Det foreslås en bevilgning på kr 11 478 871 000 under
dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen),
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen minner om
Statens lånekasse for utdannings samfunnsoppdrag om å gi alle mulighet
til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold,
funksjonsevne og sosial bakgrunn. Komiteen viser
til at det i undervisningsåret 2014/2015 var omtrent 397 000 personer
som mottok stipend og/eller lån fra Lånekassen. Hele ni av ti studenter
i høyere utdanning mottar støtte fra Lånekassen ifølge levekårsundersøkelsen.
Komiteen merker seg også at departementet viderefører
arbeidet med å legge bedre til rette for utenlandsstudier. Flere
studenter i ikke-engelskspråklige land er et godt virkemiddel for
å styrke konkurransekraften til Norge i en globalisert verden. Bedre
støtteordninger for språkkurs vil kunne føre til at flere studenter
velger å ta utdanning i slike land, blant annet i Tyskland, som
er en viktig samarbeidspartner for Norge.
Komiteen merker seg at departementet
foreslår å justere tilleggsstipendordningen gjennom å endre kvalitetskriteriene
som skal ligge til grunn for å velge ut hvilke læresteder som skal
være med i ordningen. Komiteen vil påpeke at tilleggsstipendordningen
gjør det mulig for særlig begavede studenter å velge dyre, særlig
kvalitetstunge utdanninger i utlandet, uavhengig av studentens sosiale
og økonomiske bakgrunn og status. Komiteen merker
seg at departementet vil basere sine vurderinger på rangeringslistene
Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert
av Shanghai Ranking Consultancy, og The Times Higher Education World
University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education,
til å velge ut hvilke utdanningsinstitusjoner som skal være med
i tilleggsstipendordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av internasjonal student- og forskermobilitet og viser
til at 188 nordmenn i studieåret 2013/2014 var tatt opp på ph.d.-programmet
i utlandet. Dette er en styrke både for den enkelte student og for
Norge som kunnskapssamfunn, som nyter godt av kompetansen som bringes
tilbake. Flertallet ønsker at ph.d.-studenter i utlandet
mottar deler av studiestøtten som stipend på linje med masterstudenter
i utlandet, og foreslår at bevilgningen på kap. 2410 post 71 økes
med 3,3 mill. kroner til dette formålet, mot en tilsvarende reduksjon
under samme kapittel, fordelt med 3,234 mill. kroner på post 50
Avsetning til utdanningsstipend og 0,066 mill. kroner på post 72
Rentestøtte (jf. også Innst. 5 S (2015–2016)) fra finanskomiteen
hva gjelder konsekvenser for post 90).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at nivået på basisstøtten til studenter over mange år ikke har
økt tilsvarende utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden, hvilket
innebærer at studentene har hatt en mye svakere utvikling enn den generelle
velferdsutviklingen i Norge. Dette medlem er kjent
med at SSBs undersøkelse av levekårene til studenter viser at for
94 pst. av studentmassen er studiestøtten fra Lånekassen en sekundærinntekt. Dette
medlem mener det er problematisk at studiestøtten ikke på
langt nær dekker studenters reelle utgifter. Det går ut over kvaliteten
på norsk høyere utdanning og innebærer at studenter ikke har mulighet
til å studere på heltid.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke basisstøtten
i Lånekassen opp til 1,2 G fra studieåret 2016/2017 gjennom å øke
bevilgningen på post 50 med 129 mill. kroner utover regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap.
2410 post 1 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen vil understreke
at forskning og høyere utdanning er avgjørende for den fremtidige
verdiskapingen i Norge. Komiteen mener studentenes økonomi
er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange
som gjennomfører, og for å rekruttere til fremtidens kunnskapssamfunn. Komiteen vil
understreke at det er viktig med ordninger som gjør det mulig for
flest mulig å studere, uavhengig av deres økonomiske og sosiale
status. Komiteen har merket seg at en økning av studiestøtten til
å omfatte elleve måneder gjennom mange år har vært et ønske fra
studentene, og at dette har vært tatt opp i mange budsjettbehandlinger.
Komiteen vil påpeke at innføringen
av elleve måneders studiestøtte vil gi studentene mulighet til å være
heltidsstudenter også i juni, og at dette vil bidra til både mer
effektivitet og bedre studiekvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, der det er enighet om følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020»
Flertallet ber i den forbindelse
regjeringen komme med forslag til jevn og gradvis opptrapping frem
mot 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre elleve måneders
studiestøtte i løpet av inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen foreslo å innføre en utvidelse til elleve måneders
studiestøtte fra studieåret 2014/2015 i Prop. 1 S (2013–2014). Imidlertid
varslet den sittende regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
at den ikke hadde til hensikt å innføre en slik utvidelse. Disse
medlemmer konstaterer at det i budsjettavtalen for 2016
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre legges
opp til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2016 skal komme tilbake med et konkret opplegg for å innføre elleve
måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets flertall under behandlingen av budsjettet for 2014 ba regjeringen
legge frem en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens
lengde, med mål om realisering av heltidsstudenten.
Disse medlemmer har ved flere
anledninger etterlyst en slik plan fra regjeringen og imøteser derfor
at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et konkret
opplegg for å innføre elleve måneders studiestøtte i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for å innføre
en 11. måned med studiestøtte med virkning fra undervisningsåret 2016/2017.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å innføre elleve måneders studiestøtte fra studieåret 2016/2017.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre
elleve måneders studiestøtte med full virkning fra undervisingsåret
2016/2017, hvilket ved ikrafttredelse ville betydd en økning på
10 pst. utover regjeringens forslag til støttenivå for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
kompetansekravene i framtidens arbeidsliv vil øke betydningen av
en høyt utdannet befolkning. Studiefinansieringen må bygge på prinsippet
om lik rett til utdanning, slik at alle har mulighet til å studere,
uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
ble foreslått å innføre elleve måneders studiestøtte. Dette vil også
være positivt for studiekvaliteten, fordi det øker studentenes mulighet
til å bruke mer tid på studiene.
Komiteen merker seg
at reglene for å få grunnstipend har blitt strammet inn for skoleåret 2015/2016.
Dette stipendet er forbeholdt elever fra familier med særlig svak
økonomi. En prognose basert på saksbehandlingen så langt viser at
om lag ni pst. av elevene vil få stipendet i 2015/2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig at omleggingen av grunnstipendet ikke rammer
de elever og familier som har et reelt behov for stipend, og ber
derfor regjeringen gjøre en vurdering av om inntektsgrensene for
elever og lærlinger er satt på riktig nivå.
Flertallet mener det var en riktig
prioritering å legge om grunnstipendet i fjorårets statsbudsjett med
det formål å sikre et større stipend til de elever som har et reelt
behov for støtte, på bekostning av elever som ikke hadde behov for
stipend. Flertallet viser til at før omleggingen
mottok nesten 40 pst. av elevmassen i videregående skole dette stipendet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i statsbudsjettet for 2015 ble vedtatt en betydelig omlegging
av grunnstipendet og i statsbudsjettet for 2016 foreslått kutt i
midler til bostipendet for lærlinger i videregående opplæring. Flere
enkelteksempler tyder på at innstramningene har gått ut over elever
fra familier med svak økonomi. Dette samsvarer dårlig med den fremstillingen
Stortinget ble gitt av endringen da den ble foreslått i statsbudsjettet
for 2015. De endringene flere elever og familier nå opplever, synes
ikke å være i overenstemmelse med det regjeringen selv har beskrevet.
I budsjettproposisjonen for 2015 ble det vist til beregninger som
anslo at andelen mottakere ville bli redusert fra 40 pst. til 12 pst.
I proposisjonen for 2016 skriver regjeringen at en prognose basert
på saksbehandlingen så langt viser at om lag åtte pst. av støttemottakerne
vil få stipendet i 2015/2016.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016 foreslår en behovsprøving
av bostipendet for de høyest lønnede lærlingene. Denne endringen
har fått kritikk av blant annet arbeidslivets parter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak der konsekvensene av omleggingene i utdanningsstøtten
synliggjøres, og det vurderes om inntektsgrensene for elever og
lærlinger for å motta grunnstipend og bostipend er satt på riktig
nivå.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Senterpartiet mener det er behov for en gjennomgang
for å få oversikt over de totale utgiftsbehovene til bøker og utstyr
ved de ulike utdanningsprogrammene med sikte på å bringe stipendsatsene
i samsvar med det reelle kostnadsnivået. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av om stipendsatsene for utstyr i videregående opplæring samsvarer
med behovene for bøker og utstyr ved de enkelte utdanningsprogrammene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener retten til gratis utdanning,
slik den kommer til uttrykk i opplæringslova, bør være et grunnprinsipp
i utdanningspolitikken. Fortsatt har elever på yrkesfaglige linjer
store utgifter som er helt nødvendige for utdanningen deres, og
som ikke dekkes av stipendordningen. Spesielt hardt rammes elevene
ved bygg- og anleggsteknikkfag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til behovsprøvingen av grunnstipend for elever i videregående opplæring
som ble strammet inn i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for inneværende år.
Dette medlem er kjent med at
innstramningen har ført til at mange elever har mistet retten til grunnstipend,
og at enkelte har fått problemer med å finansiere skolegangen som
følge av regelendringen. Dette medlem mener innstrammingen
utfordrer den overordnede tanken om at alle skal ha lik rett til utdanning,
uavhengig av familiære forhold og økonomi.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen
på post 70 med til sammen 303 mill. kroner, hvorav 282 mill. kroner
til å reversere denne regelendringen.
Dette medlem reagerer kraftig
på at regjeringen igjen vil gjøre det vanskelig for lærlinger å
fullføre utdanningen. Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet
mot lærlinglønnen vil ramme lærlinger som er nødt til å bo på hybel
for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått både å øke bevilgningen
på post 70 med til sammen 303 mill. kroner, hvorav 21 mill. kroner
til å reversere regjeringens forslag om behovsprøving av botilskuddet
mot lærlinglønn.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til at regjeringen i større grad vil ha behovsprøving av
stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene
som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning
med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med
et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden, og forutsetter
at regjeringen i så fall ville fulgt med på konsekvensene av en
slik behovsprøving. Dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever
på bygg- og anleggsteknikk, og dette medlem mener
derfor samtidig at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk
bør beholdes og økes med inntil 7 500 kroner årlig. Dette medlem viser
til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene
til utstyrsstipend for yrkesfag ble økt med 107,9 mill. kroner.
Ved å flytte de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som i dag er
lagt under laveste og mellomste stipendsats, opp til en høyere sats
og øke høyeste utstyrsstipendsats med 20 pst., til 4 292 kroner,
vil til sammen 66 700 yrkesfagelever få en høyere sats enn hva de
har i dag. Den største økningen skjer innen fagene Naturbruk, Bygg-
og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å fase ut kvoteordningen for utenlandsstudenter
og erstatte ordningen med et nytt partnerskapsprogram mellom utdanningsinstitusjoner
i Norge og landene i sør, og en ny strategi for høyere utdannings-
og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika
(BRIKS) og Japan.
Komiteen støtter ambisjonen om
å få til et mer forpliktende samarbeid enn det dagens kvoteordning representerer,
men vil samtidig understreke at kvoteordningen har gjort det mulig
for mange studenter fra utviklingsland å gjennomføre studier i Norge.
Studentmobilitet er viktig for å bidra til kunnskaps- og kompetanseheving
i studentenes hjemland. Komiteen forutsetter derfor
at studentmobilitet må være et vesentlig aspekt ved de nye programmene,
og at omleggingen helst bør innebære at minst like mange studenter
fra utviklingsland får mulighet til å studere i Norge i fremtiden. Komiteen forutsetter
videre at regjeringen vil legge til rette for at det er mulig å
fullføre en hel grad i Norge.
Komiteen viser til at den aktuelle
student må være innrullert ved et studiested i hjemlandet for å kunne
komme til Norge på utveksling gjennom det nye partnerskapsprogrammet.
Mange land i dagens kvoteordning har ikke tilstrekkelig kapasitet
og kvalitet i egen høyere utdanning, og dette gjelder spesielt studier
på masternivå. Dyktige studenter som tar en hel grad i ordinære
program ved norske utdanningsinstitusjoner, bidrar ikke bare til
internasjonalisering, men også til å styrke det faglige læringsmiljøet
ved institusjonen.
Komiteen viser også til at bistandsaspektet
er sentralt i kvoteordningen, og forutsetter at omleggingen ikke
svekker satsingen på landene i sør til fordel for BRIKS-landene
og Japan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er spesielt kritiske
til at Stortinget skal ta stilling til avvikling av kvoteordningen før
regjeringen har lagt frem hvordan et alternativt partnerskapsprogram
skal innrettes. Frem til dette er gjort, er disse medlemmers primære
standpunkt at kvoteordningen bør videreføres og heller endres basert
på DAMVAD-rapportens anbefalinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil be regjeringen igangsette et arbeid med å etablere en egen strategi for
hvordan Norge kan tiltrekke seg dyktige utenlandske gradsstudenter
på masternivå.