Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til Dokument 8:97 S (2015–2016) om etablering
av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter
(grønt karbon) og til brev fra næringsministeren av 2. juni 2015
(vedlagt). Forslaget om et nytt heleid statlig investeringsselskap
er begrunnet i at utvikling av nye løsninger for hvordan biomasse
– eller det fornybare og grønne karbonet – i større grad kan utnyttes,
krever meget store investeringer med stor risiko. Dette krever at
bedrifter som satser på grønt karbon, må strekke sin risikovilje
langt. Forslagsstillerne mener det offentlige må bidra til satsing
på grønt karbon gjennom støtte til og risikoavlastning for slike
bedrifter, slik at Norge kan innta en ledende posisjon innen bioøkonomi
og nå togradersmålet for reduksjon av klimagasser.
Komiteen viser til at det er
et klart tverrpolitisk mål at togradersmålet overholdes. Komiteen mener
teknologiutvikling på mange områder behøves for å nå dette målet
og at forsknings- og innovasjonspolitikken spiller en viktig rolle
i så måte. Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at Norge må innta en ledende posisjon innen bioøkonomi og i arbeidet
med å utvikle løsninger basert på det grønne karbonet. Komiteen mener
dette er viktig, ikke bare for miljøet og for klimaet, men for å
opprettholde norske bedrifters konkurransekraft i årene som kommer
og for å sikre fremtidig, norsk verdiskaping. Komiteen mener
norsk bioøkonomi må være kommersielt bærekraftig og at grønne investeringer skal
ha et kommersielt mål.
Komiteen viser til at virkemiddelapparatet
for å utvikle miljøteknologi og sørge for at de nye løsningene finner
frem til markedene, har fått økte bevilgninger de siste årene. Komiteen viser
samtidig til at tall fra SSB publisert den 22. oktober 2015 viser en
formidabel vekst i FoU-aktivitet i næringslivet sammenlignet med
2013. Tallene viser at næringslivet utførte FoU for om lag 24,8
mrd. kroner i 2014, en økning på 10 pst. siden 2013. Tallene viser
i tillegg at det i 2014 ble utført nesten 18 100 FoU-årsverk, som
også er en økning på 10 pst. siden 2013. Samlet FoU-innsats for
Norge i 2014, inkludert den på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, var
på 53,8 mrd. kroner i 2014. Det tilsvarer 1,71 pst. av bruttonasjonalproduktet.
Til sammenligning var samlet FoU-innsats for Norge i 2013 1,65 pst.
av nasjonalproduktet.
Komiteen viser til at regjeringen,
gjennom Meld. St. 13 (2014–2015) og gjennom eksisterende tiltak
i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, signaliserer
at statlig risikokapital er nødvendig for å utvikle ny klima- og
miljøteknologi.
Komiteen viser til Meld. St.
13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med
EU, hvor regjeringen varslet fem prioriterte satsingsområder innen
klimapolitikken. Av meldingen fremgår det at to av satsingsområdene
er «Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi»
og «Styrket rolle som leverandør av fornybar energi». Utvikling
av avanserte biodrivstoff er spesielt nevnt i meldingen. Meldingen
følges opp blant annet ved at det nå utarbeides en strategi for bioøkonomi
og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet.
Hvordan staten kan tilrettelegge for å gjøre det bedriftsøkonomisk
lønnsomt å satse på det grønne karbonet, er et spørsmål av stor relevans
for de kommende strategiene. Regjeringen arbeider samtidig med en
industrimelding hvor grønn innovasjon og utvikling vil bli et viktig
tema.
Komiteen viser til Dokument 8:97
S (2014–2015) Representantforslag om etablering av grønt investeringsselskap
for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon). Komiteen mener
at omlegging til grønne investeringer er viktig i det grønne skiftet
i Norge, dersom de er lønnsomme. Komiteen har merket
seg at bioøkonomi trekkes frem som et viktig satsingsområde, og
ser fram til regjeringens bioøkonomistrategi og melding om industri. Komiteen er enig
i at bioøkonomi er et viktig satsingsområde som vil spille en sentral
rolle i det grønne skiftet, samt legge grunnlaget for nye industrier
og arbeidsplasser. Komiteen mener bioøkonomi bør
løftes frem som et viktig satsingsområde for norsk industri.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at hovedlinjene i regjeringens forslag til statsbudsjett for
2016 er arbeid, aktivitet og omstilling. Forslaget tar sikte på
en grønn omstilling hvor forskning, utvikling og innovasjon, også
innen bioøkonomi, er prioriterte områder. Flertallet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 styrker
bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling (FoU) med
i overkant av 2,2 mrd. kroner mer enn i 2013. Bevilgningene til
miljøteknologi, blant annet gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena
(BIA), styrkes, muliggjørende teknologier (fellesbegrep for IKT,
nanoteknologi og bioteknologi) styrkes, og miljøteknologiordningen
styrkes. Flertallet viser til at regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjett for 2016 også bedrer bedrifters tilgang
på kapital i tidlig fase, blant annet gjennom å styrke pre-såkornfondordningen
og etablerertilskuddsordningen. Flertallet påpeker
at regjeringen også legger opp til å øke det offentliges bidrag
i form av både støtte og risikoavlastning gjennom styrking av SkatteFunn-ordningen og
reduksjoner i den generelle bedriftsbeskatningen. I tillegg styrkes
Nasjonalt program for leverandørutvikling for å bidra til at offentlig
innkjøp blir en sterkere drivkraft for innovasjon og gründerskap,
samtidig som regelverket for offentlige innkjøp forenkles. Flertallet viser
videre til at kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til 62,75
mrd. kroner i 2016, i stedet for 50 mrd. kroner som er ambisjonen
i klimaforliket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
har avviklet virkemidler og ordninger som skal bygge opp under utvikling
av nye løsninger for hvordan biomasse i større grad kan utnyttes
i næringsutviklingen. Det første som ble gjort, var å fjerne energiflisordningen
i budsjettet for 2014. I statsbudsjettet for 2015 ble det marine
verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge avviklet. I årets forslag
til statsbudsjett foreslås det å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet,
som er det siste råvarebaserte programmet i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing. Disse
medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet
(NFD), på spørsmål fra Arbeiderpartiet, opplyser at det er foreslått
å bevilge 5 mill. kroner til Innovasjon Norges bioøkonomisatsing
over NFDs budsjett neste år. Disse medlemmer mener
dette vitner om liten vilje til å satse på dette viktige området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter
for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger
for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil bevilge en milliard
kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, fordelt over
fire år. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 innebærer
dette en bevilgning på 116 mill. kroner mer enn regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en
kraftfull bioøkonomisatsing på 125 mill. kroner. Disse medlemmer ser
det som viktig at Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram
en bioøkonomistrategi i 2015, men registrerer at denne foreløpig
ikke foreligger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det trengs en komplett kjede med virkemidler for å bidra til å få
frem ny teknologi og nye produkter som muliggjør et skifte fra fossilt
til fornybart karbon. Dette medlem viser til at det
i representantforslaget fremmes forslag om å etablere et statlig grønt
investeringsselskap. Dette medlem viser til at investeringsselskapet
skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle
i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.
For å lykkes med omleggingen av næringslivet
i en grønn retning kreves det flere ulike typer virkemidler, innen
forskning, utvikling, testfase og kommersialisering. Felles for
virkemidlene i alle deler av utviklingskjeden er at de må være kraftfulle
nok. Dette medlem mener at vi ikke har gode nok virkemidler
når det kommer til fullskala satsing for bedriftene. Tilgangen på
risikovillig kapital må styrkes, og i tråd med Senterpartiets merknader
i eierskapsmeldingen, jf. Innst. 140 S (2014–2015), er det rett
å bruke statlig kapital for å få på plass norske bedriftsetableringer.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det statlige investeringsselskapet Investinor AS opererer
med investeringskriterier som medfører at selskapet ikke kan ta
den rollen som forslagsstillerne her mener er nødvendig. Investinor
AS bidrar med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase, øremerket
investeringer i skogindustri. Komiteen viser samtidig
til at det nå pågår en prosess for å evaluere Investinor AS.
Komiteen er kjent med at kun
omtrent 10 pst. av rammen til Investinor AS på rundt 500 mill. kroner
er benyttet til slik investering. Komiteen mener
en evaluering av Investinors vilkår er klokt og ser frem til at
evalueringen legges frem. Komiteen mener det kan
være aktuelt å endre innretningen og mandatet til Investinor AS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås opprettelse
av et grønt investeringsselskap. Disse medlemmer mener
at grønne investeringer er viktige for oppfyllelse av målet om kutt
i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det
er viktig at statens samlede virkemidler innen investeringer og
støtteordninger gjennomgås før opprettelse av nye investeringsselskaper. Disse medlemmer viser
til at det alt finnes investeringsselskap som Investinor som investerer
i etablerte selskaper og andre virkemidler som støtter nye selskaper
i oppstartsfasen. Disse medlemmer mener at en grønn
omstilling krever at den totale virkemiddelbruken må underbygge
en grønn omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen
må gjennomgå den totale virkemiddelbruken før det eventuelt opprettes
nye spesialiserte investeringsselskap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge og presentere
en samlet oversikt for Stortinget over hvordan staten kan bidra
økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at det statlige investeringsselskapet Investinor bidrar
med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase. Selskapet
har fått øremerket 500 mill. kroner til investeringer innen skogsektoren,
men disse midlene er foreløpig lite utnyttet. Disse medlemmer minner
om at Arbeiderpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2015 foreslo at Investinors mandat må justeres, for å bidra til
at disse midlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase
og i moden fase.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
Investinor kan bidra på eiersiden og/eller utvikle nye teknologibedrifter
som baserer seg på grønt karbon, og legge fram forslag for det i
den varslede industrimeldingen, eventuelt senest i revidert nasjonalbudsjett
for 2016.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor
vil disse medlemmer styrke de ordningene som bidrar
til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital
til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene.
Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover
utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at
det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling,
men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Disse
medlemmer ønsker å bruke det statlige virkemiddelapparat
til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter. Til denne oppgaven
må det derfor etter disse medlemmers synspunkt blant
annet skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge,
Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skifte. I
dag investerer disse tre selskapene på vegne av den norske stat
store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er
en for liten andel som brukes til å stimulere grønn vekst. For hver
krone Argentum investerer i fond med miljøprofil, investeres 10
kroner i fond relatert til fossile brensler, eller i rene tall er
det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med en
definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond relatert
til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på Vestlandet
som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen på å omstille
seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter. Slike
innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye arbeidsplasser
og for å øke den norske konkurranseevnen. Det er disse medlemmers synspunkt
at en større del av de statsfinansierte midler som investeres gjennom
Argentum, må rettes mot den tidlige fase der hvor kapitaltørken
er størst. Verdien av Argentums investeringer er beregnet til 7,2
mrd. kroner ved utgangen av 2013. Disse medlemmers mål er
at innen 2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til
rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge, brukes på grønn
næringsvirksomhet, på grønn vekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i forslaget trekkes opp en rekke føringer for et grønt
investeringsselskap og understreker at det legges opp til en statlig
eierandel på mellom en tredjedel og en halvpart. Dette understreker
at det er en forutsetning at bedriftene skal ha betydelige private
eierinteresser. Det er selskapene og det private initiativ som skal
utvikle selskapene. Statens primære rolle skal være å bidra med
utløsende kapital.
Dette medlem viser til at investeringsselskapet
er tiltenkt å skulle investere i en rekke ulike bransjer. For å
lykkes med en grønn omlegging av økonomien og for å nå de utslippsmål
som er satt må det være vilje til å bruke nye kraftfulle virkemidler.
Et grønt investeringsselskap vil kunne bidra til både å få ned utslippene
av klimagasser samt å sikre fremtidige lønnsomme arbeidsplasser
for landet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av
teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.»
Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillerne
fra Senterpartiet sin motivasjon for å stille et slikt forslag om
etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som
baserer seg på grønt (fornybart) karbon. Men dette medlem kan
likevel ikke støtte forslaget da det ikke er nok kun å satse på
grønt (fornybart) karbon hvis staten skal etablere et slikt fond.
Et nytt investeringsselskap må kunne satse bredere mot flere typer
grønne teknologiutviklinger og sektorer. Dette
medlem peker derfor på to tiltak som foreslås i Venstres helhetlige
forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2
S (2015–2016) for å stimulere til økt grønn teknologiutvikling.
Det første forslaget er at det etableres et statlig risikokapitalfond for
norske selskaper som investerer i fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet må kunne investere lån
og egenkapital i selskaper og teknologier som vil være muliggjørende
for det grønne skiftet og som vil oppleve vekst og lønnsomhet i
den nye økonomien. Det vil likevel være behov for nærmere utredning
om rammene for et slikt fond. Det er spesielt viktig for dette
medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i
tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
at det opprettes to nye såkornfond øremerket hhv. miljøteknologi
og bioøkonomi/fornybar energi for å stimulere til økt innovasjon
og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.