillige friluftslivsorganisasjoner, og viser til den eksisterende ordningen som forvaltes av Norsk Friluftsliv.

Komiteen merker seg at allerede nå viser undersøkelser at «Friluftslivets år» har mobilisert flere ut oftere. En spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag av Norsk Friluftsliv i slutten av oktober 2015, viser at 22 pst., eller 1,1 million nordmenn, oppgir at de har vært mer aktive innen friluftsliv enn tidligere. I gruppen 15–24 år oppgir 31 pst. at de har blitt mer aktive siste år.

Komiteen mener at friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og det bidrar til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig. Personer som deltar aktivt i friluftsliv, får også et engasjement for å ta vare på natur og miljø. Folk ønsker å være mer aktive, og 6 av 10 oppgir at de vil bruke nærområdet og naturen dersom de skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv.

Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.

Komiteen viser til at friluftslivet også er en arena for integrering. Gjennom friluftslivsaktiviteter kan det legges til rette for at flerkulturelle får en anledning til å lære seg bedre norsk, møte nordmenn i andre omgivelser og på et sted der mange liker å være. Organiserte turer gjennom friluftsorganisasjonene og andre kan bidra til at mange blir raskere integrert og en del av det norske samfunnet. Det langsiktige målet vil blant annet være å utdanne turledere med innvandrerbakgrunn. I tillegg vil slike tiltak bidra til bedre integrering, språkopplæring, gjensidig kulturforståelse, nettverksbygging og kjennskap til sitt lokalmiljø, i tillegg til de positive helseeffektene friluftsliv bidrar til.

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at de skal utarbeide en ny stortingsmelding om friluftsliv, og at det overordnede målet med meldingen er at flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Komiteen mener det er bra at meldingen kommer til behandling i løpet av 1. halvår 2016. Både oppfølging av «friluftslivets år» og styrking av tiltak rettet inn mot friluftsliv er viktige områder som komiteen imøteser at regjeringen tar med seg i stortingsmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor friluftsformål styrkes med 20 mill. kroner.

Flertallet legger til grunn at økningen går til formålet friluftsaktivitet og støtter opp om frivillige organisasjoner som legger til rette for aktiviteter og naturopplevelser. Flertallet peker i den sammenheng på at Norsk Friluftsliv har opparbeidet en ordning for støtte til organisasjonene under sin paraply, og forutsetter at denne ordningen styrkes som følge av den økte bevilgningen.

Flertallet foreslår å øke post 78 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil opprettholde satsingen på friluftsliv som ble trappet opp i forbindelse med «Friluftslivets år», og viser til at det er gjennomført et stort antall arrangement med god deltakelse – for å inspirere flere til å drive friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i statsbudsjettet er foreslått reelle kutt til frilufsformål, som vil gå hardt ut over aktivitetsstøtten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som øker bevilgningen til friluftsformål, og at det der foreslås å øke kap. 1420 post 78 med 55 mill. kroner til friluftslivformål.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 78 styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen til friluftsaktiviteter ved at post 78 styrkes med 15 mill. kroner, og øremerkes aktivitetsmidler til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke post 78 med 40 mill. kroner for å øke tilskuddet til fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Miljøpartiet De Grønne styrker også ordningen for friluftsaktivitet for mennesker med innvandrerbakgrunn.

Statlig erverv/oppkjøp av friluftsområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at presset på natur- og friluftslivsområder er økende, og det er stadig flere utbyggingssaker til behandling i hele landet. Støtte til oppkjøp av by- og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et viktig og grunnleggende tiltak i videre arbeid med tilrettelegging og å øke antall aktivitetstiltak i nærmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som øker bevilgningene til båndlegging av områder for friluftsformål med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å etablere en nasjonal plan for kjøp av friluftsområder, nye nasjonalparker og verneområder og skogvern for å sikre naturmangfold og befolkningens tilgang på natur og friluftsareal. Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner over en ny post med tilskudd til kommuner for sikring av viktige natur- og friluftsområder.

Tilrettelegging av friluftsområder

Komiteen mener at flere områder bør gjøres universelt utformet slik at de kan brukes av alle. Komiteen er særlig opptatt av at flere friluftsområder innbyr til aktivitet for barn og unge og fungerer som sosiale møteplasser, slik det legges opp til i friluftsrådenes arbeid med friluftsporter. I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å stimulere til økt gå-aktivitet, og komiteen støtter opp om sti-satsinga i regi av turistforeninger og friluftsråd, som et hovedtiltak i Friluftslivets år 2015.

Komiteen er av den oppfatning at friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er innbydende og lett tilgjengelige. God adkomst og skilting er avgjørende. Videre trengs det gode turveier, og de mest brukte områdene må ha toaletter og renovasjonsordninger.

Nasjonalparker og vernede områder

Komiteen har merket seg at en gjennomgang utført av Miljødirektoratet i 2014 viser at 30 pst. av verneområdene i Norge er truet av gjengroing og fremmede arter. Komiteen vil understreke det ansvaret som påligger miljømyndighetene for å ivareta vernede områder. Behovet for skjøtselstiltak i verneområdene er stort, og komiteen legger til grunn at midlene prioriteres der behovet er størst på et faglig grunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke post 31 med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett der man foreslår 10 mill. kroner i økt bevilgning til skjøtsel i verneområde, og 10 mill. kroner i økt bevilging til arbeid med nye nasjonalparker.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det er satt av 15 mill. kroner ekstra på post 31 for å dekke det store behovet for skjøtsel i verneområder for å hindre gjengroing, spredning av fremmede organismer og forsøpling. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen har påpekt at verneverdiene i en del verneområder kan forringes som følge av manglende tiltak, som skjøtsel og annen type oppfølging. Verneområdene er vår mest verdifulle natur, og er derfor svært viktig å ta vare på.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner ekstra på post 34 for å sette i gang arbeidet med nye nasjonalparker, samt 20 mill. kroner ekstra på en ny post for å sette i gang et eget program for etablering av marine nasjonalparker.

Nasjonalparksentre

Komiteen viser til at naturveiledere som er knyttet til nasjonalparksentrene har en viktig funksjon som formidler av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, i den hensikt å styrke innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet. Komiteen understreker at naturveiledning er en gratis tjeneste som tilbys ulike grupper av besøk til bl.a. nasjonalparksentrene.

Komiteen viser til at det er utredet en faglig plattform for naturveiledning i Statens Naturoppsyn, og at arbeid med utvikling av naturveiledning er ved siden av informasjon og veiledning en vesentlig del av oppsynsarbeidet for mange naturveiledere. Komiteen mener det er viktig at naturveilederne som er knyttet til de ulike sentrene utfører sitt arbeid gjennom en felles faglig plattform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at størsteparten av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Hordaland, og at besøkstallene er størst i nasjonalparken med utgangspunkt fra turistveg rv. 7. Det er derfor særlig relevant at Statens Naturoppsyn er lokalisert til Hardangervidda Natursenter i Eidfjord, med oppsynsstilling og naturveilederstilling.

Flertallet peker på at ved å videreutvikle Nordisk Naturskule Eidfjord, lokalisert til Hardangervidda Natursenter Eidfjord, kan en bedre formidle forvaltningsrettede tema mot grunneiere, besøkende, organisasjoner, barn og unge og ulike andre brukere av Hardangervidda Nasjonalpark. Senteret i Eidfjord med sine høye besøkstall er en viktig del av reiselivssatsinga i Hardanger og Hallingdal. I arbeidet med en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs og verdiskaper for reiselivet, bør senteret i Eidfjord være en viktig part i arbeidet.

Naturinformasjonssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er bevilget 5 145 000 kroner til laksesenter på posten for naturinformasjonssenter. Flertallet mener det ikke er behov for å opprettholde hoveddelen av støtten i 2016, og foreslår å redusere post 85 med 4 mill. kroner. Flertallet viser til at midlene på post 85 er overførbare, og legger til grunn at ubenyttede midler bevilget for inneværende år overføres til samme post for 2016.

Flertallet vil overføre 2 mill. kroner til kap. 1410 post 21 miljøovervåking og miljødata, og 2 mill. kroner til kap. 1429 post 77 tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge har en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag. Stortinget har gjennom fire verneplaner vernet ca. 388 vassdrag. Andre typer verneområde og nasjonalparker har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringene med vern. Vassdrags- og miljømyndighetene bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene og opplevingsverdiene i de enestående vernede vassdragene våre. Det kan gjøres gjennom et nasjonalt senter – knyttet til ett av de mest besøkte objektene.

Disse medlemmer mener at et slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet og for undervisning og forskning, og ber derfor regjeringen vurdere å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern. Man er kjent med at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede vassdrag ved den nasjonale turistveien over Gaularfjellet – i Gaular kommune i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår bevilgning til naturinformasjonssenter på Runde, og støtte til oppstart av et nytt nasjonalt senter for verna vassdrag i Gaular.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til ulike naturinformasjonssentre.

Skogvern

Komiteen viser til at skogen gir mange økosystemtjenester. Den har økonomisk verdi for skogbruksnæringa, betydning som karbonlager, for klimatilpasning, som leveområder for arter, og for folks friluftsaktiviteter og rekreasjon. Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper som er sjeldne internasjonalt. Skogens robusthet, variasjon og helse er avgjørende for å sikre økosystemtjenester som f.eks. klimareguleringsfunksjoner. 50 pst. av artene som i norsk rødliste for arter 2010 er klassifisert som truede eller nær truede, lever i skog (1 838 arter).

Komiteen viser til at for å ta vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket, avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.

Komiteen mener at behovet for skogvern er stort. Arbeidet med skogvern skjer i hovedsak ved frivillig skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond.

Komiteen vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold.

Komiteen vil fremheve at ordningen med frivillig vern har vært en suksess, som har økt vernetempoet og redusert konfliktnivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i dag vernes bare 2,7 pst. av den produktive skogen, mens forskerne mener vi trenger å verne minst 10 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at skogvernet er styrket med 73 mill. kroner i budsjettavtalen. Dette flertallet viser til at det i statsbudsjettene fra og med 2014 til og med budsjettforliket for 2016 vil være bevilget nesten like mye midler til skogvern enn under hele perioden med rød-grønn regjering fra 2006–2013 til sammen. Dette flertallet mener at dette vil bidra til å forsterke skogvernet slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi har i dag. Dette flertallet viser til den bebudede stortingsmeldingen om naturmangfold, og imøteser at den omtaler ambisjonene for skogvern i Norge i tråd med forpliktelsene i biomangfoldkonvensjonen.

Dette flertallet vil overføre 2 mill. kroner til kap. 1420 post 21 for å dekke de økte driftsutgiftene som aktivitetsøkningen i skogvernet medfører, herunder evaluering av skogvernet og en oppdatering av mangeanalysen over hvilke skogtyper som er dårlig representert i vernet så langt.

Dette flertallet foreslår å øke post 35 med 73 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016). 2 mill. kroner overføres fra denne posten til kap. 1420 post 21 for å dekke drift og evaluering av skogvernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslag til bevilgning til frivillig skogvern er redusert med 12 mill. kroner – til 319,1 mill. kroner i 2016.

Disse medlemmer mener at det bør lages en plan for opptrapping av skogvernet som sørger for at 10 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet i løpet av ti år. Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er det viktigste grepet for å stoppe tap av natumangfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa i fjor foreslo å kutte støtten til det frivillige skogvernet med 2/3, og merker seg at regjeringa har tatt signalet fra stortingsflertallet og ikke foreslår samme drastiske kutt i år.

Disse medlemmer viser likevel til et kutt fra regjeringa i 2016 på 12 mill. kroner, når behovet er en økning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved å styrke midlene til skogvernet vil dette bidra til å forsterke skogvernet slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi har i dag. Disse medlemmer viser til den bebudede stortingsmeldingen om naturmangfold, og imøteser at den omtaler målsettinger for skogvern i Norge i tråd med forpliktelsene i biomangfoldkonvensjonen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som foreslår å øke bevilgningene til skogvern med 75 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå at ordningen med frivillig vern suppleres med en parallell erstatningsordning i tillegg til dagens etablerte engangserstatning. Dette medlem vil derfor foreslå at regjeringen bes utrede en ordning der de skogeiere som ønsker det, i stedet for en engangserstatning kan få årlig erstatningsutbetaling basert på skogens tilvekst og hva som netto kunne vært hentet ut dersom området ikke hadde vært vernet.

Dette medlem vil fremheve at en slik parallell modell på kort sikt kan frigjøre statlige midler til flere verneavtaler og samtidig sikre en langsiktig og rettferdig erstatningsordning for eiendommen. Det bør være en forutsetning at den årlige erstatningssummen knyttes til skogeiendommens gårds- og bruksnummer, slik at det langsiktige inntektspotensialet for eiendommen sikres både for nåværende og fremtidige eiere tilnærmet likt den inntekt den vernede skogen hadde gitt ved tradisjonell drift og avvirkning. Dette medlem vil hevde at en slik parallell og valgfri erstatningsordning både vil tjene naturvernet og landbruket.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en parallell erstatningsordning for frivillig barskogvern, der skogeier i stedet for dagens engangserstatning kan velge erstatning basert på årlig tilvekst og en beregning av den netto inntekt som kunne vært tatt ut dersom skogen ikke hadde vært vernet.

Det er en forutsetning at en slik parallell erstatningsordning følger den vernede eiendommens gårds- og bruksnummer, og blir en del av det framtidige inntektsgrunnlaget for bruket.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å videreføre bevilgningene til skogvern på samme nivå som i fjor, og viser til at dette vil gjøre det mulig å treffe vernevedtak for de områder som det er planlagt å verne i 2016. I løpet av neste år vil 3 pst. av den produktive skogen i Norge være vernet. Dette medlem er opptatt av at bevilgningen til skogvern skal videreføres på et høyt nivå de kommende årene for å sikre forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en mer aktiv tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger og makeskifter med Statskog bør vurderes. Disse medlemmer mener at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen til frivillig skogvern med 235 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås en økning på 378 mill. kroner til skogvern, sammenliknet med regjeringens forslag.

Klimatiltak i skog og myr

Komiteen viser til ny utgiftspost 38 om tiltak for å restaurere myr og annen våtmark.

Komiteen viser til at FNs klimapanel mener at restaurering av myr er et kostnadseffektivt tiltak for å redusere klimagassutslipp i jordbrukssektoren på en global skala.

Komiteen har også merket seg at dette tiltaket ble beregnet i Klimakur 2020 som et kostnadseffektivt klimatiltak i Norge. Tiltaket skal også medvirke til klimatilpasning og bedre økologisk tilstand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen til restaurering av myr med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at i samme alternative budsjett kuttes bevilgningen til klimatiltak i skog med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 13 mill. kroner på kap. 1420 post 30 for restaurering av myr. Dette medlem vil understreke at det er svært positivt at regjeringen har etablert en slik post.

Skogplanting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det kun bør tildeles offentlig støtte til planting av skog på nye arealer som klimatiltak, dersom arealene som vurderes for tiltaket er i samsvar med et sett med miljøkriterier, og som tar hensyn til økosystemet og landskapsbildet, natur- og kulturverdiene i området og muligheten for å utøve friluftsliv. Flertallet viser til at etablering av skog og treslagsskifte kan påvirke arealene som tilplantes, også utenfor områdene som plantes til. Tilplanting av gran og innførte bartrær kan i større eller mindre grad føre til spredning av treslagene til annen skog og åpent kulturlandskap.

Flertallet har merket seg at det brukes betydelige midler til å hindre spredning av og til å fjerne sitkagran som har spredd seg fra plantasjer fra skogreisingen på 1900-tallet til verneområder.

Flertallet mener at tilskuddene til skogplanting over kap. 1420 post 37 Skogplanting kun bør gå til planting der de aktuelle treslagene forekommer naturlig i området, og dermed ikke benyttes til planting av fremmede treslag, herunder norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Miljødirektoratet i samarbeid med Landbruksdirektoratet har startet opp et treårig pilotprosjekt med skogplanting, og at det legges opp til å bruke 15 mill. kroner på dette arbeidet i 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at pilotprosjektet om skogplanting skal vise om miljøkriteriene er tilstrekkelige for å sikre akseptable effekter på naturmangfold og andre miljøverdier, inkludert ved bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Disse medlemmer vil understreke at sitkagran ikke inngår i pilotprosjektet for skogplanting som klimatiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene i klimaforliket.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 37 styrkes med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag for tiltak for økt skogplanting. Den foreslåtte bevilgningen på totalt 40 mill. kroner er i tråd med anbefalingene i rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» fra 2013, som dokumenterer hvordan man kan tilplante minst 50 000 dekar over en 20-årsperiode med akseptable effekter på naturmangfold og andre miljøverdier.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere støtten til skogplanting som klimatiltak.

Trua arter, prioriterte arter og utvalgte naturtyper, fremmede arter

Komiteen viser til FNs bærekraftmål nr. 15 som Norge sluttet seg til under FNs generalforsamling i september 2015, og til biomangfoldkonvensjonen hvor det heter at vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2020.

Komiteen viser til at ca. 2 400 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur – og blant disse er artene hubro, fjellrev og snøugle. Komiteen forutsetter at regjeringen vil sikre overlevelsen til artene som naturlig hører hjemme i norsk natur, og fortsetter arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Komiteen mener det er viktig å komme i gang med arbeidet med nye handlingsplaner og faggrunnlag for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og ber om at arbeidet med nye faggrunnlag og handlingsplaner for prioriterte arter og utvalgte naturtyper styrkes.

Komiteen har merket seg at Rødlisten for arter 2015, som nylig ble lagt fram av Artsdatabanken, viser at fremmede arter utgjør en trussel for et økende antall naturlig hjemmehørende arter i Norge, og at fremmede arter på verdensbasis regnes som en av de fem store truslene mot naturmangfoldet. Komiteen viser til at et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig for god forvaltning, og legger til grunn at fylkesmannsembetet og kommunene holder seg oppdatert på ny kunnskap om fremmede arter.

Komiteen har merket seg at det ofte oppstår konflikter mellom forskjellige former for bruk i kystsonen, og at naturverdier i kystsonen ikke alltid ivaretas godt nok gjennom planprosessene.

Komiteen viser til Oslofjordens biologiske mangfold og ønsker et bedre vern. Komiteen har merket seg at vannforvaltningsplanene for Glomma og Vest-Viken omfatter deler av Oslofjorden og at vannregionene samarbeider om kunnskapsgrunnlaget. Komiteen ber regjeringen iverksette et arbeid med å lage et kunnskapsgrunnlag for en vannforvaltningsplan for Oslofjorden. Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet besitter verdifull kompetanse på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at oppfølging av planleggingen i kystsonen er viktig, og at arbeidet med kystsoneplanlegging i Miljødirektoratet derfor bør styrkes med midler fra denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at arealendringer forårsaket av menneskelig påvirkning er fortsatt den klart viktigste faktoren som påvirker arter negativt og medfører at de blir rødlistet. Andelen trua arter som påvirkes av arealendringer er relativt stabil siden forrige vurdering i 2010. Det er derimot en markant økning i andelen arter som påvirkes av klimaendringer og fremmede arter, selv om disse faktorene fortsatt berører relativt få arter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved budsjettbehandlingen i fjor gjorde vedtak som ba regjeringen fremme en stortingsmelding om naturmangfold i løpet av 2015. Disse medlemmer forutsetter at meldingen legges fram i løpet av året.

Disse medlemmer viser til at kunnskap om hvor de truede artene lever og hvordan de skal tas vare på, er avgjørende for å kunne vurdere tiltak. Satsing på kartlegging og overvåking, med tilgjengeliggjøring av kunnskap bl.a. gjennom «Artskart» og «Naturbasen» må videreføres og styrkes. Disse medlemmer mener at det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av natur er en viktig del i arbeidet med å ivareta norsk natur og trua arter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at spørsmålet om prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om naturmangfold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil styrke arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper med 10 mill. kroner og viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Flertallet foreslår å øke post 82 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016)

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der det foreslås å øke post 21 med 15 mill. kroner til naturmangfold, kystsone og fremmede arter.

Flertallet vil overføre 2 mill. kroner til kap. 1420 post 01 for å dekke administrative kostnader i forbindelse med arbeidet med fremmede arter. Flertallet vil tilføre posten 2 mill. kroner fra kap. 1420 post 35, for å dekke drift og evaluering av skogvernet, og 5 mill. kroner fra kap. 1420 post 71 til administrasjon av arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor de styrker overføringen til arbeidet med trua arter med 5 mill. kroner og 35 mill. kroner til kartlegging av natur og miljø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker støtten til trua arter og naturtyper med 20 mill. kroner over kap. 1420 post 82.

Disse medlemmer viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen for å bekjempe fremmede arter i norsk natur med 30 mill. kroner over kap. 1420 post 21. Dette medlem mener arbeidet mot brunsneglen må intensiveres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det er satt av ekstra midler på kap. 1420 post 21 til strakstiltak for å hindre spredning av fremmede arter.

Villaks

Komiteen legger til grunn at all forvaltning av våre anadrome laksefisker skal være kunnskapsbasert og bærekraftig, da dette er avgjørende for at vi skal sikre bestanden av disse laksefiskene.

Komiteen foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling.»

Komiteen viser til at Miljødirektoratet i mars 2013 oppnevnte en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede et verktøy i arbeidet for å bevare villaksen, og at formidling av relevant kunnskap burde styrkes og bli mer tilgjengelig. Prosjektgruppen la fram sin innstilling høsten 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at lakselustilstanden er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak, som å behandle flere vassdrag mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank, kalking og villakssentrene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Vefsna-vassdraget har totalt 13 laksetrapper med et varierende behov for reetablering, og peker på at behovet for tilskuddsmidler er stort.

Dette flertallet viser også til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og deres arbeid med et nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er kjent med at det er flere kunnskapsmiljøer som er etablert eller er i planleggingsfasen for å etablere laksesentre – bl.a. senteret i Tana, «Joddu», som er under planlegging. I tillegg har vi «Norsk villakssenter» i Lærdal og «Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø» i Namsos.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er en rekke ulike miljøer som er gode leverandører av kunnskap om laksebestanden og laksefiske, og mener at det er behov for å samordne og styrke kunnskap om hvordan det kan legges bedre til rette for bærekraftig forvaltning av villaksen. Dette flertallet har merket seg at det pr. dags dato pågår en diskusjon i tilknytning til de eksisterende laksesentrene og organisering av disse.

Vannressursforvaltning

Komiteen understreker at samfunnet har stor interesse i å ivareta og forbedre vannmiljøet. Dette er også viktig for å følge opp Norges forpliktelser gjennom EUs vanndirektiv.

Komiteen viser til at det er viktig å bevare gjenværende storørretstammer gjennom å ferdigstille forvaltningsplanen for denne fiskearten, slik at tiltak for å bevare disse unike fiskestammene kan bli iverksatt.

Komiteen mener det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse med gjennomføringen av EUs vanndirektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor arbeidet innen vannressursforvaltning over post 22 foreslås styrket med 62,5 mill. kroner. Flertallet foreslår at økningen på post 22 settes til 44,5 mill. kroner, og at 8 mill. kroner overføres til post 21 på kap. 1410, mens 10 mill. kroner legges på post 70 på samme kapittel – til vannmiljøtiltak.

Flertallet legger til grunn at den økte bevilgningen fordeles slik at arbeidet med generell vannforvaltning (underpost 22.3) styrkes med 34,5 mill. kroner, at kalking styrkes med 7,5 mill. kroner (underpost 22.1) og 2,5 mill. kroner til arbeid med anadrome laksefisk (underpost 22.2).

Flertallet viser til at kalkbehandling fortsatt er en tiltaksmetode under utvikling som er testet med godt resultat i Porsangerfjorden. Oslofjorden er et område der slik behandling vil gi gode resultater, men dette krever gode forberedelser, ikke minst med hensyn til de biologiske forhold og forutsetninger for å lykkes. Dette flertallet mener det bør vurderes om også kalkbehandling skal gjøres i Oslofjorden, men på et begrenset område hvor effekten kan følges opp og sammenliknes med ikke-behandlede områder.

Flertallet mener den økte bevilgningen vil bidra til et kunnskapsløft for vannmiljøet, gjennomføring av flere kostnadseffektive miljøtiltak, og en helhetlig vannforvaltning i tråd med EUs vanndirektiv.

Flertallet foreslår å øke post 22 med 44,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet viser til at det også ytes tilskudd til vannmiljøtiltak over kap. 1420 post 70. Flertallet vil styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner, fordelt på 7,5 mill. kroner til underposten 70.1 kalking og 2,5 mill. kroner til underposten 70.2 anadrom laksefisk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 70 styrkes med 27 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen for å sikre god vannressursforvaltning med til sammen 90 mill. kroner over kap. 1420 post 22 og 70.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås økte bevilgninger på henholdvis 50 og 15 mill. kroner over post 22 og 70. Dette medlem har notert seg at at samarbeidspartiene i budsjettforliket har foreslått en gledelig økning på begge postene i sitt budsjettforlik. Dette medlem vil peke på at økte bevilgninger er helt nødvendig ettersom Norge ligger langt etter med implementeringen av EUs vanndirektiv.

Opprydding av miljøgifter i norske fjorder

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor arbeidet med miljøopprydding i norske fjorder styrkes med 35 mill. kroner på kap. 1420 post 69, blant annet til Sandefjord havn. Flertallet viser til at det er oppryddingsprosjekter som kan settes i gang flere steder i landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at opprydding av miljøgifter i havner og fjorder er et svært viktig tiltak. Regjeringen foreslår økt bevilgning for 2016, men fremdeles trengs mer midler for å få satt i gang de nødvendige oppryddingsprosjektene.

Dette medlem viser til at i Sandefjord er man så å si klare til å sette i gang oppryddningen og kan ha oppstart høsten 2016. Myndighetenes andel av kostnadene i Sandefjord er nå beregnet til 120 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man foreslår 40 mill. kroner til oppstartsbevilgning til arbeidet med miljøgiftopprydding i Sandefjord over kap. 1420 post 39.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 60 mill. kroner ekstra over post 39 til oppryddingstiltak og fjerning av miljøgifter i norske havner og fjorder. Dette medlem vil peke på at det er behov for en mangedobling av denne posten i løpet av de neste årene. En betydelig del av bevilgningen foreslås til oppstartsbevilgning til opprydding i Sandefjord havn.

Miljøgifter

Komiteen viser til regjeringens varslede oppfølging av Dokument 8:87 S (2014–2015), jf. Innst. 146 S (2014–2015), hvor Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag, og at handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.

Komiteen har merket seg at regjeringen har igangsatt arbeidet med en handlingsplan om miljøgifter.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at de vil redegjøre for oppfølging av Stortingets vedtak om at regjeringen arbeider for snarest mulig å få til en internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffer i produkt tilgjengelige i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. Komiteen viser til at regjeringen også skal arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer det inneholder og mengden av disse.

Komiteen imøteser en redegjørelse om oppfølging av Stortingets vedtak så snart som mulig og senest i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet.

Komiteen imøteser handlingsplanen om miljøgifter som er forventet lagt frem innen utgangen av 2015, og ber om at Stortinget blir orientert om handlingsplanen så snart som mulig og senest i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Avfall

Komiteen viser til at Norge innfrir EUs krav om materialgjenvinning. Komiteen mener likevel at gjenvinningsgraden må økes, og viser til at EUs avfallspolitikk er under vurdering, og at kravene til materialgjenvinning trolig vil skjerpes i fremtiden.

Komiteen viser videre til at regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede et påbud om å utsortere våtorganisk avfall i husholdningene, næringsavfall og i offentlig virksomhet. Komiteen peker på at våtorganisk avfall er en viktig ressurs for blant annet produksjon av biogass og biogjødsel, og mener at økt gjenvinningsgrad vil kunne lede til økt bruk av biogass til transportformål, som igjen kan bidra til å redusere CO2-utslippene i transportnæringen.

Komiteen vil også understreke at materialgjenvinning av næringsstoffer og grunnstoffer, som for eksempel fosfor, vil bli stadig viktigere både i et økonomisk og miljømessig perspektiv.

Komiteen mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av norsk avfallspolitikk i lys av de utfordringer vi har med avfallseksport, økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelser vi vil møte ved en mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regjeringen legge frem en melding om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien.

Komiteen foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til «Avfall fra husholdningene», statistikk fra SSB datert 7. juli 2015, om at materialgjenvinningsgraden fra husholdningsavfall er redusert.

Flertallet har videre merket seg at langtransport av husholdningsavfall til Sverige for energigjenvinning vekker bekymring i kommuner som har gjort store investeringer i avfallsbehandlingsanlegg. Avfallseksporten gir miljøbelastninger ved transport.

Flertallet viser til at Miljødirektoratet har i brev til Klima- og miljødepartementet av 9. oktober 2015 redegjort for at det er et betydelig rom for nasjonal politikk mht. å begrense eksport av avfall. Våre naboland Danmark og Finland har forskjellige former for forbud mot eksport, og det finnes modeller for anbudsberegning i Sverige hvor miljøbelastning ved transport prises inn. Flertallet mener at en slik retning på politikken vil gi bedre resultater også i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at avfall er en ressurs og en omsettelig handelsvare. Disse medlemmer mener det er grunnleggende positivt at det finnes et marked for omsetning av avfall som sørger for kostnadseffektivitet, innovasjon og bærekraftig utnyttelse av avfall som råstoff. Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene sørger for god regulering og tilsyn med dette markedet, slik at hensynet til miljøet ivaretas.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at siden 2008 har materialgjenvinningen i Norge sunket betydelig. I samme periode har markedsprisen på forbrenning blitt halvert og avfallseksporten flerdoblet. Det er derfor billigere å brenne i Sverige enn å sortere og gjenvinne i Norge. Det er uheldig både miljømessig og med tanke på arbeidsplasser at avfallet transporteres lange veier for å brennes. Det setter også norsk politikk om gjenvinning i vanry hos innbyggerne.

Dette medlem fremhever at det bør vurderes innføring av kvotereguleringer eller eksportforbud av avfall for å sikre utbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge.

Tiltak mot marin forsøpling

Komiteen viser til at økt kunnskap om marin forsøpling og mikroplast har gitt økt bekymring for hvilke problemer dette skaper i naturen. Komiteen mener det trengs større aksjoner i regi av kommuner, friluftsråd og andre på utilgjengelige lokaliteter, og oppfordrer staten til å samarbeide med lokale krefter for å sikre at dette skjer.

Komiteenviser til det viktige arbeidet «Hold Norge rent» utfører ved å både engasjere og mobiliserer til bl.a. den årlige «strandryddedagen» rundt om i hele landet. Komiteen har merket seg at opp mot 2 000 personer deltok og nesten 250 tonn søppel ble samlet inn i forbindelse med «strandryddedagen» i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at forsøpling av det marine miljøet er en stor utfordring både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet viser til at tiltak mot marin forsøpling økes med 10 mill. kroner som følge av budsjettavtalen, og at dette vil forsterke innsatsen til rydding av strandsonen og andre tiltak for å redusere marin forsøpling.

Flertallet mener at midlene også bør brukes til utvidet finansiering av tiltak knyttet til marin forsøpling utover tilskuddsordningen for strandryddedagen, deriblant prosjektet «fishing-for-litter», utvikling av nye virkemidler mot marin forsøpling og indikatorarbeidet under OSPAR.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås å øke post 70 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016). Flertallet foreslår å styrke post 71 med 5 mill. kroner, og at 5 mill. kroner overføres til kap. 1420 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der man foreslår å øke bevilgningene til kampen mot marin forsøpling med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 110 mill. kroner ekstra til å bekjempe marin forsøpling. Dette medlem vil peke på at denne utfordringen har vært forsømt i mange år. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor i sitt alternative budsjett en mangedobling på post 71, slik at kystkommuner over hele landet kan få hjelp til tiltak.

Organisasjoner, stiftelser mm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke kap. 1420 post 77 med 2,5 mill. kroner, øremerket soppkontroll i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Flertallet legger til grunn at midlene benyttes til utdanning og sertifisering av soppsakkyndige, til etterutdanning og resertifisering av nåværende soppsakkyndige, avholdelse av soppkontroller for publikum med en god geografisk spredning og informasjonsarbeid knyttet til spiselig og giftig sopp. Flertallet viser til at organisasjonen ønsker å starte arbeidet med å utvikle en digital tjeneste i løpet av 2016.

Flertallet foreslår å øke post 77 med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ikke var avsatt midler til soppkontroll i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Disse medlemmer mener det bør avsettes 2,5 mill. kroner til dette formålet, og at midlene benyttes til utdanning og sertifisering av soppsakkyndige, til etterutdanning og resertifisering av nåværende soppsakkyndige, avholdelse av soppkontroller for publikum med en god geografisk spredning og informasjonsarbeid knyttet til spiselig og giftig sopp.

Disse medlemmer mener det bør avsettes 2,5 mill. kroner over kap. 1420 post 77 til soppkontroll i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 77 styrkes med 2,75 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke stiftelsen Miljømerking og organisasjonen Folkeaksjonen ny Rovdyrpolitikk (FNR) med hhv. 1 mill. kroner og 1,75 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at flere produkter blir svanemerket, og dermed kan bidra til at forbrukere kan gjøre gode og trygge miljøvalg. FNR er i dag på Landbruks- og matdepartementets budsjett, men dette medlem mener at organisasjonen er et viktig talerør som hører hjemme innenfor det departementet som er ansvarlig for den overordnede forvaltningen av rovviltpolitikken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der støtte til soppkontroll på 1,5 mill. kroner er foreslått bevilget over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

Dette medlem viser til partiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 2 mill. kroner til mer prosjektfinansiering i internasjonale organisasjoner over post 84, samt en økning på 15 mill. kroner til tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper over post 21. På den sistnevnte posten skal økningen gå til å gjenopprette økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.

Luftforurensning

Komiteen viser til at regjeringen har signalisert at den ønsker å videreføre NOx-fondordningen med nye reduksjonsmål for næringen. Komiteen støtter dette.

Komiteen er kjent med at dagens NOX-avtale utløper i 2017, og at fondet for tiden ikke kan gi støtte til prosjekter som skal realiseres i perioden 2018–2020, og at dette er en utfordring for både private og offentlige aktører som skal ta investeringsbeslutninger. Komiteen viser til at dette blant annet kan ramme fergeanbud på fylkesveistrekninger som skal legges ut vinteren 2016. Komiteen viser til forhandlinger som påbegynnes i 2016, og ber om at dette gjøres så raskt som mulig – med mål om at dette ikke rammer tiltak som er tenkt påbegynt i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en garanti for NOX-fondets inntekter, slik at NOX-fondet også kan gi støtte til mottatte søknader til prosjekter i perioden 2018–2020 – som om dagens avtale og drift ble videreført uten endringer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Norge er dømt av EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet i perioden 2009–2012. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang en rekke prosesser for bedre å gjøre kommunene i stand til å redusere luftforurensning lokalt: Det legges til rette for å kunne opprette lavutslippssoner, det arbeides med sikte på å legge til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPass, og et lovendringsforslag som gjør det mulig å stille krav om lav- og nullutslippsteknologi i drosjenæringen er sendt på høring.

Flertallet vil også peke på at Enova i sitt nye program om transportsektoren skal se på tilbud for landstrøm til skip. Flertallet har videre merket seg at regjeringen vurderer ytterligere tiltak, som å tilby gratis kollektivtrafikk på dager med høy luftforurensning, og muligheten for å avvise skip til havn på dager med akutt dårlig luftkvalitet.

Flertallet viser til at enigheten om statsbudsjettet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene inneholder en rekke vedtak, som vil bidra til å redusere lokal luftforurensning på sikt. Blant annet skal regjeringen vurdere hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal forurensning. Flertallet vil også vise til at det skal etableres en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner, og at offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil skal rettighetsfestes, begge gjennom Enova.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst. 229 S (2014–2015), hvor det pekes på en rekke andre virkemidler som på sikt vil få ned partikkelutslipp fra veitransporten, herunder satsing på el- og hybridbiler, fossilfri kollektivtransport, omlegging av avgiftsregimet for bil og en styrket satsing på miljøvennlig transport i Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at lufta i flere norske byer er helsefarlig på grunn av forurensning av blant annet NOx og partikler. Norge er dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet, og Stortinget har gjennom flere vedtak bedt regjeringen følge opp med tiltak for å bedre situasjonen og legge disse tiltakene fram for Stortinget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) varsler at de vil komme tilbake til Stortinget med tiltak i en stortingsmelding eller i budsjettproposisjonen for 2017. Dette betyr at vi nå går inn i en ny vinter uten at regjeringen har lagt fram tiltak for å bedre sitasjonen. Disse medlemmer mener dette er en altfor treg respons på en situasjon som krever umiddelbar handling. Disse medlemmer viser også til at flere kommuner ønsker å innføre miljødifferensierte avgifter i eksisterende bompengeordninger, og at det bare er regjeringens sendrektighet som hindrer framdrift i dette arbeidet.

Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen heller ikke har konkludert på Stortingets anmodning nr. 458 om å legge fram virkemidler for å begrense bilbruken på riksveier i perioder når forurensningen er høy, og heller ikke Stortingets anmodning nr. 459 om å lage lovhjemmel for å opprette lavutslippssoner.

Disse medlemmer finner det uforståelig at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) fra Klima- og miljødepartementet finner det hensiktsmessig å endre omtrent samtlige nasjonale mål for forurensning med unntakav de nasjonale målene for svevestøv og NO2, til tross for at regjeringen har fått svært klare råd fra Miljødirektoratet om å revidere målene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med tiltak for å bedre luftkvaliteten i byene i løpet av vårsesjonen 2016.»

«Stortinget ber regjeringen endre de nasjonale målene for NO2 og svevestøv slik fagetatene har anbefalt.»

På bakgrunn av den alvorlige situasjonen med helsefarlig luftforurensning fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass et regelverk for miljødifferensierte bompenger så snart som mulig, og senest i løpet av vårsesjonen 2016.»

«Stortinget ber regjeringen utrede å innlemme partikkelforurensning som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften på nye biler, med tanke på mulig innføring i statsbudsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse til selv å få fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr ut over et minimumsnivå, eller gi kommunene flere ulike satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»

Belønningsordning for å redusere klimagassutslipp

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom partiene, hvor det foreslås å sette av 100 mill. kroner i 2016 til belønningsordning for utslippskutt i kommunene. Flertallet viser til at ordningen skal forvaltes av Miljødirektoratet, og at administrasjonskostnadene foreløpig er stipulert til 2 mill. kroner. Flertallet foreslår at 2 mill. kroner overføres til post 1 driftsutgifter, slik at bevilgningen til posten blir 98 mill. kroner. Flertallet legger opp til at ordningen skal ha en varighet på minst 5 år, og at midlene er overførbare.

Flertallet mener at Miljødirektoratet bør få i oppdrag å utvikle nærmere tildelingskriterier for ordningen, og at den skal støtte igangsetting av tiltak som reduserer klimagassutslipp i kommunene. Flertallet mener at ordningen også skal kunne dekke utredning av klimatiltak og kunnskapsoppbygging i kommunene, samt pilotprosjekter som ikke i seg selv vil utløse vesentlige utslippsreduksjoner, men som kan bidra til å introdusere ny teknologi. Flertallet mener ordningen må innrettes på en slik måte at den bidrar til å fremme prosjekter som ville hatt mindre sannsynlighet for å bli utløst uten støtte, og at tiltak som uansett ville blitt gjennomført, ikke skal være støtteberettiget. Flertallet mener at eksempler på tiltak som kan utløse støtte kan være deponigass, biogass, lokal biodrivstoffproduksjon og merkostnader forbundet med å etterspørre fornybare eller lavutslippsmaterialer i bygg.

Flertallet mener at tilskuddsordningen må sees i sammenheng med andre støtteordninger, for eksempel under Enova, for å unngå overlappende ordninger eller dobbel virkemiddelbruk.

Flertallet mener det er viktig at erfaringer med klimatiltakene bør være lett tilgjengelige gjennom Miljødirektoratet og Difi, slik at den kan spres og andre kan lære.

Flertallet foreslår å øke post 61 med 98 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

2.2.6 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 5,224 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette 5,107 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at Norge har en stolt sjøfartstradisjon som strekker seg helt tilbake til vikingtiden, og at Norge er en av de største skipsnasjonene i verden. Den posisjonen har Norge fremdeles, med en næring som skaper store verdier for det norske samfunnet samtidig som skipsfarten kan være en alternativ og svært miljøvennlig transportform. Komiteen er derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet medvirker til at norsk maritim næring er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer gjennom gode tekniske og operasjonelle forhold, for å forebygge unødig forurensning og andre miljøskader.

Komiteen viser til at regjeringen våren 2015 la frem regjeringens maritime strategi «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid», og at miljøvennlig skipsfart er ett av frem prioriterte innsatsområder i Meld. St. 13 (2014–2015).

Komiteen mener at konkurransedyktig skipsfart vil bidra til å oppnå målsettingen om å få mer gods over fra vei til sjø, og at dette er viktig også for å gjøre transporten av varer mer miljø- og klimavennlig.

Komiteen viser til nasjonale og internasjonale mål om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre klimagasser vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak for å fjerne miljøtrusler i skipenes ballastvann.

Komiteen vil bemerke ønsket om mer tilrettelegging for bruk av landstrøm når fartøy i nærskipsfart ligger i kommersielle havner i Norge. Lademulighet kan bli svært viktig for batteriskip og plug-in-hybride skip. Landstrøm får dermed en langt viktigere og større rolle i framtidens havneinfrastruktur. Komiteen viser i denne forbindelse til at regjeringen har foreslått å redusere elavgiften for skip i næringstrafikk.

Komiteen viser til at i Enovas nye strategi for støtte til transportsektoren er landstrøm nevnt spesielt. EU har også vist vilje til å støtte landstrøm. Selv om landstrøm først og fremst hindrer lokal forurensning, vil det også få betydning for skipsfartens globale klimautslipp når mange nok kobles opp og flere skip blir hybride.

Komiteen viser til at det ifølge rapport fra DNV GL er 52 fergestrekninger som kan være aktuelle for elektrifisering. Store deler av nærskipsfartsflåten er også moden for utskiftning.

Komiteen mener at tiltak for økt bruk av null- og lavutslippsteknologi er nødvendig for å redusere utslipp fra skipsfarten. Likeså er det nødvendig å stimulere til nybygging i en tid hvor norske verft har ledig kapasitet og kompetanse som følge av fall i ordreinngangen.

Komiteen viser i denne sammenheng til behandlingen av representantforslag om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og flertallets tilråding slik den fremkommer i Innst. 78 S (2015–2016).

Komiteen viser til anmodningsvedtaket fra Innst. 147 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen har bedt Enova understreke markedsgrunnlaget for landstrøm, men vil understreke at Stortinget eksplisitt har bedt regjeringen om å lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm, herunder finansiering og virkemidler, og forventer at regjeringen på egnet vis rapporterer om framdriften i dette arbeidet til Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der man ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi og/eller lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til miljøvennlig skipsfart på kap. 1422 med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår også en opptrapping av arbeidet med å bekjempe radioaktiv forurensning i det ytre miljø over kap. 1408.

2.2.7 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det budsjetteres med 14,293 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette 14,187 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til Prop 1 S (2015–2016) og slutter seg til det framlagte forslaget. Komiteen mener det er viktig at regjeringa sikrer framdrift i arbeidet med å få på plass økt deponikapasitet for radioaktivt avfall og varige lagringsløsninger for brukt atombrensel.

2.2.8 Kap. 1424 MAREANO

Det budsjetteres med 27,959 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2015–2016). For 2015 var dette 27,334 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at økt kunnskap om marine naturverdier er viktig for å sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning, men at vi har mangelfull kunnskap om havbunnen. Komiteen vil også vise til at marin bioprospektering kan bli en viktig del av en større satsing på bioøkonomi, og Mareano har viktig erfaring og metodikk som kan brukes i en utvikling av et større program for marin bioprospektering. Komiteen mener Mareano i tillegg innhenter det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for en forsvarlig gjennomføring av slik bioprospektering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke post 21 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås en økning på ytterligere 10 mill. kroner til Mareano sammenliknet med Prop. 1 S (2015–2015).

2.2.9 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 80,537 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 77,429 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at kapitlet om vilt- og fisketiltak som omhandler utgifter til vilt- og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært er rettet mot naturmangfold. I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv gjennom tilrettelegging for jakt og fiske.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen vil peke på at Norge er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.

Komiteen mener det er viktig å medvirke til at bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet forbedres, og videreføre allmennhetens tilgang til fiske, friluftsliv og naturopplevelser.

Komiteen viser til at aktive og faglig dyktige jegere spiller en helt avgjørende rolle i norsk viltforvaltning. Jakt kan bare gjennomføres når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Jakt har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei gjennom salg av jaktrett og kjøtt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Bjørneparken rovdyrsenter i Flå fikk autorisasjon som rovviltsenter i 2012. Senteret har en viktig oppgave i å formidle faglig, saklig, nøytral og helhetlig kunnskap om de fire store rovdyrene. Denne kunnskapen er viktig for å dempe konfliktnivået mellom rovdyr og utmarksinteresser.

Flertalletviser til at rovviltforliket har stort fokus på konfliktdemping, og at Bjørneparken rovdyrsenter har en viktig oppgave i dette arbeidet.

2.2.10 Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 600,988 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 563,969 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske landskapet.

Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig også i et generasjonsperspektiv.

Komiteen viser til at Riksantikvaren har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Komiteen viser videre til at Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken, og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for arbeidet til regionale styresmakter for kulturminnene.

Komiteen mener Riksantikvaren utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om fredede og vernede kulturminner og kulturmiljøer. Et sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive prosesser, og til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at kulturminneverdier ikke går tapt.

Komiteen har merket seg at tilskuddet til fartøyvern er økt med 40 mill. kroner, og at dette vil gjøre det enklere å nå Stortingets mål om ordinært vedlikehold innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreligger et representantforslag fra Arbeiderpartiet, jf. Dokument 8:12 S (2015–2016), som skal behandles våren 2016, og hvor man ber om en egen sak til Stortinget som skal redegjøre for status for ivaretakelse og vedlikehold av kulturminner, verneverdige gjenstander og objekter i Norge. Videre ber man her regjeringen – i den sammenheng – fremme forslag til tiltak som sikrer en større forutsigbarhet for hvordan vi bedre kan ivareta viktige kulturminner og kulturmiljø.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at Riksantikvaren spiller en avgjørende rolle i det norske kulturminnevernet, særlig når det gjelder den delen av kulturminnebestanden som er fredet eller fredningsverdig. Dette medlem mener at tilskuddsordningene må styrkes kraftig i 2016-budsjettet, og at innsatsen må holdes på et betydelig høyere nivå inntil 2020-målene er nådd.

Dette medlem vil særlig ta opp «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen», et tiltak som har hatt som mål å skaffe kunnskap og måle måloppnåelsen på kulturminnefeltet etter Riksrevisjonens til dels kraftige kritikk i 2009, Dokument nr. 3:9 (2008–2009). Med nåværende innsats vil sentrale redskap i denne satsingen ikke kunne ferdigstilles innen 2020. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan dette harmonerer med oppnåelse av 2020-målene på kulturminnefeltet, et mål som et enstemmig storting har sluttet seg til.

Dette medlem viser i tillegg til forslag om ny post 82 på kap. 1429, hvor det foreslås å gi merverdiavgiftkompensasjon til private eiere av fredede kulturminner som gjennomfører antikvarisk vedlikehold fra 1. september 2016. Dette medlem vil videre peke på det store behovet for ytterligere skatte- og avgiftsinsentiver rettet mot private eiere av fredede og verneverdige bygninger.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger som er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven, som fritar alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven fra kommunal eiendomsskatt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser, som kan bidra til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til kulturminnearbeid over flere poster under kap. 1429. Dette gjelder tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner (+10 mill. kroner), Verdenssamfunnet Vega (+7 mill. kroner), vedlikehold av stavkirker (+4 mill. kroner), tilskudd til fartøyvernsenter (+3 mill. kroner), tilskudd til fredede kulturminner i privat eie (+20 mill. kroner) og tilskudd til samisk kulturminnearbeid (+2 mill. kroner).

Kulturminnearbeid i kommunene

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at det kulturminnearbeidet som utøves av primærkommunene er avgjørende for helheten i norsk kulturminneforvaltning. Selv om kulturminnevernets forankring i primærkommunene har blitt styrket de siste årene, er det fortsatt behov for sterkere innsats. Dette medlem foreslår derfor å tredoble den statlige innsatsen på det lokale kulturminnearbeidet som skjer i kommunene, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1429 post 60 økes med 4,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at tilskuddsordningen i mange tilfeller kunne dempe uheldige konflikter hvor det nasjonale og fylkeskommunale kulturminneregimet kan komme i vanry i offentligheten. Dette medlem minner også om at ordningen med finnerlønn ligger til denne posten på statsbudsjettet, og minner om at et stadig voksende miljø av metallsøkere i Norge kan gjøre det aktuelt å styrke denne ordningen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1429 post 70 økes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tilskot til freda kulturminner i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at tilskudd til fredede kulturminner i privat eie er en strategisk viktig post når det gjelder den nasjonale målsettingen om at alle fredede bygninger i 2020 skal ha ordinært vedlikeholdsnivå. Med bakgrunn i regjeringens utvetydige signal om at dagens bevilgningsnivå er utilstrekkelig, foreslår dette medlem en kraftig styrking og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1429 post 71 økes med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til det vellykkede arbeid som er gjennomført når det gjelder bevaringsprogrammene for stavkirker og ruiner. Disse medlemmer mener videre at det nå er naturlig at denne innsatsen som et minimum suppleres med et nytt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Disse medlemmer presiserer at disse bygningene er unike kulturminner og bærere av lokale tradisjoner, historie og identitet. Sammen med sitt inventar og sin øvrige utsmykning utgjør de umistelige kulturskatter, både lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer minner om at automatisk fredede kirker bygget i stein har større geografisk spredning i Norge enn stavkirkene, og at det også er flere av dem.

Disse medlemmer viser til at det knytter seg særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i de nærmeste årene. Disse medlemmer mener det er helt naturlig at staten bidrar finansielt til dette løftet, selv om hoveddelen av kostnadene vil måtte bæres av de to kommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:110 S (2014–2015), som vil bli behandlet i Stortinget denne høsten.

Disse medlemmer vil også minne om at det etter at «stavkirkeprogrammet» er fullført, trengs et vedlikeholdsprogram for stavkirkene. Jevnt vedlikehold av disse vil innebære at man neppe vil trenge storsatsinger som «stavkirkeprogrammet» i framtida, og at dette må anses for å være en klok og langsiktig investering. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et slikt vedlikeholdsprogram.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1429 post 73 økes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tilskudd til fartøyvernsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 3 mill. kroner til fartøyvernsentrene.

Flertallet foreslår å øke post 75 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til de nasjonale fartøyvernsentrene for å møte den økte etterspørselen etter dokumentasjon og rådgivning som følge av den foreslåtte økning av tilskudd til fartøyvern.

Riksantikvarens verdiskapingprogram

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker å styrke Riksantikvarens verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der posten styrkes med 3 mill. kroner, og peker på at Vardø Restored består av et tverrfaglig team tilknyttet Varanger museum IKS avdeling Vardø. Dette er et samarbeid mellom lokale næringsaktører i Vardø og offentlige nasjonale satsinger. Flertallet har merket seg at formålet med Vardø Restored er et langsiktig og målrettet arbeid med å istandsette og tilrettelegge for ny næringsaktivitet i Vardøs kulturhistoriske bygg.

Flertallet ønsker å styrke posten med ytterligere 2 mill. kroner etter omdisponeringer innenfor rammen, og peker på at noen av disse midlene bør benyttes til de fem regionale pilegrimssentrene og Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim.

Flertallet foreslår å øke post 77 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at tilskuddet til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet foreslås avsluttet i forslaget til 2016-budsjett. Dette medlem er uenig i dette, og mener det burde finnes en permanent tilskuddsordning for verdiskapingsarbeid på kulturminnefeltet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent tilskuddsordning for verdiskapingsarbeid i kulturminnesektoren.»

Tekniske og industrielle kulturminner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at staten ved Næringsdepartementet i dag er eier av «Gamlegruva» i Visnes, Karmøy kommune. Gamlegruva er skjermet mot fylkesveien med en høy mur i naturstein. Muren inneholder stein som etter ca. 100 år er utsatt for korrosjon med tap av et unikt industrikulturminne, og er dessuten en fare for alminnelig ferdsel. Muren trenger rehabilitering og kostnadene er anslått til ca. 2,5 mill. kroner. Stiftelsen Vigsnes Grubeområde arbeider for å ivareta området og kulturminnene, og svært mye arbeid gjøres på dugnad.

Flertallet ber om at prosjektet vurderes tatt inn som et prioritert anlegg i Riksantikvarens «bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner».

Flertallet foreslår å øke post 72 med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er gjennomført en omfattende forstudie for et nasjonalt fløtingsmuseum og våtmarkssenter i området ved Fetsund Lenser. Det skisserte senteret vil ligge ved innfallsporten til Nord-Europas største innlandsdelta og i nær tilknytning til det fredede fløtingsanlegget på Fetsund Lenser, som er ett av de nasjonale teknisk-industrielle anleggene. Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune og de fire kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen står bak prosjektet og har finansiert utredningsarbeidet, som tar sikte på å skape en nasjonal formidlingsarena som mangler i dag.

Disse medlemmer vil framheve at prosjektet vil være av nasjonal og internasjonal betydning og interesse, blant annet fordi det vil bidra til å formidle den nasjonale fløtingshistorien og norsk skogindustris århundrelange tradisjoner. Disse medlemmer legger særlig vekt på at anlegget på Fetsund er unikt i verden, og at det skisserte prosjektet på en forbilledlig måte framhever koblingen mellom naturarv og kulturarv. Disse medlemmer mener det er av stor nasjonal interesse at et slikt forprosjekt blir utarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig minne om at det siden 2012 (da Stortinget bevilget 42 mill. kroner) har kommet fire nye anlegg inn i ordningen, slik at det nå er 15. Disse medlemmer legger også vekt på at det fra Industrianleggenes Fellesråd blir konstatert at «etterslepet i bevilgninger til istandsetting har økt gjennom året [2015], og at dagens bevilgningsnivå ikke er tilstrekkelig for å nå målene for 2020».

Disse medlemmer viser til at i statsbudsjettet for 2015 ble bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner redusert fra 58,8 mill. kroner til 50,4 mill. kroner, en reduksjon på 15 pst. Disse medlemmer advarte mot dette, og foreslo i stedet en styrking. Disse medlemmer ser det heller ikke som tilstrekkelig at regjeringen i år fremmer forslag om kun prisjustering på denne posten.

Tilskudd til verdensarven

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 10 mill. kroner til styrkingen av verdensarv i Norge. Flertallet påpeker at midlene skal fordeles med 6 mill. kroner til verdensarven Vegaøyan og 4 mill. kroner til industriverdensarven på Rjukan–Notodden.

Flertallet foreslår å øke post 79 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bevilgningene til verdensarven bare er økt med 4 mill. kroner, på tross av at Norge nå har fått Notodden/Rjukan inn på verdensarvlisten. Det gjør at det er reelle kutt som må gjøres.

Disse medlemmer viser til at Notodden/Rjukan representerer et unikt tilskudd til verdensarvlisten – med sin industri- og samfunnshistorie fra 1900-tallet. Anlegget består av både infrastruktur, sosial boligbygging og kraftverk som er knyttet til industrien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der bevilgingene til kap. 1429, post 76 Tilskudd til verdensarven styrkes med 10 mill. kroner, tilskuddet til verdensarven prioriteres til Vegaøyan og industriverdensarven på Notodden–Rjukan.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 10 mill. kroner på kap. 1429 post 21. Økningen inkluderer blant annet midler til å sikre bryggebebyggelsen i Trondheim.

2.2.11 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 77,169 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning for 2015 var 75,444 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av hovedsakelig bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Etterslepet på vedlikehold av og ivaretakelse av kulturminner i Norge er stort, og fondet er et viktig verktøy for å bedre på dette. Det er en målsetting at midlene på kap. 1432 post 50 økes ytterligere, slik at fondet kan spille en enda sterkere rolle i kulturminneforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 10 mill. kroner til kulturminnetiltak. Flertallet viser til at midlene skal styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner og kulturmiljø og til at et mangfold av disse bevares for ettertiden.

Flertallet foreslår å øke post 50 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norsk kulturminnefond har blitt en stadig viktigere aktør i det norske kulturvernet, og at fondet spiller en viktig rolle i den statlige innsatsen for å nå 2020-målene for kulturminnevernet. Dette medlem har merket seg at det for det frivillige kulturminnevernet er en sentral målsetting å få de årlige midlene til fondet opp til et nivå på 100 mill. kroner per år, og dette medlem fremmer i Senterpartiets alternative budsjett bevilgningsforslag i pakt med denne målsettingen. Dette medlem vil minne om at dette bevilgningsnivået alt ble anbefalt i NOU 2002:1.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å styrke Norsk kulturminnefond ytterligere i årene som kommer.

Dette medlem vil derfor sette fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås en betydelig styrking av kap. 1432 post 50 Norsk kulturminnefond, for å trappe opp vern av kulturminner og spesielt kulturlandskap.

2.2.12 Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 14,638 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dette er det samme som i saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.

Komiteen viser til at fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø. Komiteen viser til at siden fondet ble operativt i 2007 og frem til våren 2015, er det gitt støtte til 416 prosjekter – med en samlet sum på 81,5 mill. kroner.

2.2.13 Kap. 1481 Klimakvoter

Det foreslås 274,209 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette 10 237 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015. Det foreslås bevilget 270 mill. kroner til betaling for klimakvoter i 2016.

Komiteen viser til at regjeringen ber om bevilgninger til kvotekjøp for å opprettholde Norges forpliktelser gjennom Kyotoprotokollen, og for å medvirke til utviklingen av og legitimeringen av det internasjonale markedet for klimakvoter. Komiteen viser videre til at staten vil prioritere å kjøpe kvoter fra allerede registrerte prosjekter som står i fare for avvikling, men også fra nye prosjekter. Regjeringa varsler at bevilgningen dels skal gå til kontraktsforpliktede betalinger for inngåtte avtaler, men også utbetalinger til nye kontrakter som er planlagt inngått.

Komiteen mener at CDM-kvoter har finansiert en rekke gode klimaprosjekter, selv om noen prosjekter også har opplevd kritikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at markedet for klimakvoter fra fattige land under FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM) har vært preget av lav etterspørsel og dertil lave priser.

Flertallet merker seg imidlertid at staten betaler fire til åtte ganger markedspris for CDM-kvoter. Flertallet viser til at CDM er underlagt et regime med verifiserte utslippsreduksjoner, og er ønsket av utviklingslandene. Alternative måter å finansiere klimatiltak i utviklingsland på er ikke nødvendigvis like effektive, fordi utslippsreduksjonene ikke verifiseres.

Flertallet viser til at CDM har utløst ti ganger innsatsen i private kapitalbidrag. Flertallet viser til at CDM har utløst utslippstiltak i utviklingsland, som igjen har bidratt til at flere land har satt i gang egne initiativ innen grønn omstilling. Flertallet vil påpeke at staten ikke har adgang til å konvertere EU-kvoter til kvoter som er gyldige under Kyotoprotokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at om lag halvparten av norske utslipp omfattes av EUs kvotesystem. Disse medlemmer mener rapporteringen om Norges kopling til kvotemarkedet med fordel kunne vært bedre gjort rede for i budsjettet. Særlig forhold knyttet til kvotebalansen i EU, antallet kvoter i omløp, antall kvoter på norske hender, regjeringens vurdering av behovet for å slette kvoter i systemet, og andre vurderinger av den fremtidige utformingen av kvotesystemet vil være nødvendig for å sikre en opplyst debatt i Norge om det som flertallet mener er hovedvirkemiddelet for å redusere norske utslipp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at markedet for klimakvoter fra fattige land (såkalte CDM-kvoter) har vært preget av lav etterspørsel og delvis kollaps, og at prisen på slike kvoter i dag er så lav at det vil være svært billig å innfri Norges klimaforpliktelser.

Disse medlemmer mener det er utfordrende å regne inn kvotekjøp i fattige land som et reelt alternativ til utslippsreduksjoner i rike land som Norge, både fordi kvotemarkedet har opplevd delvis priskollaps og fordi det reelt sett ikke finnes noe samlet tak for utslippene i fattige land.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det i 2016 ikke bør inngås nye kontrakter om kvotekjøp i fattige land for å innfri Norges forpliktelser, og at regjeringen bør legge fram en strategi for å innfri deler av våre juridiske forpliktelser under Kyoto 2 gjennom EUs kvotemarked (ETS).

Disse medlemmer mener videre at Norge bør trappe opp innsatsen for å kutte nasjonale utslipp av klimagasser, slik at mest mulig av Norges juridiske forpliktelse internasjonalt skjer gjennom nasjonale utslippsreduksjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett, der man foreslår å kutte bevilgningene til klimakvotekjøp med 103 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke inngå nye kontrakter om kvotekjøp gjennom CDM-markedet, men i stedet innfri våre juridiske forpliktelser under Kyoto 2 gjennom EUs kvotemarked (ETS).»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å kutte bevilgningene til kjøp av klimakvoter med 140 mill. kroner på budsjettet for 2016.

Dette medlem mener at kjøp av klimakvoter ikke må brukes som påskudd for å la være å kutte utslipp på hjemmebane og utsette omstilling av det norske samfunnet. Dette medlem mener Norges klimaforpliktelser først og fremst bør innfris gjennom utslippsreduksjoner på norsk territorium, samtidig som Norge øker bidraget til utslippsreduserende tiltak i resten av verden.

2.2.14 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Det foreslås 2 617,37 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette 2 992,612 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i u-landene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, anser det derfor som svært positivt at flere nye partnerskap under satsingen også har tilslutning fra andre givere, som Storbritannia og Tyskland. Flertallet har merket seg at Tyskland har lovet 100 mill. euro til Brasils Amazonas-fond, og ser dette som en viktig anerkjennelse for Brasils arbeid mot avskoging og for Amazonas-fondet som kanal for resultatbasert klimafinansiering.

Komiteen mener Norges klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke rettene til lokalsamfunn og urfolk, bidra til bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen, og mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.

Komiteen merker seg at regjeringen har framlagt en omfattende resultatrapport for satsingen, og oppfordrer til at dette gjøres på årlig basis i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens ambisjon om å opprettholde klima- og skogsatsingen i perioden 2017–2020 på minst 3 mrd. kroner årlig. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor klima- og skogsatsingen styrkes med 150 mill. kroner. Flertallet ber regjeringen videreføre arbeidet med sivilt samfunn – inkludert urfolk – over denne posten i 2016-budsjettet, og viser til at dette er i tråd med klimaforliket fra 2012 og med Stortingets merknader fra fjorårets budsjettbehandling.

Flertallet viser til vedlegg til budsjettavtale mellom samarbeidspartiene og ber regjeringen spesielt rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 73 med 150 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at en enstemmig komité i fjor forutsatte at midlene til klima- og skogsatsingen burde ligge på minimum 3 mrd. kroner fram mot 2020. Disse medlemmer er derfor overrasket over den betydelige reduksjonen i statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer viser til at det foreslåtte kuttet i klima- og skogsatsingen vil ha negative konsekvenser for mulighetene til å bevare regnskog og hindre avskoging som fører til klimautslipp og store tap av naturmangfold.

Disse medlemmer vil også understreke at kuttet sender et uheldig signal foran klimatoppmøtet i Paris, der en av oppgavene er å sikre storskala, forutsigbar og langsiktig finansiering av verifiserte utslippsreduksjoner basert på bevaring av skog.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mangroveskoger fanger opp og lagrer opptil fem ganger mer CO2 enn regnskog, og at mangrove er et eget økosystem for fytoplankton, zooplankton, makro/mikrobenthos og alger. Disse medlemmer viser også til at mangrove er også viktig for andre øko-systemer som korallrev og sjøgress som er en del av blå karbon-systemer. Disse medlemmer viser videre til at mangrove hindrer erosjon og bygger opp landet som beskyttelse mot økt havnivå i tilpassing til klimaendringer. Disse medlemmer viser til at det finnes prosjekter som i dag faller utenfor dagens skogbevaringsprogram, og ber regjeringen opprette et søknadsbasert program som også støtter ikke-statlige programmer for bevaring og restaurering av innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger.

Komiteen viser til at det i 2015 ble gitt en rekke merknader for innretningen på satsingen, hvor oppfølgingen med fordel kunne vært tydeligere beskrevet gjennom statsbudsjettet. Dette gjelder blant annet urfolks rettigheter og støtten til sivilsamfunn.

Komiteen viser til sine merknader til klima- og skogsatsingen for budsjettåret 2015, og legger til grunn at dette arbeidet videreføres i 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at det er iverksatt tiltak for å følge opp disse merknadene, bl.a. gjennom utlysing av en ny runde med støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for perioden 2016–2020 med et spesifikt søknadsvindu for tiltak som styrker ivaretakelsen av urfolks rettigheter.

Disse medlemmer er også kjent med at det er tatt initiativ til et eget fond for støtte til urfolkstiltak. Disse medlemmer har merket seg at tiltak for å sikre urfolks rettigheter, herunder eiendomsrett til land, er tydelig adressert i satsingens partnerskapsavtaler, senest i avtalen med Peru.

Disse medlemmer merker seg at klima- og skogsatsingen har styrket sin tilstedeværelse i flere av samarbeidslandene, i tråd med komiteens merknader for budsjettåret 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnefinner det uforståelig at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til regnskogssatsingen med til sammen 378 mill. kroner, rett før det viktige klimatoppmøtet i Paris. Regjeringens nedprioritering er desto underligere når man vet at støtte til fattige lands klima- og miljøinnsats også blir kuttet over Utenriksdepartementets budsjett. Til sammen er kuttet på over 1,5 mrd. kroner.

Disse medlemmervil minne om at klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land minst 100 mrd. dollar årlig i klimastøtte til fattige land innen 2020. Løftet har vært veldig viktig for å bygge tillit mellom rike og fattige land i klimaforhandlingene.

Disse medlemmer vil understreke at det siste klimaforhandlingene nå trenger er løftebrudd fra rike land. Fattige land trenger tvert om mer støtte for å tilpasse jordbruket til klimaendringene, ta vare på skog og til å bygge ut fornybar energi. Regjeringen skylder på flyktningkrisen når de skal forklare den systematiske nedprioriteringen av klimastøtten til fattige land, men disse medlemmer mener verden må kunne håndtere mer enn én krise om gangen.

Disse medlemmer ber regjeringen øke og prioritere støtten til sivilt samfunn, inkludert urfolk, over denne posten i 2016-budsjettet. Dette er i tråd med klimaforliket fra 2012, og med Stortingets merknader fra fjorårets budsjettbehandling.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen uttaler at de står ved prinsippet om 3 mrd. kroner i året. Disse medlemmer mener prinsippene ikke er tilstrekkelig, og ber regjeringen opprettholde klima- og skogsatsingen i perioden 2017–2020 på minst 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at regnskogsatsingen ikke skal være en unnskyldning for å utsette nødvendig omstilling i Norge. Disse medlemmer mener i tillegg at det å gjøre en innsats mot avskoging om til utslippsrettigheter for Norge i en tid der ambisjonen for utslippsreduksjoner er for lav til å nå togradersmålet, innebærer en aktiv utsettelse av nødvendige nasjonale utslippskutt.

Disse medlemmer viser også til sine merknader til klima- og skogsatsingen for budsjettåret 2015, og ber om at disse følges opp. Dette inkluderer bedre rapportering til Stortinget på arbeidet som omfattes av merknadene.

Disse medlemmer ber regjeringen ivareta likestilling og kvinners deltakelse som en sentral del av arbeidet med klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener kvinner må være bedre representert både i internasjonale forhandlinger, planlegging og implementering av lokale REDD-programmer. Videre må kvinner sikres tilgang til, kontroll over og eierskap til land, eiendom og ressurser. Dette vil gi tilgang til kreditt og opplæring som igjen kan gi en mer effektiv utnyttelse av jorda og sikre et framtidig biologisk mangfold.

Disse medlemmer mener at for å sikre en systematisk tilnærming på alle nivåer og i ulike aktiviteter må det utarbeides en handlingsplan for kvinners deltakelse i klima- og skoginitiativet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsministerens mål er å få muligheten til å øke norske utslipp gjennom å få godskrevet innsatsen i klima- og skogsatsingen med utslippsrettigheter.

Disse medlemmer vil avvise en slik tankegang og trekke frem to eksempler. I dag gis det støtte til Guyana for at de skal holde avskogingen lav. Hvorvidt den resultatbaserte støtten fører til redusert avskoging er diskutabelt, og landet har avskoging. At Norge i en slik sammenheng skulle fått slippe ut mer CO2 fordi Guyana har lavere avskoging enn en arbitrært satt referansebane, ville helt klart kunne gi økte CO2-utslipp. I Brasil går avskogingen i dag opp, men er godt under siste justering av referansebanen for historiske utslipp. Om Norge skulle få godskrevet utslippsrettigheter selv om Brasil økte sin avskoging, ville det være dypt urimelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, som øker bevilgningene til klima- og skogprosjektet med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1482 post 73 styrkes med 178 mill. kroner utover regjeringens forslag.