Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
frå regjeringa i Prop.1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
for rammeområde 6.
90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 6
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) |
Utgifter |
Justis- og beredskapsdepartementet |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 213 802 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak
| 4 946 769 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
| 90 645 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 4 245 000 |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
| 599 500 000 |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 861 113 000 |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak | 53 119 000 |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger,
kan overføres | 122 254 000 |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.
821 post 60 | 20 425 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 19 250 000 |
491 | | Utlendingsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 21 | 270 358 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 | 8 588 000 |
| | | |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 352 940 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 79 052 000 |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 6 832 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
| 66 143 000 |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 102 793 000 |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | 155 302 000 |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 444 200 000 |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 885 000 |
560 | | Sametinget | |
| 50 | Sametinget | 279 956 000 |
| 54 | Samefolkets fond | 5 345 000 |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | |
| 50 | Samisk høgskole | 5 594 000 |
| 51 | Divvun | 6 894 000 |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 000 000 |
562 | | Galdu – Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 161 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 2 044 000 |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 858 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 2 554 000 |
567 | | Nasjonale minoriteter | |
| 22 | Kollektiv oppreisning til norske rom
mv. | 3 000 000 |
| 60 | Tiltak for rom,
kan overføres | 6 200 000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 7 100 000 |
| 71 | Tilskudd til Romanifolket/taternes kulturfond
| 5 300 000 |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 6 840 000 |
| 73 | Tilskudd til kvensk språk og kultur
| 4 700 000 |
580 | | Bostøtte | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning
| 2 763 000 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Tilskudd til etablering og tilpasning
av bolig | 465 024 000 |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 888 270 000 |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 24 100 000 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 58 400 000 |
| 79 | Tilskudd til heis og tilstandsvurdering, kan overføres | 100 000 000 |
585 | | Husleietvistutvalget | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 734 000 |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 663 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 54 388 000 |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 586 000 |
590 | | Planlegging og byutvikling | |
| 61 | Bærekraftig byutvikling,
kan overføres | 19 088 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer,
kan overføres | 29 841 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 720 000 |
| 72 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 55 245 000 |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres | 4 476 000 |
| | | |
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 157 000 |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 39 726 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 48 780 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 946 000 |
| 60 | Integreringstilskudd,
kan overføres | 8 393 128 000 |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning | 596 383 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 198 157 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 2 047 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 48 208 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m. | 2 577 000 |
| 73 | Tilskudd | 5 371 000 |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres
| 31 896 000 |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 13 794 000 |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 985 608 000 |
| | | |
Statsbankene |
2412 | | Husbanken | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 033 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 340 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 50 966 000 |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 13 000 000 |
| 72 | Rentestøtte | 7 300 000 |
2426 | | Siva SF | |
| 70 | Tilskudd | 50 046 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 27 475 759 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 131 051 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 20 234 000 |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 3 927 633 000 |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 568 000 |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 20 236 000 |
3562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 044 000 |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 554 000 |
| 3 | Leieinntekter | 350 000 |
3585 | | Husleietvistutvalget | |
| 1 | Gebyrer | 1 094 000 |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 1 | Diverse inntekter | 100 000 |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak
| 44 998 000 |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 266 475 000 |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 85 108 000 |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 333 878 000 |
5312 | | Husbanken | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 810 000 |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 30 870 000 |
5326 | | Siva SF | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 7 000 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5613 | | Renter fra Siva SF | |
| 80 | Renter | 17 900 000 |
5615 | | Husbanken | |
| 80 | Renter | 3 093 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 8 008 903 000 |
| | Netto rammeområde
6 | 19 466 856 000 |
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.
Dette forslaget summerer seg til kr 19 664 684 000, som er det nettobeløpet som
er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S
(2015–2016). Nettobeløpet avvik frå forslaget til regjeringa i Prop.
1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Sjå tabell 2a.
Komiteen viser til at medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti ikkje fremjar forslag innanfor den vedtekne ramma,
da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering
av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det
vert vist til Innst. 2 S (2015–2016) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der hvor desse avvik frå
Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), vil dette bli
omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.
Norge er et land med store variasjoner
og rikt mangfold, og komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener
det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv regional-
og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv
og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken
inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse
medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere
målet om arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennom vekstfremmende
skatteletter bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.
Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse
medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra
til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse
medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte
industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å
redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen
følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet,
hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med ytterligere 200
mill. kroner. Bevilgningene er dermed økt med ca. 1,2 mrd. kroner
siden regjeringsskiftet i 2013.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering. Som følge av den største
flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig opplever nå
også Europa en betydelig økt tilstrømning av flyktninger fra Syria
og nærområdene. Disse medlemmer legger til grunn
at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker
i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul
på at utfordringene nå vil bli betydelig større, og vil kreve at
alle deler av samfunnet stiller opp.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) fremmer en lang
rekke tiltak for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
på asyl- og innvandringsområdet.
Disse medlemmer er enig med regjeringen i
at det er nødvendig å regulere innvandringen og antall asylsøkere,
og støtter regjeringens arbeid innenfor asylkjeden for å redusere
ankomsten av antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, rask bosetting
av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig
opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling,
bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra
rask avklaring av identitet, til å legge til rette for rask bosetting
eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden.
Disse medlemmer mener også det
er nødvendig med visse tilstrammende grep slik regjeringen tar til
orde for i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), eksempelvis når det
varsles innstramminger i retten til familiegjenforening og familieetablering
for flyktninger. Det er også nødvendig med klarere prioritering
av ressursene. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til at økte asylankomster gir et økt press på tjenesteytingen fra
kommunene, herunder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere antall
norsktimer som tilbys fra 250 timer til 175 timer for asylsøkere
i mottak, for å kunne tilby norskopplæring til alle, og på den måten
prioritere opplæring til dem med lovlig opphold.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vurderer flere regelverksendringer for å forhindre at asylordningen
misbrukes. I lys av økningen i antallet asylsøkere siden sommeren
2015 er det særlig viktig å forhindre at personer med grunnløse
søknader bidrar til å øke presset på utlendingsforvaltningen og undergrave
asylinstituttet. Videre viser disse medlemmer til
at arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere
styrkes, og at det foreslås omdisponeringer for å sikre retur særlig
av enkeltgrupper og personer utenfor mottak samt at regjeringen
også styrker det internasjonale arbeidet med retur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav
3 000 plasser er forbeholdt syrere. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å styrke den internasjonale innsatsen på migrasjonsfeltet, blant
annet ved at Norge deltar i EUs relokaliseringsordning med 1 500
plasser over to år, bistår EU i arbeidet med relokalisering, øker
bidraget til EUs støttekontor for asyl (EASO) og øker bevilgningen
til retur og styring av migrasjonsstrømmene.
Disse medlemmer viser til at
det også er betydelig økning i antall enslige mindreårige flyktninger. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen prioriterer
å styrke kommunenes og barnevernets mulighet til å ivareta disse
på en god måte. Det vises i denne sammenheng til at det særskilte
tilskuddet til kommunene ved bosetting av enslige mindreårige flykninger
økes til 207 000 kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås
det å øke tilskuddet ytterligere med et engangsbeløp på 100 000
kroner per enslige mindreårige som blir bosatt i 2016. Videre foreslås
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) å øke bevilgningen til barnevernets
omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
økt tilstrømming av flyktninger også gir behov for økt bosetting og
styrket innsats for integrering, og at regjeringen som følge av
dette foreslår 50 mill. kroner til et ekstra tilskudd til kommunene
for å bosette flere, samt midler til utvikling av et system for
bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å styrke tilskuddet til kommuner med asylmottak, for å sikre at
kommunene har kapasitet og ressurser til å yte lovpålagte tjenester
til beboere i mottak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal
få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse
medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt
å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant
annet det kulturelle plan.
Desse medlemene viser til at
det i utviklinga av ein heilskapleg samepolitikk er viktig å sjå
samiske spørsmål i eit felles nordisk perspektiv. Forhandlingar
mellom delegasjonar frå Finland, Noreg og Sverige om ein nordisk
samekonvensjon starta opp i mars 2011. Desse medlemene har
merka seg at Sametinget og departementa våren 2014 kom til semje
om mandatet for dei vidare forhandlingane, og at Sverige overtok
formannskapet for forhandlingane i 2015.
Desse medlemene legg til grunn
at det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoritetar
blir ivareteke, samstundes som kommunar og fylkeskommunar, på eiga
initiativ, og som ein del av lokaldemokratiet, òg følgjer opp aktuelle
forpliktingar overfor dei nasjonale minoritetane.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig
til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig
forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen både gjør det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og for utbyggerne å bygge i takt
med behovet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital
høyde- og terrengmodell, som vil bedre grunnlaget for planlegging
og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Videre
viser disse medlemmer til at arbeidet med å digitalisere,
forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene
skal videreføres, og at det derfor foreslås 25 mill. kroner til
dette arbeidet i 2016.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å
legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe
seg og bli boende i en egnet bolig, og viser i den sammenheng til
regjeringens forslag om en tilsagnsramme for tilskudd til om lag
1 400 utleieboliger, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er økt
ytterligere til 1 750 for å håndtere bosetting av flere flyktninger. Dette
tilsvarer hhv. ca. 400 og 750 flere boliger per år etter regjeringsskiftet
i 2013. Videre foreslås bevilgningen til bostøtte økt med 60 mill.
kroner, særlig innrettet for barnefamilier med lave inntekter, samt
at regjeringen foreslår å videreføre en kompensasjon for uførereformen
i bostøtten ut 2016, samtidig som det arbeides videre med en permanent
løsning.
Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er
god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å redusere
lånerammen til Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016. Lånerammen legger
til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand
til å etablere seg i egen bolig samtidig som det legges til rette
for at flere boliger og bygg møter fremtidens behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen
siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer
og mangel på framtidshåp i hjemlandet har ført til det største antall
flyktninger verden har sett. Situasjonen stiller store krav til
verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller,
og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger
må få hjelp i sine nærområder.
Disse medlemmer viser til at
det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven,
og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at vi gjør kloke valg
nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger
for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt for å få til bredest mulig
politisk enighet om videreutvikling av en streng, rettferdig og
human asylpolitikk.
Situasjonen ved Storskog grensestasjon er utfordrende
og i stadig endring. Disse medlemmer mener at regjeringens
forslag til ekstrabevilgning ikke er tilstrekkelig, og foreslår
en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting
og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig
å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger,
mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer
som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.
Disse medlemmer mener norsk regelverk skal
være avstemt med våre naboland slik at ikke norske ordninger skiller
seg ut.
Disse medlemmer vil understreke
at UDI må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne ha en god dialog
med vertskommunene når nye asylmottak skal etableres. Det må ses
på kostnadsreduserende tiltak i driften av mottakene. De store asylankomstene
krever flere ansatte, men der konkrete arbeidsoppgaver kan utføres
av asylsøkerne selv, må det legges til rette for det. Asylmottak
og nye brakkebyer bør drives i regi av det offentlige eller av ideelle
aktører. Ved behov for å inngå avtaler med flere driftsoperatører
utover dette vil disse medlemmer vurdere om det er
riktig å legge inn klausuler om begrensninger mot utbytte.
Disse medlemmer viser til at
prognosene i budsjettet for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge.
Vi forutsetter at det utarbeides beredskap også for høyere ankomster.
Dette krever en kartlegging av tilgjengelige ressurser i det enkelte
fylke, for å kunne finne gode og effektive løsninger for innkvartering,
språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige
sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om Fylkesmannen skal ha en
sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.
Disse medlemmer viser til oppslag
i Aftenposten 20. november 2015 der UDI viser til at de har bedt
om bistand fra regjeringen til å inkludere Forsvarsbygg og Statsbygg
i arbeidet med etablering av mottak. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen raskt følger opp UDIs anmodning.
Disse medlemmer mener anbudsregelverket
må endres slik at innkjøp til mottak og nyankomne i størst mulig
grad kan skje lokalt. Det må i den varslede handlingsplanen mot
menneskehandel vurderes tiltak som forebygger at barn forsvinner
fra mottak.
Situasjonen krever en stor innsats fra mange
ulike deler av samfunnet og mange ulike yrkesgrupper. Disse
medlemmer mener de tillitsvalgte i mottaksapparatet og kommunene
bør involveres i planer og nye oppgaver så tidlig som mulig.
Disse medlemmer viser til at
en stor andel av de som har kommet som asylsøkere til Norge skal i
løpet av 2016 bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig flere,
noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid øke kraftig
i omfang de neste årene. Kommunene må settes i stand til å løse denne
oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig
at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser
til å følge opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra mottaksklasser,
tilstrekkelig kapasitet i videregående opplæring og ekstra kapasitet
i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitet og kvalitet i helsetilbudet.
Derfor er det behov for en styrking av de økonomiske virkemidlene.
Disse medlemmer viser til følgende
forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett:
Styrke kommunesektorens
inntekter med 3 mrd. kroner.
Øke integreringstilskuddet.
90 pst. kompensasjon for kommunale barnevernstiltak
EMA.
Utrede en ordning for «særskilt ressurskrevende flyktninger».
Innføre et basistilskudd på 100 000 kroner
til kommunene ved opprettelse av nye mottak.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS
om bosetting. Denne avtalen må slå fast nye og klare forpliktelser
både fra regjeringen og kommunene som sikrer at man bosetter i tråd
med behovet, og innenfor gjeldende tidsfrister. Avtalen må sikre
en rettferdig fordeling mellom kommunene.
Disse medlemmer mener det er
behov for en kraftig styrking av boligpolitikken for å sikre nok boliger
til alle som framover skal bosettes. Boligbygging er et politisk
ansvar.
Disse medlemmer mener det må
gjennomføres en kraftig satsing på flere utleieboliger. Vi ønsker
at det skal gis tilskudd til 2 490 utleieboliger i 2016. Samtidig
må takten i boligbyggingen øke, slik at det blir flere boliger totalt
sett. Boligbyggingen skal komme hele befolkningen til gode.
Disse medlemmer vil øke bostøtten,
og foreslår en rekke endringer i Husbanken for å øke boligbygging
og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer mener integreringen
må starte fra dag én. De som kommer til Norge skal bli møtt med
en forventning om å bidra til det norske samfunnet. Det skjer ved
at man lærer seg norsk, kommer seg i arbeid og deltar på dugnad,
foreldremøter og i frivillig arbeid. Tiden i asylmottaket må derfor
være en periode for aktivisering, ikke passivisering.
Disse medlemmer er svært kritisk
til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak. Disse medlemmer vil
videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre
plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil
videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene
for dem som ikke deltar i norskopplæringen. Ventetiden fra ankomst
på ordinært mottak til norskopplæringen starter må kuttes. Et minimumskrav
må være opptak kvartalsvis eller et system med rullerende opptak.
Kommuner bør oppfordres til å øke intensiteten på norskopplæringen. Disse medlemmer vil
at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, skal
ha mulighet til å begynne på de 600 timene de har rett og plikt
til.
Disse medlemmer mener barnehageplass
er bra for barns språklige utvikling, og for å gjøre det mulig for
foreldrene å lære seg norsk eller delta i andre aktiviteter. Derfor
vil disse medlemmer at alle barn i asylmottak skal
ha barnehageplass. I dag er dette tilbudet forbeholdt fire- og femåringene.
Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett at det bevilges
75 mill. kroner i 2016 for å gi et tilbud også til treåringene.
Med den tilstrømningen som vi ser nå, vil det være store forskjeller
på kommunenes evne til raskt å skalere opp barnehagetilbudet. Det
foreslås derfor at tildeling av midler baseres på søknad fra kommunene.
Å sikre gode muligheter for utdanning, norskopplæring
og godkjenning av utdanning har, etter disse medlemmers mening,
stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og
at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv.
Kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner må derfor settes
i stand til å gi tilbud som har god kvalitet.
Disse medlemmer vil peke på at
skolen er en viktig arena for integrering for både barn og foreldre.
Barn og ungdom som lærer sammen med norske medelever vil raskt lære
språket, få seg nettverk og venner. For foreldre er skolen en viktig
inngangsport til deltakelse i det norske samfunnet og i lokalsamfunnet.
Men skal skolen være en god integreringsarena må disse elevene få
godt tilpassede tilbud, som gjør at de kan lære godt og mestre skolehverdagen.
Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunenes
og fylkeskommunenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
en del av flyktningene som kommer til Norge helt eller delvis mangler
dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer
fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller
som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon
på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk
utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid
og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å
øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet
for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning
til nyankomne flyktninger.
Disse medlemmer mener asylsøkernes kompetanse
skal kartlegges innen en måned etter ankomst, og hele utdanningssystemet
må settes i arbeid for å gi de nyankomne nødvendig påfyll av kompetanse
for å kunne utøve faget sitt i Norge. For å bygge opp under arbeidslinja
ønsker disse medlemmer nye kriterier for å få midlertidig
arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling, jf. Romertallsvedtak
VI i forbindelse med behandlingen av Innst. 20 S (2014–2015).
God opplæring i norsk språk og arbeidskultur
er, etter disse medlemmers mening, en viktig del av
kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i takt
med innvandringen. Arbeiderpartiet mener at programmet for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter
både blant unge og innvandrere.
Det må samtidig legges til rette for at folkehøyskolene
og studentsamskipnadene bidrar aktivt i integreringsarbeidet.
Disse medlemmer mener det er
både muligheter og utfordringer knyttet til innvandring. Innvandring
gir oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til lokalsamfunn
som trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre den norske modellen
hvis vi ikke lykkes med å inkludere innvandrerne i arbeidslivet,
dersom organisasjonsgraden går ned, det oppstår press på lønninger
og opparbeidede standarder i arbeidslivet, eller hvis innvandrere
ikke oppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestilling som majoriteten.
I en tid der arbeidsløsheten stiger er det etter disse medlemmers mening
særlig viktig at vi allerede fra ankomst i Norge er tydelige på
alles plikt til å bidra, blant annet gjennom et tydelig og enhetlig
praktisert regelverk for tilstedeværelse i introduksjonsprogram
og norskopplæring.
Vårt hovedfokus må være å inkludere flyktningene
i det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Disse medlemmer mener
Nav må anvende regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet.
Nav må samtidig være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet
til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn
av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende
verdier i det norske samfunnet.
Disse medlemmer mener kontantytelser
i størst mulig grad bør erstattes av tilbud om aktivitet, der det
er mulig. Det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp.
Det ble i 2013/14 gjennomført omfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet
(tiltak for å få blant annet de på sosialhjelp over i arbeid via
kvalifiseringsstønad) som viste at en stor andel av kommunene ikke
jobber godt nok med dette programmet. Dette må rettes opp.
Disse medlemmer mener kontantstøtte motvirker
integrering. Den bør derfor avvikles, og erstattes av en ventestøtte
for de som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Arbeiderpartiet vil
satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner.
For å motvirke sosial dumping er det nødvendig å
styrke Arbeidstilsynet, regionale verneombud og treparts bransjeprogrammer. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
med forslag om dette.
Disse medlemmer vil videreføre
områdesatsingene i Groruddalen, Fjell og Bergen, med vekt på gratis
kjernetid i barnehage og SFO. Det er viktig at mottaksklasser spres,
slik at de ikke systematisk legges til skoler som allerede har høy
innvandrerandel.
Disse medlemmer vil understreke
at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten
gjør en formidabel innsats for integreringen. Derfor må vi støtte
frivilligheten som et supplement og en merverdi til de offentlige
tjenestene.
Disse medlemmer vil at det skal
stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige organisasjoner
og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Hensikten må
både være at asylsøkere får hjelp til norsktrening og sosialt samvær,
samtidig som de oppfordres til å delta i frivillig arbeid. Frivillig
arbeid er god arbeidstrening. Mange kommuner inviterer frivilligheten
med i integreringsarbeidet – det kan enda flere kommuner gjøre.
Disse medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet
i mottakene, gjøre dette tilgjengelig også for voksne og øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner som jobber med integrering av flyktninger
med oppholdstillatelse. Ordningene bør favne bredt, og også omfatte
idrett, friluftsliv og frivillighetssentralene. Midlene må også
bidra til å spre VOX sin opplæring av frivillige språkmedarbeidere
fra Oslo til hele landet.
Disse medlemmer mener det må
være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare mangfoldet,
og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse
medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker,
og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også
for å ivareta våre nasjonale interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene
i bosettingen.
Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende
for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi
ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder.
Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse
og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet
for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi
og reiseliv.
Disse medlemmer vil føre en aktiv
næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk
næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den
økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under
og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har
rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger,
næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt
og internasjonalt samarbeid i næringslivet.
Disse medlemmer mener at videre
utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing
på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette
må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset
den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak
også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp
under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant
annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de
regionale fortrinnene.
I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i
dette arbeidet, og bevilgninger til regional utvikling må sikre
at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen
må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.
Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale
satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede
rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi
midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringene
i de ulike regionene, kan de også tilpasses områdenes særskilte
forutsetninger og utfordringer. Det er stor spennvidde i tiltakene
som iverksettes.
For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig
verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede
lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Regjeringens gjentatte kutt i regionale utviklingsmidler
hindrer fylkeskommunene i å drive viktig utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag
til regionale utviklingsmidler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 som
ble lagt fram med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2016. Dette medlem viser videre til at regjeringen
deretter la fram et tillegg til statsbudsjettet, Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016), med nye og oppdaterte estimat etter at Kristelig
Folkeparti la fram sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at verden
står midt oppe i den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig.
Ifølge UNHCR har krigen i Syria tvunget over 4 millioner mennesker
på flukt, og fortsatt befinner 12 millioner syrere seg i hjemlandet
og har behov for nødhjelp. Dette medlem mener at
Norge, som en del av det internasjonale samfunnet, har plikt til
å hjelpe mennesker som er på flukt, og gi beskyttelse til dem som
har behov for beskyttelse.
Dette medlem mener at ingen som
flykter fra forfølgelse og krig i sine hjemland skal sendes hjem. For
å beskytte asylinstituttet er det viktig at kun de som har gyldig
grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader.
Dette medlem mener at Norge skal
gi beskyttelse og opphold til dem som har behov for dette, men at
det samtidig er viktig at mennesker som ikke har behov for beskyttelse
raskt får avklart sin asylsøknad og raskt returneres. Dette
medlem mener det er viktig at fokus på raskere retur av
åpenbart grunnløse søkere ikke fører til lengre ventetid for personer
som vil få innvilget opphold. Dette medlem mener
det er viktig å starte integreringsprosessen raskt slik at personene
som nå kommer raskt kan bli en del av det norske samfunn og dermed kunne
bidra. Dette medlem mener det trengs økt saksbehandlingskapasitet
i UDI og PU slik at ventetiden ikke blir lang.
Dette medlem viser til forlik
inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre den 19. november 2015 hvor flertallet på
Stortinget er enige om innstrammingstiltak som vil sikre at de som
ikke har rett på beskyttelse raskere kan returneres, slik at vi
raskere kan starte integreringen av mennesker som har rett på beskyttelse.
Dette medlem mener mangfoldet
innvandrere bringer med seg er en berikelse for Norge. Kristelig
Folkeparti mener et overordnet mål for integreringspolitikken må
være at innvandrere som kommer til Norge for å bli her, opplever
seg respektert og som en del av fellesskapet med de plikter og rettigheter som
andre innbyggere i Norge har.
Dette medlem viser til at Europa
og Norge er i en ekstraordinær situasjon som gir utfordringer på flere
områder. Dette medlem mener at det er viktig å sikre
at kommuner og viktige tjenester er i stand til å håndtere oppgavene
de nå får og at dette er noe som kontinuerlig må overvåkes.
Dette medlem viser til at omkring
75 pst. av asylsøkerne som kommer til Norge vil få opphold og skal
bosettes i en kommune. Dette medlem mener det trengs
ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting
og en styrket introduksjonsordning. Kommunene har svart positivt
på regjeringens invitasjon til dugnad og da er det viktig at de
settes i stand til å møte endringene dette innebærer for kommunen. Dette
medlem viser til forliket av 19. november 2015 hvor partene
forplikter seg til å arbeide videre med dette.
Dette medlem viser til at mange
av menneskene som nå kommer til Norge er ressurssterke personer
med arbeidserfaring og/eller utdannelse. Det er viktig at disse
raskt kan få godkjent sin kompetanse og dermed raskt kan bidra tilbake
til samfunnet. Dette medlem mener dette er til det
beste for både enkeltpersoner og samfunnet.
Dette medlem mener det er nødvendig
med gode tiltak som kan sikre en rask og god integrering. Dette
medlem viser til at også frivilligheten, organisasjoner
og enkeltpersoner har takket ja til invitasjonen om å delta i integreringsdugnad. Dette medlem mener
derfor det er underlig at regjeringen ikke har fulgt opp dette med
ytterligere midler til frivilligheten slik at de raskt kan starte
integreringsarbeid i mottak og kommunene. Dette medlem mener
det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet
og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape
kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak.
Dette medlem mener språk er en
av de viktigste nøklene til god integrering og mener derfor at det
er viktig å starte språkopplæring raskest mulig for dem som nå får
opphold i Norge. Dette medlem mener det i dagens
situasjon dermed blir et steg i feil retning å kutte i antall norsktimer
slik regjeringen foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dette medlem mener
norskopplæringen til den store gruppen som får opphold bør styrkes
og ikke svekkes. Dette medlem viser til budsjettavtalen
og merknad i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016) hvor
samarbeidspartiene ber regjeringen gi en nærmere vurdering av differensiering
av norskopplæring mellom personer som åpenbart vil få opphold og
personer som åpenbart vil få avslag.
Dette medlem viser til at barn
som flykter alene er en voksende gruppe, og UDI forventer 4 500–5 000
enslige mindreårige asylsøkere i 2015 og 5 500 i 2016. Disse barna
er en spesielt sårbar gruppe som må sikres trygg og god omsorg.
Dette medlem mener også det er
viktig at disse barna får helsehjelpen de trenger og at det legges
til rette for en meningsfylt hverdag mens de oppholder seg på mottakene.
Samtidig er det viktig å sikre at disse barna får kompetente verger
som har tid til å følge dem opp raskt.
Dette medlem viser til at regjeringen
i forslag til statsbudsjett for 2016 kutter i opplæringstilskuddet
til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssenter. Dette
medlem stiller seg kritisk til et slikt kutt som vil kunne
føre til at disse barna ikke får tilretteleggingen de har behov
for slik at de raskt kan komme i gang med skolegang og integrering. Dette medlem viser
til budsjettforlik inngått mellom samarbeidspartiene hvor regjeringens
forslag til kutt på 35,5 mill. kroner i opplæringstilskudd reverseres.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen øker det særskilte tilskuddet til kommuner som bosetter
enslige mindreårige med 100 000 kroner per barn som bosettes i 2016. Dette
medlem mener det er viktig å sikre at denne gruppen raskt
bosettes og mener regjeringens forslag vil bidra til dette. Det
er samtidig viktig å se på andre ordninger som kan sikre at kommunene
vil bosette flere, som for eksempel refusjonsordningen for barnevernsutgifter.
Dette medlem minner om at en
av hovedanbefalingene fra «distriktskommisjonen» (NOU 2004:19) var
å styrke det regionale nivået og gi dette mer ansvar og oppgaver
for egen næringsutvikling basert på regionale fortrinn. Kommisjonen
sa blant annet:
«Desentralisering av makt til underliggende forvaltningsnivåer
bør være en hovedstrategi. Dette anses nødvendig for å utløse mer
av det samlede verdiskapingspotensialet her i landet, og sette lokalsamfunn
og regioner i stand til å ta større ansvar for egen utvikling.»
De sa videre: «Det folkevalgte regionale nivået bør i særlig grad
overta myndighet fra staten på områder som er av stor betydning
for regional utvikling. Dette gjelder områdene infrastruktur, samferdsel,
utdanning, forskning, næringsutvikling, kultur, kommuneoverskridende
areal- og ressursforvaltning og helse…»
Dette medlem påpeker at disse
anbefalingene fra 11 år tilbake fremdeles står seg godt. En planlagt
regionreform «kokte bort i kålen» under den regjeringen bestående
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
men vi står nå overfor en ny mulighet med den forestående region-
og kommunereformen. Dette medlem vil understreke
den distriktspolitiske viktigheten med at vi lykkes med dette, og
at man lykkes i å etablere regioner som kan ta enda viktigere og
mer effektive grep i regional utvikling. Dette medlem er
tilfreds med at det ble tilført midler til regionale utviklingsmidler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at forslag til statsbudsjettet for 2016, som tidligere budsjettforslag
fra denne regjeringen, går i feil retning når det gjelder deling
av samfunnsgoder. Senterpartiet ønsker rettferdig fordeling mellom
sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land.
Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten,
og blir etterprøvd i våre prioriteringer innenfor budsjettområdene
under dette rammeområde: innvandring, regional utvikling og bolig.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus.
Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for
at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine
rettigheter. Personer uten beskyttelsesbehov i henhold til norsk
lov, vil måtte returnere.
Dette medlem mener regjeringen
ikke i tilstrekkelig grad har erkjent kommunenes rolle i integreringspolitikken.
Dette kom tydelig fram i tiltakspakken som Stortinget fikk til behandling
for å styrke budsjettet på området for 2015.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har økt satsene i integreringstilskuddet
slik at kommunene får kostnadsdekning for bosetting av flyktninger.
Dette er avgjørende for at kommunene skal kunne løse sin del av
utfordringen med mottak og bosetting av et sterkt økende antall flyktninger.
Tilgang til egnede boliger er en hovedutfordring i bosettingsarbeidet.
Tilskuddet til utleieboliger i regjeringens
budsjettforslag vil kunne gi 1 750 nye boliger. KS mener tilskuddet
må dekke 2 000 utleieboliger. Dette medlem mener
KS sine vurderinger er viktige å merke seg i en situasjon hvor det
er stort behov for å skaffe boliger ved bosetting av flyktninger.
Dette medlem mener regjeringen
ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til å møte de store utfordringene
som økningene i asylsøkere har ført med seg. Spesielt har situasjonen
vært kritisk i Sør-Varanger og på grensestasjonen ved Storskog.
Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt
av 50 mill. kroner i en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.
Dette medlem mener de manglende
distriktspolitiske ambisjonene i regjeringens budsjett er beklagelig.
De regionalpolitiske virkemidlene gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett
er kuttet med 825 mill. kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013.
Dette har spesielt gått ut over fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid
i samarbeid med Innovasjon Norge og andre regionale aktører.
Dette medlem viser til at et
samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over
hele landet, men at flertallet samtidig har svekket virkemidlene
for å lykkes med dette. For Senterpartiet er det en viktig målsetting
for regionalpolitikken at folk skal ha reell frihet til å bosette
seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning
for å nå dette målet. Utviklingen av arbeidsplasser som gir mulighet
til å bruke kompetanse og utdanning, er bestemmende for valg av
bosted. Regjeringen svekker disse avgjørende forutsetningene for
å ta hele landet i bruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett vil styrke bevilgningene til regional
utvikling. I tillegg vil Senterpartiet øke bevilgningene til fylkesveier
og andre infrastrukturtiltak utover regjeringens opplegg.
Dette medlem mener regjeringens
manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av
fattigdom og til å styrke svake gruppers adgang til boligmarkedet
er beklagelig.
Dette medlem viser til at etter
at bostøtteordningen ble endret etter forslag fra tidligere statsråd fra
Senterpartiet i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte
fra et samlet storting, skjedde det en tilsiktet økning i mottakere
av bostøtte. Utviklingen går nå den andre veien. Antall mottakere
av bostøtte reduseres som følge av at inntektsgrensene og egenandelen
ikke er endret i takt med inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Dette medlem ser positivt på
å få samme nivå på bostøtten for personer i kommunale og private
boliger, men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for
bostøtte til beboere i private boliger.
Dette medlem viser til at regjeringen
i det framlagte tillegget (Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) til Prop.
1 S (2015–2016), har foreslått å øke bevilgningene til kap. 581,
post 76 Tilskudd til utleieboliger, slik at det gis tilskudd til
1 750 boliger.
Tilgangen på boliger er avgjørende for kommunenes
bosetting av flyktninger. Det vises til Senterpartiets alternative
budsjett hvor det er satt av 50 mill. kroner på ny post 70: Innvandrerboliger.
Dette medlem understreker Husbankens sentrale
rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten
for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på nivået
på bygging av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen
også i budsjettet for 2016 fremmer forslag om å redusere Husbankens
utlånsrammer. I en situasjon hvor det er økt etterspørsel etter
bolig som følge av økt bosetting av flyktninger, er dette svært uheldig. Dette
medlem mener det er behov for å gå gjennom virkemidler og
utlånsbetingelser i Husbanken for å stimulere til rask vekst i tilbudet
av boliger til flyktninger, bl.a. ved å vurdere om krav til standard
kan tilpasses.
Dette medlem mener det er beklagelig
at Stortinget i budsjettbehandlingen for 2015 sluttet seg til regjeringens
forslag om å avslutte bevilgningen til ordningen «Boligetablering
i distriktene». Evalueringen av ordningen viste gode resultater
og tilsier en videreføring av satsingen.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor bevilgningene til utleieboliger, bostøtte,
Husbanken og ordningen «Boligetablering i distriktene» er styrket.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett. Venstres alternative
statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen,
jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at det
ifølge tall fra UNHCR var 59,5 millioner mennesker på
flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet siden andre verdenskrig.
Ifølge UNHCR er det nå mer enn 4 millioner mennesker som har flyktet
ut fra Syria. Inne i Syria har 12 millioner mennesker behov for
nødhjelp, og minst 7,6 millioner mennesker er internt fordrevet. Dette
medlem er på denne bakgrunn glad for at et flertall på Stortinget
har besluttet at Norge skal ta imot til sammen 8 000 kvoteflyktninger
fra Syria, hvorav 3 000 i 2016. Dette medlem viser
til regjeringens forslag om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016,
hvorav 3 000 fra Syria. Forslaget innebærer at det bare er foreslått
å ta imot 120 kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Dette
medlem mener at Norge også har et ansvar for å bidra i andre urolige
områder og at Norge må ha rom for å ta imot flere flyktninger gjennom
FN.
Et økende antall mennesker på flukt i verden
får også betydning for antall mennesker som søker asyl i Norge.
Den siste tiden har det vært en økt tilstrømming av asylsøkere til
Europa og til Norge, hvorav flertallet kommer fra Syria.
Dette medlem mener at retten
til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold til dem som
trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må returneres,
men returarbeidet må ikke gå på bekostning av asylsøkere som med
stor sannsynlighet får bli. Dette medlem mener det
er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst sannsynlig
får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen.
Det vises i den forbindelse til forslag om styrking av saksbehandlingskapasiteten
i UDI i Venstres alternative statsbudsjett for 2016. Dette
medlem mener videre at det i lys av det økende antallet
enslige mindreårige asylsøkere som nå kommer til Norge er behov
for å øke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative
statsbudsjett for 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i UDI,
UNE og i PU er foreslått styrket med 10 mill. kroner.
Dette medlemviser
til at økt tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for
mottaksapparatet, og at det er behov for en betydelig styrking på
flere områder. Dette medlem støtter derfor de tilleggsbevilgninger
som er foreslått av regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016),
men mener det er et unødvendig og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen
av disse økningene ved å kutte i stønadene til beboere i mottak.
Dette medlemmener
at det selv uten konkrete anslag for nye ankomster kan legges til
grunn at det er behov for styrking av mottaksapparatet. Dette
medlem er særlig opptatt av at en raskt kommer i gang med
integreringen av asylsøkere som høyst sannsynlig får opphold, ved
mulighet til å starte språkopplæring og å søke arbeid fra dag én.
Dette medlem stiller seg derfor
svært undrende til at regjeringen både har foreslått å nær halvere
satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre,
nærmere omtalt under rammeområde 16, jf. Innst. 12 S (2015–2016),
og kraftig redusere antall timer med norskopplæring i mottak. Dette
medlem går imot disse såkalte kostnadsdempende tiltakene
og tror snarere at en slik politikk vil medføre økte kostnader i
det lange løp. Dette medlem mener det i stedet er
behov for styrking av ulike integreringstiltak i mottak, herunder
norskundervisning. Dette medlem mener asylmottakene må
drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere
på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og engasjere
seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker behovet for
integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til å frykte at
mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær bolig. Integrering
forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få
tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov
for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener
at det er behov for en styrking av området for at flere skal få
tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet
og i arbeidslivet. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det er satt
av 50 mill. kroner til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere.
Dette medlem mener at det med
økende antall asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering
av asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det
er behov for nytenking på området, og dette medlem viser
til at Venstre derfor har tatt til orde for at det etableres en
tilskuddsordning for ideelle organisasjoner til etablering av alternative
bosettingsformer, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2016.
Eksempelvis planlegger SOS barnebyer å etablere et alternativ til
bosetting av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.
Dette medlem viser til at en
økt tilstrømming av asylsøkere medfører behov for å styrke tilbudet
i mottakene, og er særlig opptatt av å sikre et godt tilbud til
barn. Dette medlem mener at barn i asylmottak har
særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette
medlem vil derfor styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak
fra 0–3 år. Dette medlem mener videre at alle 4-
og 5-åringer i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass.
Dette medlem foreslår videre
å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen.
Pågående forsøk omfatter en skole i Oslo. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
er foreslått 100 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte
flere skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem vil understreke
betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig
at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å
bevilge 1,8 mill. kroner til Human Rights Service (HRS). HRS er
omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse
som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått
til HRS.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningene til organisasjoner som er
viktige nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, som Organisasjonen
mot offentlig diskriminering (OMOD), Multikulturelt Initiativ- og
Ressursnettverk (MiR), Utrop og Samora. Dette medlem mener
at disse organisasjonene er særlig viktig i situasjonen vi nå står
i, og kuttene er derfor foreslått reversert i Venstres alternative
statsbudsjett for 2016.
Dette medlem mener det er viktig
med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på
grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem mener imidlertid
at kutt i overføringer til bredbåndsutbygging er dramatiske for
distriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må
reverseres. Dette medlem viser til at tilskuddsordning
for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av
grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at
målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene
skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener
at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten
og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok.
Ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført til Samferdselsdepartementet,
og bevilgninger knyttet til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme
under ramme 17, jf. Innst. 13 S (2015–2016). Dette medlem viser
derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor støtten til bredbåndsutbygging
styrkes med 140 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at SIVA
er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. En styrking av SIVA er en mer målrettet innsats
for regional utvikling enn de regionale utviklingsmidlene. SIVA
haretablert inkubatormiljøer rundt om i
hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv,
kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til
suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider.
I 2014 var over 3 000 bedrifter i SIVA, vel 1 000 av dem nykommere.
Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet
omsetningen. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik
at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir
resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping,
noe Norge trenger mer av. Dette medlem mener derfor
at overføringene til SIVA må dobles. Flere evalueringer viser at
inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert.
Ved å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400
nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også
gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2016
hvor SIVAs programmidler er styrket med 50 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag. Dette medlem viser videre
til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
har foreslått et ytterligere kutt i regionale utviklingsmidler på
50 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette medlem ikke
støtter.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse
i Norge og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Særlig for dem som har hatt problemer i
en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere
boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og
mange står i kø for å få bolig. Dette medlem mener
det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig
og at det er behov for å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte
til etablering i egen bolig.
Dette medlem mener at Husbanken
har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til
at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir
flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende
krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og
en økning av rammen gir større rom for å hjelpe flere. I dagens
boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig,
og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens
låneramme. Videre opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger
er utfordrende å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken
har gode ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting
av flyktninger, og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging
i en situasjon hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette
medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett
for 2016, hvor det foreslås å utvide Husbankens låneramme fra 18
mrd. kroner til 25 mrd. kroner.
Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt
utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og dette
medlem mener det både er nødvendig å styrke kompetansen
på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging.
Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging
og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er
derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på
området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største
byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene
bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine
gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide
med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener
at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges
4 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer i regi av
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling,
mener dette medlem det er behov for å etablere et
nasjonalt senter på området, og at det er naturlig at et slikt senter
lokaliseres i Bergen. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås at det
bevilges 1 mill. kroner til etablering av et Nasjonalt senter for
bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i det grønne skiftet
ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter som det offentlige
kjøper bør være de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre en merkostnad for kommuner
og fylkeskommuner som staten bør kompensere for. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en miljøkompenasjonsordning etter modell
fra rentekompensasjonsordningen, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2016, hvor det er foreslått å bevilge 100 mill.
kroner til dette formålet. Gjennom denne ordningen kan kommuner
og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle merutgifter ved grønne
innkjøp.
Verden står overfor den største flyktningkatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig
av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener
Norge må stå fast på flyktningkonvensjonens forpliktelser og bygge
vår politikk både nasjonalt og internasjonalt på solidaritet og
medansvar. Norge må ta internasjonale initiativ for å finne løsninger
på den akutte situasjonen og langsiktige løsninger som gjør at færre
må flykte. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår at Norge
tar imot 5 000 syriske flyktninger og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder
i 2016.
Dette medlem understreker at
flyktningsituasjonen i verden i dag er i krise. Det mangler
finansiering av tiltak i nærområder og i flyktningleirene. Reiserutene
de må ta er livsfarlige og nærområdene til konfliktområdene er overfylt.
Naboland kneler under trykket av hundretusener av flyktninger. Fattige
naboland tar nå, som før, det tyngste ansvaret i krisen. Der flyktningene
kommer inn i Europa, har Dublin-samarbeidet brutt sammen og flyktninger
bare sluses videre uten registrering, fordi grensestatene etter
avtalen blir sittende med hele ansvaret. Disse landene er i tillegg
land med egne, store økonomiske problemer. Dette medlem påpeker
at Sosialistisk Venstreparti for ett år siden fremmet forslag om
at regjeringen måtte ta initiativ for å løse ansvarsdelingen innenfor
Dublin-samarbeidet, men regjeringen unnlot å gjøre det.
Dette medlem understreker at
krisen først og fremst er flyktningenes krise. Det er krisen til
menneskene som har sett sitt hjemland bombet i grus som er så desperate
at reisen i en overfylt gummibåt til de greske øyene fremstår som
et godt alternativ. Som har flyktet gjennom et Europa som tar dem
imot med piggtrådgjerder, overfylte leirer og opprørspoliti.
Det store antall flyktninger fra særlig Syria
til Europa har ført til flere asylsøkere også i Norge. I en slik
situasjon som vi har nå, er det avgjørende å vise godt lederskap.
Dette har blitt mye vanskeligere fordi regjeringen unnlot å etablere
beredskap for og mottaksapparat til økningen alle måtte forstå ville
komme. Dette medlem advarer mot krisemaksimering
slik vi ser tendenser til i den offentlige debatten, hvor «innstramming»
er eneste prioritering. Dette medlem påpeker at rask
avklaring av søknadene, både for de som ikke har beskyttelsesbehov
og skal returneres og for de som med stor sannsynlighet har beskyttelsesbehov
og får bli, er det viktigste å få etablert nå.
Det er også grunn til å vise til europaminister Helgesens
redegjørelse i Stortinget den 3. november 2016 der han sier:
«Utfordringene som flere europeiske land opplever
ved en aldrende befolkning kan dempes av innflytting og migrasjon,
forutsatt at de som kommer integreres godt og får ta del i arbeidslivet».
Dette medlem støtter dette syn
og mener at dersom en klarer å forsterke integreringen kraftig fra dag
én, vil de som må få beskyttelse nå, kunne bidra mye i samfunnet.
Det forutsetter, etter dette medlems syn, en helt
annen satsing på integreringstiltak enn det regjeringen legger opp
til.
Dette medlem mener at asyl- og
innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker.
Alle som søker beskyttelse skal behandles med respekt. Personer
uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker
støtten til returarbeid med 20 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen
nå legger opp til enda lengre saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen.
For enkelte grupper var det allerede før økningen i antall asylsøkere,
ventetid på inntil 14 måneder for å komme til asylintervju. Dette
er helt uholdbart, svært dyrt og integreringshemmende. For å sikre
rask og rettssikker avklaring av søknader, viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke
saksbehandlingen i UDI og UNE med til sammen 100 mill. kroner, og
gi flere mulighet til nemndsmøter og rettshjelp.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli hørt,
og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor har foreslått 15 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten
til barn i UDI og UNE, 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse
i Politiets utlendingsenhet, i tillegg til rett til barnehageplass
for alle barn i mottak, mer til aktiviteter for barn i mottak og
en forsterkning av arbeidet mot at barn forsvinner fra mottak. Dette
medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett har satt av økte midler til blant annet rettshjelp
for lengeværende asylbarn.
Dette medlem påpeker at Barneombudet
og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere,
som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger
om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18
år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig
barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
450 mill. kroner for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig
kompetanse. Dette medlem viser til at dette er en
start på en opptrapping mot å øke bemanningen i tråd med forslag
i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på
ett årsverk per barn, dvs. ca. én ansatt per tre år til enhver tid
på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse etter
samme definisjon som i omsorgssentrene.
I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet,
er det etter dette medlems syn særlig viktig med
bedre kartlegging av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det er satt av 10 mill. kroner til dette, i tillegg
er det satt av 50 mill. kroner ekstra til tilskudd til vertskommuner
for asylmottak for å sørge for god oppfølging fra kommunene på blant
annet helsetjenester, barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra
i kommunerammen for at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene
på en god måte og kan prioritere integrering fra dag én. Videre
understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens forslag om kutt
i stønader til beboere.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for
velferd til alle. «Jo raskere en flyktning får bosette seg i en
kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i
arbeidsliv og samfunn», skriver regjeringen i sitt budsjett. Det
er Sosialistisk Venstreparti helt enige i, og dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti
har fremmet forslag om en ny, rask bosettingsordning for å forhindre
lange, kostbare og passiviserende opphold i mottak og sikre at integrering
kan starte fra dag én, i samarbeid med det lokalsamfunnet flyktningene
skal bo i.
Dette medlem mener at forholdene
på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre god livskvalitet
til beboerne. Dette medlem understreker at norskopplæringen
på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i
sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende
kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner og øker satsing på norskopplæring,
blant annet gjennom en tilskuddspott til frivillige organisasjoner
på 50 mill. kroner. Dette medlem mener at asylsøkere må
få mulighet til å få arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden
blir behandlet, og viser til enstemmig forslag om å utrede slike
muligheter i Innst. 20 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet
2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning
som følge av økning i antallet asylsøkere i Norge).
Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter
på å bli bosatt i en kommune, og behovet kommer til å øke i enda
større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker
at det å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa
og evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett øker integreringstilskuddet til kommunene, slik at de får
100 pst. dekning, og at dette innføres samtidig med en ny bosettingsmodell,
1. juni 2016. Kommunene har gitt tilbakemelding om at kuttet som
regjeringen har foretatt i refusjonsordningen for kommunale barnevernsutgifter
til enslige mindreårige asylsøkere, har ført til at de vegrer seg
mot å bosette enslige mindreårige. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer
kommunene 100 pst. refusjon utover egenandelen og setter av 400
mill. kroner ekstra til dette. Videre understreker dette
medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
reverserer regjeringens integreringshemmende kutt i opplæring til
enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem mener
at mottak skal i størst mulig grad drives av kommuner og frivillige
organisasjoner. Det er viktig at UDI har gode rutiner for å varsle
vertskommuner før etablering av alle mottak.
Dette medlem viser til at prosjektene
med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO
i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket.
Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og
det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å
få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide
prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage, herunder å sikre
at prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalssatsinga
også fortsetter høsten 2016, og 20 mill. kroner ekstra
til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg øker Sosialistisk
Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer
med 12 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer
ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering
og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor vil øke støtten
til Jobbsjansen med 10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.
Dette medlem viser til at den
samiske urbefolkningen i Norge får tilskudd til Sametingets virksomhet
og oppgaver over statsbudsjettet. Tilskuddene til samiske formål
fra regjeringen følger ikke styrking på andre områder i budsjettet. Dette
medlem mener Sametinget trenger styrking av sine budsjetter
for å kunne utføre sine oppgaver. Derfor styrker dette medlem Sametinget
og samiske formål med 40 mill. kroner, i tillegg til økte bevilgninger
til Saemien Sijte (5 mill. kroner), styrking av samisk dagspresse
(2 mill. kroner), Beaivvas samisk teater (5 mill. kroner) og opprettholdelse
av den samiske skolen i Hattfjelldal (3,3 mill. kroner) på Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser,
næringsliv og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på en politikk
som sikrer god aktivitet og utvikling i hele landet. Skal mennesker
ha frihet til å bosette seg der de vil, trenger vi sterk offentlig
støtte til næringsutvikling og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette
medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i de
regionale utviklingsmidlene. Dette medlem mener slike
kutt, i tillegg til blant annet endring i inntektssystemet for fylkeskommunene
og svekkelse av landbrukspolitikken, fører til at regjeringen øker
sentraliseringen. Dette medlem viser til at dette
er vesentlige kutt som vil svekke arbeidet med næringsutvikling
og sysselsetting i distriktene.
Dette medlem mener det trengs
en styrking og spissing av de regionale midlene. Folkevalgte og nærings-
og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det
grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen
regional utvikling bør endres til «Bærekraftige fylker» og at midlene avgrenses
mot å brukes i olje- og gassrelatert utvikling, slik at midlene
går til framtidsrettede næringer og fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen
mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
styrker ordningen med 250 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker kommuneøkonomien
kraftig, og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke
utjamninga. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk
og øker kompensasjonen for omleggingene i inntektene for de fylkeskommunene
som har størst distriktsutfordringer, med 140 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
det må satses på innovasjon i landbruk og skog, og viser til økte satsinger
på næringsfond i distriktene, industriell bruk av tre og tre i bygg
og anlegg m.m. under rammeområde 9, 10 og 11 i finansinnstillingen.
God infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er
sikring av godt bredbånd over hele landet avgjørende for etablering
der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem mener
en så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering
er, må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis
det ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Dette
medlem viser til at regjeringen halverer bredbåndssatsingen.
Dette må reverseres. Dette medlem viser til satsingene
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett på 60 mill. kroner.
Å skaffe nok boliger til alle er et politisk
ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer
å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd
til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Det er behov for å forsterke omfordelingen i boligmarkedet
gjennom bruk av skattesystemet og styrke de boligpolitiske virkemidlene.
Økning i antall asylsøkere der en stor andel trenger beskyttelse,
vil øke boligbehovet. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en ny bosettingsordning
for å få ned kostnader, og minske skadevirkningene av passivitet
og bortkastede penger på mottaksdrift.
Dette medlem viser til et stort
behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av
flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette
medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øke boligtilskudd for vanskeligstilte med 100
mill. kroner utover regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
er behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ
til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til
flyktninger. Dette medlem vil understreke viktigheten
av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes
til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov seinere.
Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.
Dette medlem påpeker at det er
viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging,
planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under
ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik
at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.
Dette medlem mener kommunene
skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling
i et langsiktig perspektiv. Dette medlem mener Husbanken
skal ha en sentral rolle for å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige
boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken
er viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, og dette
medlem mener derfor at lånerammen bør utvides til 25 mrd.
kroner. Dette medlem foreslår at Husbankens låneramme
økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges.
Dette medlem er uenig i den varslede
nye renteberegningsmodellen som vil kunne gi dyrere lån.
Dette medlem vil bruke tomtepolitikken
til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger
til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger.
Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for
utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost.
Dette medlem mener et godt redskap
for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap
for å klargjøre flere tomter for utbygging.
Dette medlem viser til at bostøtten
er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende
for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Dette
medlem mener at det er behov for å sikre systematisk oppregulering
av inntektsgrensene og at boutgiftstaket blir økt slik at de dekker
de faktiske boutgiftene.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i Innst. 2 S (2015–2016) fremmet forslag om at regjeringen
må legge fram endringer i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene
og boutgiftstaket reguleres slik at dekker de faktiske økningene
i boutgiftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at
bevilgningene på ulike poster ble foreslått redusert som følge av
dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egen merknad om effektiviseringskutt under omtalen av rammeområde
1.
Tabell 2a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 6, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall
i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V | SV |
Utgifter (i tusen
kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 213 802 | 1 212 951
(-851) | 1 213 802
(0) | 1 213 802
(0) | 1 270 502
(+56 700) | 1 805 802
(+592 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak | 4 946 769 | 4 995 249
(+48 480) | 4 996 769
(+50 000) | 4 946 769
(0) | 4 946 769
(0) | 5 022 169
(+75 400) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 90 645 | 90 589
(-56) | 90 645
(0) | 90 645
(0) | 90 645
(0) | 90 645
(0) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 4 245 | 4 237
(-8) | 4 245
(0) | 4 245
(0) | 14 245
(+10 000) | 5 245
(+1 000) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak | 599 500 | 599 500
(0) | 684 500
(+85 000) | 849 500
(+250 000) | 674 500
(+75 000) | 787 600
(+188 100) |
| 70 | Stønader til
beboere i asylmottak | 861 113 | 861 113
(0) | 1 001 113
(+140 000) | 861 113
(0) | 999 113
(+138 000) | 1 014 113
(+153 000) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak | 53 119 | 63 119
(+10 000) | 63 119
(+10 000) | 53 119
(0) | 78 119
(+25 000) | 53 119
(0) |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak | 20 425 | 20 425
(0) | 20 425
(0) | 20 425
(0) | 24 025
(+3 600) | 39 625
(+19 200) |
| 74 | Integreringstiltak i mottak | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet | 19 250 | 19 250
(0) | 19 250
(0) | 19 250
(0) | 22 350
(+3 100) | 37 450
(+18 200) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 270 358 | 270 090
(-268) | 270 358
(0) | 270 358
(0) | 295 358
(+25 000) | 284 358
(+15 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 8 588 | 8 577
(-11) | 8 588
(0) | 8 588
(0) | 8 588
(0) | 19 588
(+10 000) |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 352 940 | 352 587
(-353) | 352 940
(0) | 332 940
(-20 000) | 352 940
(0) | 352 940
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 052 | 78 942
(-110) | 48 552
(-30 500) | 79 052
(0) | 79 052
(0) | 79 052
(0) |
| 22 | Forskning | 6 832 | 6 825
(-7) | 6 832
(0) | 6 832
(0) | 6 832
(0) | 6 832
(0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 66 143 | 66 084
(-59) | 66 143
(0) | 66 143
(0) | 66 143
(0) | 66 143
(0) |
551 | | Regional utvikling
og
nyskaping | | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 102 793 | 1 156 993
(+54 200) | 1 192 793
(+90 000) | 1 602 793
(+500 000) | 1 102 793
(0) | 1 352 793
(+250 000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for
økt arbeidsgiveravgift | 155 302 | 225 302
(+70 000) | 225 302
(+70 000) | 255 302
(+100 000) | 205 302
(+50 000) | 155 302
(0) |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | | | | | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 444 200 | 444 200
(0) | 484 200
(+40 000) | 444 200
(0) | 446 200
(+2 000) | 448 200
(+4 000) |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 885 | 26 859
(-26) | 26 885
(0) | 26 885
(0) | 26 885
(0) | 26 885
(0) |
560 | | Sametinget | | | | | | |
| 50 | Sametinget | 279 956 | 279 679
(-277) | 292 956
(+13 000) | 283 816
(+3 860) | 279 956
(0) | 319 956
(+40 000) |
561 | | Tilskudd til
samiske formål | | | | | | |
| 50 | Samisk
høgskole | 5 594 | 5 588
(-6) | 5 594
(0) | 5 594
(0) | 5 594
(0) | 5 594
(0) |
| 51 | Divvun | 6 894 | 6 888
(-6) | 6 894
(0) | 6 894
(0) | 6 894
(0) | 6 894
(0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 000 | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 5 000
(+2 000) |
562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 161 | 3 158
(-3) | 3 161
(0) | 3 161
(0) | 3 161
(0) | 3 161
(0) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 2 044 | 2 042
(-2) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 858 | 5 854
(-4) | 5 858
(0) | 5 858
(0) | 5 858
(0) | 5 858
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 554 | 2 551
(-3) | 2 554
(0) | 2 554
(0) | 2 554
(0) | 2 554
(0) |
567 | | Nasjonale
minoriteter | | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 6 200 | 6 200
(0) | 6 200
(0) | 6 200
(0) | 6 200
(0) | 7 200
(+2 000) |
580 | | Bostøtte | | | | | | |
| 70 | Bostøtte | 2 763 000 | 2 763 000
(0) | 2 963 000
(+200 000) | 2 913 000
(+150 000) | 2 763 000
(0) | 2 763 000
(0) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | | | |
| 70 | Boligetablering i distriktene gjeninnføres | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 25 000
(+25 000) | 0
(0) | 0
(0) |
| 71 | Innvandrerboliger - ny post | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) |
| 75 | Tilskudd til etablering og tilpasning
av bolig | 465 024 | 465 024
(0) | 465 024
(0) | 465 024
(0) | 490 024
(+25 000) | 565 024
(+100 000) |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 888 270 | 888 270
(0) | 1 088 270
(+200 000) | 888 270
(0) | 888 270
(0) | 988 270
(+100 000) |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 24 100 | 26 100
(+2 000) | 24 100
(0) | 24 100
(0) | 26 100
(+2 000) | 24 100
(0) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 58 400 | 58 400
(0) | 58 400
(0) | 58 400
(0) | 58 400
(0) | 77 400
(+19 000) |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 734 | 25 710
(-24) | 25 734
(0) | 25 734
(0) | 25 734
(0) | 25 734
(0) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 663 | 85 578
(-85) | 85 663
(0) | 85 663
(0) | 85 663
(0) | 85 663
(0) |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 54 388 | 52 330
(-2 058) | 54 388
(0) | 54 388
(0) | 69 388
(+15 000) | 54 388
(0) |
| 70 | Tilskudd til
Lavenergiprogrammet | 6 586 | 6 586
(0) | 6 586
(0) | 6 586
(0) | 13 086
(+6 500) | 6 586
(0) |
590 | | Planlegging og byutvikling | | | | | | |
| 61 | Bærekraftig
byutvikling | 19 088 | 19 088
(0) | 19 088
(0) | 19 088
(0) | 24 088
(+5 000) | 19 088
(0) |
| 62 | Miljøkompensasjonsordning | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 100 000
(+100 000) | 0
(0) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 29 841 | 29 841
(0) | 29 841
(0) | 29 841
(0) | 29 841
(0) | 41 841
(+12 000) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 157 | 252 460
(-697) | 253 157
(0) | 253 157
(0) | 257 257
(+4 100) | 276 457
(+23 300) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 39 726 | 39 686
(-40) | 39 726
(0) | 39 726
(0) | 39 726
(0) | 39 726
(0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 946 | 6 939
(-7) | 6 946
(0) | 6 946
(0) | 6 946
(0) | 6 946
(0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 8 393 128 | 8 393 128
(0) | 8 652 328
(+259 200) | 8 793 128
(+400 000) | 8 480 628
(+87 500) | 8 826 928
(+433 800) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger | 596 383 | 596 383
(0) | 596 383
(0) | 596 383
(0) | 596 983
(+600) | 596 383
(0) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 198 157 | 198 157
(0) | 260 157
(+62 000) | 398 157
(+200 000) | 298 157
(+100 000) | 310 157
(+112 000) |
| 63 | Tilskudd til alternative bosettingsformer | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 48 208 | 82 208
(+34 000) | 86 408
(+38 200) | 148 208
(+100 000) | 50 408
(+2 200) | 101 373
(+53 165) |
| 73 | Tilskudd | 5 371 | 5 871
(+500) | 5 371
(0) | 5 371
(0) | 5 371
(0) | 5 371
(0) |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap | 31 896 | 31 868
(-28) | 31 896
(0) | 31 896
(0) | 31 896
(0) | 31 896
(0) |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | 13 794 | 13 782
(-12) | 13 794
(0) | 13 794
(0) | 13 794
(0) | 13 794
(0) |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 1 985 608 | 1 985 608
(0) | 2 085 608
(+100 000) | 2 085 608
(+100 000) | 2 141 608
(+156 000) | 2 111 408
(+125 800) |
2412 | | Husbanken | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 033 | 343 692
(-341) | 344 033
(0) | 344 033
(0) | 344 033
(0) | 344 033
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 340 | 10 827
(-1 513) | 12 340
(0) | 12 340
(0) | 12 340
(0) | 12 340
(0) |
2426 | | Siva SF | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 50 046 | 69 992
(+19 946) | 70 046
(+20 000) | 50 046
(0) | 100 046
(+50 000) | 50 046
(0) |
| | Sum utgifter | 27 475 759 | 27 708 030
(+232 271) | 28 822 659
(+1 346 900) | 29 334 619
(+1 858 860) | 28 518 059
(+1 042 300) | 29 824 724
(+2 348 965) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 131 051 | 130 913
(-138) | 131 051
(0) | 131 051
(0) | 131 051
(0) | 131 051
(0) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 20 234 | 20 218
(-16) | 20 234
(0) | 20 234
(0) | 23 334
(+3 100) | 30 434
(+10 200) |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 3 927 633 | 3 962 304
(+34 671) | 3 927 633
(0) | 3 927 633
(0) | 3 927 633
(0) | 3 972 833
(+45 200) |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 568 | 11 557
(-11) | 11 568
(0) | 11 568
(0) | 11 568
(0) | 11 568
(0) |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 20 236 | 20 236
(0) | 20 236
(0) | 20 236
(0) | 23 836
(+3 600) | 39 436
(+19 200) |
3562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 044 | 2 042
(-2) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 554 | 2 551
(-3) | 2 554
(0) | 2 554
(0) | 2 554
(0) | 2 554
(0) |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak | 44 998 | 44 953
(-45) | 44 998
(0) | 44 998
(0) | 44 998
(0) | 44 998
(0) |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 266 475 | 266 475
(0) | 266 475
(0) | 266 475
(0) | 313 275
(+46 800) | 387 075
(+120 600) |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 85 108 | 85 108
(0) | 85 108
(0) | 85 108
(0) | 86 208
(+1 100) | 85 108
(0) |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 333 878 | 333 878
(0) | 333 878
(0) | 236 878
(-97 000) | 236 878
(-97 000) | 430 878
(+97 000) |
5312 | | Husbanken | | | | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 810 | 12 797
(-13) | 12 810
(0) | 12 810
(0) | 12 810
(0) | 12 810
(0) |
5615 | | Husbanken | | | | | | |
| 80 | Renter | 3 093 000 | 3 093 000
(0) | 3 093 000
(0) | 3 121 000
(+28 000) | 3 121 000
(+28 000) | 3 121 000
(+28 000) |
| | Sum inntekter | 8 008 903 | 8 043 346
(+34 443) | 8 008 903
(0) | 7 939 903
(-69 000) | 7 994 503
(-14 400) | 8 329 103
(+320 200) |
| | Sum netto | 19 466 856 | 19 664 684
(+197 828) | 20 813 756
(+1 346 900) | 21 394 716
(+1 927 860) | 20 523 556
(+1 056 700) | 21 495 621
(+2 028 765) |
Komiteen har ingen
merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtala nedanfor,
og viser til Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016),
Innst. 2 S (2015–2016) og dei generelle merknadene frå dei respektive
partia.
Kapittel under Justis- og
beredskapsdepartementet
Forslag 2016: kr 7 931 065 000 Saldert budsjett 2015:
kr 3 301 234 000
Komiteen viser til
at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse
til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil
videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser
og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet
(UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk
innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt
gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk
på området.
Komiteen er kjent med at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) legger opp til å øke bemanningen
i UDI med om lag 290 årsverk for å håndtere utfordringene knyttet
til det økte antallet asylsøkere og beboere i mottak. Videre foreslår
regjeringen å øke bevilgningen til tolker i forbindelse med den økte
saksmengden i UDI. Samlet foreslås bevilgningen til UDI økt med
301 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at utfordringen med lange saksbehandlingstider i UDI var til
stede også før de økte asylankomstene til Norge. Disse medlemmer understreker
at økningen i ventetiden er belastende for publikum og bidrar til
å vanskeliggjøre integreringen. Disse medlemmer er
også bekymret for de lange ventetidene når det gjelder familiegjenforening. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett for 2015 hvor
det ble foreslått 10 mill. kroner mer til saksbehandlingskapasitet
i UDI og 5 mill. kroner mer for å nedarbeide restanser i familiegjenforeningssaker. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag
for 2016 er i tråd med de økte anslagene regjeringen varsler i tillegget
til statsbudsjettet for 2016, og at regjeringen kommer tilbake i
revidert nasjonalbudsjett for 2016 dersom det er behov for ytterligere
bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at økt tilstrømming av asylsøkere har
skapt utfordringer for mottaksapparatet, og at det er behov for
en betydelig styrking på flere områder. Disse medlemmermener at det selv uten konkrete anslag
for nye ankomster kan legges til grunn at det er behov for styrking
av mottaksapparatet. Disse medlemmerer særlig
opptatt av at en raskt kommer i gang med integreringen av asylsøkere
som høyst sannsynlig får opphold, ved mulighet til å starte språkopplæring
og søke arbeid fra dag én.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen skriver at det er utfordrende å nå måltallet
for retur for inneværende år og at regjeringen senker måltallet
for returer neste år. I svar på budsjettspørsmål 525 fra Arbeiderpartiet
skriver Justisdepartementet at det totale måltallet for returer
i 2016 er 9 400. I 2015 er måltallet 10 100, ref. svar på spørsmål
524.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det ifølge tall fra UNHCR var 59,5
millioner mennesker på flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet
siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til
regjeringens forslag om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016,
hvorav 3 000 fra Syria. Forslaget innebærer at det bare er foreslått
å ta imot 120 kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Disse
medlemmer mener at Norge også har et ansvar for å bidra
i andre urolige områder og at Norge må ha rom for å ta imot flere
flyktninger gjennom FN.
Disse medlemmer viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2016, hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.
Et økende antall mennesker på flukt i verden får også betydning
for antall mennesker som søker asyl i Norge. Disse medlemmer mener
at retten til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold
til de som trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må
returneres raskt. Disse medlemmer mener samtidig
at det er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst
sannsynlig får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det ble foreslått
å bevilge 50 mill. kroner til en raskere saksbehandling i UDI.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk
og rettssikker. Dette medlem mener det er uheldig
at regjeringen nå legger opp til enda lengre saksbehandlingstid i
utlendingsforvaltningen. For enkelte grupper var det allerede før
økningen i antall asylsøkere, ventetid på inntil 14 måneder for
å komme til asylintervju. Dette er helt uholdbart, svært dyrt og
integreringshemmende. Alle som søker beskyttelse skal behandles
med respekt. For å sikre rask og rettssikker avklaring av søknader,
viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke saksbehandlingen
i UDI med 90 mill. kroner. Dette medlem mener rask
retur av personer uten beskyttelsesbehov er helt avgjørende for
å sikre at flest ressurser på sikt settes inn mot personer med beskyttelsesbehov
som skal bli i Norge. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten til returarbeid
med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem understreker
samtidig at dette ikke kan innebære, slik som situasjonen er nå,
at søknader fra personer som utlendingsforvaltningen regner med
får opphold, settes på vent. Vi må gjøre begge deler. Både prioritere
søknader fra personer uten beskyttelsesbehov, men også prioritere
saker som er klare innvilgelsessaker. For sakene som helt klart
blir innvilget, bør det vurderes en forenklet prosedyre slik at opphold
raskere kan innvilges og personene kan komme i gang med det nye
livet sitt i Norge. Dette medlem viser til at saksbehandlingstiden
for familiegjenforeningssaker er altfor lang. Mange venter i flere
år for å kunne leve sammen med familien sin. Dette gjelder også
norske statsborgere som gifter seg med en utlending. Dette
medlem mener det må settes klare og korte maksimaltidsfrister
for behandlingstid av familiegjenforeningssaker og vil fremme representantforslag
om dette.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli hørt,
og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor foreslår 10 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten
til barn i UDI og 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse
i Politiets utlendingsenhet. Dette medlem viser videre
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett setter
av økte midler til blant annet rettshjelp for lengeværende asylbarn.
I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet,
er det etter dette medlems syn særlig viktig med
bedre kartlegging av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det er satt av 10 mill. kroner til dette, i tillegg
er det satt av 50 mill. kroner ekstra til tilskudd til vertskommuner
for asylmottak for å sørge for god oppfølging fra kommunene på blant
annet helsetjenester, barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra
i kommunerammen for at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene på
en god måte og kan prioritere integrering fra dag én.
Dette medlem viser til at 14
norske kommuner har inngått avtale med det internasjonale fribynettverket
ICORN om å være vertskap for forfulgte ytrere. Det er det internasjonale
fribynettverket ICORN som mottar søknader om fribyopphold fra forfulgte
forfattere, journalister og kunstnere, og Norsk PEN søker deretter
UDI om innreise- og oppholdstillatelse til de forfatterne som med
familie blir invitert til og dermed reddet av norske byer som nye fribyforfattere. Dette
medlem viser videre til at ICORN og Norsk PEN er svært bekymret
fordi forslaget til neste års kvote for overføringsflyktninger som
fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016), vil gjøre det nesten umulig
å få inn fribyforfattere til de norske fribyene.
Komiteen viser til
at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig
belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden
påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden
i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig. Komiteen viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det redegjøres for økte
asylankomster og økte bevilgninger knyttet til drift av asylmottak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er betydelig økning i antall enslige mindreårige
flyktninger mellom 15 og 18 år som bor på mottak. Dette er en utfordring,
ikke bare for å skaffe nok plasser til barna, men også for å tilsvarende
øke bemanning og barnefaglig kompetanse. Flertallet viser
videre til at omsorgssituasjonen for enslige asylsøkende barn over
15 år er varierende og i mange tilfeller ikke god nok, som i tilfeller
hvor det er 300 barn på fem ansatte på mottaket. Flertallet viser
til budsjettforliket inngått mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor det bevilges 50 mill. kroner til økt bemanning og
barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere
over 15 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen
av tilleggsbevilgningen som følge av økningen i antallet asylsøkere
til Norge, Innst. 20 S (2015–2016), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet foreslo en tilleggsbevilgning for
å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen i mottakene
for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse
medlemmer registrerte at dette forslaget dessverre ikke
fikk flertall den gang, men synes det er positivt at det i budsjettforliket
mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslås å øke
bemanningen og den barnefaglige kompetansen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
bevilgningsforslaget på 50 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige
mindreårige asylsøkere, som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp,
har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig på
for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Situasjonen
er kritisk. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 450 mill. kroner
for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig kompetanse. Dette
medlem viser til at dette er en start på en opptrapping
mot å øke bemanningen i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011)
og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn,
dvs. ca. én ansatt per tre år til enhver tid på døgnet, hvor minst
halvparten har barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som
i omsorgssentrene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Bufetat region Øst, som har ansvaret for de minste asylbarna under
15 år, og UDI, som har ansvaret for de mellom 15 og 18, har så langt
i år meldt fra om 45 barn som har forsvunnet fra omsorgssenter og
asylmottak. To er kommet til rette igjen. Disse medlemmer påpeker
at det gjøres altfor lite når barn som søker asyl alene forsvinner.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot menneskehandel. Disse
medlemmer ber regjeringen fremme tiltak for å forebygge
at barn forsvinner fra mottak og tiltak som styrker kompetansen
om dette i den varslede handlingsplanen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes
av 10 mill. kroner til arbeid for å forhindre at barn forsvinner
fra mottak. Ett viktig virkemiddel for å forhindre dette er også
å sørge for at det er nok voksenstøtte for barna. Dette medlem viser
til at det er i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
settes av 450 mill. kroner for å øke bemanningen og den barnefaglige kompetansen
i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner
av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet.
En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Dette
medlem viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2016
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett økes derfor denne posten.
Komiteen viser til
høyere prognose for antall asylsøkere i 2016, men at postene under
kap. 490 ikke er tilpasset dagens realiteter. Bevilgningene er ikke
justert for de økte asylankomstene som raskt økte høsten 2015. I
den forbindelse viser komiteen til Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor både prognosene for antall asylsøkere
og bevilgningene under kap. 490 er oppjustert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved behandlingen
av Innst. 20 S (2015–2016) ble vedtatt å styrke den barnefaglige kompetansen
i Politiets utledningsenhet med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til justis- og beredskapsministerens svar på skriftlig spørsmål
(Dokument nr. 15:207 (2015–2016)), hvor statsråden skriver at det
er ønskelig å etablere et fast opplæringsløp for den ansatte ved
registreringen for å sikre at flest mulig har barnefaglige kompetanse.
Statsråden skriver videre at
«Jeg legger til grunn at politiet innenfor den foreslåtte
bevilgningsøkningen sikrer at den barnefaglige kompetansen er på
et tilfredsstillende nivå».
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti mener at det i lys av det økende
antallet enslige mindreårige asylsøkere som nå kommer til Norge
er behov for å øke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Disse
medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett
for 2016.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner
til å styrke den barnefaglige kompetansen i UDI, UNE og i PU.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å bevilge 20 mill.
kroner for å styrke barnefaglig kompetanse i UD, UNE og PU.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
tilskuddet til vertskommuner for asylmottak skal dekke utgifter
til helse, barnevern m.m. i forbindelse med drift av mottak i kommunene.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår regjeringen å øke grunnsatsen
til kommuner med asylmottak og årssatsen pr. plass i ordinære mottak
med 20 pst. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig.
KS viste i komiteens høring til undersøkelser som viser at vertskommunene til
asylmottak i snitt har 1,7 ganger høyere utgifter knyttet til asylsøkere
i ordinære plasser enn de får dekning for gjennom vertskommunetilskuddet.
Det er i tillegg et problem at det gis én grunnsats pr. kommune,
slik at kommuner med to eller flere mottak bare mottar et grunntilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må innføres et basistilskudd på 100 000 kroner til kommunene
ved opprettelse av nye mottak, og viser til sitt alternative budsjett
hvor bevilgningene til vertskommunetilskudd er økt med 10 mill.
kroner i forhold til forslaget fra regjeringen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til vertskommunetilskudd
er økt med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om differensiert
grunntilskudd til kommuner med asylmottak slik at vertskommunetilskuddet
hensyntar om kommunen har ett eller flere asylmottak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at barn i mottak som er 4 eller 5 år gamle kan få plass i barnehage. Disse
medlemmer ønsker at dette også skal gjelde 3-åringer og
viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der
det settes av 75 mill. kroner til dette formålet. Med den tilstrømningen
som vi ser nå, vil det være store forskjeller på kommunenes evne
til raskt å skalere opp barnehagetilbudet. Det foreslås derfor at
tildeling av midler baseres på søknad fra kommunene.
Komiteens medlem fra Venstre er
særlig opptatt av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak. Dette
medlem mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering
med andre barn, samt språkstimulering, og mener derfor at alle 4-
og 5-åringer i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for
2016, hvor det er foreslått å bevilge ytterligere 75 mill. kroner
til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som bor
i asylmottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker
bevilgningen med 50 mill. kroner og øker integreringstilskuddet
slik at kommunene får 100 pst dekning fra 1. juni 2016. I tillegg
økes kommuneramma med ytterligere 400 mill. kroner ekstra for å
håndtere kommunale utgifter knyttet til bosetting av flyktninger
og utgifter som følge av mottaksdrift. Dette medlem viser
også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår 50 mill. kroner som en ekstraordinær bevilgning til oppbygging
av kapasitet for å håndtere situasjonen i Sør-Varanger med økende
antall asylsøkere.
Dette medlem viser til merknad
under kap. 490 post 71 der Sosialistisk Venstres forslag ville gitt 10
mill. kroner mer til aktivitetstilbud i mottak og 132 mill. kroner
for å gi barn i mottak rett til barnehageplass.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Dette
medlem viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2016
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett økes derfor denne posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
foretatt et kutt i stønaden til beboere i mottak. Disse medlemmer viser
til at beløpet asylsøkerne mottar allerede er veldig lavt. Beboere
i mottak med selvhushold mottar 2920 kroner per måned, som skal
dekke utgifter til mat, klær, transport, legeutgifter, telefon etc.
Beboerne lever i dag langt under fattigdomsgrensen. Norsk Folkehjelp,
som driver flere asylmottak, har tidligere meldt om sult i mottak
fordi satsene er så lave. Disse medlemmer påpeker
at regjeringens forslag om ytterligere reduksjon i stønader og dårligere
standard i mottak, ikke fyller noen god hensikt, kan ikke begrunnes
saklig og svekker integreringen.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers alternative budsjett for 2016 der kuttet i stønader
reverseres.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at økt tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for mottaksapparatet,
og at det er behov for en betydelig styrking på flere områder. Dette medlem støtter
derfor de tilleggsbevilgninger som er foreslått av regjeringen i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men mener det er et unødvendig
og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen av disse økningene
ved å kutte i stønadene til beboere i mottak. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det derfor
er foreslått å gå imot å redusere stønadene til beboere i mottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden
2. verdenskrig. Dette medlem viser til at det derfor
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta
imot 5 000 syriske flyktninger i 2016 og 1 120 flyktninger fra andre
konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
økes derfor denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det med økt asyltilstrømming også er en betydelig økning
i antall barn i mottak. Disse barna må tas vare på og er avhengig
av et godt aktivitetstilbud. Flertallet viser i den
sammenheng til budsjettavtalen hvor tilskudd til aktivitetstilbud
for barn i mottak styrkes med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop.
1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Den totale rammen
for denne posten økes fra 53 119 000 kroner til 63 119 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det skal stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige
organisasjoner, og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Disse
medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet i mottakene og gjøre
disse tilgjengelige også for voksne. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til aktivitetstilbud
for barn i asylmottak økes med 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag. I tillegg styrker disse medlemmer bevilgningen
til barnehageplass til barn i mottak med 75 mill. kroner og støtten
til innvandrerorganisasjoner og tilskudd til frivillige med 38,2 mill.
kroner. I sum mener disse medlemmer at dette vil
bidra til mer aktivitet og integrering fra dag én i mottak.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det er foreslått
å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til å styrke
aktivitetstilbudet for barn i mottak fra 0–3 år, i tillegg til en
styrking av vertskommunetilskuddet for å gi 4- og 5-åringer i mottak rett
til barnehageplass.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ventetiden i mottak for mange nå vil bli veldig lang, og
unødvendig lang fordi regjeringen verken vil prioritere å behandle
søknader til personer som mest sannsynligvis får opphold, eller
effektivisere saksbehandlingen ved å innføre forenklet prosedyre
i klare innvilgelsessaker. Etter dette medlems syn
er det helt avgjørende å aktivisere både barn og voksne på mottak
for å forhindre ytterligere passivisering. Det må gis norskopplæring og
barna må få rett til å gå i barnehage. Det må også settes av nok
midler til aktivitetstilbud for barn i mottak. Dette medlem viser
derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
har satt av 10 mill. kroner mer til aktivitetstilbud til barn i
mottak, i tillegg til 132 mill. kroner til rett til barnehage for alle
barn i mottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden
2. verdenskrig. Dette medlem viser til at det derfor
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta
imot 5 000 syriske flyktninger i 2016 og 1 120 flyktninger fra andre
konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
økes derfor denne posten.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det er foreslått
å bevilge 50 mill. kroner til en ny ordning for integreringstiltak
i mottak, som blant annet kan brukes til å styrke tilbudet om norskundervisning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til viktigheten av å kunne leve sammen med familien sin. Krig og
konflikt fører til at familier splittes, og muligheten til familiegjenforening
er helt avgjørende for folks liv. Regjeringen kuttet muligheten
for å få dekt reiseutgifter til familiemedlemmer i årets budsjett,
og dette kuttet opprettholdes i budsjettet for 2016. Dette
medlem viser til at personer som kommer som flyktninger
i liten grad har mulighet til å finansiere dyre flybilletter for familiemedlemmer
til Norge og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett reverserer kuttet til regjeringen og bevilger 9 mill. kroner
til dette.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Dette
medlem viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2016
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett økes derfor denne posten.
Forslag 2016: kr 279 225 000 Saldert budsjett 2015:
kr 279 824 000
Komiteen viser til
regjeringens forslag og merker seg at det foreslås å kutte post
1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner som følge av at dagens prognoser viser
færre saker til behandling enn tidligere år. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at Utlendingsnemda må ha ressurser som gjør
det mulig med rask og effektiv saksbehandling slik at ventetiden
går ned og avklaringer på klager blir avgjort raskt og rettssikkert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller spørsmål
ved regjeringens kutt i Utlendingsnemnda, og at regjeringen heller
ikke foreslår nødvendig bevilgning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse
medlemmer mener det er av avgjørende betydning at også klageinstansen
er godt nok rustet til å håndtere den store økningen i antall asylsøkere,
både for å få ned ventetiden til personer som skal få opphold og
personer som ikke har beskyttelsesbehov.
Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget ved behov dersom budsjettrammene
viser seg for knappe til å sikre dette.
Sett i lys av den uforsvarlige hastebehandlingen av
lovendringen som gir regjeringen fullmakt til å instruere UNE, og
det store antall flyktninger som nå er kommet, mener komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti at det er ingen logikk i
at UNE skal ha behov for å behandle færre saker i 2016.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å sikre en effektiv saksbehandling for å legge grunnlag
for rask retur av søkere som får avslag og rask integrering av søkere
som får opphold. Dette medlem mener det derfor er
behov for å styrke saksbehandlingen i både UDI og klageorganet UNE, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor den generelle
saksbehandlingskapasiteten i UNE er foreslått styrket med 25 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
25 mill ekstra til UNE, herunder 10 mill. kroner til raskere saksbehandling.
Det er av stor betydning at det i flere saker gis anledning for
klager å møte personlig i nemnd. Antall saker i nemndsmøte har gått
kraftig ned. Dette medlem viser videre til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner
mer for å gjennomføre flere nemndsmøter.
Dette medlem understreker betydningen
av at barn blir hørt både gjennom nemndsmøter og i saksbehandlingen
ellers. For å få til dette på en god måte er det nødvendig med mer
barnefaglig kompetanse i hele utlendingsforvaltningen. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslår 5 mill. kroner til UNE for å bedre barns rettssikkerhet.
Kapittel under Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Forslag 2016: kr 504 996 000 Saldert budsjett 2015:
kr 528 042 000
Komiteen merker seg
at bevilgningene foreslås redusert som en følge av Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) og at regjeringen øker effektiviseringsgevinsten utover
opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2016.
Forslag 2016: kr 1 258 095 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 505 300 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningene
til regional utvikling og nyskaping skal bidra til å nå nasjonale
mål om økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet.
De regionale utviklingsmidlene er en viktig del av det distriktspolitiske
virkemiddelapparatet, og nivået på bevilgningsrammene har stor betydning
for om nasjonale mål kan nås.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen sier den fornyer
regionalpolitikken gjennom en bredere tilnærming, hvor utvikling
av samspillet mellom byene og regionene omkring og bedring av næringslivets
generelle rammebetingelser prioriteres. Det vises i denne sammenheng
til at satsingen på infrastruktur, forskning og såkalt vekstfremmende
skattelettelser er økt.
Når det gjelder infrastruktur er dette satsinger som
det er bred støtte til fra alle partier på Stortinget. Regjeringen
følger opp rammene i Nasjonal transportplan fra den forrige regjeringen
som Stortinget vedtok i 2013. Det er likeledes bred tilslutning
til økt satsing på forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
når det gjelder skattelettelser, er det ikke dokumentert at disse,
spesielt i formuesskatten, gir vesentlig effekt på utvikling av
næringsaktivitet og arbeidsplasser i distriktene.
Disse medlemmer er bekymret over
de sterke kuttene i regionale utviklingsmidler under den sittende
regjeringen. Fra 2013 til foreslått budsjett for 2016 er bevilgningen
på kap. 551 redusert med 825 mill. kroner, eller ca. 40 pst. Dette
er reduksjoner som gjør det lite sannsynlig at Stortingets målsettinger
om økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet vil kunne
nås.
Norge er et land med store variasjoner
og rikt mangfold, og komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener
det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv regional-
og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv
og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken
inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse
medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere
målet om arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende
skatteletter bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.
Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse
medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra
til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse
medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte
industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å
redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen
følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet,
hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med ytterligere 200
mill. kroner. Bevilgningene er dermed økt med ca. 1,2 mrd. kroner
siden regjeringsskiftet i 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at støtte til bredbåndsutbygging er en viktig del av den regionale
utviklingspolitikken. Dette medlem viser til at tilskuddsordning
for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud
av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem viser
til at ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført til Samferdselsdepartementet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for
2016 der det er foreslått en samlet styrking av tilskuddsordning
for bredbåndsutbygging med 140 mill. kroner, i forhold til regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2016 der det er foreslått å bevilge
2 mill. kroner mer til Merkur-programmet.
Komiteen viser til
at den norske økonomien er i omstilling blant annet som følge av
lavere oljepris. Flere kommuner og lokalsamfunn opplever utfordringer
knyttet til avvikling eller kraftig nedbemanning i vesentlige deler
av det lokale næringslivet. Komiteen viser til at
førstelinjeansvaret i omstillingsarbeidet i regi av det offentlige
ligger til fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Det er samtidig etablert
praksis for at regjeringen/departementet i spesielt krevende situasjoner
også kan bidra, etter søknad fra de lokale og regionale aktørene. Komiteen er
kjent med at det foreligger søknad fra Rissa kommune og at noen
kommuner er i en fase hvor de utarbeider en søknad. I noen tilfeller
haster det med avklaring av søknad om omstillingsmidler for å komme
raskt i gang med arbeid for å sikre ny eller videre drift i nøkkelvirksomheter.
Illustrerende eksempler på dette er Rissa og Sør-Varanger kommuner,
hvor det er en spesielt krevende situasjon knyttet til skipsverftet
og gruvevirksomhet som tidligere har sysselsatt mange hundre personer,
samt vært en betydelig innkjøper av varer og tjenester i annet lokalt
næringsliv. Komiteen er kjent med at Rissa har søkt
omstillingsstatus og at Sør-Varanger vil søke. Komiteen anmoder
departementet om å prioritere avklaring av den type saker som haster,
herunder at de aktuelle aktørene raskt fremskaffer den dokumentasjon departementet
trenger for å kunne realitetsbehandle saker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at fylkeskommunenes rolle som regional
utviklingsaktør er sterkt knyttet til bevilgningene over post 60,
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. For fylkeskommunene
er denne bevilgningen avgjørende for at de kan ta en lederrolle
i arbeidet med næringsutvikling i partnerskap med bl.a. Innovasjon
Norge, SIVA, kommuner og regionalt næringsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at posten er styrket med 54,2 mill. kroner i budsjettforliket
mellom partiene sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016), fra kr 1 102 793 000 kroner til kr 1 156 993 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag innebærer en bevilgningsreduksjon til regionale utviklingsmidler
på 423 mill. kroner fra 2013 til 2016. Dette er store reduksjoner
som vil redusere muligheten til å nå målsettingen om å styrke vekstkraften
i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen
på posten er 90 mill. kroner høyere enn regjeringens forslag, og
35,8 mill. kroner høyere enn den fremforhandlede budsjettavtalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 500 mill.
kroner utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommunene
for regional utvikling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det trengs en spissing og styrking av de regionale utviklingsmidlene.
Folkevalgte-, nærings- og organisasjonsliv i regionene er avgjørende
for å realisere det grønne skiftet. Dette medlem mener
derfor at ordningen regional utvikling bør endres til «Bærekraftige
fylker» og at midlene avgrenses mot å brukes i olje- og gassrelatert
utvikling, slik at midlene går til framtidsrettede næringer og fellessatsinger.
Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
styrker posten med 250 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at midlene under post 61 skal bidra til å realisere nasjonale mål
for regional utvikling. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og
arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert
arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen
med en høyere sats enn i 2003 og tidligere. Posten dekket tidligere
også bevilgninger til bredbåndsutbygging som forvaltes av Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet. Disse bevilgningene er overført til Samferdselsdepartementets budsjett,
men er for 2016 foreslått redusert fra 110 til 51,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at bevilgningene
over post 61 foreslås redusert til 155,3 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på vel 400 mill. kroner i forhold til nivået i 2013.
Kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift foreslås
avviklet etter 2018. Regjeringen viser til at kompensasjonsordningen
da vil ha vart i en periode på 15 år og mener næringslivet har hatt
god tid til å tilpasse seg nåværende nivå på arbeidsgiveravgiften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at helseforetak betaler arbeidsgiveravgift ut
fra hvor virksomheten er lokalisert. Et foretak som vil utnytte
denne fordelen, legger mer av sin virksomhet til området med lavere
avgift. Dersom virksomheten i området blir mindre enn før, blir
skattefordelen tilsvarende redusert. Målet med den differensierte
arbeidsgiveravgiften er å stimulere til økt virksomhet i distriktene.
Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å utnytte denne fordelen. Flertallet mener
det er viktig at helseforetakene avveier helsepolitiske hensyn og
ordningens formål om å stimulere sysselsetting og aktivitet i de
områdene som faktisk har distriktsmessige utfordringer.
Flertallet viser til at posten
er styrket med 70 mill. kroner i budsjettforliket mellom partiene
sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), fra 155 302 000
kroner til 225 302 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den sist gjennomførte omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift som
følge av revisjon av EU-regelverket for statsstøtte, gir nye utfordringer
for deler av næringslivet i distriktene. Det er derfor uheldig å
gjennomføre de store reduksjonene i kompensasjonsbeløpene som regjeringen
legger opp til gjennom statsbudsjettet for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen
på posten er 70 mill. kroner høyere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift bør
videreføres, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor
det er avsatt 100 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016, der bevilgningen på
posten er 50 mill. kroner høyere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med
redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene er en del av ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket i EØS
gjelder imidlertid ikke støtte til offentlige virksomheter som ikke
anses å drive økonomisk aktivitet.
Formålet med ordningen er å stimulere til økt sysselsetting
i virkeområdet og derved styrke grunnlaget for å opprettholde en
spredt bosetting. Redusert arbeidsgiveravgift kan ha betydelig økonomisk
effekt for helseforetak og andre som legger virksomhet innenfor
virkeområdet. Redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene omfattes
derfor ikke av ordningen som er notifisert til ESA.
Disse medlemmer viser til at
ledelsen i Sykehuset Innlandet nå legger opp til å benytte gevinsten
av differensiert arbeidsgiveravgift for de sykehusene som ligger
i virkemiddelsonene, inn i driften av foretaket uavhengig av om
pengene da blir brukt i område utenfor virkemiddelsonen.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 15:141 (2015–2016) der statsråden svarer at det er opp til foretaket
hvordan pengene skal benyttes. Disse medlemmer mener
denne praksisen er i strid med den politiske målsetingen med ordningen og
mener at en slik anvendelse av et distriktspolitisk virkemiddel
vil undergrave legitimiteten til ordningen.
Disse medlemmer mener det er
behov for et regelverk som sikrer at fordelene ordningen gir, må benyttes
innen det gitte geografiske virkemiddelområdet reduksjonen i arbeidsgiveravgiften
er gitt.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2015–2016),
fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk
for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen
som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må
benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.»
Forslag 2016: kr 444 200 000 Saldert budsjett 2015:
kr 486 650 000
Komiteen er opptatt
av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode
velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling
i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett har foretatt et betydelig kutt
på dette området. Flertallet vil advare sterkt imot
å svekke de distriktspolitiske virkemidlene.
Komiteen vil peke
på at bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for
regionalpolitikken. Midlene skal i første rekke rettes mot næringsliv,
kompetansemiljøer og kommuner. Det skal være en satsing for regional
utvikling slik at programmer og prosjekter kan bidra til ny kunnskap
og dermed fremme utviklingen av tiltak for å utnytte regionenes næringsmessige
potensial.
Komiteen mener at det skal legges
vekt på verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ved at nærings-
og bedriftsrettede tiltak blir rettet mot entreprenørskap, gründere,
innovasjon og kompetansebygging, samt nettverk og klynger.
Komiteen fremhever at den nasjonale
distriktspolitikken må sees i nær sammenheng med det handlingsrommet
fylkeskommunene har i regional utvikling. Komiteen viser
til at det er flertall på Stortinget for at det fremdeles skal være
et regionalt folkevalgt nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at det er flertall på Stortinget for at det ligger
til grunn at nye og sterkere regioner skal spille en viktig rolle
i næringsutvikling og samfunnsutvikling basert på regionale fortrinn.
I den sammenhengen er det viktig at regionale og statlige virkemidler
får virke sammen. Flertallet er åpen for å vurdere
om denne posten kan overføres til regionale utviklingsmidler ved
senere budsjetter, men ikke før en ny regionstruktur er på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen
på posten er 40 mill. kroner høyere enn regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at MerkurBok ble etablert i 2008 etter at nye regler for salg av
skolebøker gjorde den økonomiske situasjonen for mange distriktsbokhandlere
vanskelig. Det overordnede målet for programmet er å sikre at folk
i distriktene skal ha tilgang på et bredt utvalg med bøker. Det
geografiske nedslagsfeltet er regionale/lokale sentre og virkemidlene er
i hovedsak kompetansehevende tiltak. Om lag 50 bokhandlere deltar
i programmet, og bokhandlerne og Bokhandlerforeningen gir satsingen
gode tilbakemeldinger. Komiteen mener bokhandlere
i distriktene er et positivt innslag i handels-, nærings- og kulturlivet. Komiteen ber
departementet videreføre MerkurBok for 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å styrke
Merkur-programmet, som jobber med å trygge livsgrunnlaget til nærbutikker
i distriktene ved blant annet å tilby tilleggstjenester som både
øker lønnsomhet og gir bedre tjenester til innbyggerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
med 4 mill. kroner til Merkurprogrammet, bl.a. for å beholde Merkur-bok
som en del av programmet.
Forslag 2016: kr 26 911 000 Saldert budsjett 2015:
kr 25 772 000
Komiteen viser til
at Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal
bidra til å nå regionale- og distriktspolitiske mål. Regjeringen viser
til at Distriktssenterets arbeid i hovedsak er knyttet til delmål
3 i strategiene for distrikts- og regionalpolitikken.
Dette er knyttet til å styrke tilgangen til tjenester for befolkningen
i områder med få innbyggere og små markeder og å gjøre små og mellomstore
byer mer attraktive som bosted og lokaliseringssted for bedrifter.
Komiteen mener Distriktssenterets
oppgaver er viktig for å utvikle og formidle kompetanse til kommuner
og regioner med utfordringer knyttet til opprettholdelse av bosetting
på grunn av svak næringsutvikling. De siste årene er Distriktssenteret
tildelt nye oppgaver gjennom å være ressurssenter for kommunesammenslåinger
og drift av Utviklingsprogrammet for byregioner.
Bevilgningene til Distriktssenteret
er imidlertid ikke økt, og komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for at Distriktssenterets arbeid med primæroppgavene blir svekket
som følge av regjeringens tildeling av nye oppgaver som ikke faller
inn under hovedformålet.
Forslag 2016: kr 285 578 000 Saldert budsjett 2015:
kr 281 829 000
Komiteen viser til
at samane er anerkjent som urfolk i Norge. Grunnlova § 108 og samelova
er dei nasjonale rettsgrunnlaga for samepolitikken, og regjeringa
har som mål at samane skal få utvikle sitt språk, sin kultur og
sitt samfunnsliv. Noreg har også ei rekke folkerettslege plikter
som legg føringar for samepolitikken. ILO-konvensjon nr. 169 om
urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar og konvensjon om sivile
og politiske rettigheiter artikkel 27 er sentrale i denne samanheng.
Komiteen viser til at Sametinget
er samane sitt folkevalde organ og regjeringa sin viktigaste dialogpartner
i samepolitiske spørsmål. Regjeringa bygger vidare på dei institusjonelle
og rettslige rammene som allereie er lagt for samepolitikken.
Komiteen viser til at stadig
fleire barn i dag veks opp med ein sjølvsagt samisk identitet og
at det samiske har blitt ein meir synleg del av det offisielle Noreg.
Mykje tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjonar
er viktig, og at auka kunnskap om samar og samiske forhold i samfunnet
kan motverke diskriminering, stereotypiar og negative haldningar.
Komiteen viser til at det i utviklinga
av ein heilskapleg samepolitikk er viktig å sjå samiske spørsmål
i eit felles nordisk perspektiv. Forhandlingar mellom delegasjonar
frå Finland, Noreg og Sverige om ein nordisk samekonvensjon starta
opp i mars 2011. Sametinget og departementa kom våren 2014 til semje
om mandatet for dei vidare forhandlingane, og Sverige overtok formannskapet
for forhandlingane i 2015.
Komiteen viser til at konsultasjonsprosedyrane
har bidrege til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringa
og Sametinget. Ikkje alle konsultasjonar resulterer i semje, men
prosedyrane sikrar at dei statlige myndigheitene må vurdere Sametinget sine
synspunkt.
Komiteen viser til at alle departementa
har ansvar for å følgje opp den statlige politikken overfor samane
innanfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
ansvaret for samordning av statlig politikk som vedkjem samane i
Noreg og skal arbeide for heilskapleg samanheng i politikken på tvers
av sektorar og forvaltningsnivå.
Komiteen viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet som ein del av oppfølginga av Samerettsutvalet
si utgreiing (NOU 2007:13) vil sjå på muligheitene til å forbetre
konsultasjonsordninga, og at konsultasjonane blir meir effektive
for alle partar. Sametinget blir konsultert i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til partienes budsjettavtale, hvor det vises til at arbeidet
med prosjektering av Saemien Sijteer igangsatt,
men ikke ferdigstilt. Flertallet forutsetter at regjeringen
følger fremdriften nøye og informerer Stortinget om fremdrift i
revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der bevilgningen
til samiske formål styrkes.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort behov for nye samiske læremidler. Disse medlemmer foreslår
derfor 10 mill. kroner til dette formålet på Sametingets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde sameskolen for Midt-Norge
i Hattfjelldal og viser til at en nedleggelse vil ramme hele det
sørsamiske miljøet.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått midler
til Riddu Riddu knutepunktfestival og 3 mill. kroner til samiske
næringsformål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forslaget til bevilgninger til Sametinget ikke er fullt ut
pris- og kostnadsjustert og mener dette er uheldig. Det vises til
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene på post 50
er økt med 3,860 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den samiske urbefolkningen i Norge får tilskudd til Sametingets
virksomhet og oppgaver over statsbudsjettet. Tilskuddene til samiske
formål fra regjeringen følger ikke styrking på andre områder i budsjettet. Dette
medlem viser til høringen til budsjettforslaget der Sametinget viste
til at forskjellen mellom den gjennomsnittlige økningen i statsbudsjettet
og bevilgningene til samiske formål representerer en differanse
på ca. 50 mill-ioner kroner. Dette medlem mener Sametinget trenger
styrking av sine budsjett for å kunne utføre sine oppgaver. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor styrker Sametinget med 40 mill. kroner. Dette er
ikke øremerkede midler, men penger Sametinget fritt kan disponere.
I tillegg inneholder Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett forslag til økte bevilgninger på flere
andre budsjettkapitler og rammeområder. Det er prioritert 5 mill.
kroner for å sikre at det nye museumsbygget
for Saemien Sijte blir realisert. Tiltaket, som kulturinstitusjon,
kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig
for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn
for den sørsamiske kulturen.
Det er lagt inn en helt nødvendig styrking av
samisk dagspresse på 2 mill. kroner. Beaivvas, samisk teater, styrkes
med 5 mill. kroner i tråd med Sametingets egen prioritering. Dette
medlem mener det er viktig å opprettholde den samiske skolen
i Hattfjelldal og prioriterer derfor 3,3 mill. kroner til dette formålet
på Kunnskapsdepartementets budsjett.
Dette medlem viser også til at
det er stort behov for å få en egen stortingsmelding om hvordan
en må styrke den sørsamiske befolkningens kultur, språk og næring.
Komiteen viser til
at fondet i Norges Bank vart avvikla i 2014, og at avkastningsmodellen
same året vart erstatta med ordinære årlege løyvingar. Føremålet
med løyvingane er uendra. Det blir i Prop. 1 S (2015–2016) føreslege
ei løyving på 5,3 mill. kroner i 2016 inkludert endringar som følgje
av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma og prisjustering.
Forslag 2016: kr 15 500 000 Saldert budsjett 2015:
kr 15 188 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at tilskuddet til
samiske formål foreslås redusert som en følge av Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Flertallet merker seg at Sametinget
i høring med kommunal- og forvaltningskomiteen påpekte at kap. 561
Tilskudd til samiske formål har behov for økning i sine budsjetter dersom
aktiviteten skal kunne opprettholdes for 2016.
Forslag 2016: kr 5 210 000 Saldert budsjett 2015:
kr 5 095 000
Komiteen merker seg
at bevilgningene foreslås redusert som en følge av Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Forslag 2016: kr 33 140 000 Saldert budsjett 2015:
kr 26 200 000
Komiteen viser til
at etniske minoritetar med langvarig tilknyting til Noreg blir definert
som nasjonale minoritetar. Både jødar, kvenar/norskfinnar, rom (sigøynarar),
romanifolk/taterar og skogfinnar har ei historie i landet frå 1800-talet
eller tidlegare.
Komiteen viser til at Norge sin
politikk overfor nasjonale minoritetar er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar,
som Europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar, den
europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen
om sivile og politiske rettigheiter. Politikken byggjer på prinsippet
om likeverd og ikkje-diskriminering.
Komiteen viser til at minoritetsgrupper
kan være i ein utsett situasjon i eit demokrati der avgjerder blir
fatta ved fleirtalsvedtak. For å fremje reell likestilling er det
i nokon tilfelle nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å
styrke minoritetane si stilling på ulike samfunnsområde. Målet er
at nasjonale minoritetar deltek aktivt i samfunnet, på lik linje med
majoritetsbefolkninga.
Komiteen viser til at Europarådet
sin menneskerettskommissær og Europarådet sin ministerkomité har
uttrykt sterk uro for norske rom sin menneskerettssituasjon, blant
anna knytt til rombarna sin manglande skulegang. Departementet har
dialog med Oslo kommune om korleis tiltak for rom kan vidareutviklast.
Arbeidet skal skje i dialog med representantar for rom. I første
omgang blir det lagt vekt på å styrke tiltak som kjem godt ut i
evalueringa.
Komiteen viser til
at statsministeren ga ei offisiell orsaking til norske rom 8. april
2015 for den rasistiske ekskluderingspolitikken som vart ført i
tiåra før og etter andre verdskrig, og dei fatale følgjene denne
politikken fekk for rom under Holocaust. Statsministeren uttalte
på same tid at orsakinga skulle følgjast av ei kollektiv oppreising
til norske rom. Utforminga av oppreisinga skal utarbeidast i dialog med
rom sjølv. Løyvinga på posten skal brukast til dette formålet, og
det blir i Prop. 1 S (2015–2016) føreslege ei løyving på 3 mill.
kroner i 2016.
Komiteen viser til
at målet for tiltaket er å betre levekåra til norske rom
gjennom ulike tiltak. Midlane på posten går i si heilheit til Oslo
kommune som har ansvaret for gjennomføringa av tiltaka, og det blir føreslege
ei løyving for tiltak til rom på 6,2 mill. kroner i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for å styrke innsatsen for rombefolkningen med brobygging
mellom foreldre, skolen og elever. Det er også behov for tiltak
for at flere i den voksne rombefolkningen får kompetansehevende
tiltak. Mange barn i rombefolkningen er under barnevernets ansvar.
Dette utløser bekymringer, både med hensyn til barnas mulighet til tilknytning
til egen kultur og med tanke på det anstrengte tillitsforholdet
det er mellom barnevernet og rombefolkningen. Dette medlem viser
derfor til en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner som er foreslått
i alternativt statsbudsjett for 2016, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig
vekt på barna.»
Komiteenviser til at det for minoritetar i det norske
samfunnet kan være ei utfordring å få plass i samfunnsdebatten.
Tilskotet skal bidra til aktiv samfunnsdeltaking gjennom frivillige
organisasjonar med basis i ein nasjonal minoritet og til tiltak
som kan styrke og ivareta nasjonale minoritetar sitt språk og sin
kultur. Det er føreslege ei løyving på 7,1 mill. kroner i 2016.
Komiteen viser til
at føremålet med løyvinga er å bidra til å gjenreise, utvikle og
synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie, og det blir
føreslege ei løyving i Prop. 1 S (2015–2016) på 5,3 mill. kroner
inkludert prisjustering i 2016.
Komiteen viser til omtale av
Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond, både i Prop. 1 S (2015–2016)
og i Prop. 28 S (2015–2016). Det går begge steder fram at departementet
har fulgt opp at bevilgningen til stiftelsen blir forvaltet i tråd
med Stortingets forutsetninger og de alminnelige kravene i bevilgningsreglementet
mv. Komiteen har merket seg at departementet har
etterspurt dokumentasjon og at bevilgningen for 2015 ikke er utbetalt
pr. november 2015. Komiteen har videre merket seg
at Stiftelsestilsynet har åpnet tilsynssak overfor stiftelsen. Komiteen legger
til grunn at bevilgningene for 2015 og 2016 ikke vil bli utbetalt
før tilsynssaken er avsluttet og departementet deretter har vurdert
om det er forsvarlig å utbetale midlene. Komiteen ber om
at Stortinget blir orientert om status i saken i revidert nasjonalbudsjett
2016.
Komiteen har videre merket seg
at det regjeringsoppnevnte utvalget som kartla politikk og tiltak overfor
romanifolket/taterne, og som la fram sin rapport i juni (NOU 2015:7),
har anbefalt at «informasjonen om og forvaltningen av RT-fondet
bør styrkes, slik at fondet når ut til flest mulig i tater-/romanimiljøer». Komiteen legger
til grunn at departementet følger opp utvalgets anbefaling og vurderer
hvordan det kan sikres at de årlige midlene kommer flest mulig av
romanifolket/taterne til gode, herunder om kanalisering gjennom
en stiftelse er den mest egnede måten å administrere midlene på. Komiteen forutsetter
at departementet vil gjøre vurderingene i dialog med representanter
for romanifolket/taterne, og at midlene uansett må forvaltes på
en måte som sikrer romanifolket/taterne innflytelse og medvirkning. Komiteen ber om at
Stortinget også blir orientert om status for dette vurderingsarbeidet
i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2015–2016) blir føreslege å auke løyvingane
med 2,3 mill. kroner til 6,8 mill. kroner inkludert prisjustering
i 2016, og at målsettinga for tilskotet både er å sørgje for sikkerheit
rundt lokala til Det mosaiske trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra
til reduksjon av antisemittisme gjennom informasjonstiltak.
Komiteen viser til
at tilskotsordninga skal bidra til revitalisering av kvensk språk
og fremje kvensk/norsk-finsk kultur. Det er eit særleg mål å fremje
kvensk språk og identitet hos barn og unge, og det blir i Prop.
1 S (2015–2016) føreslege å auke løyvingane med 1 mill. kroner.
Totalt blir det i Prop. 1 S (2015–2016) føreslege ei løyving på
4,7 mill. kroner inkludert prisjustering i 2016. Tilskotet vart
i 2015 flytta frå post 70 til post 73.
Forslag 2016: kr 2 763 000 000 Saldert budsjett 2015:
kr 2 810 000 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen foreslår flere forbedringer av bostøtteordningen.
I budsjettforslaget er det lagt til grunn en økning av boutgiftstakene,
økning av satsene i egenandelsberegningen, full harmonisering av
dekningsgraden og at en midlertidig skjerming av uføre videreføres
ut 2016. Samlet foreslås i Prop. 1 S (2015–2016) bevilgningen på
kap. 580 redusert med 47 mill. kroner til 2 763 mill. kroner, som
følge av færre mottakere.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015), hvor
det ble vedtatt å harmonisere dekningsgraden over to år for å bidra
til likebehandling av mottakere og motivere kommunale leietakere
til å flytte videre til egen privateid bolig. I 2015 er dekningsgraden
økt til 71,9 pst. for beboere i privateide boliger og redusert til
76,8 pst. for beboere i kommunale utleieboliger. I 2016 foreslås
det å harmonisere dekningsgraden for beboere i kommunale utleieboliger
og andre mottakere fullstendig ved at dekningsgraden settes til 73,7
pst. for alle boliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2014–2015)
hvor spørsmålet om harmonisering av dekningsgraden for beboere i
kommunale utleieboliger og andre mottakere ble behandlet. Disse
medlemmer viser til felles merknad hvor det sto at:
«Disse medlemmer ser begrunnelsen for en lik dekningsprosent
for alle boliger, men mener at regjeringens løsning om en dekningsgrad
på 73,7 pst. for alle vil føre til uheldige konsekvenser for de
som bor i kommunale boliger. Disse medlemmer frykter også at regjeringens
forslag vil gi mindre motivasjon til å skaffe flere kommunale utleieboliger,
og disse medlemmer mener dette ikke er en ønskelig utvikling. På bakgrunn
av dette går disse medlemmer imot regjeringens forslag om å endre
dekningsgraden for kommunale og private boliger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i Dokument
8:135 S (2014–2015) våren 2015 ba regjeringen om å utrede om bostøtteordningen
bør gjøres gjeldende for personer bosatt i kollektiver. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen varsler at den tar sikte på å komme tilbake med oppfølging
av vedtaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016
og er tilfreds med det.
Disse medlemmer viser til at
antall mottakere av bostøtte er redusert siden 2011. Under regjeringen
Stoltenberg i perioden 2012–2013 ble antall mottakere redusert med
gjennomsnittlig 6 300. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke bostøtten, og viser til regjeringens forslag
om å heve boutgiftstaket slik at beboere får dekket en større andel
av sine bokostnader. Den særskilte hevingen av boutgiftstaket for
husholdninger med flere beboere vil bidra til at om lag 20 000 familier
får økt bostøtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterke tilhengere
av en sosial boligpolitikk, og mener at bostøtten er et viktig verktøy
i arbeidet mot fattigdom og for at alle skal ha et sted å bo. Disse
medlemmer viser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang
i St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte. Målet var å styrke bostøtteordningen,
og at man i løpet av en treårsperiode skulle
øke antall mottakere med rundt 50 pst. til 150 000 mottakere. Disse
medlemmer mener det derfor er svært kritikkverdig at regjeringen
i sitt andre budsjett på rad svekker bostøtten, og viser til at bostøtten
nå er redusert med 190 mill. kroner i inneværende år og 47 mill.
kroner for 2016.
Disse medlemmer viser til at
det i 2014 var gjennomsnittlig 112 300 husstander som mottok bostøtte
hver måned, mens det i regjeringens forslag for 2016 kun er lagt
til grunn at i gjennomsnitt 99 600 husstander skal få bostøtte hver
måned. Disse medlemmer viser til at regjeringen i
budsjettforslaget skriver at «nedgangen har pågått over tid og har
flere årsaker. Den skyldes i hovedsak en underregulering av satsene
i bostøtten og at noen mottakergrupper har fått økt realinntekt».
Disse medlemmer er svært bekymret
for at regjeringens svekking av bostøtten vil føre til flere fattige
og økte sosialhjelpsutgifter for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 hvor bostøtten
er foreslått styrket med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
en styrking på 200 mill. kroner til bostøtte vil gi rom for følgende endringer:
En generell økning
av boutgiftstaket med 4 000 kroner utover regjeringens forslag.
Øke innslagspunktet for progressiv opptrapping av
egenandel i takt med reguleringen av minste pensjonsnivå.
Øke fribeløpet i takt med reguleringen
av grunnbeløpet.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra kommunal- og moderniseringsministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe
datert 1. desember 2015. Her fremkommer det at en generell økning
i boutgiftstaket med 4 000 kroner vil føre til at 72 000 husstander
vil få økt bostøtte og at om lag 1 200 nye husstander vil kvalifisere
til bostøtte. Disse medlemmer peker på at endringene
i innslagspunktet for progressiv opptrapping av egenandelen og økt
fribeløp vil føre til at flere uføre og eldre vil få økt bostøtte.
Disse medlemmerer
kjent med at FFO skal kartlegge situasjonen for uføre med gjeld
og uføre med bostøtte, og ha tall for dette i løpet av januar 2016.
Når det gjelder faren for tapt bostøtte som følge av økt brutto
ytelse, viser disse medlemmer til de forsikringer
regjeringen har gitt om at uføre skal skjermes for dette gjennom
målrettede tiltak, først med en midlertidig løsning for dem som
risikerte tap i bostøtte allerede fra 1. januar 2015, deretter gjennom
en permanent skjermingsordning fra 1. juli 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag
til bevilgninger til bostøtte for andre år på rad foreslås redusert.
Behovet for bostøtte er økende, ikke minst som en følge av utgiftene
ved bosetting av flyktninger i kommuner. Det er derfor økt behov
for bostøtte, ikke mindre, slik regjeringen signaliserer. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen utrede
om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i
bokollektiv. Dette er ikke gjennomført. Disse medlemmer mener
bostøtte til bokollektiv bør gjøres gjeldende fra budsjettåret 2016,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre kriteriene
for tildeling av bostøtte slik at det åpnes for å gi bostøtte til
personer bosatt i bokollektiver.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
boligprisene øker mange steder langt mer enn økningen i trygdeytelsene
og de lave lønningene. Det medfører at bostøtten dekker en mindre
del av boutgiftene. Dette rammer mennesker med lav inntekt urimelig. Disse
medlemmer viser til at bostøtten ble endret i 2009. Hensikten
var å forsterke ordningen for personer med lave inntekter og høye
boutgifter. De siste årene har imidlertid antallet som mottar bostøtte
gått ned, stikk i strid med behovet. Disse medlemmer mener
det er behov for endringer for å sikre at de som trenger bostøtte,
faktisk får det. Det er behov for systematisk oppjustering av inntektsgrenser
og egenandeler. Disse medlemmer vil særlig påpeke
at boutgiftstaket er for lavt for store barnefamilier. Det er derfor
nødvendig å sikre systematisk oppjustering av boutgiftstaket i bostøtten
til det som er det reelle kostnadsnivået og viser til forslag i
finansinnstillingen om dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslaget til økning på 150 mill. kroner til bostøtte i Senterpartiets
alternative budsjett.
Forslag 2016: kr 1 535 794 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 373 100 000
Komiteen registrerer
at tidligere post 21 Kunnskapsutvikling og formidling er flyttet
til kap. 500 post 21. Komiteen understreker viktigheten av
at det rapporteres på dette området i budsjettproposisjonene framover,
slik at det blir mulig å følge utviklingen på feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at ordningen med husleietilskudd (tidl. post 61) nå er avviklet. Flertallet ber
regjeringen vurdere virkningen av bortfall av ordningen når opplegg
for bostøtte for 2017 skal utformes.
Flertallet viser til at ordningen
med tilskudd til boligetablering i distriktene (tidl. post 70) nå
er avviklet. Flertallet viser til at det er behov
for stor boligetablering i mange kommuner i forbindelse med bosetting
av flyktninger, og at regjeringen må vurdere om en slik tilskuddsordning
kan være hensiktsmessig for å sikre at det blir bygget boliger i
områder av landet der salgspriser ikke dekker byggekostnader.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at post 76 Tilskudd til utleigeboliger
har auka dei seinare åra. I 2013 var til dømes nivået på posten
slik at det var mogleg å etablere 1 000 nye utleigebustader.
I 2015 har Stortinget lagt til rette for 1 700 bustader, og for
2016 foreslås det tilskudd som vil legge til rette for om lag 1 750 utleiebustader. Desse
medlemene er fornøyd med at kommunane er flinke til å søke
tilskudd frå ordninga og det er eit viktig element i å gjera kommunane
i stand til å busette fleire enn før. I tillegg vil Husbanken bidra
til at fleire får ein eigna bustad gjennom bruk av andre verkemiddel,
for eksempel gjennom startlån og tilskot til etablering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er beklagelig at regjeringen har fjernet bevilgningene til «Boligetablering
i distriktene». I budsjettforslaget for 2015 ble det vist til at
ordningen var evaluert positivt. Tiltakene har medført lokal optimisme
og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet
har stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet,
het det bl.a. i evalueringen. Det vises til Senterpartiets alternative
budsjett hvor det er bevilget 25 mill. kroner til videreføring av
ordningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at mangel på egnede
boliger er anført av kommunene som en hovedutfordring i å kunne
bosette flere flyktninger. Både Husbankens lånerammer og ordningen
med tilskudd til utleieboliger er viktige for å øke tilfanget av
boliger.
Disse medlemmer mener imidlertid
det kan være behov for nye ordninger som er særlig rettet mot enklere
utbedringer for å istandsette eldre boliger og alternativ bygningsmasse
til midlertidige boliger med enkel standard. Det må utarbeides egne
retningslinjer for en slik ordning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 50 mill.
kroner til innvandrerboliger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i behovet for flere boliger til flyktninger, men vil påpeke
at budsjettøkninger til sosial boligbygging må være ordninger som
kommer alle vanskeligstilte til gode og viser til at kommunene i dette
medlems budsjettforslag får dekket sine utgifter til bosetting
av flyktninger 100 pst. Dette medlem vil advare mot
at andre vanskeligstilte opplever at deres behov for bolig ikke
ansees som akutt og like viktig og viser til forslag under post
75 om dette.
Komiteen viser til
at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener
det er viktig at mange har mulighet til å eie sin egen bolig. Det
er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter
store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder
økonomi og tilgjengelighet. Det er en offentlig oppgave å føre en
sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.
Komiteen viser til stort behov
for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og
for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte.
Komiteen viser til at det er
behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ
til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til
flyktninger. Komiteen støtter dette, men vil understreke
viktigheten av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene
kan gjenbrukes til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov
seinere. Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de personrettede
tilskuddene til tilpassing av bolig nå flyttes fra post 79 til post
75. Flertallet understreker betydningen av ordningen
og at den forvaltes av Husbanken som en nasjonal ordning.
Flertallet viser til at regjeringen
i Meld. St. 14 (2014–2015) har foreslått å innlemme den personrettede
delen av tilskuddet i kommunenes rammetilskudd fra 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte
en slik omlegging og viser til de respektive partiers merknader
i Innst. 333 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over
6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom
18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde
en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer
med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for
de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende
å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort
behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter
i dag, og mange står i kø for å få bolig. Flertallet mener
det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016 der det er foreslått
å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til
etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er langt større behov for boliger til vanskeligstilte
enn det regjeringen tar høyde for og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
100 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at mange
er bostedsløse, at dette er et stort og vedvarende sosialt problem og
at det trengs en særlig satsing på dette for å sikre alle en bolig. Dette
medlem viser til bevilgninger til Housing First med 4 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en særlig
tilskuddsordning for å etablere botilbud for bostedsløse i kommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at
nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre
bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker
med funksjonsnedsettelser. Forenklinger og endringer som svekker
krav om universell utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende. Flertallet understreker at
kravene til universell utforming i teknisk forskrift må oppfylle
slike krav og sikre at boligmassen totalt blir mer fysisk tilgjengelig
og tilpasset alle. Flertallet viser til at mange
eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne
gjøre det dersom boligen er universelt utformet. Svekkelse av kravene vil
stenge mennesker ute fra å kunne bo i de nye boligene og sette antidiskrimineringsarbeidet
i revers.
Komiteen viser til
at bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi Norge har svært
få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land og fordi det
er stor mangel på rimelige utleieboliger. Dette økte behovet har
historisk årsak, men er også en følge av økning av befolkningen,
stor flytting og sentralisering, stor arbeidsinnvandring og mange
flyktninger. Komiteen viser til at regjeringen foreslår
en økning i Gul bok på 220 flere boliger sammenlignet med saldert
budsjett i 2015 og at det foreslås en engangsøkning i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2015–2016), slik at det gir en økning på 350 boliger
sammenlignet med Gul bok 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
tilskuddet til utleieboliger med dagens regelverk ikke
kan benyttes til rehabilitering av midlertidige utleieboliger. Med dagens
akutte situasjon og behov for utleieboliger mener disse medlemmer at
dette ikke bør være et absolutt krav.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre et regelverk som
gjør at Husbanken kan være fleksibel med kommuner som ønsker å bruke
tilskuddet til rehabilitering av midlertidige utleieboliger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har avklart at Husbanken kan tildele tilskudd til ombygging/rehabilitering i
de tilfellene hvor det fører til etablering av nye kommunalt disponerte
utleieboliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er avgjørende å bygge flere utleieboliger, slik at kommunene
både kan møte et økt behov for bosetting og samtidig føre en sosial
boligpolitikk overfor grupper som trenger kommunale utleieboliger. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
for 2016 der tilskuddet er foreslått økt med 200 mill. kroner utover
regjeringens forslag. Dette betyr at det kan bygges 740 utleieboliger
utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
satsingen må forsterkes ytterligere og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2016 der tilskuddet foreslås økt med
ytterligere 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for
velferd til alle. «Jo raskere en flyktning får bosette seg i en
kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i
arbeidsliv og samfunn,» skriver regjeringen i sitt budsjett. Det
er Sosialistisk Venstreparti helt enige i, og dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti
har fremmet forslag om en ny rask bosettingsordning for å forhindre
lange, kostbare og passiviserende opphold i mottak og sikre at integrering
kan starte fra dag én, i samarbeid med det lokalsamfunnet flyktningene
skal bo i.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett har foreslått 50 mill. kroner til en
ny tilskuddspott til frivillige organisasjoner som driver integreringsarbeid.
Potten skal også gå til blant annet en forsøksordning med bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere ved bruk av SOS Barnebyer og benyttelse
av folkehøyskoler for eldre enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet skal bidra til utvikling og bruk av nye løsninger
og metoder i bolig- og byggsektoren. Tilskuddet skal bidra til flere
miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder,
og til å heve kompetansen om bærekraftige kvaliteter. Flertallet viser
til at posten i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
ble foreslått redusert med 2 mill. kroner. Posten er styrket med
2 mill. kroner i budsjettforliket, fra 24 100 000 kroner til 26 100 000
kroner.
Komiteen viser til
at Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve
kunnskapen innen boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Komiteen påpeker
at regjeringen har lagt fram en boligsosial strategi og at den må
følges opp, både med penger til boligene og til å heve kompetansen om
boligsosialt arbeid i kommunene som har ansvaret i praksis. Mange
kommuner trenger økt kompetanse for å kunne gjøre en helt nødvendig
og bedre jobb for vanskeligstilte som mangler bolig eller kompetanse
på oppfølging i bolig for å kunne beholde den.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er bekymret for at kompetansetilskuddets størrelse
nå er så lav at det truer det boligsosiale arbeidet som gjøres i
kommunene. Behovet for kompetansefremmende tiltak vil også øke med
den alvorlige flyktningsituasjonen landet står overfor.
Flertallet viser også til at
det er fra denne tilskuddsordningen leieboerforeningene mottar statlig driftstilskudd. Flertallet understreker
viktigheten av leieboerforeningene. Uten disse brukerorganisasjonene
vil mange leietakere ikke ha mulighet til å få praktisk og juridisk
hjelp, og leietakeres interessearbeid vil forsvinne. Det vil være
en utillatelig maktforskyvning til ensidig fordel for utleierne
på bekostning av leietakerne, og som vil øke problemene for vanskeligstilte
i boligmarkedet. Flertallet mener derfor det er nødvendig
å sikre driftstilskudd både til Leieboerforeningene nasjonalt og
til kommunale leieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningene ellers
i landet også kan fungere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i budsjettet for 2015 ble de totale tilskuddsmidlene nesten halvert. Flertallet viser
videre til at dette nivået videreføres i budsjettforslaget for 2016
og at det derfor ikke ligger noen satsing fra regjeringen til å
følge opp den boligsosiale strategien med nødvendig kompetanse, og
viser til at det er nødvendig å få langt høyere trykk på dette arbeidet
hvis det skal lykkes å sikre alle et hjem.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale strategi
med virkemidler som kan gi flere trygge hjem fordi det er for lite
låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp i en situasjon der
behovene øker kraftig. Økning på ulike budsjettposter kan blant
annet gjøre at flere kommuner kan starte opp Housing First-arbeid,
eller annet forsterket arbeid for å sikre nok boliger til vanskeligstilte.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås
økte bevilgninger på post 78 til boligsosialt kompetansetilskudd
med 15 mill. kroner og 4 mill. kroner til Housing First.
Komiteen viser til
at de personrettede tilskuddene er flyttet til post 75. Tilskuddet
til heis er svært viktig for å øke tilgjengeligheten i eksisterende
boligmasse, og det er svært viktig at rapporteringen følges nøye
og at ordningen innrettes slik at den er enkel å benytte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil berømme Husbanken
for sin aktive markedsføring av heistilskuddet. Dette har gitt gode
resultater. Disse medlemmer viser til brev sendt
til komiteen fra NBBL 12. november 2015 hvor det fremkommer at neste
års ramme for tilskudd til heis allerede er disponert før nye prosjekter
kan vurderes. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen
komme tilbake i forslaget til revidert nasjonalbudsjett med nødvendige
tilleggsbevilgninger.
Forslag 2016: kr 25 758 000 Saldert budsjett 2015:
kr 23 277 000
Komiteen viser til
at Husleietvistutvalget i dag har Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-
og Nord-Trøndelag som arbeidsområde. I de andre fylkene går tilsvarende
saker i dag for forliksrådet. Komiteen viser til
at den samfunnsøkonomiske analysen gjennomført av Vista Analyse
viser at partenes rettssikkerhet er bedre ivaretatt i Husleietvistutvalget
enn i forliksrådet, og at komiteen på denne bakgrunn tidligere
har bedt regjeringen om å vurdere en utvidelse av ordningen. Komiteen er
derfor tilfreds med at regjeringen nå foreslår å utvide ordningen,
og mener det er positivt at alle leietakere som er forbrukere skal
kunne klage inn næringsdrivende utleiere i hele landet. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å øke bevilgningene med 2,5 mill. kroner.
Forslag 2016: kr 146 580 000 Saldert budsjett 2015:
kr 148 979 000
Komiteen viser til
at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sentral myndighet på
det byggtekniske området. Komiteen viser til at byggenæringen
står overfor store utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet
til forenkling av regelverk, digitalisering av byggesaksprosesser,
bruk av nye digitale verktøy og energieffektivisering av bygg. Komiteen vil
også peke på at DiBK har en viktig rolle når det gjelder tilsynet
med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggefeil
og til økt seriøsitet i byggenæringen. Komiteen er
kjent med at DiBK i 2015 har fått et større ansvar for utvikling
og forvaltning av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK)
og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Komiteen registrerer
at DiBK har fått overført ressurser fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
som følge av utvidet ansvar.
Komiteen viser til at fjerning
av lokal ansvarsrett krever høyt tempo i arbeidet med å få på plass kvalitetssystem
for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Komiteen mener
derfor regjeringen må følge opp forslagene i «Enkelt å være seriøs»-rapporten
snarest mulig slik at alle modulene gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at ordningen med å godkjenne
foretak som skal ha ansvarsrett i byggesaker («lokal ansvarsrett»)
skal oppheves 1. januar 2016 som følge av en sak i ESA. Lemping
på kravet betyr mindre byråkrati i byggesaker for tiltakshaver, kommunen
og foretak. Foretakene skal fortsatt påta seg ansvar og være kvalifisert.
Kommunene kan fortsatt fatte vedtak om å frata ansvarsrett fra useriøse foretak. Disse
medlemmer viser til at man samtidig styrker ordningen med
sentral godkjenning som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak gjennom
skjerpede krav til sentralt godkjente foretak. Styrkingen følger
opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt
frem i januar 2016. Tiltaket støtter også opp under bygg- og anleggsnæringens innsats
mot useriøse foretak og bygger bl.a. på rapporten «Enkelt å være
seriøs» fra august 2014. Høringsforslaget innebærer at vilkårene
for å få sentral godkjenning utvides. Tilleggsvilkårene går ut på
at virksomheten må oppfylle lovpålagte krav gitt i annen lovgivning.
Tilleggsvilkårene skal bidra til å sikre lovlydig drift. Plan- og
bygningsloven ble endret i juni 2015, mens forskriftsendringene
skal vedtas innen utgangen av 2015. Endringene skal tre i kraft 1. januar
2016. Disse medlemmer viser videre til at de resterende
forslagene i rapporten «Enkelt å være seriøs» blant annet ble drøftet
i Prop. 131 L (2014–2015) og Innst. 359 L (2014–2015) om endringer
i plan- og bygningsloven om sentral godkjenning. Disse medlemmer ba
der om at det skulle utredes virkemidler som gjør det enklere for
foretak å vise seriøsitet, og regjeringen vil følge opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
energibruk i nye bygg og rehabiliteringer er regulert gjennom byggteknisk
forskrift (TEK) som regjeringen nå foreslår endret. Forskriften
har til nå bidratt til å utvikle et marked for miljøvennlige varmeløsninger.
Regjeringen foreslår å endre kravet om bruk av energi i bygg. Disse
medlemmer er imot at de tekniske kravene for energiutnyttelse
i bygg skal reduseres. Disse medlemmer mener det
er kortsiktig å tillate at bygg under 1 000 kvadratmeter nå skal
kunne bruke panelovner som eneste varmeløsning. Dette vil gjøre det
vanskeligere å ta i bruk fornybar fjernvarme, bioenergi, varmepumper
eller solvarme.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
svekkelsen har negativ effekt for miljøpolitikken og bioenerginæringene
og vil fremme representantforslag om reversering av forskriftsendringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
utviklingen i bygg- og anleggsnæringen med økt sosial dumping, rekrutteringsproblemer
og stadig større innslag av useriøse og kriminelle aktører. Disse
medlemmer viser til at rapporten «Enkelt å være seriøs» foreslår
tiltak som samlet skal sikre kvalifikasjoner og bekjempe useriøse
tiltak. Disse medlemmer mener innføring av Modul
2 er helt påkrevet og vil være et nødvendig forenklingstiltak for
å gi en enkel og mer fullstendig oversikt over foretakene i bygg- og
anleggsnæringen. En slik godkjenning vil gjøre det lettere for forbrukere
og andre bestillere å velge seriøse foretak til alt arbeid som gjelder
bygg og anlegg. Disse medlemmer viser til at i tillegg
til seriøsitetskravene vil godkjenning i Modul 2 bare kreve fagbrev,
svennebrev eller tilsvarende. Disse medlemmer mener
det derfor ligger til rette for å lage en godkjenningsprosess som
vil være enkel og ubyråkratisk. Disse medlemmer mener
regjeringen snarest må starte en utredning av en Modul 2 og at dette
arbeidet skjer som et treparts bransjesamarbeid i samsvar med regjeringens
strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte nødvendige
utredninger for å iverksette alle tiltakene i ‘Enkelt å være seriøs’
og at dette skjer som et treparts bransjesamarbeid som en del av
en helhetlig strategi mot arbeidslivskriminalitet.»
Komiteen vil understreke
viktigheten av kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske
temaer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor bevilgningen til Direktoratet for byggkvalitet er
redusert med 2 mill. kroner, sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), slik at den totale bevilgningen
under posten blir 52 330 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede
boliger, bygg og uteområder er økende, og dette medlem mener
det både er nødvendig å styrke kompetansen på området og å stimulere
til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å styrke arbeidet med Bygg21 med 15 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
at Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten
og byggenæringen og at programmet er viktig for å heve kunnskapsnivået
om energieffektive bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet
bidrar til å nå det vedtatte målet om flere energieffektive boliger
og bygg. Komiteen viser til at undersøkelser programmet
har gjennomført viser at kunnskapen om energieffektive bygg i byggenæringen
øker, og komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen
viderefører satsingen på Lavenergiprogrammet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å øke bevilgningen til Lavenergiprogrammet med 6,5 mill. kroner.
Forslag 2016: kr 109 370 000 Saldert budsjett 2015:
kr 53 150 000
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at utvikling av områder
og rammebetingelser som fremmer gode levekår er et kommunalt ansvar.
Disse medlemmer viser til at
staten har en bred satsing både i Groruddalen, indre Oslo øst og Fjell
i Drammen, med bidrag fra flere departementer i en områdesatsing.
Områdesatsingene omfatter både fysiske og sosiale
tiltak. Tiltakene er rettet mot barnehage/skole, sysselsetting,
nærmiljø, folkehelse, forebyggende skolehelse og barnevernstjenester.
Disse medlemmer viser til at
staten gjennom de seneste årene har bevilget midler til Groruddalssatsingen,
og overoppfylt sine forpliktelser til avtalen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen prioriterer å opprettholde statens innsats til indre Oslo
øst, og områdesatsingen på Fjell i Drammen på om lag samme nivå
som i 2015.
Disse medlemmer viser til at
midlene til Groruddalssatsingen på denne budsjettposten opprettholdes
på om lag samme nivå som i 2015.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har inngått en ny intensjonsavtale med Oslo kommune
om samarbeid om en ny tiårig områderettet innsats i Groruddalen
fra 2017.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for en
gjennomgang av innretningen på storbypolitikken. Disse medlemmer mener
at beslutninger må tas nærmest mulig dem det angår. Disse
medlemmer viser til behovet for gode nærmiljøer, enten man
bor i by eller bygd. Disse medlemmer understreker
derfor at et godt lokalt folkestyre er en forutsetning for alt fra
utvikling av gode velferdstjenester og kulturtilbud i nærmiljøet,
til god integrering og næringsutvikling. Disse medlemmer ber
regjeringen ta initiativ til regelverk for å sikre nærdemokratiske
organer i storbyene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og
bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor
viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området.
For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling mener dette
medlem det er behov for å etablere et nasjonalt senter på
området, og at det er naturlig at et slikt senter lokaliseres i
Bergen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner
til etablering av et nasjonalt senter for bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at «Fremtidens
byer» er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge
om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i.
Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til
klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv,
region og stat. Dette medlem mener derfor at prosjektet
bør videreføres og viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2016 hvor det er foreslått å bevilge 4 mill. kroner til en videreføring
av Fremtidens byer i regi av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har et pågående
arbeid med å utvikle byutviklingsavtaler som skal følge opp arealdimensjonen
i bymiljøavtalene. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for
å sikre forpliktende samarbeid mellom relevante fylkeskommunale,
kommunale og statlige aktører for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet
til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i
det grønne skiftet ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter
som det offentlige kjøper bør være de beste på markedet når det
gjelder miljøegenskaper. Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre
en merkostnad for kommuner og fylkeskommuner som staten bør kompensere
for. Dette medlem mener derfor at det bør etableres
en miljøkompenasjonsordning etter modell fra rentekompensasjonsordningen,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet. Gjennom
denne ordningen kan kommuner og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle
merutgifter ved grønne innkjøp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har
vært en stor suksess og har vært svært viktig for å få startet opp
og gjennomført nødvendig oppgraderinger av boområder med store sosiale
og miljømessige utfordringer.
Flertallet viser til at det er
svært gode resultater av disse satsingene og at slike oppgraderinger bare
har positive ringvirkninger. Flertallet viser til
evaluering av satsingen i Groruddalen som ikke bare viser store
fysiske og visuelle forbedringer, men også viser at tiltakene har
skapt entusiasme og fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig
for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre der det er enighet om å utvide ordningen med
gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier til å omfatte treåringer,
samt styrking av forsøksordning med gratis SFO/AKS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen
prioriterer områdesatsingen for lavt. Disse medlemmer mener
det er grunn til å øke satsingen fordi det utløser positive ringvirkninger
langt utover det staten legger inn av penger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å følge opp gratis kjernetid i barnehager med å innføre
gratis halvdags SFO eller Aktivitetsskole(AKS) i områdene med særskilte
satsinger for å utjevne forskjeller og forbedre integreringen.
Arbeiderpartiet har i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016),
foreslått 30 mill. kroner til dette. Erfaringen fra skolene Tøyen
og Mortensrud hvor dette er prøvd viser at deltakelsen straks økte
fra 20–30 pst. til nær 100 pst.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
foreslås å bevilge 12 mill. kroner ekstra til områdesatsingene.
Dette medlem vil også vise til
forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
om å utvide prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og
gratis deltidsplass i SFO i områder med store levekårsutfordringer,
kap. 821 post 62.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at å gå i barnehage
er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen.
Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for
barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn
å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser
viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage
og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn
i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid
(publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid
har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn.
Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn
av mødre som ikke er i jobb.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett
prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis
halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse
av gratis deltidsplass i SFO.
Forslag 2016 (unntatt 90-poster): kr 427 693
000 Saldert budsjett 2015 (unntatt 90-poster): kr 419 000 000
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Husbanken spiller en
viktig rolle. Disse medlemmer viser videre til at
90-postene ikke blir behandlet i denne innstillingen. Disse
medlemmer viser til at tilgangen på kreditt i det private
kredittmarkedet er god, og etterspørselen etter lån fra Husbanken
har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen
fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Husbanken
anslår at en låneramme på 18 mrd. kroner er tilstrekkelig til å
gi lån til prioriterte formål. Regjeringen vil også vurdere behov
for endringer i rammene gjennom 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges
nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig
med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene
å sikre at det bygges nok boliger eller en variert nok boligmasse.
Disse medlemmer mener Husbanken
er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser
til at Husbankens låneramme under regjeringene Stoltenberg økte
fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Denne styrkingen
av Husbanken bidro til økt boligbygging, økt boligetablering for
varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt
utformede boliger og bygg. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å kutte lånerammen til Husbanken med
2 mrd. kroner, og mener det er bekymringsfullt at regjeringen nok
en gang svekker Husbanken.
Disse medlemmer viser til at
Husbankens startlån skal bidra til å senke terskelen for etablering i
egen bolig for vanskeligstilte. Fra 1. april 2015 strammet regjeringen
inn startlånsreglene, og gruppen unge med liten egenkapital, men
med gode inntektsutsikter, er ikke lenger i målgruppen. Disse medlemmer mener
det er uheldig at virkemidlene for unge til å skaffe seg egen bolig
er svekket, og mener at flere unge bør få muligheten til å få startlån.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen reversere endringene i
startlånsforskriften, slik at unge igjen blir en målgruppe for startlån.»
Disse medlemmer mener det er
uheldig at Husbankens utlånsrammer er redusert i en tid hvor det
er behov for det motsatte. Husbanken spiller en sentral rolle i
boligpolitikken gjennom sin grunnfinansiering av generelle lån og
gjennom sine særlige ordninger, som startlån, for å sikre adgang
for nye på boligmarkedet. Økende bosetting av flyktninger i kommunene
forutsetter god tilgang på egnede boliger. Husbankens generelle
tilbud er viktig for å øke boligbyggingen. Det er i tillegg behov
for å gjennomgå bankens retningslinjer for å tilpasse dem til behov for
tilskudd og lån til rehabilitering av eksisterende bygg for utleieformål
i kommunal eller privat regi.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers alternative budsjett hvor Husbankens rammer
er økt med 7 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å bruke Husbankens låneordninger til å sikre mer klima-
og miljøvennlig boligbygging og at hensynet ivaretas i rehabilitering.
Det er viktig at ordningene må bli tilgjengelige i den sosiale boligpolitikken,
fordi også boliger for lavinntektsfamilier og de som leier
og ikke eier egen bolig, må få fordelen av lave energiregninger.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre kriteriene
for Husbankens lån, slik at energilån til vanskeligstilte kan bli
en del av startlånsordningen og eventuelt andre egnede låneordninger.»
Komiteens medlem fra Venstre mener at
Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal
bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til
at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer
med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen
gir et større rom for å hjelpe flere. I dagens boligmarked er det
mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i
boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Videre
opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger er utfordrende
å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken har gode
ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting av flyktninger,
og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging i en situasjon
hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å utvide Husbankens låneramme fra 18 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor Husbankens driftsutgifter får en forsiktig reduksjon
på 1,5 mill. kroner, sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepartiet og Venstre,
viser til at Finansdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil innføre en ny modell for å fastsette rentene på husbanklån.
Formålet er å etablere en metode som bedre speiler nivået for renter
i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende modell. Det tas sikte
på at endringen vil ha effekt for husbankrenter som gjelder fra
1. mars 2016.
Flertallet viser til at det legges
til grunn at rentenivået i Husbanken ved ny modell ved innføringstidspunktet
blir om lag slik det ville blitt ved videreføring av dagens modell.
Den nye modellen skal ikke svekke den boligpolitiske måloppnåelsen
ved Husbankens lånevirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
negative konsekvensene av forslaget om å endre beregningsmåten for
Husbankrenten og at dette vil kunne svekke Husbankens rolle. Det
er derfor behov for å få konsekvensene utredet.
Disse medlemmer viser til at
staten har en rentemargin på utlån fra Husbanken på 1 pst. Disse medlemmer mener
det er behov for å få utredet hvordan lavere, og/eller differensiert
rentemargin, kan brukes til å nå boligpolitiske mål og få etablert nødvendige
sosiale boligprosjekter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge
fram i budsjettet for 2017 ulike modeller for lavere og/eller differensiert
rentemargin i Husbanken, der formålet er å bruke frigjorte midler
til boligpolitiske satsinger.»
Komiteen viser til at bevilgningen
på post 80 i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås redusert med 423 mill.
kroner, til 3 093 mill. kroner i 2016. Reduksjonen er i hovedsak
knyttet til lavere renteforutsetninger i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne
merknader og fremmer følgende forslag:
«Stortinget støtter ikke en omlegging av beregningen
av husbankrenten nå, og ber regjeringen foreta en helhetlig konsekvensutredning
før det eventuelt fremmes forslag til endringer i modell for renteberegning
i Husbanken.»
Kapittel under Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet
Forslag 2016: kr 253 354 000 Saldert budsjett 2015:
kr 196 995 000
Komiteen viser til
at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende
organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør
for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av
regjeringen Stoltenberg II i 2006.
Komiteen understreker at IMDi
blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger i tråd
med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter
for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er enige om å omdisponere 0,5 mill. kroner fra post 1, driftsutgifter
under Integrerings- og mangfoldsdirektoratets budsjett til stiftelsen
Bidra.no for å utvikle en ny digital plattform for bosetting av
flyktninger i kommunene. Kap. 821 post 73 økes med 0,5 mill. kroner,
og kap. 820 post 1 reduseres tilsvarende slik at totalt foreslått
bevilgning til kap. 821 post 1 er på 252 460 000 kroner. Flertallet mener
det er positivt at frivillige og ideelle organisasjoner
så vel som privatpersoner er villige til å gjøre en ekstra innsats
nå som Norge står overfor en høyere asyltilstrømming enn det mottaksapparatet
er skalert for og når bosettingsbehovet i kommunene er økende. Videre
viser flertallet til at flere tusen privatpersoner
har sagt seg villige til å huse én eller flere flyktninger etter
at de har fått vedtak om bosetting i en kommune, men at disse enda ikke
er brukt i bosettingsarbeidet. Flertallet forutsetter
at stiftelsen Bidra.no forholder seg innenfor rammene av det norske
asylsystemet for øvrig, blant annet at kommunene må ha en sentral
rolle ved bosetting. Videre forutsetter flertallet at
kommunene sørger for kvalitetssikring og trygge rammer for alle
parter ved bosetting.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden
2. verdenskrig. Dette medlem viser til at det derfor
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta
imot 5 000 syriske flyktninger i 2016 og 1 120 flyktninger fra andre
konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
økes derfor denne posten.
Dette medlem viser videre til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått
50 mill. kroner kroner til en ny tilskuddspott til frivillige organisasjoner
som driver integreringsarbeid. Potten skal også gå til blant annet
en forsøksordning med bosetting av enslige mindreårige asylsøkere
ved bruk av SOS Barnebyer og benyttelse av folkehøyskoler for eldre
enslige mindreårige asylsøkere.
Forslag 2016: kr 9 345 354 000 Saldert budsjett 2015:
kr 7 751 957 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten
av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune
og dermed raskt kan bli integrert i det norske samfunnet. Den ekstraordinære
situasjonen hele Europa nå er i vil føre til økte behov for bosetting,
og det er viktig å sikre gode tiltak som vil føre til dette.
Flertallet vil trekke fram at
lang ventetid i mottak er en utfordring for integreringen. Derfor
er det viktig å fortsatt arbeide for rask bosetting, men også legge
til rette for at integreringen kan starte allerede i mottakene for
dem som vil få opphold i Norge.
Flertallet vil peke på at opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak, er
avgjørende for at integreringen skal skje på en god måte og for
at personer skal komme i arbeid og/eller utdanning. Språkopplæring
og utdanningstiltak for flyktninger er viktige investeringer i fremtiden.
Flertallet mener også det er
viktig at samfunnet og arbeidsgivere gjør seg nytte av kvalifikasjoner innvandrere
til Norge allerede besitter, da mange av dem som kommer nå har god
utdannelse fra sitt hjemland.
Komiteen viser til
at regjeringen vil innhente innspill til et tettere samarbeid med
frivillig sektor og partene i arbeidslivet for å skape rammer for
et mer effektivt integreringsarbeid.
Komiteen vil trekke fram den
innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet
og deres ønske om å bidra i integreringen i større grad enn i dag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 8:1 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Audun Lysbakken og Karin Andersen om et nytt system for bosetting
av flyktninger.
Den bosettingsordningen Norge har nå, er langsom,
dyr og passiviserende. Det må tenkes nytt. Da må kommunene få en
langt større del av de pengene som nå går til årelange, dyre og
skadelige opphold på mottak, slik at flyktningene bosettes raskt
og kommer i gang med språkopplæring og arbeid raskere. Mange flere
vil kunne bidra raskere og positivt til kommunene de bor i, hvis
vi får ned ødeleggende, passiviserende og kostbar ventetid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener det er behov for å tenke nytt
om bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, med den økte tilstrømmingen
en har sett det siste året. Nye aktører vil kunne gjennomføre bosettingen
på en bedre og mer effektiv måte enn det som er tilfellet i dag.
Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at regjeringen i asylforliksavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble bedt om å sørge for et bredt spekter av botilbud med
sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for
bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt
benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
Komiteen vil understreke
at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for
at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det
er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode tjenester
og oppfølging slik at flyktningene blir integrert i det norske samfunn
så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regjeringen
vil utbetale et ekstratilskudd til kommuner som bosetter flere enn
anmodningen fra IMDI i 2016 på 50 000 kroner per person utover
anmodningen i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens
understreking av at bosetting av flyktninger er en oppgave som stat
og kommune må løse i fellesskap. Det er gledelig at kommunene har
økt bosettingen av flyktninger vesentlig det siste året. Likevel
er det behov for styrket innsats for å unngå at mennesker som er gitt
opphold i Norge blir sittende for lenge i mottakene. Dette er uheldig
for den enkelte og skaper stort press på mottakskapasiteten etter
den store økningen i antall asylsøkere til Norge.
Disse medlemmer viser til at
det uavhengige beregningsutvalget under IMDI viser at integreringstilskuddets
gjeldende satser ikke gir kostnadsdekning for kommunene. Bosetting
av flyktninger skal etter forutsetningene dekkes gjennom egne tilskudd,
og ikke gjennom rammetilskuddet til kommunene. Dette oppnås ikke
i dag, og det vises i den sammenheng til oppfordringene fra KS i
komiteens budsjetthøring om å øke tilskuddet for «andre voksne, enslige
mindreårige og barn» til samme nivå som for enslige voksne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der integreringstilskuddet
styrkes med 259,2 mill. kroner. Dette vil gi rom for å øke tilskuddet
i år 1 med 24 000 kroner for gruppene andre voksne, enslige mindreårige
og barn. Dette vil gjøre at tilskuddet for disse gruppene kommer
nærmere tilskuddet for enslige voksne.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er prioritert 200
mill. kroner til kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige
asylsøkere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått bevilget
400 mill. kroner for å gi kostnadsdekning i henhold til beregningene
fra IMDIs beregningsutvalg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å
bli bosatt i en kommune, og at behovet kommer til å øke i enda
større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker
at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsen og
evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett øker integreringstilskuddet til kommunene, slik
at de får 100 pst. dekning, og at dette innføres samtidig med en
ny bosettingsmodell, 1. juni 2016. Kommunene har gitt tilbakemelding
om at kuttet som regjeringen har foretatt i refusjonsordningen for
kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere
har ført til at de vegrer seg for å bosette enslige mindreårige. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett sikrer kommunene 100 pst. refusjon utover
egenandelen og setter av 400 mill. kroner ekstra til dette. Videre
viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett øker kommuneramma med 400 mill. kroner
til kommunene for å kunne håndtere økningen i antallet asylsøkere.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Dette
medlem viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2016
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett økes derfor denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det økende antallet enslige mindreårige som kommer til
Norge og at dette er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting
for å få trygg og stabil omsorg. Flertallet viser
videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tilegg 1 (2015–2016) foreslår
å øke det særskilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslige mindreårige
flyktning som blir bosatt i 2016.
Komiteen merker seg
at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i
kommunene. I 2016 skal midlene blant annet brukes til forsøk og utviklingstiltak
for gratis kjernetid i barnehage, aktiviteter for foreldre og rekruttering
til barnehage, satsing i Oslo sør og øst, Jobbsjansen,
utviklingsmidler i kommunene, nasjonalt bo- og støttetilbud for
personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert
vold og tilskuddsordning til regionale etableringssentre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
avsetningen under post 62 Kommunale innvandrertiltak skal dekke
en rekke tiltak for å fremme deltakelse, kvalifisering og integrering.
Jobbsjansen er et tiltak som skal styrke deltakernes tilknytning
til arbeidslivet og har vist gode resultater i de 56 prosjektene
som så langt har fått tildelt midler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at målrettet innsats
for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er
viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i sine alternative budsjett derfor vil øke støtten til Jobbsjansen med
10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker denne ordningen.
Partiet har også i sin rammebevilgning til kommunene gitt rom for
200 mill. kroner til ordningen med kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsmottakere.
Dette er et tiltak som skal gi sysselsetting
og kvalifisering som alternativ til sosialhjelp. Tiltaket er ikke
rettet spesielt mot bestemte grupper, men vil være et velegnet tiltak
også for innvandrergrupper.
Dette medlem har registrert at
det er et økende antall kommuner som mottar flyktninger for bosetting.
Det er viktig at alle kommuner tar del i dugnaden om å gi flyktninger
mulighet til å komme seg ut av mottakene og inn i ordinære livssituasjoner med
rettigheter og plikter som andre innbyggere. For å lette situasjonen
for nye bosettingskommuner ønsker Senterpartiet å gi en mulighet
til å dekke oppstartskostnader gjennom et eget tilskudd.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor bevilgningene til kommunale innvandrertiltak
er foreslått økt med 200 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner
i oppstartsstøtte til nye bosettingskommuner og 25 mill. kroner
til Jobbsjansen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å følge opp gratis kjernetid i barnehager med å innføre
gratis halvdags SFO eller Aktivitetsskole (AKS) i områdene med særskilte
satsinger for å utjevne forskjeller og forbedre integreringen.
Arbeiderpartiet har i finansinnstillingen foreslått 30 mill. kroner
til dette. Erfaringen fra skolene Tøyen og Mortensrud hvor dette
er prøvd viser at deltakelsen straks økte fra 20–30 pst. til nær
100 pst.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der ordningen med gratis kjernetid i barnehage styrkes
med 22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at forsøk med gratis plass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen
har vært vellykkede og at det er grunnlag for å utvide ordningen
til å omfatte flere skoler i flere byer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til å utvide forsøket til
å omfatte flere skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim. Dette
medlem viser videre til at det i budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enighet
om å styrke ordningen med 20 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets
kap. 226 post 21.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis
deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer har
vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring,
integrering og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn
å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser
viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i
barnehage, og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går
færre minoritetsbarn i barnehage eller SFO. Sluttrapporten fra SSB og
Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at
tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til
barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn
for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass
i barnehage, herunder å sikre at prosjektet med gratis kjernetid
i barnehagen i Groruddalssatsinga også fortsetter høsten 2016, og
20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.
I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med
spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti mener at det med økende antall
asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering av
asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det er behov
for nytenkning på området, og disse medlemmer mener
det derfor bør etableres en tilskuddsordning for ideelle organisasjoner
til etablering av alternative bosettingsformer. Eksempelvis planlegger
SOS barnebyer å etablere et alternativ til bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å bevilge 50 mill. kroner til en ordning hvor prosjekter som det
ovennevnte kan søke støtte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett har foreslått 50 mill. kroner på kap. 821 post 1 til en
ny tilskuddspott til frivillige organisasjoner som driver integreringsarbeid.
Potten skal også gå til blant annet en forsøksordning med bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere ved bruk av SOS Barnebyer og benyttelse
av folkehøyskoler for eldre enslige mindreårige asylsøkere. Videre
viser dette medlem til egne merknader under post
60.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er nødvendig med gode tiltak som kan sikre en rask og
god integrering. Flertallet viser til at også frivilligheten, organisasjoner
og enkeltpersoner, har takket ja til invitasjonen om å delta i integreringsdugnad. Flertallet mener
det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet
og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape
kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor det er foreslått bevilget 30 mill. kroner
til integreringsprosjekter i mottak i regi av frivillige
organisasjoner. Flertallet viser til at det under
post 71 i budsjettavtalen i tillegg er bevilget 4 mill. kroner fordelt
på ulike organisasjoner, og at posten samlet dermed økes fra 48 208 000 kroner
til 82 208 000 kroner.
Flertallet viser at 3 millioner
av økningen er gitt som økte tilskudd til følgende organisasjoner: Utrop
(kr 500 000), Samora (kr 500 000), MiR (kr 100 000), OMOD (kr 240 000),
NOAS (kr 660 000) og Stefanusalliansen (kr 1 000 000). I tillegg
viser flertallet til at i budsjettavtalen er også
støtten til organisasjonen Caritas økt med 1 mill. kroner. Videre
foreslår flertallet å bevilge midler til Just Unity innenfor rammen
på denne posten. Flertallet viser til at JustUnity
er en ideell organisasjon som arbeider med å forebygge radikalisering og
ekstremisme blant ungdom. Organisasjonen tilbyr kurs, foredrag og
verksteder for blant annet skoler, kommuner og organisasjoner. Flertallet mener JustUnity
skal tilgodeses med tilskudd på kr 500 000 for 2016, og reduserer
budsjettavtalens avsatte midler til prosjekter i mottak tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
de frivillige organisasjonenes store innsats i medvirkningen til mottak
og integreringen av innvandrere. De siste månedene er dette kommet
til uttrykk gjennom stor frivillig innsats med å bistå ved akuttmottakene
og slik gjøre det store mottaket av asylsøkere mulig. Den viktigste
frivillige innsatsen skjer imidlertid ute i kommunene, for eksempel
gjennom Røde Kors flyktningeguider, og gjennom organisasjonenes
store innsats i integreringsarbeidet generelt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 understreker
at «lokalt næringsliv, Nav og frivillige organisasjoner bør involveres
mer i introduksjonsarbeidet. De kan være viktige bidragsytere for
at den enkelte kommune får tilstrekkelig utvalg i relevante kvalifiseringstilbud,
og kan bidra til at flyktninger får bedre fotfeste i lokalmiljøet».
Forslaget til statsbudsjett fra regjeringen gjenspeiler imidlertid
liten økonomisk vilje til å få frivillige organisasjoner på banen. Disse medlemmer ber
regjeringen øremerke midler i revidert nasjonalbudsjett for 2016
til kvalifiseringstilbud i introduksjonsordningen i regi av frivillige
organisasjoner. Disse medlemmer vil særlig understreke
viktigheten av tiltak som er rettet mot å kvalifisere kvinner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
frivilligheten spiller en helt avgjørende rolle i integreringsarbeidet,
og viser til sitt alternative budsjett hvor budsjettposten til innvandrerorganisasjoner
og tilskudd til frivillige er foreslått økt med 38,2 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag. Av den økte bevilgningen skal
følgende organisasjoner få økt støtte: kr 500 000 til Utrop, kr 100 000
til MiR, kr 240 000 til OMOD, kr 1 000 000 til NOAS, kr 500 000
til LIM og kr 500 000 til Samora. I tillegg ønsker disse
medlemmer å støtte opp om organisasjoner som jobber med
å forebygge radikalisering og ekstremisme.
Disse medlemmer vil styrke organisasjonen JustUnity
med 1 mill. kroner slik at de kan fortsette sitt arbeid mot radikalisering.
Disse medlemmer mener resten
av bevilgningen bør være en søkbar ordning hvor frivilligheten kan
søke om støtte til integreringsarbeid.
Disse medlemmer viser til at
det i asylforliket ble enighet om å sørge for et bredt spekter av
botilbud med sterk barnefaglig kompetanse. Og at det skal vurderes
ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger,
SOS Barnebyer og benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet. Disse
medlemmer viser til at SOS Barnebyer er klare til å igangsette
et pilotprosjekt for å prøve ut nye modeller for bosetting av barn
i fosterhjem. Disse medlemmer ber regjeringen finne
nødvending økonomisk støtte for å realisere et slikt pilotprosjekt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke det viktige arbeidet mange frivillige organisasjoner
gjør og viktigheten av at disse i enda større grad blir inkludert
og brukt i integreringsarbeidet framover. Disse organisasjonene
kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter
ofte unik kompetanse og nettverk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
regjeringen må legge bedre til rette for frivillig innsats og viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor budsjettposten til
innvandrerorganisasjoner og tilskudd til frivillige er foreslått
økt med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
økt støtte til organisasjoner som arbeider mot diskriminering, vold
og sosial kontroll med 5 mill. kroner. Dette reverserer også regjeringens
kutt til Samora, Utrop, Omod og MiR. Dette medlem viser
videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
har foreslått 50 mill. kroner til en ny tilskuddspott til frivillige
organisasjoner som driver integreringsarbeid. Potten skal også gå
til blant annet en forsøksordning med bosetting av enslige mindreårige
asylsøkere ved bruk av SOS Barnebyer og benyttelse av folkehøyskoler
for eldre enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av
frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både
gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø
på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å bevilge 1,8 mill.
kroner til Human Rights Service (HRS). HRS er omstridt, og er etter disse
medlemmers syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø
på integreringsfeltet.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått
til HRS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er positivt at flere tusen hjem har sagt seg villige til
å hjelpe myndighetene med bosetting av flyktninger. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner til stiftelsen Bidra.no
for å utarbeide en ny digital plattform for bosetting av flyktninger. Flertallet foreslår
å øke kap. 821 post 73 med 0,5 mill. kroner fra 5 371 000 til 5 871 000
kroner, og reduserer kap. 820 post 1 tilsvarende.
Forslag 2016: kr 2 031 355 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 612 436 000
Komiteen viser til
at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring
til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring
i norsk og samfunnsfag, slik at de kan lære tilstrekkelig norsk
for å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens
forslag om å redusere timetallet for norskopplæring for asylsøkere
i mottak fra 250 timer til 175 timer, er uheldig. Dette er et innsparingstiltak
som vil gjøre den lange ventetiden i mottak vanskeligere og svekke
muligheten for rask integrering etter bosetting i kommunene.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative budsjett hvor bevilgningene
er foreslått økt med 100 mill. kroner slik at norskopplæringen i
mottak kan opprettholdes med 250 timer.
Komiteens medlem fra Venstre mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første
dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk
og engasjere seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker
behovet for integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til
å frykte at mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær
bolig. Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.
Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og
det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener
at det er behov for en styrking av området for at flere skal få
tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet
og i arbeidslivet. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å øke bevilgninger
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at forholdene på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre
god livskvalitet til beboerne. Dette medlem understreker
at norskopplæringen på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens
integreringshemmende kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det settes av ytterligere 10 mill. kroner til norskopplæring,
som blant annet skal brukes til å koordinere norskopplæring av frivillige
i mottak, og en pott til å sette i gang andre ulike prøveordninger
for raskere språkopplæring.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Dette
medlem viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2016
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett økes derfor denne posten.
Kapittel under Nærings- og
fiskeridepartementet
Forslag 2016 (unntatt 90-poster): kr 50 100 000 Saldert
budsjett 2015 (unntatt 90-poster): kr 53 945 000
Komiteen viser til
at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet.
Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor kap. 2426 Siva SF post 70 er foreslått økt med 20
mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet foreslår på denne
posten en totalbevilgning på 69 992 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er prioritert
20 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. En styrking av SIVA er en mer målrettet innsats
for regional utvikling enn de regionale utviklingsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre viser til at SIVA haretablert inkubatormiljøer
rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA,
privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen
til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider.
I 2014 var over 3 000 bedrifter SIVA, vel 1 000 av dem nykommere.
Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet omsetningen.
Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive
arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften
og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig
å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner
også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir resultater
i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe Norge trenger mer
av. Disse medlemmer viser til at evalueringer viser
at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt
finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig
utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette
vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med satsinger
på ulike næringstiltak med i overkant 500 mill. kroner og en sysselsettingspakke
for kommunesektoren på 800 mill. kroner.