Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 32 610 881 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen mener universitetene og høyskolene har som hovedoppgave å legge grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping gjennom å utdanne folk til et framtidig arbeidsliv som krever høy kompetanse, samt utføre fri forskning basert på nysgjerrighet og trang til å finne ny kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at satsing på kunnskap er en forutsetning for en vellykket omstilling, og merker seg at regjeringen har prioritert forskning og høyere utdanning høyt i budsjettet for neste år. En sterk satsing på kunnskap skal hjelpe oss på veien mot et mer konkurransedyktig næringsliv, grønne arbeidsplasser og flere verdensledende fagmiljøer. Flertallet merker seg at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med om lag 885 mill. kroner.

Flertallet er tilfreds med den økte satsingen på høyere utdanning, der bevilgningene til både bachelorstudier, masterstudier og rekrutteringsstillinger øker. Flertallet viser til at disse partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning, og er fornøyd med at høyere utdanningsinstitusjoner får økte akademiske ressurser.

Flertallet viser til budsjettforliket av 23. november 2015 om midler til 250 nye plasser i masterstudier og 300 nye plasser i bachelorstudier. Flertallet er bekymret for en kommende kompetansemangel på informatikkfeltet. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring i omstilling til en grønnere økonomi. Flertallet viser til at av de inntil 550 nye studieplassene fra budsjettforliket, avhengig av kostnadskategori, skal minst 100 plasser forbeholdes informatikkstudier, fordelt på 50 plasser på bachelorstudier og 50 plasser på masterstudier.

Flertallet vil understreke viktigheten av å gi blant annet ingeniører og fagarbeidere en vei inn i skolen og er tilfreds med at det blant annet opprettes 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) der søkere med teknologisk fagbakgrunn eller utdanning innenfor matematikk, naturfag og teknologi fra områder med økende arbeidsledighet vil bli prioritert.

Flertallet viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der det ble satt av midler til 100 nye rekrutteringsstillinger, fordelt på 94 stillinger til de statlige institusjonene og 6 stillinger til de private institusjonene. Flertallet viser videre til at det var enighet i forliket om at 50 av disse rekrutteringsstillingene skal fordeles på Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland. Flertallet viser til at Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus er i en prosess for å oppnå universitetsstatus. Flertallet ber regjeringen hensynta dette og vil ikke se på det som urimelig om disse to institusjonene mottok 10 rekrutteringsstillinger hver av de resterende 44 stillingene.

Dette kommer på toppen av regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) på 238 nye rekrutteringsstillinger, samt 50 rekrutteringsstillinger i forbindelse med innføringen av femårig masterutdanning for grunnskolelærere.

Flertallet viser til en positiv utvikling med økning i antall rekrutteringsstillinger, både for neste år og de tidligere årene i denne stortingsperioden. Flertallet viser til at rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings- og forskningsmiljøer. Behovet for nye rekrutteringsstillinger er godt belyst, blant annet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020». Rapporten viser også at behovet er størst innen teknologi- og realfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på forskning og kunnskap i en tid med omstilling og mange krevende samfunnsutfordringer. Derfor støtter disse medlemmer økte bevilgninger til denne sektoren. Men det er grunn til å være bekymret over en noe ensidig satsing, særlig når det legges inn et bredt effektiviseringskutt på 0,7 pst. for alle. Dette gjelder måten rekrutteringsstillingene fordeles på, spissingen mot visse fagmiljø og manglende satsing på forskning innen viktige sektorer som klima, samferdsel og justis. Det er også nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av fagmiljøer som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge penger til 238 nye rekrutteringsstillinger, samt 50 stillinger i forbindelse med innføringen av femårig lærerutdanning. Disse medlemmer mener det er nødvendig med nye rekrutteringsstillinger, men mener antallet regjeringen foreslår, er for lavt til å dekke det reelle behovet i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer er også bekymret for at høyskolene i for liten grad når opp i konkurransen om disse stillingene.

Disse medlemmer merker seg imidlertid at det i forliket er foreslått ytterligere 100 rekrutteringsstillinger, og er tilfreds med at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått dette på plass. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å opprette 100 rekrutteringsstillinger utover regjeringens budsjettforslag, innen fagene som utdanner kandidater til velferdsstatens yrker. Disse medlemmer foreslo videre 18 av disse rekrutteringsstillingene til private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil likevel uttrykke en viss bekymring for at tildelingen av rekrutteringsstillinger til enkelte utvalgte institusjoner i budsjettforlikene i for liten grad tar overordnede hensyn i tråd med de føringer Stortinget har lagt i Meld. St. 18 (2012–2013) Forskningsmeldingen og Langtidsplan for forsking og høyere utdanning (2014–2015). Når fordelingen av stipendiater avhenger av gjennomslag i denne type forhandlinger, kan den enkelte institusjons evne til å påvirke Stortinget bli mer utslagsgivende enn å fordele disse midlene etter nasjonale hensyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at regjeringen ikke er opptatt av å utdanne flere kandidater fra universitetene og høyskolene, til tross for at Norge opplever den høyeste ledigheten på over 20 år, at søknadstallene gjennom Samordna opptak er rekordhøye, og at flere yrker har store kompetansebehov i årene fremover, jf. SSBs kompetanseframskrivinger. Disse medlemmer mener det ikke minst er viktig å hindre at ungdom blir gående ledig, da det å være arbeidsledig over lengre tid øker sannsynligheten for å bli stående varig utenfor arbeidsmarkedet. Å gi folk mulighet til å utdanne og omskolere seg gjør oss bedre rustet til omstilling, samtidig som det motvirker arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge totalt 3 000 nye studieplasser i 2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, realfag, teknologi og IKT.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at regjeringen ser behovet for nye studieplasser i helsefagutdanningene, og at de øker antall studieplasser innen pyskologi og medisin. Men antallet studieplasser svarer ikke til behovet, verken generelt eller til behovet innen helsesektoren framover. Disse medlemmer vil også peke på tidligere vedtak i Stortinget om å opprette kiropraktorutdanning i Norge, og etterlyser en oppfølging av dette vedtaket.

Disse medlemmer er også kjent med at det er behov for flere studieplasser i farmasi og musikkterapi. Helsesektoren har behov for flere fagfolk med ulik kompetanse, og skal vi klare å møte det framtidige kompetansebehovet burde dette vært adressert på en bedre måte. Langtidsplanen for forskning og utdanning er et slikt verktøy, og disse medlemmer mener regjeringen burde brukt den planen slik den var ment ved å inkludere utviklingen i antall studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg imidlertid at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått gjennomslag for å opprette rundt 550 nye studieplasser i avtalen om budsjettet og er positive til dette, men disse medlemmer vil understreke at 550 studieplasser ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dagens beregning av basisbevilgningen hviler på gamle og til dels utdaterte politiske prioriteringer, og viser til merknader om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler under punkt 9 i innstillingen. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 4,5 mill. kroner på post 50 utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016). Av dette er 4 mill. kroner tenkt øremerket den desentraliserte ingeniørutdanningen innen undervannsteknologi ved Høgskolesenteret i Kristiansund i regi av Høgskulen i Bergen, samt 0,5 mill. kroner til masterutdanningen i scenografi ved Høgskolen i Østfold.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av at høgskolene og universitetene skal ha økonomisk handlingsrom til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. Dette medlem er fornøyd med at dette handlingsrommet har økt etter de siste års budsjettforlik, men mener det fortsatt er behov for en styrket satsing. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til en generell økning av basisbevilgningen til universiteter og høgskoler. Dette medlem mener at de nye universitetene, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, i større grad bør likebehandles ved fordelingen av basisbevilgningen, og foreslo derfor å bevilge 70 mill. kroner til disse institusjonene.

Dette medlem mener det fortsatt er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 122,6 mill. kroner til å opprette ytterligere 312 nye stipendiatstillinger fra høsten 2016, noe som ville bringe det totale antallet nye stipendiater opp til 600. Dette medlem vil understreke at de nye universitetene også her burde få likere vilkår med de øvrige universitetene, og viser til at Venstre foreslo at 100 av stipendiatstillingene fra høsten 2015 øremerkes Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder. Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 7,8 mill. kroner til å opprette 20 kvalifiseringsstipendiater ved de største høgskolene, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Vestfold, Buskerud og Telemark (HVBT), som bidrag til videre utvikling. Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 37,0 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2016.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 112,3 mill. kroner til 2 250 nye studieplasser fra høsten 2016, og til at det ble foreslått at 250 av disse plassene forbeholdes informatikkstudiet.

Dette medlem er opptatt av at kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets- og høgskolenivå i hele landet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble satt av 1,7 mill. kroner til etablering av et pilotprosjekt for høgskoleutdanning i Hallingdal gjennom en videreutvikling av Hallingdal Kompetanse- og karrieresenter.

Dette medlem viser til enigheten om å bevilge 4 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund med henvisning til det desentraliserte ingeniørstudiet på undervannsteknologi i regi av Høgskolen i Bergen, og påpeker at disse midlene i Venstres alternative budsjett var foreslått bevilget over kap. 260 post 50 med øremerking til dette studiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med stor bekymring på den økende arbeidsløsheten og at det i september 2015 var 127 000 personer uten arbeid ifølge SSB. Spesielt er arbeidsløsheten blant ungdom økende. Samtidig er det rekordmange søkere til høyere utdanning. I en slik situasjon er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke øker kapasiteten i høyere utdanning og oppretter flere nye studieplasser. I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen kun 24 nye studieplasser, alle bare innenfor petrofag. Stortingsbehandlingen førte til at det til slutt ble opprettet 871 nye studieplasser, også det en svært liten økning. For 2016 er også tallene svært beskjedne. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at den rød-grønne regjeringen i sin periode etablerte om lag 23 400 nye studieplasser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener situasjonen i norsk økonomi, med økende arbeidsløshet og stort behov for omstilling, vil øke behovet for nye studieplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 60 mill. kroner til 1 000 nye studieplasser, hovedsakelig rettet mot realfag, IKT-fag og teknologifag i finansieringskategori C og D.

Dette medlem viser til de svært gode erfaringene fra etableringen av masterstudium i landskapsarkitektur ved UiT – Norges arktiske universitet. Utdanningen er den eneste i sitt slag med en særskilt kompetanse på nordlige landskap. Med økende økonomiske interesser i nord, kommer også behovet for å tenke på utbygging på en ny, bedre og helhetlig måte. En landsdel i utvikling trenger kompetanse på estetisk samfunnsplanlegging. Dette medlem ber derfor regjeringen prioritere studieplasser til dette studium slik at det kan videreføres.

Komiteen viser til at hver student produserte i gjennomsnitt bare 1,5 studiepoeng mer i 2013 enn i 2003, og at dette dokumenterer at studiepoengproduksjonen, ifølge Riksrevisjonens gjennomgang av UH-sektoren, Dokument 3:8 (2014–2015), har ligget på omtrent samme nivå siden innføringen av kvalitetsreformen. Komiteen viser her til at den svake gjennomføringen, også etter Riksrevisjonens vurdering, er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanningsinstitusjonene og den enkelte student. Komiteen viser videre til Studiebarometeret til NOKUT, der det både i 2014 og 2015 kommer frem at oppfølging og veiledning i studiet er det som flest studenter ved universitetet og høyskoler er misfornøyde med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener disse resultatene innebærer store utfordringer for kvaliteten i høyere utdanning. Disse medlemmer er kritiske til at det i statsbudsjettet som helhet kommer svært få tiltak rettet mot å bedre studiekvaliteten ved landets universiteter og høyskoler, og mener det er uheldig at regjeringen ikke har tatt Riksrevisjonens vurdering på alvor om at det her ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler, siden resultatene innen høyere utdanning er vedvarende svake.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å innføre insentivmidler for at noen universiteter og høyskoler det neste studieåret skal prøve ut en mentorordning, der faglig ansatte får et særskilt ansvar for å følge opp studentene gjennom utdanningen. Disse medlemmer mener forslaget ville gitt disse institusjonene mulighet til å gjøre en innsats for å få ned frafallet og øke gjennomføringen, og gi viktige erfaringer i arbeidet med å bedre studiekvaliteten i høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har foreslått 175 mill. kroner for å understøtte vedtatte og kommende sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet viser til at et stort flertall på Stortinget sluttet seg til Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, jf. Innst. 348 S (2014–2015), for å få en mer hensiktsmessig struktur med solide fagmiljø og utdanninger av høy kvalitet. Flertallet er tilfreds med at dette følges opp med økte bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det foregår sammenslåinger i sektoren, og forventer at dette vil gi bedre kvalitet både i utdanning og forskning. Samtidig viser tidligere erfaringer at det er forbundet med betydelige kostnader å gjennomføre slike strukturendringer, og det vil ta tid før resultatene kommer, både innsparinger og kvalitetsforbedringer. Disse medlemmer har merket seg at flere institusjoner har vært tydelige på dette, og at NTNU alene estimerer at deres fusjon med tre andre høyskoler vil koste ca. 250 mill. kroner. Dette beløpet alene er betydelig større enn det regjeringen bevilger.

Disse medlemmer forventer at strukturreformen følges opp av regjeringen slik at sammenslåingene gjennomføres uten at det svekker studiekvaliteten eller forskningssatsningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Høgskolen i Østfold fra januar 2015 tilbyr et to-års masterstudium i scenografi, og at dette er det første i sitt slag i Skandinavia. Flertallet viser videre til at dette er et pilotprosjekt, og at Høgskolen i Østfold ønsker å etablere fem studieplasser på dette programmet studieåret 2017/2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til budsjettforliket, hvor det er avsatt 560 000 kroner til opptaksprøver og studieplasser i Master i Scenografi ved Høgskolen i Østfold høsten 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 500 000 kroner til opptaksprøver og studieplasser ved masterutdanningen i scenografi ved Høgskolen i Østfold.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å innlemme Musikkteaterhøyskolen i den statlige finansieringsordningen med en bevilgning på 10 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det med bakgrunn i likebehandling av offentlige og private institusjoner ble foreslått å øke tilskuddet til private høyskoler med 35,2 mill. kroner som følge av den foreslåtte økningen i basisbevilgninger, postdoc.-stillinger og studieplasser som omtalt over.

Komiteen viser for øvrig til merknader under punkt 9 nedenfor hva angår finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Bygg og infrastruktur

Komiteen viser til at universiteter som selv forvalter sin bygningsmasse, har et stort vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen, og at universitetsmuseenes bygninger står i en spesiell posisjon ved universitetene. Basert på at denne bygningsmassen i mange tilfeller har stor historisk verdi, at museumsbyggene er vesentlige kontaktflater for universitetene ut til publikum, og at bygningene huser uerstattelige natur- og kulturhistoriske verdier, mener komiteen at dette aspektet må vurderes samlet i finansieringen av universitets- og høyskolesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser for øvrig til behandlingen av langtidsplanen for høyere forskning og høyere utdanning 2015–2024, jf. Innst. 137 S (2014–2015), der komiteens flertall slo fast at prioritering av investeringer i bygg utover det som er skissert i langtidsplanen, må gjøres på et velfundert faglig grunnlag som er bredt forankret i sektoren. Flertallet viser til at Stortinget fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, hvor den delen av bevilgningen som var en engangsbevilgning til oppgradering av universitetsbygg (under kap. 260 post 50), foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det mangler en oversiktlig, konkret plan for nødvendige investeringer og nybygg i universitets- og høyskolesektoren, og at dette er en klar mangel ved den nylig vedtatte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det fører til lite forutsigbarhet for sektoren og en politisk dragkamp i budsjettene på bekostning av langsiktige, nasjonale prioriteringer basert på institusjonenes faglige behov. Disse medlemmer ser derfor behov for en plan for det totale investeringsbehovet i universitets- og høyskolesektoren.

Disse medlemmer mener det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene fremover.

Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik har foreslått å kutte 30 mill. kroner i bevilgningen til oppgradering av universitetsbygg. Disse medlemmer vil påpeke at kuttet fremstår underlig sett i lys av regjeringens beskrivelse i statsbudsjettet av behovet for oppgradering av universitetsbygg.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i år behandlet forslaget til langtidsplan for forskning. Disse medlemmer mente det var en svakhet ved langtidsplanen at den ikke inneholdt en oversikt over behov, strategi og rekkefølge for nybygg, større rehabiliteringer og utstyr. Dette gjør at langtidsplanen ikke fungerer som et styringsverktøy for investeringer i sektoren på linje med Nasjonal transportplan, noe regjeringens budsjettforslag bærer preg av. Disse medlemmer er kritisk til at langtidsplanen verken omtaler prioritering av byggeprosjekter eller behovet for oppgradering og vedlikehold.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme til Stortinget med en ferdig investeringsplan/køordning for investeringer og større vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren, samt en analyse og plan for sektorens fremtidige behov for utstyr.»

SEARCH

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 om å bevilge 8 mill. kroner til nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland, Rogaland. Flertallet viser til at SEARCH ved NMBU Høyland skal styrke det biologiske og medisinske fagområdet gjennom forskning og opplæring ved at senteret skal fremme innovasjon og utdanning innenfor helse- og veterinærpersonell. Flertallet viser til at SEARCH nå trenger fasiliteter, noe det foreslås midler til i budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallspartienes budsjettforlik om å bevilge penger til SEARCH sitt bygg ved NMBU Høyland i Rogaland. Dette er ett av mange gode byggeprosjekter som er planlagt i sektoren. At akkurat dette bygget nå blir prioritert uten en klarere strategisk begrunnelse, synliggjør hvorfor framtidige bygg burde vært en del av langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke prioriterer nybygg i dette budsjettet, og vil derfor prioritere midler til en satsing på nye kunnskapsbygg og nødvendige investeringer i infrastruktur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 8 mill. kroner til nybygg til SEARCH ved NMBU Rogaland over kap. 2445 post 31.

Saving Oseberg

Komiteen viser til at Osebergfunnene er en del av verdensarven, sentral for norsk identitet, og at vikingskipshuset er Norges mest besøkte museum. Prosjektet Saving Oseberg er en viktig brikke i arbeidet med å skape nye og forsvarlige rammer for visning og sikring av vikingtidsarven på Bygdøy. Kulturhistorisk museum har siden 2013 drevet fase I av prosjektet, og denne fasen blir gjennomført etter planen høsten 2016. Komiteen imøteser oppfølgingen av dette prosjektet når fase I er gjennomført.

Effektivitetskutt/avbyråkratisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Norge har en stor offentlig sektor. For at offentlig sektor skal fungere til beste for innbyggerne, er det viktig at offentlig ressurser forvaltes mest mulig effektivt, og at det lages systemer som legger til rette for dette.

Flertallet støtter regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og mener at denne reformen vil gi insentiv til mer effektiv statlig drift. Flertallet vil påpeke at mer effektiv forvaltning av midlene skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at universiteter og høyskoler har et viktig samfunnsmandat, i tillegg til oppgaven med å utdanne folk til et arbeidsliv med høye kompetansekrav og arbeidet med både fri og anvendt forskning. Universitetene og høyskolene må sikres frihet og autonomi, blant annet gjennom grunnbevilgninger på et tilstrekkelig nivå. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen legger inn et udefinert effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt i sektoren på 0,6 pst., og er bekymret over om kuttet kan få følger også for forskning og undervisning.

Disse medlemmer viser til at dette skjer uten nevneverdig politisk debatt, og er bekymret over at det tilsynelatende ikke er en tydelig tanke fra regjeringen om hva det er i driften av universiteter og høyskoler som skal bli bedre, eller som med fordel kan effektiviseres. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved årets kunnskapsbudsjett.

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Det foreslås en bevilgning på kr 816 950 000 under dette kapitlet.

Komiteen peker på at internasjonal mobilitet blant studenter og forskere bidrar til høyere kvalitet på utdanning og forskning. Norske studenter og forskere i utlandet besitter ofte kompetanse som komplementerer norsk høyere utdanning og forskning, noe som kommer både nasjonen og det internasjonale samfunnet til gode. Komiteen vil understreke viktigheten av at norske studenter og forskere får internasjonal erfaring, og de positive konsekvenser dette får for forskning, utdanning, arbeids og næringsliv i Norge.

Sosiale formål

Komiteen viser til «Studentenes helse og trivselsundersøkelse» (SHoT) fra 2014, der det rapporteres at 7–15 pst. av studentene strever mye i studiesituasjonen. Dette skyldes forhold som lav studiemestring, liten gjennomføringsevne, redusert livskvalitet, ensomhet, personlige forhold og alvorlige psykiske symptomplager – og gjerne en kombinasjon av disse. Komiteen vil påpeke at gode helsetilbud for studenter er en viktig del av det å sikre gode rammer for å studere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der partiet foreslo å sette av 3 mill. kroner til integreringstiltak i studentsamskipnadene. Samskipnadene har allerede et apparat for mottak av både norske og utenlandske studenter. Med relativt små midler vil samskipnadene kunne opprette målretta tilbud for flyktninger som begynner på høyere utdanning, for å bidra til rask integrering og gjennomføring.

Psykisk helse

Komiteen viser til at et godt helsetilbud for studenter er en viktig del av det å sikre gode rammer for å studere. Komiteen viser videre til at omtrent én av fem studenter ifølge «Studentenes helse- og trivselsundersøkelse» (SHoT-analysen) opplever alvorlige psykiske symptomplager knyttet til blant annet sosial ensomhet, lav studiemestring, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde. Dette er omtrent dobbelt så mange som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og kvinner er mest utsatt. Komiteen mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 om 5 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen for studenter gjennom å etablere en egen tilskuddsordning for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo en satsing på totalt 15 mill. kroner til å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter. Dette omfatter en bevilgning på 5 mill. kroner på kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ramme, som ble foreslått bevilget direkte til studentsamskipnadene, 5 mill. kroner på helse- og omsorgskomiteens ramme og 5 mill. kroner på kommunal- og forvaltningskomiteens ramme.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å opprette en ny tilskuddsordning for tiltak for å styrke det psykiske helsearbeidet rettet mot studenter med en bevilgning på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for tiltak for psykisk helse blant studenter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 15 mill. kroner til lavterskeltilbud i regi av studentsamskipnadene for å bedre tilbudet til studenter med psykiske helseplager.

Studentboliger (post 75)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg et stort behov blant studenter for lettere tilgang til studentboliger og er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres, og at det for neste år vil bli gitt tilskudd til bygging av 2 200 nye studentboliger. En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby studentboliger, da det gir studentene tilgang på rimelige hybelenheter under studieperioden. Flertallet viser til at de statlige tilskuddene til bygging av studentboliger i perioden 2013–2016 er mer enn doblet. Flertallet mener påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres. Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Disse medlemmer viser til at rundt 10 000 studenter sto i boligkø hos landets studentsamskipnader høsten 2015. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene. Flere studentboliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet generelt.

Fra 2005 til 2013 ble antallet til studentboliger som fikk statlig tilskudd mer enn firedoblet. Disse medlemmer viser til at budsjettforlikene mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt økte tilskudd til dette formålet, men vil bemerke at utbyggingstakten også bør økes ytterligere for å møte behovet. Disse medlemmer mener byggingen av studentboliger bør komme opp på 3 000 boliger årlig for å sikre en tilstrekkelig dekningsgrad på landsbasis innen få år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for en økning på 800 studentboliger i 2016 ut over regjeringens forslag, til totalt 3 000. Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til bygging av studentboliger med 30 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 68 683 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at denne posten kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser videre til at tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse.

Komiteen er fornøyd med styrkingen av den systematiserte kunnskapen om fagskolene, hvor blant annet tilstandsrapportene for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene. Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2013 en ekspertgruppe som overleverte rapporten «Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste» i desember 2014.

Komiteen ser i denne sammenheng frem til den varslede stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten 2016 som vil følge opp rådene fra fagskoleutvalget og høringsinnspillene til rapporten.

Komiteen vil understreke at fagskolene spiller en viktig rolle i norsk utdanningssystem og for å fylle fremtidens kompetansebehov. Komiteen vil påpeke at Norge trenger flere gode fagarbeidere. SSB anslår at vi i 2035 kommer til å mangle mellom 90 000 og 190 000 fagutdannede i Norge, blant disse fagskolekandidater. I NHOs kompetansebehov melder deres medlemsbedrifter allerede i dag at et av deres største og viktigste kompetansebehov i dag, men også i fremtiden, er fagskolekandidater. Et godt fagskoletilbud er viktig både for å dekke kompetansebehovet i fremtiden, og for å bidra til at det er attraktivt å velge yrkesfag. Gode utviklings- og valgmuligheter videre er viktig for ungdom som skal velge utdanning, og et godt fagskoletilbud bidrar derfor til å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Komiteen vil peke på at fagskolenes fremste styrke er at utdanningstilbudene utformes, utvikles og tilpasses i tett kontakt med arbeidslivet; slik gjør fagskolene et forbilledlig godt arbeid med relevans i utdanningene sine.

Komiteen viser til «NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» og deres utredning om fagskolenes fremtid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kunnskapsministeren har varslet at det skal komme en stortingsmelding om fagskolene, og ser frem til dette. Flertallet er utålmodige etter at arbeidet med å utvikle og styrke fagskolenes tilbud og posisjon skal fortsette, og mener dette haster.

Imidlertid har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti også merket seg at kunnskapsministeren har kalt 2015, eller 2016, for fagskolenes år, og er skuffet over at dette på ingen måte gjenspeiles i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener det finnes en rekke tiltak som raskt kan settes i gang allerede før stortingsmeldingen legges frem, og vil trekke frem behovet for flere fagskoleplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at regjeringen, i påvente av den kommende stortingsmeldingen, allerede har tatt grep som skal bidra til styrking av fagskolene i utdanningssystemet og sidestille kvalitetskravene med UH-sektoren for øvrig. Målet er å sikre studentenes rettigheter på en bedre måte, klargjøre og forbedre NOKUTs rolle mot fagskoleutdanninger, samt skape bedre forutberegnelighet for fagskoletilbydere, fagskoler og studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det sett i lys av samfunnets kompetansebehov, men også den høye arbeidsledigheten der mange ledige fagarbeidere kan bruke tiden frem til de får ny jobb til å tilegne seg ny og viktig kompetanse, er mange gode grunner til å opprette flere fagskoleplasser i 2016.

Disse medlemmer etterlyser en tydelig satsing på fagskolene og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener fagskoleutdanningene må løftes som karrierevei, og at det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning. Slik kan vi bedre fylle behovene i et moderne kunnskapssamfunn. Dette medlem viser til omstruktureringen i universitets- og høgskolesektoren, der høgskoleoppdraget er satt under press, og der et stort antall høgskoler fusjoneres inn i større universiteter. Dette medlem mener at dette innebærer at fagskolene får en enda viktigere rolle i utdanningssystemet for å imøtekomme arbeidslivets behov for praktiske og praksisnære utdanninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til fagskoleutdanning med 6 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kap. 280 Felles enheter

Det foreslås en bevilgning på kr 522 424 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til arbeidet med økt kvalitet i høyere utdanning. Dette budsjettkapitlet omfatter blant annet kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet opptak (SO), Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), BIBSYS, CRIStin, Norgesuniversitetet, UNIS og UNINETT.

Komiteen merker seg at departementet vurderer at NOKUT samlet sett har god måloppnåelse i 2014. NOKUT har blant annet styrket arbeidet som nasjonalt kontaktpunkt for det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Komiteen merker seg at NOKUT har lagt vekt på mer målrettet og effektivt tilsyn.

Komiteen mener at fokus på internasjonalisering kan bidra til å styrke kvalitetsutviklingen i norsk utdanning. SIU forvalter internasjonale samarbeidsprogram på vegne av Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen. Komiteen viser videre til at SIU i 2014 gjennomførte en omfattende vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning. Komiteen merker seg at departementet foreslår at midlene SIU tidligere har fått til administrasjon av kvoteordningen, gradvis skal omdisponeres til forvaltning av et nytt program for samarbeid med institusjoner i utviklingsland og strategien for høyere utdannings- og forskningssamarbeid, Panorama-strategien.

Komiteen viser til at mange med solid utdanning fra andre land opplever det norske systemet for godkjenning av utdanning som tungrodd, vanskelig og unødvendig strengt, og at dette fører til at verdifull kompetanse ikke tas i bruk. Flyktningsituasjonen gjør problemet større. Komiteen vil på denne bakgrunn be regjeringen gjennomgå systemet for godkjenning av utdanning fra andre land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det er betydelig skepsis blant arbeidslivets parter og andre aktører mot en mulig omorganisering av NOKUT. Det handler om å flytte NOKUTs enhet for godkjenning av utenlandsk utdanning til Felles administrativt tjenestesenter. Siden en stor del av NOKUTs arbeid hva gjelder godkjenning av utenlandsk kompetanse er rettet mot arbeids- og næringsliv, er det viktig at denne funksjonen ivaretas på best mulig måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningen til NOKUT ble økt med 5 mill. kroner for å styrke deres saksbehandlingskapasitet.

Norsklektor på Island

Komiteen understreker viktigheten av å bevare de lange og nære kulturhistoriske båndene mellom Island og Norge og mener det er viktig at det norske språk blir representert ved språksenteret for alle verdens språk ved Islands universitet, som åpner i 2016. Komiteen ber om at SIU finner midler til å delfinansiere en norsklektor ved Islands universitet, forutsatt medfinansiering fra Islands side. Avtaler om lektorordning på Island skal kunne vare i fem år og vil være en særordning som avviker fra den øvrige konkurransen om disse midlene.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 559 232 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av fellestiltak og prioriterte områder. Dette budsjettkapitlet omfatter blant annet bevilgninger til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, bevilgninger til Norges forskningsråd, tilskudd til internasjonale program, samt tilskudd til Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Når det gjelder finansieringssystemet, viser komiteen til merknader under punkt 9 nedenfor.

Komiteen viser til at målet med bevilgningene til Norges forskningsråd på dette budsjettkapitlet er å styrke universiteter og høyskoler som innovasjonsaktører, gi mer og bedre forskning i høyskolene og i profesjonsfagene og fremme forskning ved universitetsmuseene.

Komiteen merker seg Universitets- og høgskolerådets mål om å fremme samordning mellom universiteter og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at arbeid er den beste måten å integrere nye samfunnsborgere på. Flyktningsituasjonen vi nå opplever, gjør det enda viktigere å legge til rette for at flest mulig av dem som får opphold i landet, raskt kommer i arbeid. Flertallet vil i denne sammenhengen understreke betydningen av gode godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning, slik at innvandrere som får opphold, får benyttet den kompetansen de allerede har på best mulig måte. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble det foreslått å bevilge 20 mill. kroner, hvorav 13 mill. kroner på rammeområde 16 KUF, til ulike tiltak for at nyankomne flyktninger med høyere utdanning skal kunne bruke sin medbragte kompetanse til å komme raskt ut i arbeidslivet. NOKUT har ansvaret for å vurdere søknader om godkjenning av utdanning fra utlandet. For å unngå at NOKUT får kapasitetsproblemer med å håndtere søknader fra flyktninger som vil inn på arbeidsmarkedet, foreslås det i statsbudsjettet å styrke kapasiteten til NOKUT. Flertallet støtter dette. Videre viser flertallet til forslaget i statsbudsjettet om å bevilge 17 mill. kroner til oppretting av en ordning med sentral godkjenning av utenlandsk fagopplæring. Dette vil gjøre det mulig for mange arbeidstakere å få godkjent utenlandsk utdanning og dermed styrket sin tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at NOKUT har mulighet til å bidra i den situasjonen vi har med tanke på kraftig økning i antall flyktninger. NOKUTs oppgave er blant annet å medvirke til at personer med utenlandsk utdanning kan bruke utdanningen sin i Norge. En god del av de som kommer som flykninger, har fagutdanning eller en akademisk grad fra hjemlandet sitt. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet at hver og en raskt og effektivt blir satt i stand til å arbeide og skaffe egen inntekt. Å godkjenne utenlandsk utdanning raskt er et viktig tiltak for å få flyktninger i arbeid og bruke den kompetansen de besitter. Med en godkjenning fra NOKUT står flyktningene sterkere i det norske arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles viktig at arbeidet med å godkjenne utenlandsk utdanning kommer i gang så snart som praktisk mulig. At så mange som mulig av flyktningene kommer i meningsfull aktivitet, har stor effekt på om vi lykkes med det videre integreringsarbeidet. Om flyktningene kommer raskt i arbeid og kan bruke kompetansen de besitter, vil det være gunstig både for dem og for samfunnet. Med en godkjenning fra NOKUT står flyktningene sterkere i det norske arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningene til NOKUT med 8 mill. kroner for å styrke deres saksbehandlingskapasitet og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg bak ambisjonen om å innføre lærerutdanning på masternivå. Disse medlemmer viser til at NOKUT i et innspill til departementet (11. februar 2015) skriver at en full innføring av femårig lærerutdanning fra 2017 er problematisk, og at dette vil kreve tilføring av minst 230 nye stillinger ved institusjonene. Disse medlemmer fremholder også at NOKUT hevder at implementering som forutsetter reell heving av fagmiljøene, fordrer mer tid for flere av institusjonene, og at noen miljøer trolig er klare fra 2017, men at for de fleste institusjonenes del bør det utarbeides en god opptrappingsplan. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i budsjettet ikke har fremlagt en slik plan for å heve fagmiljøenes kompetanse, og stiller spørsmål ved om regjeringen gjør tilstrekkelig for å sette fagmiljøene i stand til å håndtere en masterutdanning til studiestart 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo 100 nye rekrutteringsstillinger utover regjeringens forslag, for å styrke profesjonene og velferdsstatens yrker. Disse medlemmer er positive til at det i forliket kom inn ytterligere rekrutteringsstillinger, men mener det er en reell sjanse for at fagmiljøene ikke vil være klare for å møte økte faglige krav for å tilby lærerutdanning til alle lærerstudenter på masternivå. Disse medlemmer ber regjeringen komme med en plan for kompetansebehovet som skal til for å sikre en faglig forsvarlig innføring av femårig lærerutdanning fra 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap. 281 post 1 med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre understreker at en god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Dette medlem mener det er viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til å etablere tilbudene om mastergradsnivå på grunnskolelærerutdanning, og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.

Læremidler fagskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket om å øke bevilgningene med 5 mill. kroner til læremidler på fagskoler. Flertallet er opptatt av at det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet, som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere i flere fag. De maritime utdanningene har lenge hatt en vanskelig situasjon med hensyn til læremidler, og flertallet ber derfor om at læremiddelutvikling ved maritim utdanning prioriteres ved tildelingen av disse midlene.

Større utstyrskjøp og vedlikehold (post 45)

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at i tillegg til funksjonelle bygg, så er moderne utstyr nødvendig for å sikre kvaliteten i utdanningene som tilbys i universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem mener at en kvalitativt god og relevant utdanning innebærer at studentene har mulighet til å bruke tilsvarende utstyr som det de vil møte når de kommer ut i arbeidslivet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til utstyr ved universitet og høgskoler med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep når det gjelder vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett kap. 285 post 54 med ytterligere 50 mill. kroner.

Høgskolesenteret Kristiansund (post 70)

Komiteen viser til at Høgskolesenteret i Kristiansund har som formål å fasilitere og utvikle utdanningstilbud på høgskolenivå i Kristiansund og på Nordmøre. Høgskolesenteret spiller en viktig rolle for regionen, og i 2015 er det registrert 330 studenter. Senteret har i samarbeid med Høgskolen i Bergen bygget opp et verdifullt tilbud gjennom det desentraliserte ingeniørstudiet på undervannsteknologi.

Komiteen mener dette er et viktig tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om en bevilgning på 4 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 4 mill. kroner til den desentraliserte ingeniørutdanningen i undervannsteknologi ved Høgskolesenteret i Kristiansund i regi av Høgskulen i Bergen.