Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 8. oktober 2015

Vedr. representantforslag 110 S (2014-2015) om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirker

Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 21.9.2015 vedrørende representantforslag 110 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Geir Jørgen Bekkevold, Anders Tyvand og Anne Tingelstad Wøien om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirker.

Det fremmes følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen i henhold til sektorprinsippet utarbeide en forsterket strategi for hvordan alle fredete og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

• 2. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om forsterkede statlige virkemidler for å ta vare på steinkirker fra middelalderen, fredete etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650. Det bes om at regjeringen overveier om det kan opprettes bevaringsprogrammer etter mønster av Riksantikvarens ”Stavkirkeprogram”.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en særlig satsing på store, nasjonalt viktige steinkirker fra middelalderen.

• 4. Stortinget ber regjeringen overveie om ”spleiselagsmodellen” i sterkere grad kan anvendes når det gjelder vedlikehold av fredete og verneverdige kirker, og om Norsk Kulturminnefond kan få en sentral rolle i den kommende satsingen.

Kirkene er viktige kulturbærere i det norske samfunnet. Mange av kirkene er i tillegg til sin funksjon som menighetshus og møtested mellom generasjoner også viktige kulturminner. Kirkene er mange steder både det eldste og det mest påkostede offentlige bygget. Mange av kirkene har spesielle arkitektoniske kvaliteter, er rikt utsmykket og er blant de fremste byggverkene vi har når det gjelder konstruksjoner, materialvalg, dekor og inventar.

Lokalsamfunnet har fra gammelt av hatt ansvaret for kirkebyggene og slik er det også i dag. Etter kirkeloven har kommunene det økonomiske ansvaret, mens Den norske kirkes menigheter (sokn), som eiere, gjennom fellesrådene har ansvaret for den løpende forvaltningen av byggene. Et fåtall kirkebygg eies og driftes av stiftelser (bl.a. Fortidsminneforeningen). Dette må legges til grunn når det er snakk om en strategi for å ivareta de fredete og verneverdige kirkebyggene. På sentralt nivå har staten likevel enkelte tiltak for å understøtte det lokale ansvaret.

Gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gir staten et tilskudd til kommunene tilsvarende renteutgiftene av investeringen for istandsetting av kirkebygget. Investeringsrammen som rentetilskuddet beregnes etter, fastsettes i statsbudsjettet det enkelte året. Siden 2005, da ordningen ble etablert, er det gitt tilsagn om rentetilskudd for istandsettingsprosjekter med et samlet investeringsvolum på 3,3 mrd. kroner. Siden 2005 er det gitt tilskudd til istandsettingsprosjekter ved 859 kirker i 317 kommuner. Av årets investeringsramme på 500 mill. kroner er det søkt om rentetilskudd for 130 mill. kroner av rammen.

Over posten Tilskudd til nasjonale tiltak for kirkebygg er det gitt tilskudd til KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, for å holde opp et nasjonalt og faglig sterkt kompetansemiljø innen kirkebyggfeltet. På bakgrunn av tilskuddet har KA gjennomført flere tilstandsundersøkelser, kurs og andre verdifulle tiltak overfor kirkebyggforvalterne, innen energiøkonomisering, tyveri- og brannsikring m.m.

Staten tok i 1869 ansvaret for gjenreisningen av Nidarosdomen. Staten har fortsatt det direkte ansvaret for Nidarosdomens bygningsmessige vedlikehold. Ansvaret ivaretas gjennom Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Dette er en unik løsning for Nidarosdomen. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er også et kompetansemiljø som ivaretar gamle håndverkstradisjoner. Det er derfor et mål for bevilgningen at fagmiljøet i Trondheim skal være et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

Klima- og miljødepartementet har gjennom Riksantikvaren tatt et særskilt ansvar for arbeidet med å sette i stand og vedlikeholde de 28 stavkirkene. Stavkirkeprogrammet er gjennomført i perioden 2001-2015. Stavkirkene inngår også i bevaringsprogrammet for brannsikring av tette trehusmiljøer som avsluttes i 2020. Etter at den fasen av stavkirkeprogrammet som har dreid seg om istandsetting og sikring nå avsluttes vil innsatsen fremover settes inn på det løpende vedlikeholdet av bygningene. Riksantikvaren har i en del tilfeller også bidratt med midler til restaurering av kirkekunsten. I egenskap av sentral kulturminnemyndighet har Riksantikvaren lagt ned betydelige ressurser i saksbehandling og generell rådgivning knyttet til kirkebyggene, interiørene og kirkekunsten i forvaltningen av de 211 fredete kirkene (oppført før 1650), 313 verneverdige kirker (oppført i perioden 1650–1850), samt de 442 listeførte kirkene (oppført i perioden etter 1850).

Det er et sammensatt ansvar for kirkene som går på tvers av departementer og etater. KUD er sektordepartement med et generelt rammeansvar for kirkene og KMD er ansvarlig for kommuneøkonomien. For fredete kirker har KLD forvaltningsansvar på samme måte som for andre fredete kulturminner. Når det gjelder stavkirker har KLD tatt et særlig ansvar. Dette har sin bakgrunn i stavkirkenes særlige kulturhistoriske betydning og de særlige utfordringer som er knyttet til istandsetting, vedlikehold og sikring. Dette kan ikke begrunne at KLD skal ta et tilsvarende ansvar for andre kirker som er viktige kulturminner.

Det er store utfordringer når det gjelder vedlikehold av kirkene. Dette er utfordringer som gjelder uavhengig av om kirkene defineres som kulturminner eller ikke. Årsakene til dette er flere, men gjelder bl.a. endringer i bosetningsmønster og at enkelte kirker kan fremstå som lite egnet for dagens menighetsliv. Samtidig er det viktig å peke på at statens innsats de siste 10-årene har økt, jf. de virkemidlene og de satsingene som er omtalt ovenfor. Det vurderes ikke som aktuelt å gjøre endringer i forvaltningen av kirkene. Samtidig er det viktig at det i dialogen mellom berørte myndigheter som har ansvar for kirkene på ulike områder kontinuerlig vurderes hvordan kulturminneverdiene kan ivaretas på en god måte..

Når det gjelder forslagets punkt 4 om Norsk Kulturminnefond, viser jeg til at kulturminnefondet ble etablert som et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Det er bare helt unntaksvis at fondet gir støtte til offentlige bygninger og kirker. Intensjonen bak kulturminnefondet tilsier at det ikke kan benyttes til dette formålet.