Forslag til lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
innebærer at forvaltningsreglene for skatt og avgift samles i én
uttømmende skatteforvaltningslov. Hovedformålet med lovforslaget
er å øke forvaltningsreglenes tilgjengelighet for brukerne gjennom
et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Dette vil styrke
de skattepliktiges rettssikkerhet.
Skatteforvaltningsreglene er i dag fragmentariske
og lite oversiktlige. Forvaltningsreglene omfatter blant annet regler
om organisering, saksbehandling, habilitet, taushetsplikt, vedtaksprosedyrer,
klage og endring, opplysnings- og oppgaveplikter, kontrollhjemler,
administrative sanksjoner, saksanlegg mv. Slike regler er gitt i mange
ulike skatte- og avgiftslover, i ligningsloven og i forvaltningsloven.
Det er også gitt et betydelig antall forskrifter i medhold av disse
lovene. Etter departementets syn er det et sterkt behov for å gjøre
dette regelverket mer oversiktlig og brukervennlig.
For å oppnå hovedformålet har det vært nødvendig
å samle skatteforvaltningsreglene i en uttømmende skatteforvaltningslov
og å harmonisere og samordne regelverket. Ved utarbeidelse av felles
regelverk er det lagt vekt på at løsningene som velges, styrker
de skattepliktiges rettssikkerhet. Det legges i begrenset grad opp
til innholdsmessige endringer, utover det som er nødvendig for å
harmonisere og samordne.
Departementet foreslår likevel enkelte materielle
endringer i skatteforvaltningsregelverket. De viktigste endringsforslagene
er ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv., klageadgang
på bindende forhåndsuttalelser, nye frister for endring av fastsetting
og delvis nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt
mv.).
Skatteforvaltningsloven vil erstatte ligningsloven.
I tillegg vil den nye loven erstatte en rekke skatteforvaltningsregler
i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy-
og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Den
vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der den gjelder på
skatteområdet.
Forvaltningen av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige
og motorkjøretøyavgifter er besluttet overført fra Tolletaten til
Skatteetaten fra 1. januar 2016. I Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel
24 foreslår departementet at forvaltningen av innførselsmerverdiavgift
og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige overføres fra Tolletaten
til Skatteetaten fra 1. januar 2017. I forslaget legger departementet
opp til at skatteforvaltningslovens generelle forvaltningsregler skal
gjelde innførselsmerverdiavgift og særavgifter for ikke registrerte
avgiftspliktige. Det er imidlertid behov for enkelte særlige bestemmelser.
Forslag til særlige bestemmelser som følge av forslaget om overføringen
av oppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten er innarbeidet i proposisjonen.
Utkastet til skatteforvaltningslov er utformet kronologisk
etter en tenkt tidsakse som en skattesak følger. Loven er inndelt
i 16 kapitler.
Alle skatte- og avgiftsarter er i dag regulert
på tre hovedområder: materielle regler, forvaltningsregler og innkrevingsregler.
Forvaltningsreglene gir formelle rammer for fastsettingen av skatter og
avgifter. Området er omfattende, og handler om organisering, saksbehandling,
habilitet, taushetsplikt, vedtaksprosedyrer, klage og endring, opplysnings-
og oppgaveplikter, kontrollhjemler, administrative sanksjoner, saksanlegg mv.
På områdene for materielle regler og innkrevingsregler
har det de senere årene vært foretatt omfattende lovrevisjoner som
har samlet og modernisert regelverket. I 1999 ble det gitt ny skattelov,
i 2005 ny skattebetalingslov, i 2007 ny tollov og i 2009 en ny merverdiavgiftslov.
I Norge har det ikke vært noen større gjennomgang av skatteforvaltningsreglene
siden ligningsloven ble vedtatt i 1980.
I de senere årene har flere land sett behov
for en egen forvaltningslov for skatter og avgifter.
Danmark fikk ny skatteforvaltningslov i 2005 som
gjelder ved behandlingen av alle skatte- og avgiftskrav. Loven ble
vedtatt som et ledd i den danske kommunalreformen, og la til rette
for en større organisatorisk omorganisering på skatteområdet. Ved
skatteforvaltningsloven ble samtlige myndigheter for skatt, avgift
og toll samlet i én statlig enhet, Skat. Loven la også opp til en
omlegging av klagesystemene.
Den danske skatteforvaltningsloven gjelder for fastsettingen
av skattekravene i førsteinstans så vel som klage, gjenopptakelse
og domstolsprøving. Foruten reglene om organisering og myndighetsfordeling
har loven blant annet regler om taushetsplikt, habilitet, alminnelig
saksbehandling, bindende svar, frister, klage og endring, domstolsprøving,
elektronisk kommunikasjon og sakskostnader. Loven har imidlertid
ikke regler om kontroll av skattefastsettinger.
I Sverige ble en felles skatteforvaltningslov
for skatter og avgifter innført 1. januar 2012. Man hadde i lengre
tid merket seg flere problemer knyttet til det at forvaltningsregler
var spredt utover et stort antall lover. Blant annet førte et fragmentarisk
forvaltningsregelverk til at man fikk flere bestemmelser som var
ment å ha samme innhold, men som hadde ulik ordlyd, og til et inkonsekvent
begrepsapparat. Det var også et problem at lovverket var vanskelig
å finne fram i. Med skatteforvaltningsloven ønsket den svenske regjeringen
å forenkle regelverket og styrke rettssikkerheten til borgerne.
Loven erstatter en rekke bestemmelser i andre lover og har blant
annet regler om opplysningsplikt, fastsetting, kontroll, ettergivelse,
bevissikring og klage. Loven omfatter også regler om skattebetaling.
I Norge er skatteforvaltningsreglene i stor
grad regulert særskilt for de enkelte skatte- og avgiftsarter. Forvaltningsreglene
for formues- og inntektsskatt er uttømmende regulert i ligningsloven.
På merverdiavgiftsområdet er det inntatt en rekke forvaltningsregler
i merverdiavgiftsloven, men for øvrig gjelder forvaltningsloven. For
særavgiftene er det gitt enkelte forvaltningsregler i særavgiftsloven,
men sentrale forvaltningsbestemmelser er inntatt i særavgiftsforskriften.
I tillegg gjelder forvaltningsloven på særavgiftsområdet. Også for
andre skatter og avgifter er forvaltningsreglene spredt.
Dette har medført at reglene i liten grad har
vært sett i sammenheng på tvers av de ulike deler av lovverket,
og det er derfor komplisert å samordne og forenkle regelverket.
Ved endringer i reglene for én skatt eller avgift har det vist seg
vanskelig å følge opp med tilsvarende endringer for andre skatter
og avgifter. Over tid har dette ført til en rekke utilsiktede forskjeller.
Slike unødvendige og til dels utilsiktede forskjeller bidrar til
å gjøre regelverket omfattende, komplisert og uoversiktlig. Det
er også eksempler på at lovbestemmelser er forskjellig utformet,
selv om de har tilnærmet samme innhold.
Et vesentlig hensyn bak forslaget til en ny
lov om skatteforvaltning er å gjennomføre en omfattende regelverksforenkling.
Det er liten grunn til å ha ulike typer regler om for eksempel saksbehandling,
kontroll, endring og sanksjoner for de ulike skatte- og avgiftsartene.
Samordningen innebærer at regler som uten vesentlige faglige grunner
har blitt ulike, gjøres like, og at mengden regler begrenses ved
at like regler bare vil stå ett sted i regelverket.
Ved valg av systematikk er hensynet til brukerne viktig.
Sentrale brukergrupper er skatte- og avgiftspliktige og deres rådgivere
(advokater, regnskapsførere, revisorer mv.), skatte- og avgiftsmyndighetene
og domstolene.
Spesielt viktig er hensynet til de skatte- og avgiftspliktige.
Etter en samordning av forvaltningsreglene for de ulike skatte-
og avgiftsartene vil det i liten grad være nødvendig å gjøre seg kjent
med forskjellige forvaltningsregler fra område til område. En felles
forvaltningslov for skatte- og avgiftsområdet vil også legge til
rette for en mer helhetlig og pedagogisk framstilling av forvaltningsreglene
enn det som er mulig i den enkelte særlov sammenholdt med forvaltningsloven.
Et enklere og mer tilgjengelig regelverk vil også styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.
Et samordnet og enhetlig regelverk gjør det
enklere for de som bistår skatte- og avgiftspliktige å forholde
seg til forvaltningsreglene. Det vil dessuten medføre at forvaltnings-
og rettsavgjørelser får et bredere virkeområde. Det vil også redusere
behovet for forvaltningens og domstolenes avklaringer av særegenheter
i regelverket.
Departementet sendte 21. november 2014 på høring
et forslag til ny skatteforvaltningslov. Høringsfristen var 2. mars
2015.
De aller fleste av høringsinstansene som har
uttalt seg generelt om forslaget, støtter forslaget om at forvaltningsreglene
på skatte- og avgiftsområdet samles i en uttømmende skatteforvaltningslov.
Flere av høringsinstansene har merknader og konkrete
forslag til endringer av det forslaget som ble sendt på høring.
Disse merknadene behandles i tilknytning til de enkelte forslagene.
Harmonisering og samordning av skatteforvaltningsregelverket
kan tenkes gjennomført på flere måter. En mulighet er å beholde
samme struktur som i dag, men samordne reglene i de enkelte lovene.
Etter departementets oppfatning vil en slik oppdelt løsning opprettholde
mange av ulempene ved dagens struktur. Regelverket vil fortsatt
være uoversiktlig og lite brukervennlig. Det er også en risiko for
at dette vil gi mindre harmoniserte og samordnede regler over tid.
En annen mulighet er å la forvaltningsloven
i større grad få anvendelse på hele skatte- og avgiftsområdet. Forvaltningsloven
gjelder som hovedregel for all offentlig saksbehandling og er utformet
med tanke på at den skal passe i de fleste forvaltningssaker. På
en del områder foreligger det imidlertid særlige hensyn som gir
behov for særregler, som supplerer forvaltningsloven eller erstatter
denne på visse områder. For eksempel inneholder merverdiavgiftsloven
en rekke forvaltningsbestemmelser, blant annet om taushetsplikt,
opplysningsplikt, fastsetting av merverdiavgift ved skjønn, klage og
endring mv. Forvaltningsloven gjelder bare utfyllende der merverdiavgiftsloven
ikke har egne forvaltningsbestemmelser.
For formues- og inntektsskatt mv. er det gitt
særskilte saksbehandlingsregler i ligningsloven. Ligningsloven gir
en uttømmende regulering av saksbehandlingsreglene i skattesaker.
Forvaltningsloven gjelder derfor ikke. Forvaltningsreglene i ligningsloven
er utformet spesielt med tanke på skattesaker.
En viktig forskjell mellom forvaltningsloven
og skatteforvaltningsregelverket knytter seg til hvem som har hovedansvaret
for sakens opplysning. Etter forvaltningsloven har forvaltningen
i større grad en veilednings- og utredningsplikt enn det skattemyndighetene
har etter gjeldende skatteforvaltningsregelverk. Det følger av forvaltningsloven
at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som
mulig før vedtak treffes. Skatteforvaltningen bygger på et selvdeklareringsprinsipp,
der avgjørelsene i første rekke er basert på opplysninger myndighetene
har fått på grunnlag av oppgaveplikter. Begrunnelsen for dette er
at det er de skatte- og avgiftspliktige som kjenner sine egne forhold
best, og at antallet saker på skatte- og avgiftsområdet er så stort
at en utredningsplikt på dette området ikke er mulig å gjennomføre
i praksis.
Etter forvaltningsloven behandles klager av overordnet
forvaltningsorgan, mens det er nemnder som er klageinstans i mange
skatte- og avgiftssaker. Det kan også nevnes at det er strengere
regler om taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet enn etter forvaltningsloven.
Ettersom opplysningspliktene i skatte- og avgiftssaker er omfattende,
er det svært viktig at de opplysningspliktige kan stole på at de
kan gi opplysningene uten fare for at de kommer på avveie. Det er
også strengere regler om habilitet. Dersom forvaltningsloven skal
gis anvendelse for hele skatte- og avgiftsområdet, vil det være
nødvendig med svært mange særregler, for eksempel om hvem som har
ansvaret for sakens opplysning ved skattefastsettingen, bruk av
skjønn, klage og endring, nemnder og sanksjoner. Særreglene kunne samles
i en egen lov, men brukerne vil da fortsatt måtte forholde seg til
to lover. Etter departementets oppfatning vil derfor en slik oppdelt
løsning opprettholde en del av ulempene ved dagens struktur. Regelverket
vil fortsatt være uoversiktlig og vanskelig å finne fram i.
Etter departementets oppfatning vil en uttømmende
skatteforvaltningslov i størst grad ivareta hensynet til harmonisering
og samordning. En innvending mot å samle skatteforvaltningsregelverket
i én lov er at loven kan bli for omfattende. Det er derfor nødvendig
med stor grad av harmonisering og samordning for at gevinsten med
en uttømmende lov kan oppnås. Etter departementets oppfatning er
det mulig å harmonisere og samordne regelverket i så stor grad at
det ikke blir så stort behov for særregler at det går utover oversiktligheten.
Departementet foreslår derfor at forvaltningsreglene på skatte-
og avgiftsområdet samles i en uttømmende skatteforvaltningslov.
En slik lov vil også kunne utformes spesielt med tanke på skattesaker,
hvor fastsetting av skatt er hovedtema. Dette innebærer at loven
vil være mer oversiktlig og brukervennlig.
Med dagens regelverksstruktur har det i praksis vist
seg teknisk vanskelig og ressurskrevende å harmonisere og samordne
lovgivningen. Et felles regelverk for skatter og avgifter muliggjør ensartede
regler som vil være enklere å oppdatere. Med reglene samlet i én
lov kommer det også tydeligere fram når det er behov for særregler for
enkelte av skatteartene, og når reglene bør harmoniseres.
En uttømmende skatteforvaltningslov legger også
til rette for å samle forskriftsbestemmelsene i en samleforskrift,
slik en har for skatteloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. Dette
betyr at mer enn 60 forskrifter kan oppheves og vil gi en oversiktlig
regelstruktur og en vesentlig forenkling.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at forvaltningsreglene
på skatte- og avgiftsområdet samles i en uttømmende skatteforvaltningslov.
I utgangspunktet bør en uttømmende skatteforvaltningslov
omfatte forvaltningsreglene for flest mulige skatter og avgifter.
Etter dagens organisering av skatte-, toll- og avgiftsforvaltningen
er forvaltningen av de ulike skatteartene fordelt på to etater.
Skatteetaten forvalter blant annet regelverket om formues- og inntektsskatt, trygdeavgift,
innenlands merverdiavgift, petroleumsskatt, arbeidsgiveravgift,
artistskatt og svalbardskatt. Toll- og avgiftsetaten forvalter blant
annet regelverket om toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter
og motorkjøretøy- og båtavgifter. Forvaltningen av særavgifter for registrerte
særavgiftspliktige og motorkjøretøyavgiftene er besluttet overført
til Skatteetaten fra 1. januar 2016.
I Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 24 foreslår
departementet at forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter
for uregistrerte særavgiftspliktige overføres fra Tolletaten til Skatteetaten
fra 1. januar 2017. I Prop. 1 LS (2015–2016) foreslår departementet
at virksomheter som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav d, skal oppgi, beregne og betale
merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som
gjelder for merverdiavgift av innenlandsk omsetning og uttak. Forslaget
innebærer at denne gruppen avgiftspliktige ikke lenger skal forholde
seg til Tolletaten for beregning og betaling av innførselsmerverdiavgift. Registrerte
avgiftspliktige får én etat å forholde seg til for så vidt gjelder
merverdiavgift. For innførselsmerverdiavgift for avgiftspliktige
som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og særavgifter
for ikke registrerte avgiftspliktige, foreslås at avgiftsgrunnlaget
skal innberettes i tolldeklarasjonen og betales som i dag. Tollmyndighetene
tildeles derfor en begrenset kompetanse som avgiftsmyndighet. I
Prop. 1 LS (2015–2016) legger departementet opp til at skatteforvaltningslovens
generelle forvaltningsregler skal gjelde for innførselsmerverdiavgift og
særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige. Det er derfor
behov for enkelte særlige bestemmelser i de tilfellene Tolletaten
gis myndighet til å treffe vedtak om avgiftsgrunnlaget, herunder
regler om hvordan klager på slike vedtak skal behandles. Forslaget
om overføring av forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgift
for uregistrerte særavgiftspliktige til Skatteetaten, er innarbeidet
i forslaget til ny skatteforvaltningslov. Det vises til omtalen
i Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 24 for en nærmere beskrivelse
av forslaget.
Skatteetaten forvalter også regelverket om merverdiavgiftskompensasjon.
Etter departementets vurdering er det ikke grunn til å ha avvikende
forvaltningsregler for kompensasjonsordningen, selv om dette er
en utbetalingsordning. Departementet foreslår derfor at kompensasjonsordningen
for merverdiavgift for kommuner mv. skal omfattes av skatteforvaltningsloven.
Departementet ser det også som hensiktsmessig at skattebetalingsloven
skal gjelde tilsvarende for merverdiavgiftskompensasjon. Det foreslås
derfor endringer slik at reglene i skattebetalingsloven også skal
gjelde for merverdiavgiftskompensasjon.
Departementet foreslår at skatteforvaltningsloven
skal omfatte formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, petroleumsskatt,
svalbardskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift,
særavgifter, motorkjøretøy- og båtavgifter og merverdiavgiftskompensasjon. Loven
vil dermed omfatte alle skatter og avgifter på Skatteetatens område.
Dokumentavgiften forvaltes i dag av Statens kartverk og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Fra 1. januar 2016 vil Skatteetaten overta de oppgavene Toll- og
avgiftsdirektoratet har med dokumentavgiften. Det er også igangsatt
et arbeid med sikte på å overføre forvaltningen av dokumentavgiften
fra Kartverket til Skatteetaten. Denne overføringen reiser flere
problemstillinger, og det kan tenkes ulike grensesnitt for fordeling
av oppgaver mellom Kartverket og Skatteetaten. Det pågår en utredning
om fordelingen av oppgaver mellom Kartverket og Skatteetaten. Departementet
foreslår derfor ikke å la skatteforvaltningsloven gjelde for dokumentavgift
nå, men vil vurdere hvordan loven skal få anvendelse for dokumentavgiften når
grensesnittet mellom Skatteetaten og Kartverket er avklart nærmere.
Eiendomsskatt fastsettes av kommunene. Det er enkelte
særlige forvaltningsregler i eiendomsskatteloven, men forvaltningsloven
gjelder som hovedregel. Kommunene anvender som hovedregel forvaltningsloven
også i sitt øvrige arbeid, og er vant til å forholde seg til denne.
Etter departementets oppfatning er det av den grunn ikke hensiktsmessig
at kommunene skal anvende skatteforvaltningsloven ved utskrivning av
eiendomsskatt. Departementet foreslår derfor at eiendomsskatt ikke
skal inngå i skatteforvaltningslovens virkeområde.
Målsettingen med å samle skatteforvaltningsregelverket
i en uttømmende skatteforvaltningslov er å få et mer brukervennlig
regelverk for de skatte- og avgiftspliktige og myndighetene. Det er
derfor viktig at loven ikke blir for omfattende. Mange særregler
for enkeltområder vil gjøre det vanskeligere å få oversikt. Det
er derfor nødvendig med stor grad av harmonisering og samordning
for å oppnå gevinsten med en uttømmende lov. Når regler fra flere
områder skal samles i én lov, vil regelverket likevel bli omfattende.
Viktige mål ved utformingen av forslaget til skatteforvaltningslov
er at loven skal være oversiktlig, og at lovspråket er så enkelt
som mulig. Lovtekster bør også i størst mulig grad utformes slik
at de er teknologinøytrale. Et eksempel på at loven forsøkes gjort
mer teknologinøytral, er at plikten til å sende inn dokumenter er
erstattet med regler om å gi bestemte opplysninger.
For å oppnå målsettingen om at loven skal være enkel
å få oversikt over, er den blant annet utformet kronologisk etter
en tenkt tidsakse som en skattesak følger. En skattesak oppstår
typisk ved at den skattepliktige gir opplysninger, skatten fastsettes
og myndighetene kontrollerer fastsettingen. I en del tilfeller er
det aktuelt for myndighetene å endre fastsettingen, og skattepliktige
kan klage på endringen. Dersom det er grunnlag for endringen, kan
det være aktuelt med sanksjoner. Generelle bestemmelser om for eksempel
saksbehandling, taushetsplikt mv. er samlet først i loven.
Fordelingen av regelverk mellom lov og forskrift
er også viktig for at loven ikke skal bli for omfattende og uoversiktlig.
Utgangspunktet er at regler som gjelder rettigheter og plikter for borgerne,
bør plasseres i loven. På den annen side må målsettingen om en robust
regelstruktur ses i sammenheng med endringshyppighet og behovet
for dynamikk i regelverksutviklingen.
Departementet foreslår for eksempel at bestemmelsene
om skattepliktiges opplysningsplikt utformes slik at de grunnleggende
kravene framgår av loven, mens detaljene framgår av forskrift og
meldinger. En for detaljert regulering på dette området vil kunne
medføre at det må gjøres endringer i lovens regler om opplysningsplikt
hver gang det innføres nye skatte- og avgiftsregler. Et annet eksempel
er at regler om leveringsfrister foreslås tatt inn i forskrift,
og ikke framgår av loven slik tilfellet i stor utstrekning er i
dag. Ved utformingen av forskriftshjemler er det lagt til grunn
at lovens fullmakter i størst mulig utstrekning bør knyttes til
de respektive materielle bestemmelsene, og at vide fullmakter bør
unngås. For ytterligere å skape et oversiktlig skatteforvaltningsregelverk
legger departementet opp til at det skal utformes en samleforskrift
til loven.
Lovens kapittel 1 Innledende bestemmelser inneholder
bestemmelser om lovens virkeområde, forholdet til forvaltningsloven
og elektronisk kommunikasjon samt definisjoner av viktige begreper
i loven. Departementet foreslår at loven skal gjelde for fastsetting
av skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt
og grunnrenteskatt etter skatteloven, trygdeavgift, svalbardskatt,
Jan Mayen-skatt, artistskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift,
særavgifter, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon.
Skatt foreslås definert som alle skatter og avgifter
som omfattes av loven, mens skattepliktige omfatter alle som er
pliktige til å svare slik skatt. Departementet foreslår at skattemyndigheter
skal omfatte myndighetene for skatt som omfattes av loven. Med enkeltvedtak
menes en avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold
av loven, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til
en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekkpliktig.
Det foreslås at skatteforvaltningsloven skal
være en uttømmende lov for skatteforvaltningen. Forvaltningsloven
skal derfor som hovedregel ikke gjelde. Forvaltningsloven § 15 a
om elektronisk kommunikasjon og kapittel VII om forskrifter får
likevel anvendelse.
I lovens kapittel 2 foreslår departementet å
regulere hvilke organer som er skattemyndighet for henholdsvis formues-
og inntektsskatt, svalbardskatt, artistskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift,
arbeidsgiveravgift, særavgifter, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon.
Det foreslås å videreføre de eksisterende myndighetene for de enkelte
skatteartene. Videre foreslås en bestemmelse om hvilke organer som
er skattemyndighet i første instans. Kapittel 2 har også enkelte
særregler om nemndene på skatte- og avgiftsområdet.
Ligningsloven har i dag en detaljert regulering av
hvilke organer som har myndighet etter loven, mens de øvrige lovene
på skatte- og avgiftsområdet har mindre detaljerte regler om myndigheter.
I prinsippet er det bare nødvendig å lovregulere nemndene på skatte-
og avgiftsområdet, da regjeringen kan bestemme den øvrige organiseringen
av skatteforvaltningen i kraft av sin alminnelige kompetanse til
å organisere statsforvaltningen. Informasjonshensyn tilsier imidlertid
at det framgår av loven hvilke forvaltningsorganer som har ansvaret
for de enkelte skatteartene. Departementet foreslår derfor at regulering
av hvilke organer som er myndigheter etter loven, skal framgå av
loven. Når betegnelsen «skattemyndigheter» brukes ellers i loven,
vil det framgå av lovens kapittel 2 hvilke organer som er myndigheter
for den enkelte skattearten som omfattes av skatteforvaltningsloven.
Andre lover regulerer det samme spørsmålet for sine virkeområder,
for eksempel skattebetalingsloven kapittel 2.
Kapittel 3 Taushetsplikt regulerer skattemyndighetenes
taushetsplikt. Skattepliktige og tredjeparter har en omfattende
opplysningsplikt overfor skattemyndighetene, og det er avgjørende
at de som gir opplysninger til skattemyndighetene, har tillit til
at opplysningene behandles på en forsvarlig måte, og ikke gjøres kjent
for uvedkommende. Reglene som foreslås i kapittel 3 bygger på gjeldende
regler i ligningsloven og merverdiavgiftsloven og reglene i tolloven
som gjelder for særavgifter og motorkjøretøyavgifter. Bestemmelsene
har også elementer fra forvaltningsloven. Taushetspliktsreglene
skal gjelde for alle som har eller har hatt verv, stilling eller
oppdrag knyttet til skattemyndighetene.
Kapittel 4 Habilitet inneholder bestemmelser
om i hvilke tilfeller det foreligger inhabilitet, hvordan spørsmålet
om habilitet skal avgjøres og hvem som er stedfortreder i saker
hvor tjenestemannen er inhabil. Regler om habilitet skal sikre at
forvaltningen treffer avgjørelser på et mest mulig objektivt grunnlag
og ikke påvirkes av tjenestemannens særlige forhold til saken. Bestemmelsene
bygger på habilitetsreglene i ligningsloven og forvaltningsloven.
På de punktene hvor ligningsloven har regler som er spesielt tilpasset
skatteområdet, er løsningene i disse reglene stort sett valgt framfor
forvaltningslovens mer generelle regler.
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler gir
regler om saksbehandlingen i skattesaker, slik som regler om fristberegning,
sakskostnader, bruk av fullmektig og virkning av saksbehandlingsfeil.
Saksbehandlingsreglene i kapitlet kan deles inn i to grupper. Noen
av bestemmelsene vil gjelde for behandlingen av alle saker etter skatteforvaltningsloven.
Dette gjelder blant annet regler om veiledningsplikt og partsinnsyn
i saksdokumenter. Andre saksbehandlingsbestemmelser vil gjelde behandlingen
etter loven av de sakene som gjelder «enkeltvedtak». I denne kategorien
finnes blant annet regler om forhåndsvarsling og begrunnelse. Virkeområdet for
saksbehandlingsreglene vil framgå av den enkelte bestemmelsen. Departementets
forslag til alminnelige saksbehandlingsregler i skatteforvaltningsloven
bygger på gjeldende saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og ligningsloven.
Skattepliktige har fra tid til annen behov for
å få avklart skattemessige konsekvenser av disposisjoner de planlegger
å foreta. Av denne grunn ble det i 1991 innført en ordning med bindende forhåndsuttalelser
for saker etter petroleumsskatteloven. I 2001 ble tilsvarende ordning innført
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Ordningen går i korte trekk
ut på at skattepliktige kan be om myndighetenes vurdering av de
skattemessige konsekvensene av planlagte framtidige disposisjoner.
Dersom den skattepliktige velger å gjennomføre den skisserte disposisjonen,
vil myndighetene være bundet til å foreta skattleggingen i samsvar
med uttalelsen dersom den skattepliktige krever det.
Etter departementets syn er bindende forhåndsuttalelser
en hensiktsmessig ordning for å få avklart skattemessig tvil rundt
økonomisk viktige disposisjoner. For de skattepliktige er det gunstig
på en rask og enkel måte å kunne få avklart skattemessige konsekvenser
av en gitt disposisjon før den eventuelle disposisjonen gjennomføres.
Departementet foreslår derfor en videreføring
og utvidelse av ordningen, slik at myndighetene kan gi bindende
forhåndsuttalelser om disposisjoner på alle områder som skal omfattes
av skatteforvaltningsloven.
Departementet foreslår videre en endring i ordningen
ved at det, med unntak for petroleumsskatteområdet, åpnes for at
bindende forhåndsuttalelser kan påklages. Bakgrunnen er hensynet
til skattepliktiges rettssikkerhet. For skatteartene på myndighetsområdet
til Skatteklagenemnda og Skatteklagenemnda for Svalbard foreslås
det at klagen skal behandles av nemnda. For de øvrige skatteartene
foreslås det at klagen skal behandles av overordnet organ.
Departementet foreslår å samle bestemmelsene om
opplysningsplikt for tredjeparter i skatteforvaltningsloven kapittel
7. Forslaget viderefører bestemmelsene i ligningsloven kapittel
5 med noen mindre endringer. Reglene innebærer at tredjeparter plikter
å gi nærmere angitte opplysninger til skattemyndighetene uten at
myndighetene har bedt om det. Opplysningene skal med andre ord gis
av eget tiltak. Regler om dette finnes i dag i hovedsak på ligningslovens
område, og pålegger blant annet arbeidsgivere og banker å innberette
en rekke opplysninger til skattemyndighetene om skattytere som de
har forbindelse med. Slike tredjepartsopplysninger utgjør hoveddelen
av de såkalte grunnlagsdata, og er en nødvendig forutsetning for
forhåndsutfylling av selvangivelsen for personlige skattytere.
Departementet foreslår ingen endringer i omfanget
av tredjepartenes opplysningsplikt.
Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige
mv. inneholder regler om hvilke opplysninger de skattepliktige skal
gi skattemyndighetene av eget tiltak. Kapitlet gir også regler om
opplysningsplikt for trekkpliktige arbeidsgivere, selskaper mv.
En full harmonisering i form av utelukkende felles
og likelydende bestemmelser er vanskelig å oppnå på dette området.
Mens kjernen i opplysningsplikten er den samme for de ulike skatteartene,
er det fortsatt behov for noen særregler, først og fremst fordi
behovet for opplysninger er forskjellig på de ulike områdene. Departementet foreslår
en tredelt regulering av opplysningsplikten om egne forhold. Det
foreslås en bestemmelse om innholdet i den alminnelige opplysningsplikten,
som skal gjelde generelt på hele lovens område. Kjernen i opplysningsplikten
er at de skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger.
De skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid
blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle
feil. Bestemmelsen bygger på praksis som har utviklet seg i tilknytning
til opplysningsplikten etter ligningsloven. Rettspraksis mv. etter
gjeldende bestemmelser vil derfor fortsatt ha betydning.
Nærmere regler om innholdet i opplysningsplikten
og på hvilken måte plikten skal oppfylles, reguleres i egne bestemmelser
for de ulike skatteartene. Samlebetegnelsen skattemelding brukes
om de meldingene som skattepliktige skal levere som ledd i fastsetting
etter kapittel 9. Skattemelding erstatter dermed betegnelsene selvangivelse,
omsetningsoppgave, særavgiftsoppgave osv. Videre foreslår departementet
at de mer tekniske og detaljerte reglene om leveringsmåte, leveringsfrister,
leveringssted mv. reguleres i forskrift, samt at direktoratet kan utforme
meldinger som skal brukes ved levering av opplysningene.
Kapittel 9 Fastsetting inneholder regler om hvem
som fastsetter skattegrunnlaget, og hvem som beregner skatten. Kapitlet
inneholder blant annet også regler om skattepliktiges endring av egen
fastsetting og reglene om offentliggjøring av skatteliste. I norsk
skatterett opereres det hovedsakelig med tre ulike metoder for fastsetting;
fastsetting ved vedtak, fastsetting ved egenfastsetting og fastsetting
ved trekk. Fastsettingsmodellene er i varierende grad lovbestemt.
Departementet foreslår at de tre fastsettingsprinsippene videreføres
i skatteforvaltningsloven, og at prinsippene kommer tydeligere fram
i lovtekst.
Departementet foreslår nye regler for fastsetting av
formues- og inntektsskatt. Etter gjeldende rett fastsettes formues-
og inntektsskatt etter en ligningsprosess som resulterer i et vedtak
om hvor mye skatt den skattepliktige skal betale. Ligningsprosessen
er imidlertid betydelig endret siden vedtakelsen av ligningsloven
i 1980, og etter departementets mening er det behov for å oppdatere
regelverket om fastsetting av formues- og inntektsskatt.
Departementet foreslår derfor nye regler som
utformes mer i tråd med hvordan ligningen i praksis foregår i dag.
I korte trekk går forslaget ut på at levering av skattemelding –
eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer – anses
som fastsetting av grunnlaget for skatten, og at myndighetene skal
foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre
de fatter vedtak om å endre skattegrunnlaget. Med skattegrunnlag
menes her hva som skal regnes som skattepliktig formue og inntekt.
Skatteberegningen for formues- og inntektsskatt er
mye mer kompleks enn beregningen av for eksempel merverdiavgift.
Det foreslås derfor at myndighetene fortsatt skal beregne skatten.
Etter fastsetting av skattegrunnlaget og etterfølgende beregning
skal det som i dag foretas et skatteoppgjør.
Departementet foreslår at kildeskatt på utbytte
til utenlandsk aksjonær fastsettes ved at det utdelende selskapet
foretar skattetrekk til dekning av skatten. Trekkplikten innebærer
at selskapet skal holde tilbake skatten ved utbetalingen av utbyttet,
og deretter innberette og innbetale beløpet til skattemyndighetene.
Selskapet skal også etter gjeldende regler holde tilbake skatt ved
utbetalingen av utbyttet, men fastsettingen forenkles ved at det
ikke lenger skal fattes noe vedtak om kildeskatt. Departementet
foreslår videre å lovfeste at selskapet kan foreta trekk med lavere skattesats
enn det som følger av skattevedtaket. Selskapet som deler ut utbytte,
skal kunne holdes ansvarlig for manglende skattetrekk bare dersom det
kan bebreides for ikke å ha gjennomført riktig trekk. Dette medfører
en lempning av ansvaret for selskapene, som i dag har et objektivt ansvar
for skatten.
For forvalterregistrerte aksjer foreslås det
i stedet at forvalteren kan holdes ansvarlig for manglende innbetalt
skatt dersom vedkommende har opptrådt på en slik måte at selskapet
har trukket uriktig beløp. Dersom forvalteren ikke betaler skatten
vedkommende blir ansvarlig for, kan tillatelsen til å trekke kildeskatt
med lavere sats trekkes tilbake. Dette innebærer en skjerping av forvalternes
ansvar.
Den utenlandske aksjonæren skal som i dag ha rett
til å kreve refusjon av for mye fastsatt skatt, men ordningen får
en tydeligere lovmessig forankring.
Kapittel 10 Kontroll inneholder reglene om at skattepliktige
og tredjeparter skal gi opplysninger etter krav fra skattemyndighetene. Opplysningene
kan innhentes ved skriftlig henvendelse eller ved stedlig kontroll.
Kontrollopplysninger skiller seg dermed fra opplysninger om egne
og andres forhold som skal gis av eget tiltak etter reglene i lovens
kapittel 7 og 8.
Ligningsloven kapittel 6 og merverdiavgiftsloven
kapittel 16 ble endret ved lov 26. april 2013 nr. 16, og har nå
tilnærmet likelydende bestemmelser om kontroll av skattepliktige
og tredjeparter. Bestemmelsene gjelder blant annet kontrollopplysninger
fra skattepliktige selv, tredjeparter, offentlige myndigheter og
tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller kommunikasjonstjeneste
og kontroll hos opplysningspliktige.
Etter departementets syn er de hensynene som gjør
seg gjeldende på kontrollområdet, i stor grad like for de skatteartene
som foreslås omfattet av skatteforvaltningsloven. Som følge av den
pågående omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen vil
Skatteetaten framover få ansvar for fastsetting av alle skatteartene.
Det vil da kunne være aktuelt å kontrollere flere skattearter ved
en og samme kontroll, slik det gjøres i dag for formues- og inntektsskatt
og merverdiavgift. For både myndighetene og de som kontrolleres,
vil det da være en klar fordel med et felles regelsett. Forslaget
til regler om kontroll i skatteforvaltningsloven kapittel 10 bygger
derfor på reglene i ligningsloven kapittel 6 og merverdiavgiftsloven
kapittel 16. I tillegg foreslås det særregler for kontroll av motorkjøretøyavgifter.
Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og
oppbevaring av regnskapsmateriale viderefører gjeldende regler om
pålegg om bokføring og revisjon i ligningsloven, merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven
og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Reglene utvides noe ved at
de får anvendelse for alle skatteartene som omfattes av loven, og
ved at pålegg om bokføring også skal kunne ilegges tredjeparter.
Videre foreslås en bestemmelse om pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale
som viderefører tilsvarende bestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven.
Departementet foreslår også en felles bestemmelse om klage over
pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale.
Kapittel 12 Endring uten klage regulerer skattemyndighetenes
adgang til å endre skattefastsettinger mv. Reglene skal gjelde endring
av ordinære fastsettinger, og skal også få tilsvarende anvendelse
i saker hvor det ikke foreligger noen ordinær fastsetting. Reglene
skal i tillegg gjelde for myndighetenes endring av et eget tidligere
vedtak etter lovens kapittel 12.
Departementet foreslår at lovens kapittel 12
skal gjelde endring av enkeltvedtak, både vedtak om skattefastsetting
og andre enkeltvedtak. Enkeltvedtak om skattefastsetting skiller
seg fra skattemyndighetenes øvrige vedtak i den forstand at de er
av direkte betydning for hvor mye skatt den enkelte er forpliktet
til å betale. Departementet foreslår derfor å regulere adgangen
til å endre skattefastsettingen og adgangen til å endre enkeltvedtak
som ikke gjelder skattefastsetting, hver for seg.
Det er behov for å forenkle og samordne dagens regler
om frister for endring av skattefastsettinger. De gjeldende reglene
er etter departementets syn lite oversiktlige, og løsningene i de
enkelte lovene har store innbyrdes forskjeller. Departementet foreslår
at skattemyndighetene som hovedregel skal kunne ta opp en skattefastsetting til
endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Fristen
er i samsvar med den nye fristen for oppbevaring av regnskap, og
skal gjelde både ved endringer til fordel og til ulempe for den
skattepliktige. Fristen skal være ti år dersom den skattepliktige
kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens
bestemmelser om skatte- og avgiftssvik. Innenfor fristene skal skattemyndighetene
i utgangspunktet ha anledning til å endre skattefastsettingen så
mange ganger som er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig, herunder
også endre vedtak i endringssak. Det foreslås imidlertid en viktig
begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst
for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger.
Saken må da tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige
vedtaket ble truffet. Firemånedersfristen setter dermed en grense
for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg når det ikke
foreligger nye faktiske opplysninger i saken.
I dag er den ordinære lengstefristen for å endre
i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger,
ti år i saker som omfattes av ligningsloven og merverdiavgiftsloven.
Forslaget innebærer at denne fristen forkortes fra ti til fem år.
Femårsfristen vil også erstatte treårsfristen
i ligningsloven, som blant annet gjelder skattemyndighetenes anvendelse
av skattelovgivningen når det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelsen
ikke var uriktig eller ufullstendig. I praksis innebærer dette en
utvidet adgang til å omgjøre fastsettingen til fordel for den skattepliktige,
når det viser seg at myndighetene har anvendt skattelovgivningen
feil.
Forslaget om en generell frist innebærer at
ligningslovens toårsfrist vil utvides til en femårsfrist, uavhengig
av hvilke opplysninger skattyter har gitt. Hvilke opplysninger den
skattepliktige har gitt, vil likevel ha betydning ved vurderingen
av om fastsettingen skal endres eller ikke. Skattemyndighetene har
i dag, og skal fortsatt ha, en plikt til å vurdere om det er tilstrekkelig
grunn til å ta opp en sak til endring. Den skattepliktiges forhold
er ett av hensynene skattemyndighetene skal legge vekt på ved denne
vurderingen.
Det foreslås enkelte unntak fra femårsfristen, blant
annet ved at det ikke skal være noen frist for endring av fastsettinger
til gunst for den skattepliktige, når det er klart at vanskelige
livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting.
Departementet foreslår at skattemyndighetene skal
fastsette det faktiske grunnlaget ved skjønn når det ikke foreligger
noen ordinær fastsetting etter lovens kapittel 9, eller de opplysningene den
skattepliktige har gitt, ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge
fastsettingen på. Det faktiske grunnlaget for fastsettingen skal
i slike tilfeller settes til det som framstår som riktig etter en
vurdering av opplysningene i saken.
Departementet foreslår at enkeltvedtak som ikke gjelder
skattefastsetting, skal kunne endres etter tilsvarende regler som
etter forvaltningsloven § 35.
Kapittel 13 Klage inneholder bestemmelser om klage
over enkeltvedtak. Departementet foreslår at hovedregelen i skatteforvaltningsloven
skal være at det er «den vedtaket retter seg mot» som skal kunne
klage. I tillegg foreslås det at den som er «endelig ansvarlig for
den skattepliktiges skatt» skal kunne klage over vedtak om skattefastsetting.
Klagefristen foreslås satt til seks uker. Bestemmelsene
om hvilke krav som stilles til klagen, om saksforberedelse og klageinstansens
myndighet mv. er utformet etter mønster av forvaltningsloven §§ 29
flg. og tilsvarende regler i ligningsloven.
Klagen skal etter lovens hovedregel avgjøres
av det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det organet
som har truffet det påklagede vedtaket. Nemndsordningen på skatteområdet foreslås
videreført i skatteforvaltningsloven. Kapittel 13 inneholder derfor
viktige særbestemmelser om hvilket organ som er klageinstans, saksforberedelse
mv. som kommer til anvendelse i saker der klagen skal avgjøres av
en nemnd. Fra 1. juli 2016 innføres det en ny klagenemndsordning
på skatteområdet. Endringene innebærer at det opprettes en landsdekkende
nemnd for behandling av klager på vedtak om formues- og inntektsskatt
mv. og merverdiavgift.
Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff inneholder
felles regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt
kan ilegges i forkant for å skape et oppfyllelsespress, mens tilleggsskatt
og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot et
lovbrudd. Kapitlet inneholder også enkelte særskilte saksbehandlingsregler,
bestemmelse om utsatt iverksetting og domstolenes prøvingsrett samt
straffebestemmelser.
Departementet foreslår at skattemyndighetene skal
kunne ilegge skattepliktig og tredjepart som ikke gir pliktige opplysninger
etter kapittel 7 og 8, eller forespurte kontrollopplysninger etter kapittel
10, innen de fastsatte frister, en daglig løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt
kan også ilegges når det er åpenbare feil ved de opplysningene som
er gitt, og når den som har fått pålegg om bokføring, ikke retter
seg etter pålegget. Etter forslaget kan samlet tvangsmulkt ikke
overstige 50 ganger rettsgebyret ved manglende opplysninger og 1
million kroner ved manglende bokføring. Satser, utmåling mv. skal
reguleres i forskrift.
Videre foreslår departementet bestemmelser om tilleggsskatt
og skjerpet tilleggsskatt etter mønster av ligningslovens bestemmelser.
Forslaget innebærer at skattemyndighetene skal ilegge tilleggsskatt
når skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger
eller unnlatt å gi pliktige opplysninger. Ordinær tilleggsskatt
skal likevel ikke ilegges når skattepliktiges forhold kan anses
unnskyldelig. Det betyr en videreføring av dagens objektive modell
med unnskyldningsgrunner, som da får anvendelse på hele skatte-
og avgiftsområdet. En slik ordning legger til rette for større grad
av likebehandling av skattepliktige. Et krav til subjektiv skyld
i form av uaktsomhet hos den skattepliktige er mer skjønnspreget
og kan lettere føre til forskjellsbehandling. Det har dessuten vist
seg at kravet om skyld, som i dag gjelder ved ileggelse av tilleggsavgift,
i praksis har vært anvendt strengt. Etter departementets oppfatning
vil den foreslåtte ordningen være enklere å praktisere enn en ordning
med krav om subjektiv skyld. For skjerpet tilleggsskatt vil det
være et krav om skyld ved at skattyteren må ha utvist forsett eller grov
uaktsomhet.
I et system hvor tilleggsskatt i utgangspunktet ilegges
på objektivt grunnlag, er utformingen av unnskyldningsgrunnene avgjørende
for at regelverket skal framstå som rettferdig, rimelig og forutsigbart.
Departementet mener at unnskyldningsgrunnene bør anvendes i større
utstrekning enn i dag. Unntaksregelen i ligningsloven om unnskyldelige
forhold er i dag formulert slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges
når forholdet anses «unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet
eller annen årsak». Departementet antar at eksemplifiseringen av
hva slags forhold som skal være å anse som unnskyldelige, har begrenset
anvendelsen av unntaksbestemmelsen. For å understreke at bestemmelsen
skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, foreslår departementet
at tilleggsskatt ikke skal ilegges når den skattepliktiges forhold
er å anse som «unnskyldelig», uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig.
Det foreslås at ordinær tilleggsskatt skal ilegges med
20 prosent av den skattemessige fordelen. På skatteområdet innebærer
dette en reduksjon på ti prosentpoeng for ordinær tilleggsskatt, mens
det på avgiftsområdet i hovedsak vil bli en videreføring av gjeldende
sats. Videre foreslår departementet at det ved grov uaktsom eller forsettlig
opplysningssvikt skal kunne ilegges skjerpet tilleggsskatt i tillegg
til den ordinære tilleggsskatten. Skjerpet tilleggsskatt skal ilegges
med 20 eller 40 prosent av den skattemessige fordelen. Skjerpet
tilleggsskatt skal bare kunne ilegges der det er ilagt ordinær tilleggsskatt,
slik at samlet sanksjon vil bli 40 eller 60 prosent tilleggsskatt.
Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt legger departementet til
grunn at 20-prosentsatsen som hovedregel skal benyttes, slik at
samlet sanksjon blir 40 prosent. 40-prosentsatsen (60 prosent samlet
reaksjon) skal være forbeholdt de mest alvorlige sakene. Etter forslaget
skal ilagt tvangsmulkt komme til fradrag ved beregning av tilleggsskatt
for unnlatt levering av de samme opplysningene.
Forslaget om overtredelsesgebyr innebærer at skattemyndighetene
kan ilegge tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter
etter lovforslaget kapittel 7, et overtredelsesgebyr. Slikt gebyr
skal ikke ilegges dersom tredjeparten er ilagt tvangsmulkt for samme
opplysningssvikt. Tvangsmulkt vil dermed være hovedreaksjonen overfor
tredjeparter som ikke gir pliktige opplysninger. Overtredelsesgebyr
kan også ilegges den som ikke medvirker til kontroll, og den som ikke
oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste. Overtredelsesgebyr
ved manglende medvirkning til kontroll skal utgjøre inntil 50 rettsgebyr.
I andre tilfeller skal gebyret utgjøre ti rettsgebyr, men 20 rettsgebyr
ved gjentakelse innen tolv måneder. Et tilleggsgebyr på inntil to
rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap mv. som det ikke
er levert opplysninger om, og for hver person som ikke er registrert
i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.
Departementet foreslår videre å lovfeste enkelte felles
saksbehandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.
Dette gjelder bestemmelser om varsel og plikt for skattemyndighetene
til å veilede om rekkevidden av taushetsrett. Formålet med en lovfesting
er å tydeliggjøre rettssikkerhetsgarantier som følger av EMK, og
skape større forutsigbarhet for de skattepliktige. Departementet
foreslår også en bestemmelse om utsatt iverksetting av vedtak om
tilleggsskatt (ordinær og skjerpet) og overtredelsesgebyr. Forslaget
innebærer at vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ikke
skal iverksettes før klagefristen er utløpt eller klagen er avgjort.
Når den som har mottatt vedtak om sanksjon akter å ta ut søksmål
om gyldigheten av vedtaket, kan vedkommende anmode om utsatt iverksetting
slik at sanksjonen ikke må betales før det foreligger rettskraftig
avgjørelse.
Kapittel 14 inneholder også en bestemmelse om straff
for tredjeparts opplysningssvikt og en straffebestemmelse for unnlatt
medvirkning til kontroll.
Kapittel 15 Søksmål mv. inneholder særregler om
søksmål i skattesaker. Forslaget omfatter regler om søksmålsadgang,
partsstilling, søksmålsfrist, adgang til å stille vilkår for søksmål,
fastsetting etter avsagt dom og avgjørelse i fordelingstvist.
Den største endringen som foreslås lovfestet,
er at statens partsstilling ved søksmål til prøving av skattemyndighetenes
avgjørelser etter skatteforvaltningsloven skal utøves av skattekontoret.
Et viktig hensyn bak forslaget til ny skatteforvaltningslov
er å gjennomføre en vesentlig regelverksforenkling. Forvaltningsreglene
for de enkelte skatteartene foreslås samlet i én lov og i størst
mulig grad harmonisert og samordnet. Etter departementets oppfatning
vil forslaget til ny lov øke tilgjengeligheten og brukervennligheten for
skatteforvaltningsreglene. Dette vil blant annet føre til at det
blir mindre behov for avklaringer av spesialregler på de enkelte
områdene. Brukerne av loven vil derfor få færre bestemmelser å forholde
seg til. Dette vil være ressursbesparende for de skattepliktige
og deres hjelpere. Forslaget til ny lov vil også bedre de skattepliktiges
rettssikkerhet.
Etter departementets oppfatning vil den nye loven
også være enklere for myndighetene å forholde seg til. På sikt vil
dette bidra til å gi administrative besparelser for skattemyndighetene. Forslaget
til ny lov vil legge til rette for mer effektive forvaltningsprosesser
på skatteområdet, blant annet som følge av at det er færre særregler som
det skal tas hensyn til ved utforming av saksbehandlingsrutiner.
Færre særregler for de enkelte skatteartene vil på sikt også kunne
bidra til at det blir enklere å utvikle nye IT-systemer.
Enkelte av forslagene vil isolert sett bidra
til noe økt ressursbruk hos skattemyndighetene. Blant annet vil
forslaget om ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt
føre til at skattemyndighetene må begrunne alle endringer av skattepliktiges
påstander i skattemeldinger. Den økte ressursbruken i disse sakene
vil samtidig styrke skattepliktiges rettssikkerhet og kunne føre
til at det blir færre klagesaker. På den annen side vil forslaget
om en mer effektiv reaksjon når skattepliktige eller andre ikke
oppfyller sin opplysningsplikt, bidra til at skattemyndighetene
i større grad får riktige og fullstendige opplysninger til rett
tid. Dette vil bidra til å forenkle skattemyndighetenes arbeid.
Forslaget om tvangsmulkt, skattyters muligheter for
å levere endringsmeldinger inntil tre år og konsekvenser for renteberegningen
vil medføre behov for systemutvikling. Kostnadene til dette er foreløpig
anslått til om lag 30 mill. kroner i utviklingskostnader og om lag
tre millioner kroner årlig til drift. I forbindelse med ikrafttredelse
av loven vil det være nødvendig å bruke ressurser til opplæring
hos skattemyndighetene. Det vil også kunne være behov for å endre
standardbrev, veiledninger, informasjonsmateriell mv.
På denne bakgrunn legger departementet til grunn
at forslaget samlet sett vil innebære kostnader for å implementere
endringer i systemene for saksbehandling, men vil ikke ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for skattemyndighetene på kort
sikt. Regelverksforenklingen legger imidlertid til rette for mer effektiv
ressursbruk over tid.
Fordi forslaget til skatteforvaltningsloven
i hovedsak harmoniserer og samordner gjeldende regelverk, innebærer
forslaget i liten grad endringer i allerede eksisterende behandling
av personopplysninger. Departementet legger derfor til grunn at
forslaget ikke har vesentlige personvernmessige konsekvenser.
Departementet foreslår at loven skal tre i kraft fra
den tid Kongen bestemmer. I utgangspunktet vil loven gjelde for
alle saker som skattemyndighetene behandler etter dette tidspunktet.
På enkelte områder er det likevel behov for overgangsregler. Departementet
foreslår overgangsregler for bestemmelsen om frister for endring uten
klage i lovforslaget § 12-6 og bestemmelsene om tilleggsskatt og
overtredelsesgebyr i §§ 14-3 til 14-7. Videre foreslås en generell hjemmel
for departementet til å gi forskrift om overgangsbestemmelser, dersom
det oppstår behov for dette på et senere tidspunkt.
Det foreslås at reglene om frister for endring uten
klage som hovedregel skal få virkning for alle saker som skattemyndighetene
tar opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Unntak
skal likevel gjelde for endring av fastsettinger som er gjennomført
etter ligningsloven for inntektsårene 2012 til 2014. Selv om det
er adgang til å endre etter de nye fristreglene, skal fastsettingene
ikke kunne endres til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke
ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i
ligningsloven.
Videre foreslås det at reglene i lovforslaget §§ 14-3
til 14-7 får virkning for saker som tas opp ved varsel om tilleggsskatt
og overtredelsesgebyr etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. For
saker som tas opp før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, gjelder
de tidligere reglene. Det samme gjelder for saker som tas opp etter
dette tidspunktet, men der overtredelsen er begått før lovens ikrafttredelse,
og samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere
etter de nye reglene.
Departementet viser til forslag til §§ 16-1
og 16-2.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre,
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til forslaget til ny skatteforvaltningslov
i Prop. 38 L (2015–2016) der hovedformålet er å øke forvaltningsreglenes tilgjengelighet
for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk.
Komiteen viser til at Sverige
innførte en felles skatteforvaltningslov for skatter og avgifter 1. januar
2012, fordi man i lengre tid merket seg flere problemer knyttet
til forvaltningsregler spredt utover et stort antall lover. Komiteen merker
seg at det i Norge ikke har vært noen større gjennomgang av skatteforvaltningsreglene
siden 1980.
Komiteen viser til at skatteforvaltningsloven vil
erstatte ligningsloven, og at den i tillegg vil erstattet en rekke
skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven,
motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, Svalbardskatteloven og artistskatteloven. Komiteen vil
videre påpeke at den i hovedsak også vil erstatte forvaltningsloven
der den gjelder på skatteområdet. Et samordnet og enhetlig regelverk
vil gjøre at man slipper å gjøre seg kjent med forskjellige forvaltningsregler
fra område til område.
Komiteen registrerer at en uttømmende
skatteforvaltningslov også legger til rette for å samle forskriftsbestemmelsene
i en samleforskrift, som betyr at mer enn 60 forskrifter kan oppheves
og bidra til en oversiktlig regelstruktur og en vesentlig forenkling. Komiteen er
enig i at det bør utformes en samleforskrift til loven, for slik
ytterligere å skape et mer oversiktlig skatteforvaltningsregelverk.
Komiteen viser til at forslaget
til ny skatteforvaltningslov var på høring fra 21. november 2014
til 2. mars 2015, og at de aller fleste av høringsinstansene som
har uttalt seg generelt, støtter forslaget om at forvaltningsreglene
på skatte- og avgiftsområdet samles i en uttømmende skatteforvaltningslov. Komiteen viser til
at skatteforvaltningsloven er inndelt i 16 kapitler, og utformet
kronologisk etter en tenkt tidsakse som en skattesak følger, og
at lovspråket er både enkelt og teknologinøytralt. Komiteen viser
til at det i begrenset grad legges opp til innholdsmessige endringer,
utover det som er nødvendig for å harmonisere og samordne.
Komiteen har merket seg at skatteforvaltningsloven
blant annet inneholder endringer knyttet til taushetsplikt, habilitet,
alminnelige saksbehandlingsregler, klage, søksmål og reaksjoner
og straff m.m. Komiteen er fornøyd med at det ved
utarbeidelse av regelverket er lagt vekt på løsninger som styrker
de skattepliktiges rettssikkerhet.
Komiteen vil særlig trekke frem
at loven innebærer at skattemyndighetene ikke kan kreve inn tilleggsskatt
før klagefristen er utløpt/klagen er avgjort eller (etter anmodning)
før et eventuelt søksmål er avsluttet, og at tilleggsskatt ikke
skal ilegges hvis skattyter kan unnskyldes for ikke å ha gitt riktige
og fullstendige opplysninger. Komiteen vil videre
vise til at det foreslås en viktig begrensning i adgangen til å
omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige
uten at det foreligger nye opplysninger, der saken etter den nye
loven må tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble
truffet.
Komiteen viser til at loven innebærer
at det skal være en felles frist på fem år for endring av fastsetting
av skatten, og at dette er den samme fristen som oppbevaring av
regnskap. Komiteen viser til at man tidligere har
hatt ulike frister, og at den ordinære lengstefristen i dag for
å endre i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger
er ti år i saker som omfattes av ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Komiteen viser
til at det etter dagens regler ikke er adgang til å ta opp en sak
senere enn to år i tilfeller der skattyter har gitt riktige og fullstendige
opplysninger. Komiteen mener i den forbindelse at
det er en forutsetning at jo lengre tid det går, desto høyere bør
terskelen være for å ta opp forhold.
Komiteen viser til sine merknader
og slutter seg til forslaget til ny skatteforvaltningslov i Prop.
38 L (2015–2016) kun med unntak av forslag til § 8-14 første ledd.
Komiteen viser til at ligningsloven
§ 4-5 nr. 5 i dag bestemmer at årsoppgjøret og vedlegg til selvangivelsen
skal være underskrevet av revisor for skattepliktige som har plikt
til å ha revisor. I proposisjonen foreslås at regler om leveringsmåte,
signatur mv. skal reguleres i forskrift, jf. skatteforvaltningsloven
§ 8-14. Forslaget til skatteforvaltningsloven har ikke regler om
revisors underskrift, og gir heller ikke hjemmel for forskriftsregulering
av revisorbekreftelser. Komiteen ser ikke grunn til
å endre ordningen med revisorbekreftelser. Systematikken i forslaget
til skatteforvaltningslov tilsier at reglene om revisors underskrift
bør videreføres på forskriftsnivå. Komiteen foreslår
derfor å utvide forskriftshjemmelen i skatteforvaltningsloven § 8-14.
Komiteen fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«§ 8-14 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder,
leveringsmåte for opplysninger etter dette kapitlet, signatur, leveringsfrist
og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt
om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.»
Komiteen viser til at lov om
skatteforvaltning blant annet handler om forenkling og styrket rettssikkerhet
for skattytere, og ber i den forbindelse om at brev som sendes skattytere
i størst mulig grad er i tråd med intensjonen til arbeidet med klart
språk i staten om at brev til innbyggere gjøres enklere, mer ubyråkratisk
og imøtekommende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at kommunene i lovforslaget ikke er gitt formell innsynsrett og
klageadgang ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.
Det bemerkes at dette utgjør en forskjellsbehandling av kraftanlegg
i forhold til alle andre eiendomstyper. På generelt grunnlag mener flertallet det
er ønskelig at lovligheten og gyldigheten av en underordnet instans’
vedtak blir prøvd av overordnede forvaltningsorganer før saken går
til domstolene. En rettssak er gjerne kostbar både for myndighetene
og motparten; og det er ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering ønskelig
å unngå unødvendig rettsbehandling. Innføring av klageadgang vil
redusere behovet for fordyrende rettssaker og motvirke at uriktige
avgjørelser blir stående på grunn av at påklagingsmulighetene er
for kostbare. Flertallet bemerker ellers at det erfaringsmessig
er behov for bedre kontroll med takseringen av kraftanlegg, og at
innsynsrett for kommunene vil være et viktig tiltak for å sikre
mer korrekte skattegrunnlag.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse
av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slike
vedtak:
A
Vedtak til lov
om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Lovens virkeområde
Loven gjelder for fastsetting av
a) skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt,
naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift
etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt)
b) skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven
(svalbardskatt)
c) skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt)
d) skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt)
e) skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven
(petroleumsskatt)
f) merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift)
g) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23
(arbeidsgiveravgift)
h) særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter)
i) avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter)
j) kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner
mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon).
§ 1-2 Definisjoner
I denne loven menes med
a) skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon
som nevnt i § 1-1
b) skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal
svare eller få kompensert skatt
c) skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2
d) enkeltvedtak: avgjørelse som treffes av skattemyndighetene
i medhold av denne loven og som er bestemmende for rettigheter eller
plikter til en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekkpliktig.
§ 1-3 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker
etter denne loven, med følgende unntak:
a) Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen
av saker etter denne loven. Departementet kan gi forskrift som angitt
i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker
etter loven her.
b) Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder
for behandlingen av saker etter denne loven.
Kapittel 2 Skattemyndigheter
§ 2-1 Formues- og inntektsskatt,
Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift
Skattekontoret, Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og
sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues-
og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift
og merverdiavgift.
§ 2-2 Petroleumsskatt
Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er
myndigheter for skattepliktige som driver utvinning, behandling
og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven
§ 1, jf. petroleumsskatteloven § 6.
§ 2-3 Svalbardskatt
Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda
for Svalbard er myndigheter for svalbardskatt.
§ 2-4 Merverdiavgiftskompensasjon
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for
merverdiavgiftskompensasjon.
§ 2-5 Særavgifter
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for
særavgifter.
§ 2-6 Motorkjøretøyavgifter
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for
motorkjøretøyavgifter.
§ 2-7 Skattemyndighet i første
instans
Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndigheter
i første instans.
§ 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer,
sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid
(1) Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda
og Klagenemnda for petroleumsskatt.
(2) Longyearbyen lokalstyre oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda
for Svalbard.
(3) Departementet kan gi forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmer,
sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid.
§ 2-9 Nemndenes uavhengige stilling
(1) Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og
Oljeskattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere
Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda
for petroleumsskatt.
(2) Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og
Oljeskattekontoret kan ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda,
Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt.
Første punktum gjelder ikke endringer i skattefastsettingen etter
§ 12-1 tredje ledd.
(3) Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret
kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere sekretariatet
for Skatteklagenemnda.
§ 2-10 Utelukkingsgrunner
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som
nevnt i §§ 2-1 til 2-3 er
a) Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn,
politiadvokater og politifullmektiger
b) ansatte i Finansdepartementet, tjenestemenn i Skattedirektoratet,
ved skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda
c) enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for
overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven,
skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378, 379 og 406, regnskapsloven eller
bokføringsloven
d) enhver som i løpet av de ti siste årene er ilagt skjerpet
tilleggsskatt etter § 14-6.
§ 2-11 Samtidige verv
Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til,
flere enn én nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3.
§ 2-12 Engasjert hjelp
Skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand til
saksforberedelse på alle trinn. Engasjert sakkyndig kan gis adgang
til å møte i nemnd. Den sakkyndige kan også gis fullmakt til å treffe
avgjørelser etter kapittel 10.
§ 2-13 Myndighet til andre organer
Departementet kan gi forskrift om at andre organer enn
de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne
loven.
Kapittel 3 Taushetsplikt
§ 3-1 Hovedregelen om taushetsplikt
(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller
oppdrag knyttet til skattemyndighetene, skal hindre at uvedkommende
får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har
fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske,
bedriftsmessige eller personlige forhold. Den som tiltrer verv,
stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende
kjenner og vil overholde taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten omfatter ikke
a) innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal
legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse
b) opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er
registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning
for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven.
§ 3-2 Forholdet til retten til
innsyn i saksdokumenter
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysningene
i en sak gjøres kjent etter § 5-4.
§ 3-3 Utlevering av opplysninger
til offentlige myndigheter mv.
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger
gis
a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for
dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller
bidrag av offentlige midler
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving
av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, inn-
og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen,
lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet
som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
til bruk for tilsynsformål
c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål
d) til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente
ytterligere opplysninger
e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon
f) til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet til
bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser
utenfor myndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninger bare
gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse
som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Opplysninger
om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk
under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.
g) til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en
mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven
h) til andre ifølge lovbestemmelser som fastsetter eller
klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for
å gi opplysningene
i) til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest
j) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning)
som forutsatt i oppgaveregisterloven
k) til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver
og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder
fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger formell beslutning
om skifteform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving
som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd, når vedkommende
kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt, er
det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn.
§ 3-4 Utlevering av opplysninger
til finansinstitusjoner mv.
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger
om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for
upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt
nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner
(jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsikringsvirksomhet (jf.
forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet. Med
kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi
meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet.
Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i
personopplysningsloven.
§ 3-5 Utlevering av opplysninger
om petroleumsvirksomhet
(1) Opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper
eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven,
kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig
myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å
anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse
av meldinger og proposisjoner til Stortinget.
(2) Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til
§ 8-10, kan gis til Olje- og energidepartementet uten hinder av
taushetsplikten.
§ 3-6 Utlevering av opplysninger
til bruk i arbeid med pensjon
(1) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for
at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 gis tilgang til opplysninger
om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en
avtale om avtalefestet pensjon.
(2) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for
at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon, gis tilgang
til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for personer som mottar
uførepensjon fra innretningen.
§ 3-7 Begrensninger i taushetsplikten
når det ikke er behov for beskyttelse
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at
a) opplysninger gjøres kjent i den utstrekning
de som har krav på taushet samtykker
b) opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses
varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende
kjennetegn utelates på annen måte
c) opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller
alminnelig tilgjengelig andre steder.
§ 3-8 Opplysninger til bruk
for forskning
Skattedirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt etter
§ 3-1 godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar
med forvaltningsloven § 13 d.
§ 3-9 Overført taushetsplikt
Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3-2, 3-3,
3-5, 3-6 eller 3-8, til noen som ikke selv har taushetsplikt etter
annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten
etter § 3-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir
opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene
kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.
Kapittel 4 Habilitet
§ 4-1 Habilitet
(1) Inhabil til å delta i tilrettelegging av grunnlaget
for en avgjørelse og ved avgjørelse av en sak er en tjenestemann
og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene
når
a) saken gjelder vedkommende selv eller noen som vedkommende
er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje,
eller i sidelinjen til og med søskenbarn
b) saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært
gift, forlovet eller samboer med, eller saken gjelder barn til noen
som vedkommende er gift, forlovet eller samboer med
c) saken gjelder vedkommendes fosterfar, fostermor eller
fosterbarn
d) saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært
verge eller fullmektig for
e) saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak
eller bo der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a til
d, har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, eller der vedkommende
selv, ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap
eller bedriftsforsamling
f) saken gjelder vedkommendes klient, arbeidsgiver, noen
som er vedkommendes direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold
utenfor skatteforvaltningen, noen som er ansatt i vedkommendes egen
tjeneste, eller noen som vedkommende står i direkte konkurranseforhold til
g) en direkte overordnet tjenestemann er inhabil i saken
h) vedkommende har deltatt i tidligere avgjørelse i saken
som medlem av nemnd eller
i) andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke
tilliten til vedkommendes upartiskhet.
(2) Første ledd bokstav g er ikke til hinder for at tjenestemenn
hos skattemyndighetene forbereder saken.
(3) Første ledd gjelder ikke dersom det er åpenbart at
tilknytningen til saken eller dem den angår, ikke vil kunne påvirke
vedkommendes standpunkt, og verken offentlige eller private interesser
tilsier at vedkommende viker sete.
§ 4-2 Avgjørelse av habilitetsspørsmålet
(1) Tjenestemannen mv. avgjør habilitetsspørsmålet selv.
Vedkommende skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede
til avgjørelse dersom den saken angår krever det, og det kan gjøres
uten vesentlig tidsspille, eller hvis tjenestemannen selv finner
grunn til det.
(2) Nemnder avgjør selv om et medlem er inhabilt, men medlemmet
deltar ikke i avgjørelsen. Er det spørsmål om inhabilitet for flere
medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene.
Fører det til at organet ikke kan treffe vedtak, skal likevel alle
medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. Et medlem skal
si ifra i god tid om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende
inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant eller annen
stedfortreder innkalles og delta ved avgjørelsen dersom det kan
gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.
§ 4-3 Foreløpig avgjørelse
Selv om en tjenestemann er inhabil, kan vedkommende behandle
eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke
kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.
§ 4-4 Stedfortreder
Når en tjenestemann er inhabil, skal det om nødvendig oppnevnes
eller velges en stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet
med særlig ulempe å få oppnevnt en stedfortreder, kan departementet
for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet
eller overordnet skattemyndighet.
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler
§ 5-1 Veiledningsplikt
(1) Skattemyndighetene skal på forespørsel gi veiledning
om utfylling av meldinger mv. Når arbeidssituasjonen tillater det,
skal skattemyndighetene gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig
praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende
har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning.
(2) Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner
taler mot det, gis anledning til å samtale om sin skatteplikt eller
sin plikt til å gi opplysninger med en tilsatt hos skattemyndighetene.
Gir skattepliktig ved slike samtaler nye opplysninger av betydning
for saken, skal opplysningene så vidt mulig nedtegnes.
(3) Dersom noen henvender seg til et annet organ enn det
som skal behandle saken, skal organet som mottar henvendelsen, om
mulig vise vedkommende til rett organ eller av eget initiativ videresende
henvendelsen til rett organ. Avsenderen skal orienteres dersom henvendelsen
videresendes.
(4) Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter
eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal skattemyndighetene
om nødvendig gi beskjed om dette. Skattemyndighetene bør samtidig
gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om
hvordan dette kan gjøres.
§ 5-2 Saksbehandlingstid, foreløpig
svar
(1) Skattemyndighetene skal forberede og avgjøre saken
uten ugrunnet opphold.
(2) Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig
lang tid før en henvendelse kan besvares, skal organet som mottok
henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal
det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles
tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes. Foreløpig
svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.
§ 5-3 Fullmektig
(1) Enhver som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene,
har rett til å la seg bistå eller representere av fullmektig på
alle trinn av saksbehandlingen.
(2) Fullmektig skal legge fram fullmakt når skattemyndighetene
ber om det.
(3) Meldinger og henvendelser fra skattemyndighetene skal
rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten.
Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og
henvendelser rettes til denne direkte. Fullmektigen skal gjøres
kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende.
(4) Tredje ledd er ikke til hinder for at skattemeldinger,
skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser
sendes direkte til en skattepliktig som har fullmektig.
§ 5-4 Partsinnsyn i saksdokumenter
(1) Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter
i sin egen sak.
(2) Skattemyndighetene kan likevel holde tilbake dokument
a) som er utarbeidet for saksforberedelsen av
organet selv, over-, under- eller sideordnet organ eller av oppnevnt
eller engasjert rådgiver eller sakkyndig eller
b) når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier
det.
(3) Selv om et dokument eller deler av det er unntatt etter
annet ledd bokstav a, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent
med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag
eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske
opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene
eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som den som ber om
innsyn, har tilgang til.
(4) Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal
skattemyndighetene likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn.
Innsyn bør gis dersom hensynet til den som ber om innsyn, veier
tyngre enn behovet for unntak.
(5) Den som ber om innsyn, har ikke krav på å gjøre seg
kjent med opplysninger som angår andres tekniske innretninger, produksjonsmetoder,
forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter
ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte
dem i sin egen næringsvirksomhet.
(6) Skattemyndighetene bestemmer ut fra hensynet til en
forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet eller deler av dokumentet
skal gjøres kjent for den som ber om innsyn. På anmodning skal det
gis kopi av dokument. Har vedkommende krav på innsyn i deler av
et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag.
(7) Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument
eller en bestemt opplysning avslått, skal det opplyses om hvilken
bestemmelse avslaget er hjemlet i. Avslaget skal opplyse om retten
til å klage etter åttende ledd og klagefristen.
(8) Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med
reglene i kapittel 13. Klagefristen er likevel tre uker.
§ 5-5 Fristberegning mv.
(1) Når ikke annet er bestemt, begynner frister etter denne
loven eller forskrift i medhold av loven å løpe fra det tidspunktet
meldingen er kommet fram.
(2) Fristen regnes i overensstemmelse med domstolloven
§§ 148 og 149.
(3) Departementet kan gi forskrift om fristavbrudd og angivelse
av fristutløpsdato.
§ 5-6 Forhåndsvarsling
(1) Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter
seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken.
Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt
i denne bestemmelsen.
(2) Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder
og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter
seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser.
(3) Forhåndsvarsling kan unnlates dersom
a) varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke
kan gjennomføres
b) den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse,
og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett
hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet eller
c) den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage
eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes
og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller
varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.
(4) Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt
i § 9-2 tredje ledd.
(5) Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig
varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket
inn for samme myndighet til ny behandling.
(6) Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel
ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres
om sakens utfall.
§ 5-7 Begrunnelse
(1) Enkeltvedtak skal begrunnes. Dette gjelder likevel
ikke vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd.
(2) Begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vedtakets
art og viktighet. I begrunnelsen skal det vises til de regler og
de faktiske forhold vedtaket bygger på, med mindre dette må anses
unødvendig. Er de faktiske forholdene beskrevet av den skattepliktige
eller tredjeparten selv eller i et dokument som er gjort kjent for
vedkommende, er en henvisning til den tidligere framstillingen tilstrekkelig.
Er vedtaket i samsvar med forhåndsvarsel fra skattemyndighetene,
og den skattepliktige eller tredjeparten ikke har hatt innvendinger,
er en henvisning til varselet tilstrekkelig.
(3) Begrunnelse kan unnlates i den utstrekning det ikke
kan gis uten å røpe opplysning som den skattepliktige eller tredjeparten
etter § 5-4 femte ledd ikke har krav på å gjøre seg kjent med.
§ 5-8 Melding om enkeltvedtak
(1) Skattemyndighetene skal melde fra om enkeltvedtak til
den vedtaket retter seg mot.
(2) I meldingen skal det gis opplysninger om eventuell
klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage,
om retten etter § 5-4 til å se sakens dokumenter og om eventuell
søksmålsfrist. Ved endring av tidligere vedtak skal det opplyses
om retten til å kreve dekning for sakskostnader etter § 5-9, med
mindre det er usannsynlig at den vedtaket retter seg mot, har hatt
vesentlige sakskostnader, eller det må antas at vedkommende kjenner
retten. Er det etter § 15-5 stilt vilkår for å reise søksmål, skal
det opplyses om dette.
§ 5-9 Sakskostnader
(1) Når skattemyndighetenes enkeltvedtak blir endret til
gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes
dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få
endret vedtaket. Dette gjelder likevel ikke dersom endringen skyldes
vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og
skattemyndighetenes kontroll, eller andre særlige forhold taler
mot det.
(2) Spørsmålet om dekning for sakskostnader avgjøres av
den myndigheten som endrer vedtaket. Spørsmålet avgjøres likevel
av
a) skattekontoret når endringsvedtaket er truffet
av Skatteklagenemnda
b) Oljeskattekontoret når endringsvedtaket er truffet av
Klagenemnda for petroleumsskatt.
(3) Fristen for å sette fram krav om dekning av sakskostnader
er seks uker etter at melding om endringsavgjørelsen er kommet fram.
(4) Avgjørelse om sakskostnader kan påklages i samsvar
med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel
13.
§ 5-10 Virkning av saksbehandlingsfeil
Er reglene om behandlingsmåten i denne loven ikke overholdt
ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket
likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan
ha virket bestemmende på vedtakets innhold.
Kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser
§ 6-1 Bindende forhåndsuttalelser
(1) Skattemyndighetene kan på anmodning fra en skattepliktig
mv. gi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene
av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Dette gjelder
bare når det er av vesentlig betydning for den skattepliktige å
få klarlagt virkningene før igangsetting, eller spørsmålet er av
allmenn interesse.
(2) Oljeskattekontoret kan på anmodning gi bindende forhåndsuttalelse
om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5
første ledd ved realisasjon av naturgass. Dette gjelder bare for
transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven
§ 13-1. Første punktum gjelder tilsvarende når skattepliktig etter
§ 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. Departementet
kan bestemme at dette leddet ikke skal gjelde for enkelte typer
naturgass.
(3) Forhåndsuttalelse gitt etter første ledd, skal legges
til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder
krever det, og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar
med forutsetningene for uttalelsen. Forhåndsuttalelse gitt etter
annet ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen
hvis den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger,
og den faktiske gjennomføringen er i samsvar med forutsetningene
for uttalelsen.
§ 6-2 Klage og domstolsprøving
(1) En bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd
kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om
skattefastsetting i kapittel 13. Skattemyndighetenes beslutning
om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.
(2) En bindende forhåndsuttalelse kan ikke prøves i egen
sak for domstol. Fastsetting hvor bindende forhåndsuttalelse etter
§ 6-1 første ledd er lagt til grunn, kan likevel bringes inn for
domstol etter ellers gjeldende bestemmelser.
§ 6-3 Gebyr
Det skal betales et gebyr for bindende forhåndsuttalelse
etter § 6-1 første ledd.
§ 6-4 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal gi bindende
forhåndsuttalelser, hvem som kan anmode om bindende forhåndsuttalelse,
krav til anmodningens innhold, gebyr, saksbehandling, klage og endring.
Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter
§ 7-1 Alminnelige bestemmelser
Den som har opplysningsplikt etter dette kapitlet, skal
innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres.
Departementet kan gi forskrift om hvordan bokføringen skal innrettes.
§ 7-2 Lønnsopplysninger mv.
Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned
har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, skal etter
reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet
til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte
a) lønn og annen godtgjøring for arbeid
b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven,
kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord-
og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger,
dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som
skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren
c) drikkepenger med det beløpet som skal tas med ved beregningen
av skattetrekk
d) gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre
eller representantskap eller til annen tillitsmann
e) provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann
f) honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann
til åndsverk
g) reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen
godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag
eller verv som nevnt i bokstav a til f
h) lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet
i) godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører
arbeid for egen regning
j) godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens
hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet
k) vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av
arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver
l) engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget,
bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en
individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder
for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.
(2) Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer
eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt
i første ledd.
(3) Lønnsopplysningene skal omfatte
a) fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene,
slik som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, fradragsberettiget
fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget
fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt
direkte til sin fagforening.
b) inntektsfradrag som gis ved fastsettingen, slik som sjømannsfradrag
mv.
§ 7-3 Finansielle forhold og
forsikringer
(1) Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold
og forsikringer har
a) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 1-3
b) e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel
4c
c) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 første
ledd
d) verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3
e) pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel
7
f) forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven
kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap
g) verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven
§ 1-2 første ledd nr. 1 og 2
h) alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven
§ 1-2 bokstav a og b
i) innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet,
investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller
penger for andres regning
j) innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til
investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva,
når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av
en annen innretning som omfattes av dette leddet
k) andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet
eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen
eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle
produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges
registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.
(2) Det skal blant annet gis opplysninger om
a) innskuddskonti og lånekonti
b) innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond
c) innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt
i første ledd bokstav i og j
d) finansielle instrumenter og andre finansielle produkter
e) forsikringer
f) individuelle pensjonsavtaler
g) innskuddspensjonsordninger.
Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi,
avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet
til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger
reglene i § 7-2. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt
ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige
som nevnt i første ledd bokstav a, skal gi opplysninger om kontonummer
som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning.
(3) Det skal gis opplysninger som nevnt i annet ledd, for
blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker,
forsikrede og mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver.
Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt
i første punktum. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten
ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring
om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrift om konsekvensene
av at pliktig egenerklæring ikke er innhentet ved opprettelse av
ny kontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kan inngås. Det
kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare
opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.
(4) Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen
innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst
med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel
gjelde. Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver
eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger
blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta
undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke
kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene
som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.
§ 7-4 Fordringer og gjeld i
selskapsforhold
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap
og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet
selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld
og rentebetalinger til personlig skattpliktig. Opplysningene spesifiseres
slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår.
Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og
innskudd i bank.
§ 7-5 Kjøp, salg, leie, utbetalinger
mv.
(1) Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende
skal tjene hans eget boligbehov, skal gi opplysninger om påløpt
leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier, uansett
om leietakeren har foretatt utbetalingen selv. Den som mot godtgjøring har
formidlet leie av fast eiendom, skal gi opplysninger om inngåtte
kontrakter siste år med den enkelte utleier, avtalt leie og i tilfelle
leie som er påløpt, og leie som vedkommende har betalt eller formidlet
betaling av.
(2) Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte
bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke,
i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor
stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd.
(3) Norsk pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om
utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning
for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike
utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler.
(4) Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere
årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse.
(5) Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller
omsette landbruksprodukter, herunder levende dyr, skal gi opplysninger
om all omsetning med produsentene.
(6) Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. fiskesalslagslova
§ 8, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd
er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen.
(7) Drosjesentral skal gi opplysninger fra skiftlappen
for løyvehavere som er tilsluttet sentralen.
(8) Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende
ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar
betalinger selv.
§ 7-6 Oppdragstakere og arbeidstakere
(1) Næringsdrivende og offentlig organ som gir noen et
oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger
om oppdraget og eventuelle underoppdrag dersom disse utføres av
person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet. Opplysningsplikten
omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden,
oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter til
å utføre oppdraget. Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger
om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdrag etter første
punktum.
(2) For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge-
og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysninger etter første
ledd dersom oppdraget utføres på sted som står under oppdragsgiverens
kontroll.
(3) Opplysningene skal gis snarest etter at kontrakt er
inngått, og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger
om arbeidets avslutning skal gis senest 14 dager etter avslutningen.
(4) Departementet kan bestemme at opplysningsplikten etter
første ledd også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av
oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
§ 7-7 Aksjonærer mv.
(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal gi opplysninger
om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene,
blant annet over
a) aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall
og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden
som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv.
b) eiere av aksjer per 1. januar i fastsettingsåret, identifisert
ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller d-nummer, endringer
av aksjonærsammensetningen i løpet av skattleggingsperioden, utdelt
utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen
av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer
c) aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte.
(2) Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny melding
over aksjonærene og deres skattekommuner, når verdsettingen av selskapets
aksjer er endret.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende
for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak
av låntakere, og selveiende finansieringsforetak som har utstedt
grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven
§ 4-2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven, og for selskaper
og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som
noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt
boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven
§ 7-3.
(4) Departementet kan gi forskrift om at det skal gis opplysninger
om forhold som nevnt, for tidligere år samt begrense plikten etter
første og annet ledd for selskaper som nevnt i tredje ledd.
§ 7-8 Arv
Offentlige myndigheter som forestår skifte, og testamentsfullbyrdere
plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysningene
som departementet gir forskrift om, til kontroll med skattefastsettingen.
§ 7-9 Offentlige myndigheter
(1) Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter
mv. skal gi opplysninger som nevnt i § 10-5 første ledd og annet
ledd bokstav a, b, c og h, om ikke navngitt person, bo, selskap
eller innretning.
(2) Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral skal
gi opplysninger til skattemyndighetene om pliktig underholdsbidrag
mottatt fra bidragspliktige, om de bidragspliktiges gjeld og andre
mellomværender med innkrevingssentralen.
§ 7-10 Annen opplysningsplikt
for tredjepart
Det skal gis opplysninger til skattemyndighetene fra
a) institutter som forestår vitenskapelig forskning eller
yrkesopplæring, om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter
skatteloven § 6-42
b) institusjoner som mottar betaling for pass og stell av
barn, om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte
for pass og stell av barn
c) selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i
skatteloven § 6-50, om gaver som gir giveren rett til fradrag etter
nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer
eller organisasjonsnummer
d) boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven
§§ 7-3 og 7-11, om fordeling av inntekter, kostnader, formue og
gjeld mellom andelshaverne eller sameierne
e) den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag
for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig
eller annen art.
§ 7-11 Hvem opplysningsplikten
påhviler
(1) I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter
dette kapitlet innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning påhviler opplysningsplikten den daglige
lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten
ikke har daglig leder. Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum,
ikke skattepliktig, påhviler opplysningsplikten også revisor.
(2) Opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav
h påhviler reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy,
mens opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav i påhviler
formannen for arbeidslaget. Når det foreligger forhold som nevnt
i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten
den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Opplysningsplikten
etter § 7-5 fjerde ledd påhviler fondsstyret.
§ 7-12 Identifikasjon av skattepliktig
og kopi av opplysninger
(1) Meldinger med opplysninger som nevnt i dette kapitlet,
skal for personlige skattepliktige inneholde fødselsnummer eller
d-nummer. For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger
mv. skal meldingen inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt
ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet.
Skattedirektoratet kan bestemme at meldingen skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer.
(2) Den opplysningspliktige kan kreve at skattepliktig
oppgir sitt fødsels-, d- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige
kan også kreve at skattepliktig som har utenlandsk identifikasjonsnummer,
oppgir dette. Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon
også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattepliktig.
(3) Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som nevnt
i dette kapitlet. Det skal framgå av kopien at opplysningene også
er sendt skattemyndighetene. For opplysninger som er gitt etter
§ 7-2, skal skattepliktig motta en sammenstilt oversikt.
§ 7-13 Forskrifter mv.
(1) Departementet kan gi forskrift om leveringsmåte for
opplysninger etter dette kapitlet, signatur, leveringsfrist og leveringssted,
bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere
melding etter dette kapitlet.
(2) Departementet kan utforme meldinger som skal brukes
ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.
Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige
mv.
§ 8-1 Alminnelig opplysningsplikt
Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet,
skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre
aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt
og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.
§ 8-2 Skattemelding for formues-
og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt
(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges
formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har
betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9,
skal leveres av den som
a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her
i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven
b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1, 2-2
eller 3-2, og ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven
§ 2-1 annet ledd
c) er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.
(2) Fritatt fra å levere skattemelding etter første ledd
er likevel
a) personer bosatt i utlandet i tjeneste på norskregistrert
fartøy som bare har inntekt av arbeid om bord. Det samme gjelder
for personer bosatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige i tjeneste på
utenlandsk registrert fartøy befraktet av norsk rederi på bareboat
basis.
b) utenlandske artister som omfattes av artistskatteloven.
(3) Foreldre skal ta barns formue og inntekt med i sin
skattemelding når fastsettingen skal skje samlet med foreldrenes
formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue,
er fritatt fra å levere skattemelding.
(4) Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med
forhåndsutfylt informasjon fra tidligere skatteoppgjør og opplysninger
som myndighetene mottar etter reglene i kapittel 7. Skattemyndighetene kan
endre skattemeldingen med opplysninger som nevnt i første punktum,
før meldingen er levert av den skattepliktige, dersom den skattepliktige
blir varslet om dette.
(5) Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt
skattemelding for formues- og inntektsskatt, kan unnlate å levere
skattemeldingen når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. Hvis
skattemeldingen ikke er levert innen leveringsfristens utløp, anses
den skattepliktige for å ha gitt de opplysningene som framgår av
den forhåndsutfylte skattemeldingen.
§ 8-3 Skattemelding for merverdiavgift
(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges
omsetning, uttak, innførsel, utgående merverdiavgift, fradragsberettiget
inngående merverdiavgift, innførselsmerverdiavgift og andre opplysninger
som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift, skal leveres
av
a) den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret
b) mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å beregne
merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-3 første ledd annet
punktum
c) mottakere av klimakvoter som plikter å beregne merverdiavgift
etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet ledd annet punktum
d) mottakere av gull som plikter å beregne merverdiavgift
etter merverdiavgiftsloven § 11-1 tredje ledd annet punktum
e) tilbyder i forenklet registreringsordning etter merverdiavgiftsloven
f) den reder, høvedsmann eller fisker som ved lottfiske
leverer fisken til kjøperen, eller som på fartøyets eller fiskerens
vegne mottar oppgjøret for fisken.
(2) Skattemelding skal leveres selv om det ikke har vært
merverdiavgiftpliktig omsetning eller uttak i terminen. Skattekontoret
kan i enkelttilfeller frita fra leveringsplikten for en eller flere
terminer. Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til e,
skal bare levere skattemelding for de terminer det oppstår plikt
til å beregne merverdiavgift. Delte virksomheter og kommuner mv.
som er kompensasjonsberettigete, skal oppgi all merverdiavgift som
oppstår ved innførsel av varer, i skattemeldingen.
(3) Skattepliktig som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for
fastsettingen av merverdiavgift som oppstår ved innførsel.
§ 8-4 Skattemelding for særavgifter
(1) Den som er registrert i medhold av særavgiftsloven,
skal levere skattemelding med opplysninger om uttak fra virksomhetens
godkjente lokale av avgiftspliktige varer, uttak av varer som er
fritatt for avgift, innførte varer som ikke er lagt på godkjent
lokale, og andre opplysninger som har betydning for fastsetting
av særavgifter.
(2) Fritatt fra å levere skattemelding etter første ledd
er likevel
a) registrerte virksomheter som produserer eller innfører
teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, og som utelukkende
innfører eller produserer teknisk etanol med godkjent denaturering
b) registrerte importører av avgiftspliktige varer som skal
brukes til råvarer, eller er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene
i Stortingets avgiftsvedtak.
(3) Skattemelding for særavgifter skal leveres selv om
det ikke skal oppkreves avgift for perioden.
(4) Bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri
bruk av ellers avgiftspliktige varer, skal levere skattemelding
dersom vilkårene for fritak ikke oppfylles.
(5) Skattepliktig som ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven,
skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for
fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel.
§ 8-5 Skattemelding for motorkjøretøyavgifter
Den som er skattepliktig etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven,
skal levere skattemelding med opplysninger om bruk eller endring
av motorkjøretøy og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av
motorkjøretøyavgifter. Dette gjelder likevel ikke når den skattepliktige
har gitt riktige og fullstendige opplysninger til vegmyndighetene.
§ 8-6 Skattemelding for arbeidsgiveravgift
(1) Arbeidsgiver som skal beregne arbeidsgiveravgift etter
folketrygdloven, skal levere skattemelding med opplysninger om beregnet
arbeidsgiveravgift og grunnlaget for beregning av avgift etter reglene
i a-opplysningsloven.
(2) Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven
§ 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten etter første ledd
den som har plikt til å foreta forskuddstrekk.
§ 8-7 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon
Den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven,
skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for
fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon. Grunnlaget for kompensasjonskravet
skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor
eller kommunerevisor.
§ 8-8 Melding om trekk mv.
(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt
etter Svalbardskatteloven § 3-1 og Jan Mayen-skatteloven § 1, skal
levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.
(2) Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere
forestilling eller framvisning mv. hvor utenlandsk artist deltar,
plikter å levere melding om arrangementet. Det samme gjelder den
som stiller plass til rådighet for utenlandske arrangører, eller utenlandske
artister som selv arrangerer forestilling. Artist som ingen har
meldeplikt for etter første eller annet punktum, skal selv levere
melding. Meldingen skal inneholde opplysninger om den meldepliktige selv,
den trekkpliktige og artisten og om kontraktsvilkår. Det skal leveres
melding til skattekontoret selv om det ikke skal svares skatt etter
artistskatteloven. Den trekkpliktige etter artistskatteloven § 7
skal også levere melding med oversikt over skattepliktige ytelser
som er utbetalt til artisten i forbindelse med arrangementet, og
eventuelle fradragsberettigede utgifter.
(3) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap
og sammenslutning som skal foreta skattetrekk etter skattebetalingsloven
§ 5-4a, skal levere melding om foretatt skattetrekk. Det samme gjelder innlåner
som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9-11, utbetaler
utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10-11 tredje ledd,
til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet.
§ 8-9 Selskapsmelding mv. for
selskap med deltakerfastsetting
(1) Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven
§§ 10-40 til 10-48, skal levere selskapsmelding.
(2) Selskapsmeldingen skal inneholde spesifikasjon av selskapets
brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger
som har betydning for deltakernes skatteplikt, herunder fastsettingen
av personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav f og tillegg i
alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42.
(3) Selskapet skal også levere melding med opplysninger
om hver deltaker per første dag etter utløpet av skattleggingsperioden.
Det skal gis opplysninger om deltakernes selskapsandel, deres andel
av overskudd eller underskudd og andre forhold som har betydning
for deltakernes skatteplikt.
(4) Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske
selskaper, herunder deltakere i norsk-kontrollerte utenlandske selskaper
mv. hjemmehørende i lavskatteland, jf. skatteloven §§ 10-60 til
10-68, alene eller i fellesskap skal levere selskapsmelding og melding
om deltakernes formue og inntekt fra selskapet.
§ 8-10 Melding om realisasjon
av naturgass mv.
(1) Skattepliktig som nevnt i petroleumsskatteloven § 5,
skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon
av naturgass som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5.
(2) Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende
for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres
fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE),
for så vidt gjelder slik gass.
(3) Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig etter
denne bestemmelsen å sende inn kopi av avtale om realisasjon av
naturgass.
(4) Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal
gjelde for enkelte typer naturgass.
§ 8-11 Melding og annen dokumentasjon
for kontrollerte transaksjoner mv.
(1) Selskap eller innretning som har plikt til å levere
skattemelding i medhold av § 8-2 første ledd bokstav a, skal også
levere melding med opplysninger om art og omfang av transaksjoner
og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Tilsvarende
gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsmelding i
medhold av § 8-9 første ledd.
(2) Selskap eller innretning som nevnt i første ledd, skal
utarbeide dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser
og vilkår i deres transaksjoner og mellomværender med nærstående
selskaper og innretninger samsvarer med det som ville vært fastsatt
i transaksjoner og mellomværender inngått mellom uavhengige parter
under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Dokumentasjonen
skal legges fram, utleveres eller sendes innen 45 dager etter krav
fra skattemyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige
i minst ti år etter utgangen av skattleggingsperioden.
(3) Unntatt fra plikten til å utarbeide og levere dokumentasjon
etter annet ledd er selskap eller innretning som nevnt i første
ledd, som i regnskapsåret sammen med nærstående har færre enn 250
ansatte, og enten
a) har en salgsinntekt som ikke overstiger 400
millioner kroner eller
b) har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner.
Selskap eller innretning som nevnt i første ledd, som har
transaksjoner eller mellomværender med nærstående selskap eller
innretning som er hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve
opplysninger om medkontrahentens inntekts- eller formuesforhold
i medhold av folkerettslig overenskomst, skal utarbeide skriftlig
dokumentasjon for slike transaksjoner og mellomværender uavhengig
av beregningene i foregående punktum. Første punktum gjelder heller
ikke for selskap eller innretning som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.
(4) Som nærstående etter første, annet og tredje ledd regnes
a) selskap eller innretning som den opplysnings-
eller dokumentasjonspliktige, direkte eller indirekte, eier eller
kontrollerer med minst 50 prosent
b) person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte,
eier eller kontrollerer den opplysnings- eller dokumentasjonspliktige
med minst 50 prosent
c) selskap eller innretning som nærstående etter bokstav
b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50
prosent
d) nærstående person etter bokstav b sine foreldre, søsken
barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers
foreldre samt selskap eller innretning som disse, direkte eller
indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
(5) Opplysnings- og dokumentasjonsplikten etter første
til fjerde ledd gjelder tilsvarende for disposisjoner som er gjennomført
mellom
a) selskap eller innretning som er hjemmehørende
i Norge, og dets faste driftssteder i utlandet
b) selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet,
og dets faste driftssteder i Norge.
(6) Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som innretning
etter denne paragrafen. Selskaper og innretninger har likevel opplysnings-
og dokumentasjonsplikt etter første til fjerde ledd for transaksjoner
og mellomværender med en fylkeskommune eller kommune som, direkte
eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen
med minst 50 prosent.
§ 8-12 Melding om registrering
for merverdiavgift og særavgifter
(1) Den som skal registreres for merverdiavgift eller særavgifter,
skal levere melding om registrering med opplysninger om virksomheten,
dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt og andre opplysninger
som har betydning for registreringen.
(2) Den som er registrert for merverdiavgift eller særavgifter,
skal levere melding med opplysninger om og dokumentasjon for endringer
i tidligere gitte opplysninger, eller at virksomheten ikke lenger
oppfyller vilkårene for å være registrert, og andre opplysninger
med betydning for registreringen.
(3) Bostyrer skal levere melding om åpning og avslutning
av behandlingen av konkursboet til en registrert skattepliktig.
(4) Tingretten skal levere melding om åpning og avslutning
av bobehandlingen ved offentlig skifte av dødsboet til en registrert
skattepliktig hvor avdødes gjeld ikke er overtatt.
§ 8-13 Levering av skattemelding
mv.
(1) Myndig person skal levere meldinger etter dette kapitlet
selv eller ved fullmektig.
(2) For skattepliktig som er mindreårig, eller som er satt
under vergemål, skal vergen levere skattemelding når vergens mandat
omfatter levering av slik melding. Dette gjelder ikke barn som etter
skatteloven § 2-14 er selvstendig skattepliktig, og som fastsetter
skattegrunnlaget selv.
(3) For selskap og innretning skal meldinger etter dette
kapitlet leveres av den som etter alminnelige selskapsrettslige
regler kan forplikte selskapet, eller andre som er registrert hos
skattemyndighetene med signaturfullmakt.
(4) For bo skal skattemelding leveres av skifteforvalteren,
bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger.
§ 8-14 Forskrifter mv.
(1) Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder,
leveringsmåte for opplysninger etter dette kapitlet, signatur, leveringsfrist
og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt
om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.
(2) Departementet kan utforme meldinger som skal brukes
ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.
Kapittel 9 Fastsetting
§ 9-1 Fastsetting av skattegrunnlaget
(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og
inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift,
særavgifter, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 og merverdiavgiftskompensasjon
ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.
(2) Skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for motorkjøretøyavgifter.
(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for artistskatt,
skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13,
og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved
levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.
§ 9-2 Beregning av skatt
(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift,
særavgifter og merverdiavgiftskompensasjon av grunnlaget som er
fastsatt etter § 9-1 første ledd.
(2) Trekkpliktige beregner artistskatt, skatt av utbytte
som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal
beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt
etter § 9-1 tredje ledd.
(3) Skattemyndighetene beregner øvrig skatt.
§ 9-3 Melding om skatteoppgjør
mv.
(1) Når beregningen av formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt
og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 er gjennomført,
skal melding om skatteoppgjør snarest mulig sendes skattepliktig.
(2) Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt
etter reglene i skatteloven § 10-40 til 10-45, sendes selskapets
styre og daglig leder.
(3) Melding om skatteoppgjør kan ikke sendes senere enn
1. desember i fastsettingsåret.
§ 9-4 Skatte- og trekkpliktiges
endring av fastsetting mv.
(1) Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte
skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, merverdiavgift,
arbeidsgiveravgift og særavgifter ved levering av endringsmelding.
Trekkpliktige etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven
og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert
melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt
av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet
om at fastsettingen er under kontroll.
(2) Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet
fram til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen
for skattemelding og melding om trekk.
(3) Departementet kan gi forskrift om leveringsmåte og
leveringssted for endringsmelding og kan utforme endringsmeldinger.
Departementet kan gi forskrift om vilkår for endring av beregningsgrunnlaget for
utgående merverdiavgift ved for mye angitt merverdiavgift i salgsdokumentasjon.
§ 9-5 Trekkpliktiges adgang
til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
(1) Trekkpliktig aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt
likestilt selskap og sammenslutning kan endre fastsettingen av skatt
som nevnt i skatteloven § 10-13, ved levering av melding med endringer
i melding etter § 8-8. Endringsmeldingen må være kommet fram til
skattemyndighetene innen tre måneder etter leveringsfristen for
meldingen om trekk, men likevel senest 31. desember i året da utbyttet
ble utbetalt eller det tidligere tidspunktet da det oppsto adgang
for aksjonæren til å få utbyttet utbetalt.
(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i endringsmeldingen,
herunder krav til dokumentasjon.
§ 9-6 Søknad om refusjon av
skatt fastsatt ved trekk
(1) Skattepliktige kan søke refusjon av skatt fastsatt
ved trekk etter §§ 9-1 og 9-2.
(2) Fristen for å søke refusjon er seks måneder etter utløpet
av den trekkpliktiges frist for å fastsette skatten. Fristen for
å søke refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 er
likevel fem år regnet fra utgangen av året da fristen for å fastsette
skatten etter §§ 9-1 og 9-2, løp ut. Søknad om refusjon av skatt
på utbytte etter skatteloven § 10-13 kan ikke fremmes før utløpet
av perioden for den trekkpliktiges endringsadgang etter § 9-5.
(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknaden
om refusjon, herunder krav til dokumentasjon.
§ 9-7 Skatteliste
(1) Når fristen for å sende skatteoppgjør i § 9-3 annet
ledd er utløpt, utarbeides det en liste over alle skattepliktiges
fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt.
Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt
det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse
ved krav om innsyn i slike opplysninger.
(2) Skattelisten skal inneholde den enkelte skattepliktiges
navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattepliktig,
organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, fastsatt nettoformue,
nettoinntekt og skatt.
(3) Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde
personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved
skattleggingsperiodens utgang, opplysninger om personer med adresse
som er sperret i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold
av folkeregisterloven, opplysninger om personer uten fast bopel
og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten
kan røpe et klientforhold.
(4) Personlig skattepliktig skal bare tas med for den kommunen
hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven §§ 3-1 eller
3-4. Liste over personlige og upersonlige skattepliktige kan legges
ut til forskjellig tidspunkt. Departementet kan bestemme at det
skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattepliktige,
og hvor slike lister skal legges ut.
(5) Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på
Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av listene kunngjøres.
Den enkelte skattepliktige skal ha tilgang til opplysninger om søk
foretatt på egen person.
(6) På anmodning skal opplysninger fra skattelistene om
den enkelte skattepliktige gis skriftlig til den skattepliktige
selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger
kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. Når opplysninger
gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattepliktige
ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert.
Skattemyndighetene kan gjøre unntak fra plikten til å informere den
skattepliktige når opplysningene gis til offentlig myndighet.
(7) Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk
form til pressen. Listen over personlige skattepliktige kan likevel
bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon
og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten
ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. Det
kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.
§ 9-8 Takseringsregler mv.
(1) Departementet kan gi forskrift om takseringsregler
for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved
skjønn. Reglene legges til grunn ved fastsettingen med mindre forholdene
i den enkelte saken tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen.
(2) Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel
når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en
gruppe skattepliktige, eller når takseringsregel for hele landet
ikke er fastsatt.
(3) Departementet kan gi forskrift om verdsetting av skogeiendom.
(4) Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg
for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller
arter av formuesobjekter.
§ 9-9 Betalingsnedsettelse og
betalingsutsettelse mv. – lempning
(1) Skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt
skatt dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker
særlig urimelig å fastholde hele kravet.
(2) Vedtak som nevnt i første ledd, kan i alminnelighet
først treffes når skattefastsettingen er foretatt. I skattleggingsperioden
kan det av årsaker som nevnt i første ledd, gis utsettelse med innbetaling
av utskrevet forskuddsskatt og det kan samtykkes i fritak fra forskuddstrekk
eller skattetrekk eller tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse
om nedsettelse eller ettergivelse blir også i disse tilfellene å
treffe etter at fastsettingen er foretatt.
Kapittel 10 Kontroll
§ 10-1 Kontrollopplysninger
fra skattepliktige mv.
(1) Skattepliktig og andre skal etter krav fra skattemyndighetene
gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring
eller skatteplikt og kontrollen av denne. Skattemyndighetene kan
kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel
å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn
regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller,
elektroniske programmer og programsystemer. Bestemmelsene her gjelder
tilsvarende for trekkpliktig som nevnt i § 8-8.
(2) Den som kan pålegges å gi opplysninger etter første
ledd, har plikt til å gi opplysningene uten hensyn til den taushetsplikten
vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger
som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves framlagt etter
samtykke fra Kongen.
§ 10-2 Kontrollopplysninger
fra tredjepart
(1) Enhver tredjepart plikter etter krav fra skattemyndighetene
å gi opplysninger som kan ha betydning for noens skatteplikt.
(2) Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra skattemyndighetene å
gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder
hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattepliktig.
(3) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller
kan bare foretas når det foreligger særlig grunn.
(4) I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til
deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger
i følgende tilfeller:
a) Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter
etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om hvem som
har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til
arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester,
vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet
og oppgjøret for dette.
b) Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav
fra skattemyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld
som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner
mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden.
c) Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom
helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger
for noen, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger om
forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig
til kommunen og for omfanget av skatteplikten.
d) Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring
for arbeid, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger
om alt som i siste skattleggingsperiode er ytet til den enkelte mottaker.
e) Oppdragsgiver plikter etter krav fra skattemyndighetene
å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag,
og om størrelsen på vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et
nærmere angitt tidsrom.
(5) Skattemyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer
opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille,
utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse,
styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.
§ 10-3 Kontrollopplysninger
ved skifte av dødsbo
Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, plikter loddeier,
tingrettsdommer, testamentsfullbyrder og andre som yter hjelp ved
skifteoppgjøret, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger
som er nødvendige for å avgjøre om boet skylder skatt.
§ 10-4 Kontroll hos den opplysningspliktige
(1) Skattemyndighetene kan foreta kontroll hos den som
plikter å gi opplysninger etter denne loven. De opplysningspliktige
plikter likevel ikke å gi adgang til kontroll i deres private hjem,
med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes private
hjem.
(2) Ved kontroll som nevnt i første ledd, skal den opplysningspliktige
gi opplysninger som vedkommende plikter å gi ved kontroll etter
§§ 10-1 til 10-3. Den opplysningspliktige skal videre gi skattemyndighetene
adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av arkiver, opptelling
av eiendeler, taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger,
transportmidler mv. Ved kontroll av særavgiftspliktige varer kan myndighetene
kreve vareprøver avgitt uten vederlag. Ved gjennomsyn av virksomhetens
arkiver kan skattemyndighetene kopiere til datalagringsmedium for senere
gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos skattemyndighetene.
(3) Den opplysningspliktige eller en fullmektig skal, når
skattemyndighetene krever det, være til stede ved kontroll som nevnt
i første ledd, og yte nødvendig veiledning og bistand.
(4) Departementet kan samtykke i at representant for skattemyndighetene
i en annen stat kan være til stede ved kontroll som nevnt i første
ledd, når det på gjensidig grunnlag er inngått overenskomst om dette med
vedkommende stat.
§ 10-5 Kontrollopplysninger
fra offentlige myndigheter
(1) Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn
plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger som
de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning
gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
(2) Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
a) myndigheter som fastsetter eller innkrever
skatt, toll eller avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene
gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp,
om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter
b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter verdipapirhandelloven, etter krav fra skattemyndighetene gi
opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt
opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt
c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter eiendomsmeglingsloven, etter krav fra skattemyndighetene gi
opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet
d) konfliktrådene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger
om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd, jf. konfliktrådsloven
e) andre skattemyndigheter, politiet og Mattilsynet gi opplysninger
som er av betydning for skattemyndighetenes vurdering av om vilkårene
for registrering av produsent eller importør av alkoholholdig drikk
og teknisk etanol etter bestemmelser gitt i eller i medhold av særavgiftsloven,
er oppfylt
f) utlendingsmyndighetene etter krav fra skattemyndighetene
gi opplysninger om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge for utenlandske
artister
g) politiet etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger
om utenlandske artister som tar engasjement i politidistriktet,
samt arrangørens navn og adresse
h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til
og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av
skatt ved innførsel.
§ 10-6 Kontrollopplysninger
fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger
mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir
fullmakt pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer
eller andre abonnementsopplysninger samt elektronisk kommunikasjonsadresse.
§ 10-7 Kontrollopplysninger
om eierinteresse i utenlandsk selskap mv.
Skattepliktige som direkte eller indirekte har eierinteresse
i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra skattemyndighetene
gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Skattemyndighetene
kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for
eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller
sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse,
styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, såfremt
dokumentene er i den skattepliktiges besittelse. Dersom eierandelen
utgjør 50 prosent eller mer, eller den skattepliktige har bestemmende
innflytelse i det utenlandske selskapet eller innretningen, plikter
den skattepliktige å framskaffe opplysningene. Den skattepliktige
plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende
skattleggingsperiode. Departementet kan gi forskrift om fritak for
og avgrensning av oppbevaringsplikten samt plikten til å framskaffe opplysninger
vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.
§ 10-8 Kontroll av motorvogner
(1) Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen
og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner
for å påse at bestemmelsene om årsavgift for motorvogn, vektårsavgift
og engangsavgift og bestemmelsene om bruk av avgiftsfri biodiesel
og merket mineralolje blir overholdt.
(2) Ved kontroll plikter føreren å
a) stanse straks og ellers forholde seg som det
blir anvist ved tegn eller skilt
b) oppholde seg ved motorvognen til kontrollen er avsluttet
eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet
c) vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha
med under kjøringen, og gi opplysninger som kontrollmyndigheten
mener har betydning for avgiftskontrollen
d) kjøre til anvist veie- eller kontrollplass.
(3) Skattemyndighetene kan kreve at skattepliktig framstiller
kjøretøy hos regionvegkontoret for kontroll av kjøretøyets registreringsforhold
av hensyn til om riktig avgift er fastsatt.
§ 10-9 Plikt til å framvise
identitetskort
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med identitetskort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan skattemyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser identitetskortet.
§ 10-10 Hvem pliktene påhviler
i selskap mv.
I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter dette kapitlet
innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller
innretning påhviler pliktene den daglige lederen av virksomheten,
eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person
bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i
utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens
norske representant.
§ 10-11 Framgangsmåten ved kontroll
(1) Den skattepliktige og andre opplysningspliktige skal
gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og å uttale seg
ved kontroll i medhold av § 10-4. Dette gjelder bare når det kan
gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare.
(2) Ved kontroll i medhold av § 10-4 skal det utarbeides
rapport. Rapportens omfang og innhold skal tilpasses den kontrollen
som er foretatt. Rapporten skal sendes den opplysningspliktige,
med unntak av opplysninger om andre opplysningspliktige. Ved andre
kontroller tilpasses kravet til dokumentasjon den kontrollen som
er foretatt.
§ 10-12 Politiets bistandsplikt
Politiet skal på anmodning fra skattemyndighetene yte bistand
ved kontroll etter dette kapitlet. Politiet kan kreve opplysninger
og utlevering av materiale som nevnt i § 10-4.
§ 10-13 Klage
(1) Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke
til kontroll etter dette kapitlet, kan påklage pålegget med den
begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til
å etterkomme pålegget. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i
forbindelse med pålegget.
(2) Klage, som kan være muntlig, må framsettes innen en
uke.
(3) Organet som har gitt pålegget, skal enten omgjøre det
eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ
til avgjørelse.
(4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort,
med mindre den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting bør gis
når klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. Utsetting
skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter, når disse
blir forseglet og deponert etter regler gitt i forskrift.
§ 10-14 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved kontroll
etter dette kapitlet, herunder om hvordan opplysninger skal gis,
krav til legitimasjon, varsel og informasjon til den som kontrolleres,
tilgang til elektronisk arkiv, kopiering av elektronisk informasjon,
krav til rapport, tilbakelevering av dokumenter, sletting av informasjon
og om klage over pålegg.
Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring
av regnskapsmateriale
§ 11-1 Pålegg om bokføring
(1) Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og tredjeparter
som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppfylle sin
plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen
og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt
i eller i medhold av bokføringsloven. Det samme gjelder plikt til
å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 7-3 nr. 3.
(2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak,
forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem.
Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være
minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.
§ 11-2 Pålegg om revisjon
(1) Når skattepliktiges årsregnskap er fastsatt i strid
med bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven eller
bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk,
kan skattemyndighetene gi pålegg om at ett eller flere årsregnskap
skal revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar
med revisorloven § 2-2 for
a) aksjeselskap der det er truffet beslutning
i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6
b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd
nr. 13, som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i
det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven
§ 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven
§ 2-1.
(2) Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som
nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår
samt de tre foregående årene.
(3) Pålegg om revisjon kan ikke gjelde for mer enn tre
regnskapsår.
(4) Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet.
(5) Departementet kan gi forskrift om varsel, krav til
påleggets form og innhold, virkningen av pålegg ved selskapsomdanninger,
melding til Foretaksregisteret, innsending av villighetserklæring
og om når pålegg om revisjon ikke kan gis.
§ 11-3 Pålegg om oppbevaring
av regnskaps-
materiale
(1) Skattemyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge
skattepliktige som er bokføringspliktige etter bokføringsloven,
å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første
ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.
(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter første ledd
til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av
virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig
leder.
§ 11-4 Klage over pålegg
(1) Den som får pålegg etter dette kapitlet, kan påklage
pålegget i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i kapittel
13 med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig
adgang til å etterkomme pålegget. Klagefristen er likevel tre uker. Skattemyndighetene
skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget.
(2) Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal
settes i kraft før klagen er avgjort.
Kapittel 12 Endring uten klage
§ 12-1 Endring av skattefastsetting
mv.
(1) Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, kan endre enhver
skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Reglene får tilsvarende
anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter
kapittel 9.
(2) Før fastsettingen tas opp til endring etter første
ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under
hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som
er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.
(3) Skattemyndighetene skal ta opp skattefastsettingen
til endring når
a) endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet
av et søksmål
b) skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen
som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen eller
c) endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven.
(4) Skattemyndighetene kan endre beregningen av formue
og inntekt fra selskap som skal levere selskapsmelding som nevnt
i § 8-9.
§ 12-2 Skjønnsfastsetting
(1) Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget
for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen
fastsetting etter kapittel 9 eller leverte meldinger ikke gir et
forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
(2) Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig
ut fra opplysningene i saken.
§ 12-3 Endring av vedtak om
registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret
Skattemyndighetene kan endre vedtak om registrering eller
sletting i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning
når det samtidig er truffet vedtak etter § 12-1 som har direkte
sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.
§ 12-4 Summarisk fellesoppgjør
(1) Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige
opplysninger om ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig
byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte ansatte,
kan skattemyndighetene i stedet treffe vedtak om et summarisk oppgjør
av formues- og inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens
hånd (summarisk fellesoppgjør).
(2) Forhold som omfattes av et vedtak om summarisk fellesoppgjør,
kan ikke tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattepliktige
eller være gjenstand for klage fra denne.
(3) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet
i vilkårene etter første ledd samt om beregning og gjennomføring
av summarisk fellesoppgjør.
§ 12-5 Fastsetting for flere
skattleggingsperioder
under ett
For skattepliktig som har skattleggingsperiode på seks
måneder eller kortere, kan fastsetting etter § 12-1 foretas samlet,
men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Retting av konkrete poster
i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder.
§ 12-6 Frister for endring av
skattefastsetting mv.
(1) Fristen for å ta opp saker til endring etter §§ 12-1,
12-3 og 12-4 er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden.
For skatter som ikke fastsettes for en bestemt tidsperiode, gjelder
fristen fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for
å gjennomføre fastsetting etter kapittel 9, løp ut. Fastsetting
av merverdiavgiftskompensasjon kan ikke tas opp til endring til
gunst for den skattepliktige etter utløpet av fristene som nevnt
i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10.
(2) Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges
skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene
i straffeloven §§ 378 og 379. Vedtak om endring som er truffet i
medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet
tilleggsskatt oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon
for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker
hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav
d er oppfylt.
(3) Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor
fristene i første og annet ledd, tas opp senest to år etter dødsfallet.
Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende
arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking.
(4) Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken,
må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak etter §§ 12-1, 12-3
og 12-4 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom
endringen er til ugunst for den skattepliktige. Saken må uansett
tas opp innenfor fristene i første til tredje ledd.
(5) Etter utløpet av fristene i første til fjerde ledd kan
skattemyndighetene likevel vedta økning av pensjonsgivende inntekt,
når den skattepliktige forlanger det som følge av feil som i høy
grad er sannsynliggjort, og som vedkommende ikke kan lastes for.
Ved slik økning skal pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av slik endring
og om beregning og innbetaling av trygdeavgift.
§ 12-7 Utsatt friststart
Når skattelovgivningen foreskriver endring av skattefastsettingen
som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen,
regnes fristene etter § 12-6 fra utgangen av det kalenderåret da
vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.
§ 12-8 Unntak fra fristene for
å ta opp skattefastsetting mv. til endring
Fristene i § 12-6 er ikke til hinder for at skattefastsettingen
tas opp til endring
a) når endringen følger av, eller forutsettes
i, utfallet av et søksmål
b) som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for
forvaltningen, i sak der den skattepliktige er part
c) når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige
har ført til uriktig fastsetting.
§ 12-9 Fordeling av kompetanse
mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter
Oljeskattekontoret avgjør med bindende virkning for andre
skattemyndigheter enn Klagenemnda for petroleumsskatt hvilke inntekts-
og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd,
og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget
kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven
§ 3 d annet til syvende ledd.
§ 12-10 Endring av skattefastsetting
overfor trekkpliktige etter artistskatteloven, Svalbardskatteloven og
Jan Mayen-skatteloven
Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting
etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter artistskatteloven,
Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven.
§ 12-11 Endring uten klage av
andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting
(1) Andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting
kan endres av det organet som har truffet vedtaket, uten at det
er påklaget dersom
a) endringen ikke er til skade for noen vedtaket
retter seg mot eller direkte tilgodeser
b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende,
og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort eller
c) vedtaket må anses ugyldig.
(2) Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket
endres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.
(3) Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige
interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet
endre underordnet organs vedtak til skade for den vedtaket retter
seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første
ledd bokstav b eller c ikke er oppfylt. Melding om at vedtaket vil
bli overprøvd, må i så fall sendes vedkommende innen tre uker etter
at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket
er omgjort må sendes vedkommende innen tre måneder etter samme tidspunkt.
Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket
er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.
(4) De begrensningene i adgangen til å endre et vedtak
uten at det er påklaget som er forutsatt ellers i denne bestemmelsen,
gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket
selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Kapittel 13 Klage
§ 13-1 Hvilke avgjørelser som
kan påklages og hvem som har klagerett
(1) Enkeltvedtak kan påklages av den vedtaket retter seg
mot. Vedtak om skattefastsetting kan også påklages av den som er
endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt.
(2) Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages.
Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages,
unntatt
a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen
b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og
kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede
c) når Kongen vil være klageinstans
d) når klagen er avvist av en klagenemnd.
§ 13-2 Klage fra andre
(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på vedtak
om verdsettingen av aksjene i selskapet.
(2) Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven
§§ 10-40 til 10-45, kan klage på vedtak om beregning av formue og
inntekt fra selskapet.
(3) Boligselskap kan klage på vedtak om beregning av formue
og inntekt fra selskapet.
(4) Den som skal svare skatt etter eigedomsskattelova,
har samme rett til å klage etter § 13-1 som den skattepliktige har
over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten.
§ 13-3 Klageinstans
(1) Klageinstans er det forvaltningsorganet (klageinstansen)
som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet
enkeltvedtaket (underinstansen).
(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak
om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt,
merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klage over vedtak
om registering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det
samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng
med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda er
også klageinstans ved klager over vedtak fra Skattedirektoratet
om ileggelse av tvangsmulkt etter § 14-1 og overtredelsesgebyr etter
§ 14-7. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes
for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.
(3) Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved
klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven.
Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda for Svalbard, fremmes
for nemnda av skattekontoret.
(4) Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved
klage over vedtak om fastsetting av skatt etter petroleumsskatteloven
§ 5 første ledd. Saker som skal avgjøres av Klagenemnda for petroleumsskatt, fremmes
for nemnda av Oljeskattekontoret.
§ 13-4 Klagefrist. Oppreisning
for oversittelse av klagefristen.
(1) Klagefristen er seks uker.
(2) Dersom klageren er avhengig av å få opplysninger fra
skattemyndighetene for å klage, kan klageren levere klage innen
seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysningene. Første
gang en bolig verdsettes etter eigedomsskattelova § 8 C, er fristen
for å klage over vedtak som får betydning for eiendomsskatten, seks
uker fra skatteseddelen mottas fra kommunen.
(3) Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene
ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn
til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets
betydning og sakens opplysning. Klagen kan ikke tas under behandling
som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble
truffet.
§ 13-5 Klagens adressat, form
og innhold
(1) Klagen skal sendes til det organet som har truffet
vedtaket som påklages.
(2) Klagen skal være skriftlig.
(3) Klagen skal vise til det vedtaket som det klages over,
og om påkrevd gi opplysninger til vurdering av klagerett og av om
klagefrist er overholdt. Den skal inneholde bestemte påstander og
redegjøre for de forhold påstandene bygger på. Klage over vedtak
om fastsetting av merverdiavgift som følge av at skattemelding ikke
er kommet inn, behandles bare dersom klageren samtidig med klagen
sender inn skattemelding for den eller de skattleggingsperioder vedtaket
gjelder.
(4) Inneholder en klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet
en kort frist for retting eller utfylling.
§ 13-6 Saksforberedelse i klagesak
(1) Om saksforberedelse mv. av klagesaker gjelder kapittel
5 tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne bestemmelsen.
(2) Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger,
skal underinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd.
(3) Underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner
klagen begrunnet.
(4) Blir det ikke truffet vedtak som nevnt i annet eller
tredje ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart
saken er tilrettelagt. Underinstansen kan avgi uttalelse i saken.
(5) Klageren skal sendes utkast til underinstansens uttalelse.
I saker hvor klageinstansen er en nemnd, skal klageren sendes utkast
til innstilling til vedtak i nemnda. Første og annet punktum gjelder
likevel ikke opplysninger som kan unntas fra innsyn etter § 5-4
femte ledd.
§ 13-7 Klageinstansens kompetanse
(1) Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger,
skal klageinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd.
Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene
for å være oppfylt.
(2) Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve
alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, og kan
også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren.
(3) Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken,
eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til
helt eller delvis ny behandling.
§ 13-8 Fordeling av kompetanse
mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter
Klagenemnda for petroleumsskatt avgjør med bindende virkning
for andre skattemyndigheter hvilke inntekts- og formuesposter som
omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal
anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for
finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet
til syvende ledd.
§ 13-9 Endring av klagenemndenes
avgjørelser
(1) En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første
ledd endre sin skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter
og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.
(2) En klagenemnd kan uavhengig av fristene i kapittel
12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Stortingets
ombudsmann for forvaltningen i sak der den skattepliktige er part.
Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff
§ 14-1 Tvangsmulkt
(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger
kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger
etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1,
10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene
ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er
åpenbare feil ved de opplysninger som gis. Tvangsmulkt kan også
ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1
innen den fastsatte fristen.
(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet
punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven
§ 1 annet ledd. Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum
kan ikke overstige en million kroner.
(3) Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere
eller frafalle påløpt mulkt.
(4) Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig
på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.
(5) Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger
anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.
§ 14-2 Saksbehandlingsregler
ved ileggelse av tvangsmulkt
(1) Ved vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter
§ 5-6 unnlates. I melding om vedtak om tvangsmulkt, jf. § 5-8, skal
skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som nevnt i § 14-1
første ledd som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten
begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten.
(2) Tvangsmulkten tilfaller statskassen.
§ 14-3 Tilleggsskatt
(1) Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig
som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig
opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning,
når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som
unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at
skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet
skatt.
(2) Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller
trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig.
(3)Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten
den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting.
Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende.
§ 14-4 Unntak fra tilleggsskatt
Tilleggsskatt fastsettes ikke
a) av riktige og fullstendige opplysninger som
er forhåndsutfylt i skattemeldingen
b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes
åpenbare regne- eller skrivefeil
c) når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær
bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett,
eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften
etter merverdiavgiftskompensasjonsloven
d) når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger
som er gitt tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt.
Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak
som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene
har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
e) når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under
1000 kroner eller
f) når den skattepliktige er død.
§ 14-5 Satser og beregningsgrunnlag
for tilleggsskatt
(1) Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige
fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti
prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder
opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel
7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere
som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48.
(2) Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende
tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste delen av den skattepliktiges
formue og inntekt.
(3) Har den skattepliktige et skattemessig underskudd,
beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt
på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. Det samme
gjelder når den fastsatte skatten er lavere enn den skatten som
ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten.
(4) Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen
ved den utsatte fastsettingen. Tidfestingsfeil foreligger i denne
sammenheng når
a) de uriktige eller ufullstendige opplysningene
har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med
nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende
skattebyrde i senere perioder
b) den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget
i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere
perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet
c) skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige
sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller
kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder.
(5) Ilagt tvangsmulkt etter § 14-1 skal komme til fradrag
i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering etter § 14-3 første
ledd annet punktum.
§ 14-6 Skjerpet tilleggsskatt
(1) Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig
som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt
uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning,
eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår
eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet
tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter
§ 14-3. § 14-4 første ledd gjelder tilsvarende.
(2) Skjerpet tilleggsskatt skal fastsettes i et eget vedtak
samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt etter § 14-3.
§ 14-3 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(3) Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent
av den skatten som er eller kunne vært unndratt. § 14-5 annet til
femte ledd gjelder tilsvarende.
(4) Skal skattepliktig for samme år svare skjerpet tilleggsskatt
etter forskjellige satser, fordeles den skatten som skjerpet tilleggsskatt
skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formuen
eller inntekten som de ulike satsene skal anvendes på.
§ 14-7 Overtredelsesgebyr
(1) Skattemyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor
a) tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter
etter kapittel 7
b) den som ikke medvirker til kontroll etter §§ 10-4 eller
10-8
c) den som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare
personalliste gitt i medhold av bokføringsloven.
(2) Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt
tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten.
(3) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a og c
skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.
Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr
skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr
kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke
er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert
i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.
(4) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav b kan
utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.
(5) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse
er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.
(6) Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.
(7) Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for beregning
og om utmåling av overtredelsesgebyr.
§ 14-8 Varsel
I varsel etter § 5-6 om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr
skal fristen for å uttale seg være minst tre uker. Varsel etter
§ 5-6 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet.
§ 14-9 Veiledning om taushetsrett
mv.
I sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr skal skattemyndighetene,
så langt det er nødvendig for at en part kan ivareta sine interesser
i saken, veilede skattepliktig og tredjepart om rekkevidden av retten
til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander
når svaret eller utleveringen kan utsette vedkommende for tilleggsskatt,
overtredelsesgebyr eller straff.
§ 14-10 Utsatt iverksetting
av vedtak om sanksjon
(1) Vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal
ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.
(2) Dersom skattepliktig eller tredjepart akter å prøve
vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket etter anmodning
ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig
rettsavgjørelse foreligger.
§ 14-11 Domstolenes kompetanse
ved prøving av vedtak om administrative sanksjoner
Ved prøving av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr
kan retten prøve alle sider av saken.
§ 14-12 Straff for tredjeparts
opplysningssvikt mv.
(1) Med bot eller fengsel inntil to år straffes opplysningspliktig
tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene,
eller unnlater å gi pliktig opplysning.
(2) Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som
grovt uaktsomt overtrer gjerningsbeskrivelsen i første ledd.
§ 14-13 Straff for unnlatt medvirkning
til kontroll mv.
Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som unnlater
å medvirke ti l kontroll etter §§ 10-4 eller 10-8.
Kapittel 15 Søksmål mv.
§ 15-1 Søksmål fra skattepliktige
mv.
(1) Den som har klageadgang over en avgjørelse skattemyndighetene
har truffet etter denne loven, kan reise søksmål om prøving av avgjørelsen.
Den kan også reise søksmål om prøving av avgjørelsen i klagesaken.
(2) Hvem som har adgang til å gå til søksmål om prøving
av andre avgjørelser enn avgjørelser etter første ledd første punktum,
følger av reglene i tvisteloven § 1-3.
§ 15-2 Søksmål fra departementet
eller en kommune
(1) Departementet kan ved søksmål få prøvd om nemndsvedtak
i sak om fastsetting av skatt skal oppheves helt eller delvis fordi
det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning
av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke avgjørelse truffet på
grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 6.
(2) Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder
spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige.
Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommunene som er part
i tvisten.
(3) Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder
spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret
kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget
for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.
(4) Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet.
§ 15-3 Partsstilling
(1) Ved søksmål til prøving av avgjørelser etter denne
loven utøves statens partsstilling av den skattemyndigheten som
har truffet avgjørelsen. Er avgjørelsen truffet av en nemnd, utøves
partsstillingen av skattekontoret.
(2) Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker
overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen
skattemyndighet.
(3) Søksmål om nemndsvedtak etter § 15-2 første ledd skal
rettes mot nemnda ved lederen.
§ 15-4 Søksmålsfrist
(1) Søksmål som gjelder enkeltvedtak om skattefastsetting,
må reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.
Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene
i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
(2) Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet
klages inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Ny søksmålsfrist
på seks måneder løper fra ombudsmannens melding om avsluttet behandling
er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige
blir varslet om myndighetenes svar på ombudsmannens anmodning om fornyet
behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke
dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudsmannen
og dette skyldes forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.
(3) Hvor lenge det er adgang til å gå til søksmål om prøving
av andre avgjørelser enn vedtak etter første ledd, følger av reglene
i tvisteloven § 1-3.
§ 15-5 Adgang til å stille vilkår
for å reise søksmål
(1) Det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtak
i medhold av denne loven, kan bestemme at søksmål om gyldigheten
av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til å klage
over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen
som står åpen.
(2) Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det
har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke
skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse
ikke foreligger. Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen,
utløper søksmålsfristen etter § 15-4 ikke før klageinstansen har
truffet avgjørelse i saken.
§ 15-6 Fastsetting etter avsagt
dom mv.
(1) Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare
skal betale en del av den fastsatte skatten, eller bare skal ha
tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger
tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal
det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres.
(2) Kommer domstolen til at myndighetenes avgjørelse i
sak om fastsetting ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler,
skal avgjørelsen henvises til ny behandling hos vedkommende skattemyndighet.
(3) Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle
skattekreditorer.
§ 15-7 Avgjørelse i fordelingstvist
(1) Kommuner som er uenige om hvor en skattepliktig sin
formue og inntekt skal skattlegges etter skatteloven kapittel 2
og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten
med bindende virkning.
(2) Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan
antas å ha betydning ut over den foreliggende saken.
Kapittel 16 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og
endringer i andre lover
§ 16-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven).
§ 16-2 Overgangsbestemmelser
(1) § 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp
til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene
kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene
2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke
ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene
i ligningsloven.
(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker som er tatt
opp ved varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr etter tidspunktet
for lovens ikrafttredelse. For saker om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr
med varsel før tidspunktet for lovens ikrafttredelse gjelder de
tidligere reglene. Det samme gjelder i saker der opplysningssvikten
er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt
samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere
etter de nye reglene.
(3) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.
§ 16-3 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endring:
§ 218 annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller
er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse av skattemeldinger,
skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.
2. I lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer
og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard gjøres
følgende endringer:
§ 4 annet ledd første punktum skal
lyde:
Undlater den avgiftspliktige å føre eller til bestemt tid
å innsende boken med bilag til skattekontoret, eller undlater han
å efterkomme en opfordring fra skattemyndighetene for
Svalbard om å meddele oplysninger, taper han retten til å inngi
klage, med mindre han godtgjør omstednigheter, som finnes fyldestgjørende
til undskyldning for forsømmelsen.
§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dog kan skattemyndighetene på andragende
innrømme forlengelse av klagefristen.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Undlatelse av å føre eller til bestemt tid å innsende
den i § 3, første ledd omhandlede bok med bilag eller det i § 3,
annet ledd omhandlede regnskap samt undlatelse av på forlangende
å meddele nærmere oplysninger til skattemyndighetene straffes
med bøter.
3. I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende
endringer:
§§ 2 til 4 oppheves.
§§ 5a til 7 oppheves.
4. I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering gjøres
følgende endring:
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Departementet avgjer om opplysningar innhenta ifylgje fyrste
leden i denne paragrafen skal meddelast offentlege styresmakter
som har med fastsetjinga av skatt, tolloppgåver
og tilsyn med finansinstitusjonar å gjera.
5. I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endringer:
§§ 2 til 5a oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
For avgift og renter på motorkjøretøyer
eller båter eller i samband med bruk av motorkjøretøy eller båt
som omfattes av denne lov, er eieren ansvarlig.
§ 7 første, annet og fjerde ledd oppheves.
§ 10 oppheves.
6. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) gjøres
følgende endring:
§ 28 g tredje ledd annet punktum
skal lyde:
For dette formålet kan ein sambuar krevje at skattestyresmaktene gir
opplysningar om eller kopi av skattemelding og fastsetjing
av formues- og inntektsskatt for den andre sambuaren.
7. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
(eigedomsskattelova) gjøres følgende endringer:
§ 8 B-1 første til tredje ledd skal
lyde:
(1) Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk
kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett
til ved fastsetjinga av formues- og inntektsskatt året
før skatteåret.
(2) Vert det med heimel i § 12, bokstav b nytta ulike skattøyrar
for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag
for bygningar og for grunn i samband med den fastsetjinga som
er nemnt i første leden.
(3) Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga
under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast
ut etter det verdet som vart sett ved fastsetjinga av formues-
og inntektsskatt. Når spørsmålet er endeleg avgjort, skal
skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda.
§ 8 B-3 første ledd første punktum skal lyde:
Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg
sett i drift etter 1. januar 2000, skal byggje på plasseringa av
slike særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 8 B-2
første leden pr. 1. januar i skattefastsetjingsåret.
§ 8 B-5 første punktum skal lyde:
Reglane i skatteforvaltningsloven gjeld
tilsvarande så langt dei passer ved fastsetjing av kommunefordeling
av eigedomsskattegrunnlag etter reglane i denne lova.
§ 8 C-1 første ledd første punktum skal lyde:
Kommunestyret avgjer om eigedomsskatten for bustader skal
byggje på verdet (taksten) som vert sett på eigedomen ved fastsetjinga
av formues- og inntektsskatt året før skatteåret.
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter
skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer
skattegrunnlaget det justerte verdet mulitiplisert med 2,67 for
primærbustad og 1,33 for sekundærbustad.
§ 9 annet punktum skal lyde:
Seinare vert eigedomsskatten utrekna etter det verdet som
eigedomen vert sett i ved fastsetjinga av formues- og inntektsskatt i
skatteåret.
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Når taksten byggjer på verdet som er satt ved fastsetjinga
av formues- og inntektsskatt, skal utskrivinga rettast
berre så langt fastsetjinga vert brigda etter skatteforvaltningsloven
§ 9-4, kapittel 12 eller kapittel 13. Fristane for retting
etter skatteforvaltningsloven § 12-6 gjeld då
tilsvarande for eigedomsskatten.
§ 19 annet ledd skal lyde:
For anlegg for produksjon av elektrisk kraft og bustader
som vert verdsette etter § 8 C, kan klaga ikkje gjelda det verdet
som er sett på eigedomen ved fastsetjinga av formues- og
inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-2 fjerde ledd.
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
Føresegnene i skatteforvaltningsloven § 15-4 første
ledd og § 15-6 første og andre ledd og skattebetalingsloven
§ 17-1 fjerde og femte ledd gjeld på tilsvarande vis for søksmål
og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels
sikring om eigedomsskatt.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Reglane i skatteforvaltningsloven kapittel 3 om teieplikt
gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemmer som
er med på å skriva ut eigedomsskatt i staden for reglane om teieplikt
i forvaltningslova.
§ 29 siste ledd skal lyde:
Spørsmålet om dekning av sakskostnader blir avgjort av
eigedomsskattekontoret når klagenemnda har endra eit vedtak til
gunst for skattytar. Avgjerda kan klagast inn for klagenemnda.
8. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3 bokstav c fjerde ledd skal lyde:
Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger
et udekket underskudd, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra
staten skatteverdien av slikt underskudd. Skatteverdien fastsettes
ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet
og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser på opphørstidspunktet.
Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det
året den særskattepliktige virksomheten opphører.
§ 3 bokstav c femte ledd skal lyde:
Den skattepliktige kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien
av direkte og indirekte utgifter (med unntak av finansutgifter)
til undersøkelse etter petroleumsforekomster, for så vidt beløpet
ikke overstiger årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt
i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Skatteverdien av
undersøkelsesutgiftene fastsettes ved å multiplisere de fradragsberettigede
utgiftene i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget med gjeldende skattesatser
for året da undersøkelsesutgiftene er pådratt. Beløpet fastsettes
av skattemyndighetene for det aktuelle inntektsår.
Når skatteverdien av undersøkelsesutgiftene kreves utbetalt etter
dette ledd, skal utgiftene ikke inngå i underskudd som behandles
etter andre bestemmelser i § 3 c. ---.---.---.---. Hvis krav på
utbetaling fra staten etter dette ledd første punktum er pantsatt
eller overdratt, skal underskudd som skriver seg fra kostnader til
undersøkelse etter petroleumsforekomster behandles etter reglene
i første til fjerde punktum, med mindre panthaver eller den som
har fått kravet overdratt samtykker til annen behandling etter denne
bokstav.
§ 3 bokstav i skal lyde:
i) Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning
kan leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve at det gis fradrag
ved fastsettingen av skatt etter særskilte regler.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger,
friinntekt og rentekostnader.
§ 4 første ledd skal lyde:
Til bruk ved fastsettingen av skatt,
herunder fastsettingen av særskatt (jf. § 5),
kan departementet – generelt eller for det enkelte tilfelle – med
bindende virkning fastsette en normpris for petroleum som utvinnes
i de områder som er nevnt i § 1, bokstav a og b.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Særskatt fastsettes på den inntekt av
virksomheten som ligger til grunn for fastsetting av
den alminnelige inntektsskatt. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd
som fremkommer ved annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport
som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd etter skatteloven § 6-42.
§ 5 sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:
Dersom friinntekt utgjør mer enn nettoinntekten, kan det
overskytende føres til fradrag i senere år ved fastsetting av
særskatt. Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første og tredje punktum
samt tredje ledd får tilsvarende anvendelse på overskytende friinntekt
etter foregående punktum.
Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger
overskytende friinntekt, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra
staten skatteverdien av slik friinntekt. Skatteverdien fastsettes
ved å multiplisere overskytende friinntekt med gjeldende sats for
særskatt på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene
for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.
Særskatt etter denne bestemmelse kommer ikke til fradrag
ved fastsetting av annen inntektsskatt.
§ 6 oppheves.
§ 6 a oppheves.
§ 7 nr. 2 skal lyde:
2. Terminskatt etter nr. 1 skal skrives ut til
det beløp som fastsatt skatt ventes å utgjøre
for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles terminskatten
i seks deler, jf. annet ledd. Den skattepliktige skal ha adgang
til å uttale seg før utskrivningen finner sted.
§ 7 nr. 4 skal lyde:
4. Skattyteren kan ved forfall for andre termin
med virkning for de tre første terminene innbetale tillegg til utskrevet
terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatt
som ventes fastsatt. Tilsvarende kan skattyteren
ved forfall for femte termin med virkning for de tre siste terminene
innbetale tillegg til utskrevet terminskatt.
§ 7 nr. 5 annet ledd skal lyde:
Når skatten er fastsatt blir utskrevet
terminskatt å avregne i den fastsatte skatt.
I tilfeller som nevnt i petroleumsskatteloven § 7-4 avregnes innbetalt
terminskatt i fastsatt skatt. Skattebetalingsloven
§ 7-1 annet og tredje ledd og § 7-2 første ledd gjelder tilsvarende. Departementet
kan i forskrift gi regler om gjennomføring og utfylling av denne
bestemmelse.
9. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endringer:
§ 70 syvende ledd skal lyde:
Foreldra har plikt til å opplyse det organet som skal handsame
fastsetjinga av tilskotet, om kva arbeid, utdanning, inntekt og
formue dei har, og elles om alt ana som kan ha noko å seie for fastsetjinga
av fostringstilskotet. For å fastsetje tilskotet kan organet utan
omsyn til teieplikta krevje dei opplysningane som trengst frå arbeidsgjevarar, skattestyresmaktene, arbeids-
og velferdsetaten og forsikringsselskap, bankar og andre som forvarer
eller forvaltar formueverdiar.
§ 80 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at
det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har
fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot.
Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal
setjast til 20 prosent.
10. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 67 annet ledd bokstav c skal lyde:
c) overtredelse av militær straffelov § 34 annet
ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om toll og vareførsel
§ 16-7, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13,
utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven
§ 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første
punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum,
jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd,
arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, kystvaktloven § 36 annet ledd,
viltloven § 56 første ledd annet punktum, lakse- og innlandsfiskloven
§ 49 første ledd annet punktum og forurensningsloven § 79 tredje
ledd.
11. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs (konkursloven) gjøres følgende endring:
§ 101 tredje ledd skal lyde:
Skattemyndighetene skal på forlangende
fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues-
og inntektsforhold.
12. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
gjøres følgende endringer:
§ 2-7 tredje ledd tredje punktum
skal lyde:
For skattekrav kan utlegg alltid tas i krav som forfaller
inntil fem år etter utgangen av det inntektsåret skatten gjelder,
eller i tilfelle endring av fastsettingen av formues- og
inntektsskatt fem år etter utgangen av det kalenderår
da endringsvedtak ble truffet.
§ 9-4 annet ledd annet punktum:
Fordring på refusjon etter skatteloven § 16-50 regnes i
denne sammenheng som forfalt ved fastsettingen av
den skatt som gir grunnlag for kravet.
§ 9-4 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fortrinnsretten omfatter ikke skatt som er eller kunne
vært fastsatt ved endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven
kapittel 12.
§ 9-7 nr. 4 bokstav a skal lyde:
a) Fordring på tilleggsskatt pålagt som
følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene,
og annen skatte- eller avgiftsfordring av tilsvarende art.
13. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med
eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 2 femte ledd skal lyde:
Departementet kan videre bestemme at offentlige organer
som har med fastsettingen av formues- og inntektsskatt og
kontrollen med merverdiavgiften å gjøre, skal få adgang til å gjøre
seg kjent med de opplysninger som er gitt etter denne lov.
14. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endring:
§ 39 annet punktum skal lyde:
For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre
ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger
om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding
og fastsetting av formues- og inntektsskatt.
15. I lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak gjøres følgende
endring:
§ 3 femte ledd første punktum skal
lyde:
Opplysninger som kreves etter annet ledd kan gis uten hinder
av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skattemyndigheter
og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig
regulering av ervervsvirksomhet.
16. I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
(Svalbardskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder skatt til Svalbard av formue og inntekt,
herunder fastsetting, betaling og innkreving av
slik skatt.
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført utenfor Svalbard
er unntatt fra skatteplikten dersom det godtgjøres at inntekten
er skattepliktig ved annen norsk skattlegging eller
i fremmed stat.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
Inntekt av næringsvirksomhet utøvet utenfor Svalbard unntas
fra skatteplikt dersom det godtgjøres at inntekten er skattepliktig
ved annen norsk skattlegging eller i fremmed
stat.
Nåværende § 3-2 blir § 3-1.
§ 3-1 første ledd tredje punktum skal lyde:
I det samlede inntektsgrunnlaget etter forrige punktum
inngår også inntekt som nevnt i § 3-2 fjerde ledd
bokstav b.
Nåværende § 3-1 blir § 3-2 og overskriften skal lyde:
§ 3-2 Formue og annen inntekt
enn lønn
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Formue og inntekt av annen art enn nevnt i § 3-1 skattlegges
etter reglene i skatteloven, med mindre annet er bestemt.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav b første punktum skal lyde;
Skatt av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak beregnes
med en prosentvis fastsatt del av denne inntekten og med samme satser
som er fastsatt for lønnsinntekt, jf. § 3-1.
Kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4. Skatteforvaltning mv.
§ 4-1. Skatteforvaltningslovens
anvendelse på
Svalbard
Skatteforvaltningsloven gjelder ved fastsetting
av skatt og trygdeavgift til Svalbard jf. skatteforvaltningsloven
§ 1-1 bokstav b.
§ 4-2. Særlige bestemmelser
for visse grupper skattepliktige
Departementet kan fastsette nærmere regler om
a) forenklet felles skatteoppgjør for
prosjektgrupper mv. med kortere opphold på Svalbard,
b) krav til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
årsregnskap og årsberetning for næringsdrivende selskaper, eller
for grupper av slike.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1. Skattebetalingslovens
anvendelse på Svalbard
Skattebetalingsloven gjelder ved betaling og innkreving
av skatt og trygdeavgift til Svalbard, jf. skattebetalingsloven
§ 1-1 annet ledd b.
§ 5-2 første ledd første punktum skal lyde:
Ved utbetaling av lønn og annen godtgjørelse for arbeid
skal arbeidsgiver gjøre fradrag i ytelsens verdi for skatt etter § 3-1.
§ 5-2 fjerde ledd skal lyde:
Skattebetalingsloven kapittel 5 om forskuddstrekk
får ikke anvendelse for lønnstrekk, med unntak av § 5-12.
§ 5-2 femte ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiveren skal levere melding om
foretatt lønnstrekk etter reglene i skatteforvaltningsloven § 8-8
første ledd.
§ 5-2 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere regler om gjennomføring
av lønnstrekkordningen, herunder om lønnstrekk i naturalytelser
og utgiftsgodtgjørelser.
§ 5-3 oppheves.
§ 6-3 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen gjelder ikke for forenklet oppgjør etter § 4-2
bokstav a.
17. I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v.gjøres følgende endringer:
§ 6 oppheves.
§ 8 overskriften skal lyde:
§ 8. Attest om innbetalt skatt
§ 8 første til femte ledd oppheves.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Forskriftshjemmel
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om skattlegging etter denne lov, herunder om fastsettelse av utgifter
til transport, kost og losji, bruk av billetter,
skattetrekk og innkreving.
§ 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Forholdet til annen skattelovgivning
Den øvrige skattelovgivning, herunder skatteforvaltningsloven og
skattebetalingsloven, kommer til anvendelse så langt annet ikke
følger av denne lov med forskrifter. Trekkplikt etter denne
lov, og forsømmelse av slik plikt har samme virkning som tilsvarende
plikt og forsømmelse etter de nevnte lover.
18. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 3-5 sjette ledd skal lyde:
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det
året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for
det aktuelle året er ferdig.
§ 3-18 annet ledd annet punktum skal lyde:
Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes
med og gis den verdien som legges til grunn ved fastsetting av
inntektskatt.
§ 7-2 tredje ledd skal lyde:
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være
den formue som framgår av siste fastsetting av formues-
og inntektsskatt.
§ 19-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Pensjonspoeng etter §§ 3-13, 3-14 og 3-16 medregnes i tilleggspensjonen
fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for
det aktuelle året er ferdig.
§ 19-13 første ledd annet punktum skal lyde:
Beregningen foretas med virkning fra januar året etter
at fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det
aktuelle året foreligger.
§ 20-4 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med
lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året fastsettingen
av formues- og inntekstskatt for det aktuelle året er
ferdig.
§ 20-10 tredje ledd skal lyde:
Trygdetid medregnes fra utløpet av det året fastsettingen
av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er
ferdig.
§ 20-17 tredje ledd skal lyde:
Omregninger foretas med virkning fra januar året etter
at fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.
§ 21-16 skal lyde:
§ 21-16. Saksbehandling i avgiftssaker
m.m.
For saker som behandles av skattemyndighetene etter
kapittel 24, gjelder ikke bestemmelsene i kapitlet her, og heller
ikke bestemmelsene i forvaltningsloven.
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
Når det gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven
§ 12-4, inngår det beløp som arbeidsgiveren blir ansvarlig
for etter denne bestemmelsen, i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
f) godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i selskap med deltakerfastsetting i næring der
det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
§ 24-2 oppheves.
§ 24-3 oppheves.
§ 24-4 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Også Riksrevisjonen kan foreta slike
ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
§ 24-5 annet og tredje ledd oppheves.
19. I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier gjøres
følgende endring:
§ 13 fjerde ledd første punktum skal
lyde:
Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten
hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler
skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å
overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.
20. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endring:
§ 7-30b annet ledd annet punktum
skal lyde:
Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates
opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten
etter skatteforvaltningsloven § 8-9 annet ledd.
21. I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endring:
§ 6-2 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt i § 5-2
fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter skatteforvaltningsloven,
til skattekontoret.
22. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 bokstav c skal lyde:
c. nedsette eller frafalle lovlig fastsatt skatt,
uten særlig hjemmel i denne lov.
§ 2-1 syvende ledd skal lyde:
(7) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at
skattyteren bor i riket 1. januar i det år skatten fastsettes.
§ 2-2 tredje til femte ledd skal lyde:
(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd fastsetter
skatt hver for seg for sin andel i selskapets formue og
inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.
(4) Skatt av inntekt kan fastsettes selv
om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og
midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt,
er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller
boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i det år skatten
fastsettes.
§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Fastsetting av skatt
for ektefeller under ett
Ektefeller fastsetter skatt av begges formue og inntekt
under ett når ikke annet er bestemt i denne lov.
§ 2-11 skal lyde:
§ 2-11. Særskilt fastsetting
av ektefellers inntekt
(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem fastsette
inntekten særskilt.
(2) Skattemyndighetene kan gjennomføre særskilt
fastsetting også uten at ektefellene selv har foretatt særskilt
fastsetting, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som fastsetting
under ett.
(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge
ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon
fastsette en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer
til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan
gi forskrift om dokumentasjon.
§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12. Fastsetting av skatt
for ektefeller hver for seg
Ektefeller fastsetter skatt hver for
seg
a. når ekteskapet er inngått etter 31. oktober
året før inntektsåret. Den ektefellen som har lavest alminnelig
inntekt, kan likevel fastsette skatt under ett
med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utløpet
av inntektsåret,
b. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller
levde varig atskilt.
§ 2-13 skal lyde:
§ 2-13. Fordeling av skatt mellom
ektefeller
(1) Ektefeller som helt eller delvis fastsetter
skatt under ett, jf. §§ 2-10 og 2-12 bokstav a annet punktum,
skal fordele skatt av
a. alminnelig inntekt etter størrelsen
av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,
b. personinntekt etter størrelsen av
den personinntekt hver ektefelle har,
c. formue etter størrelsen av den nettoformue
hver ektefelle har.
(2) Endret skatt ved endring av fastsatt skatt senere
enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes
den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 2-14 skal lyde:
§ 2-14. Fastsetting av barns
formue og inntekt
(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, fastsettes
skatten av barnets inntekt og formue med en halvpart på
hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av
året. Foreldrene kan fastsette en annen fordeling.
(2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, fastsettes
skatten av barnets inntekt og formue på den av foreldrene
som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis
denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste
av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt fastsettes hos
den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for
barnet det meste av året.
(3) Skatt på særkullsbarns formue og
inntekt fastsettes med en halvpart hos hver av
ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor
eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets
formue og inntekt fastsettes hos den andre ektefellen.
(4) Skatt på arbeidsinntekt fastsettes likevel
særskilt hos barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, og har
hatt arbeidsinntekt.
(5) Selv om øvrig skatt for barnet fastsettes sammen
med foreldrene etter reglene i første ledd, kan skatt av engangserstatning
eller annen ytelse som omfattes av § 4-22 fastsettes særskilt hos
barnet.
Overskriften til § 2-15 og paragrafens første ledd skal
lyde:
§ 2-15. Fastsetting av skatt
etter dødsfall
(1) Ved dødsfall i inntektsåret fastsetter boet
eller arving som har overtatt boet udelt, skatten for
sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel fastsette
skatten for sin og avdødes inntekt hver for seg.
§ 2-20 skal lyde:
§ 2-20. Fordeling av inntekt
ved eierskifte
Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret,
skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene
faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15 om fastsetting
av skatt etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel
i selskap med deltakerfastsetting m.v.
§ 2-33 første ledd annet og tredje punktum skal lyde
Ved siden av boet kan skyldneren fastsette skatt av
inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter
boet. Skyldneren skal fastsette skatt av formue
som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret,
som ikke er inndratt i boet.
§ 2-35 annet ledd bokstav c skal lyde:
c. personer bosatt på fastlandet og selskaper
hjemmehørende på fastlandet ikke fastsette skatt
av inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved fastsetting av skatt under ett
etter § 2-12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene
som har høyest alminnelig inntekt.
§ 3-1 syvende ledd tredje punktum skal lyde:
Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt
samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne
boligen og ikke fastsetter under ett med personen.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1. Hovedregel om formue
(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien
pr. 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens
eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren
hefter for.
(2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter forskriftsbestemmelse
vedtatt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-14 skal
formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår
før 1. januar i skattefastsettingsåret.
§ 4-3 første ledd bokstav e og f skal lyde:
e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt
som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke
er fastsatt ved utløpet av inntektsåret,
f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som
fastsettes ved endring av fastsatt skatt etter utløpet
av inntektsåret.
§ 4-11 annet ledd skal lyde:
(2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen
har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift etter forskrift,
jf. skatteforvaltningsloven § 9-8 tredje ledd.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis
og andel i verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien
1. januar i skattefastsettingsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige
andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige
formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter
pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i
annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,
b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som
er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første
ledd,
d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse
av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige
skattekontorer.
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien
1. januar i skattefastsettingsåret.
§ 4-13 skal lyde:
§ 4-13. Aksje i nystiftet aksjeselskap
og allmennaksjeselskap eller hvor aksjekapitalen er endret i året før
skattefastsettingsåret
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet
året før skattefastsettingsåret, settes aksjeverdien
til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen
skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
legges verdien 1. januar i skattefastsettingsåret til
grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 annet ledd.
(2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen
i året før skattefastsettingsåret er forhøyet
eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene,
legges verdien 1. januar i skattefastsettingsåret til
grunn ved skattefastsettingen. Det samme gjelder
såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten
nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før skattefastsettingsåret er
strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo
Børs. For øvrig gjelder § 4-12 annet ledd.
§ 4-17 skal lyde:
§ 4-17. Varebeholdning
Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes
til samme verdi som legges til grunn ved fastsettingen
av inntekt, jf. § 14-5 annet ledd.
§ 4-20 annet ledd skal lyde:
(2) Personer som fastsetter skatt under
ett, har ett felles fribeløp etter første ledd.
§ 4-31 tredje ledd første punktum skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag
for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom
og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av
skatteyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen.
§ 4-40 skal lyde:
§ 4-40. Fastsetting av formue
for deltaker i selskap med deltakerfastsetting
For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som
omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel
ved fastsettingen av formue til en andel av selskapets
nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter.
§ 4-50 skal lyde:
§ 4-50. Fastsetting av formue
for inntekts- eller bruksnyter
Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt
at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom
i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve
kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller
innretning, fastsetter rente- eller bruksnyteren formue
av kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.
§ 4-51 skal lyde:
§ 4-51. Forsømmelse av meldeplikt
ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis mv.
Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har
forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om
at aksje eller grunnfondsbevis m.v. er realisert, skal vedkommende fastsette
skatten som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset mv., med mindre
vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren.
§ 5-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder
skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til
fradrag ved fastsettingen av skatt.
§ 5-11 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første
ledd og om i hvilken utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser
skal gis tilsvarende anvendelse ved fastsettingen av skatt,
jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.
§ 5-15 første ledd bokstav i skal lyde:
i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når
beløpet er under grensen for opplysningsplikt etter forskrift gitt
med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 7-13, jf. § 7-2,
§ 5-22 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån
fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt
selskap og sammenslutning etter § 10-1, tilsvarende utenlandsk selskap, samt
til selskap med deltakerfastsetting, jf. § 10-40.
§ 5-41 første ledd skal lyde:
(1) For livrente som er tegnet i selskap som har eller
har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet,
er skatteplikten etter § 5-1 begrenset til den del av livrenten
som anses å gå ut over tilbakebetalingen av premie for forsikringen.
Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien
ved fastsettingen av skatt. Departementet kan
gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige delen, om vilkår
for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt
ved brudd på vilkår.
§ 6-3 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Udekket underskudd ved årets fastsetting av skatt kan
fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48
og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved
fastsettelse av underskudd til fremføring.
(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt
at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende
kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag ved fastsetting
av skatt på inntekt her i landet.
§ 6-19 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende
og er betinget av at det senest ved utløpet av fristen
for å levere skattemelding legges frem attest for innbetalt
kontingent.
§ 6-32 annet ledd første punktum skal lyde:
Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som fastsetter
skatt under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og
2-14 første ledd.
§ 6-40 sjette ledd skal lyde:
(6) Ved fradrag for rente av gjeld til
utenlandsk fordringshaver skal rentekostnaden dokumenteres på den
måten departementet har bestemt.
§ 6-46 sjette ledd skal lyde:
(6) Fradrag etter første, annet, tredje og femte ledd gis
bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen
er tegnet, om at dette ukrevet innberetter opplysninger om utbetalinger
fra pensjonsordningen til skattemyndighetene i henhold
til skatteforvaltningsloven.
§ 6-49 første ledd skal lyde:
(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt
og barnet fastsetter skatt av underholdsbidrag,
barnepensjon o.l.
§ 6-51 annet ledd skal lyde:
(2) Er det fastsatt fradrag for en kostnad,
men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge
av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til
inntekt det år betalingen skjer.
§ 6-70 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som
a. etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf.
§ 2-1 første ledd, kan ved fastsettingen av skatt for
de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf
i stedet for ordinære fradrag.
b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og
annet ledd, kan fastsette standardfradrag etter denne
paragraf i stedet for ordinære fradrag.
c. har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal
ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende
skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag
uansett hvor lenge denne skatteplikten består.
§ 6-90 tredje ledd skal lyde:
(3) Fastsetter ektefellene skatten særskilt etter § 2-11,
eller fordeler de skatten etter § 2-13, gjelder første
og tredje ledd særskilt for hver av dem.
§ 6-91 tredje ledd første punktum skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd har ikke krav
på fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom
verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomheten som nevnt i
første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien
ved skattefastsettingen.
§ 7-3 første ledd skal lyde:
(1) Boligselskaper fastsetter ikke skatt som
selskaper. I stedet fastsetter andelshaverne skatten etter denne
paragraf.
§ 7-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene
i tredje ledd ikke er oppfylt, når skattemyndighetene finner
at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige
forhold enn ordinær skattefastsetting etter regnskap
ville gjøre.
Overskriften til § 7-10 skal lyde:
§ 7-10. Fradrag for kostnad
ved overgang fra skattefritak til skatteplikt
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11. Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om skattlegging i boligsameier
og levering av opplysninger fra slike.
§ 8-2 femte ledd skal lyde:
(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller
bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for
kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av
nettoinntekten ved skattefastsettingen i samme
kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets
bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.
§ 8-3 annet til femte ledd skal lyde:
(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med
andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 pst.
av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-82
fastsettes til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre
enn 30.000 kroner.
(3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren innen
utløpet av fristen for å levere skattemelding har
satt avsetningsbeløpet inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Fradraget
skal dokumenteres med erklæring fra banken om at skattekontoret
vil få skriftlig underretning når det skjer bevegelse på kontoen
eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld.
(4) Fører skattefastsettingen til at
skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren
regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende,
forutsatt at økningen utgjør minst 5.000 kroner.
(5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter
§ 14-82 – for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves.
Skattlegging skal skje senest ved skattefasttingen for
det syvende året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Rentebeløp
som godskrives fondskontoen, behandles på samme måte. Innestående
midler anses som hevet dersom de stilles som sikkerhet for gjeld. Skattyteren
anses for å ha disponert over fondsmidlene i samme rekkefølge som
beløpene ble avsatt. Ved skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmelsen
i § 6-90 annet ledd tilsvarende.
§ 8-10 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap
som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som
er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som fastsetter
skatt etter den særskilte beskatningsordningen i henhold
til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20.
§ 8-11 første ledd bokstav c nr. 2 skal lyde:
2. andeler i selskaper med deltakerfastsetting m.v. som
nevnt i § 10-40 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15
§ 8-11 første ledd bokstav e skal lyde:
e. andel i selskap med deltakerfastsetting mv.
som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f
og h, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
§ 8-11 niende ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om selskapenes plikt
til å innrapportere opplysninger til skattemyndighetene.
§ 8-12 annet ledd skal lyde:
(2) Valg om å tre inn i ordningen skal skje samlet for
alle kvalifiserende selskap som tilhører samme konsern, jf. aksjeloven
§ 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, på det tidspunkt selskapene leverer skattemeldingen.
§ 8-13 første ledd bokstav b skal lyde:
b. annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten
som drives av det aktuelle selskapet eller konsernforbundet selskap
som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10
til 8-20.
§ 8-14 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved realisasjon av andel i selskap som nevnt i §§ 10-40
og 10-60, som omfattes av § 2-38, til selskap som skattlegges etter
bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20 fra selskap med direkte eller indirekte
eierinteresser i det overtakende selskapet, skal det foretas et
inntektsoppgjør slik at en positiv differanse mellom skattemessig
verdi og markedsverdi for andelen på realisasjonstidspunktet kommer
til beskatning i det overtakende selskapet. Tilsvarende gjelder
når realisasjonen skjer fra selskap som slikt selskap har direkte
eller indirekte eierinteresser i. Inntektsoppgjør etter dette ledd
skal ikke foretas ved realisasjon fra selskap som skattlegges etter
bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20.
§ 9-7 syvende ledd skal lyde:
(7) Ved arv og gave av aksjer og andeler i selskap som
nevnt i § 10-10, jf. 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til arving
eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, gjelder § 10-33. Ved
arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting gjelder
§ 10-46, jf. § 10-33.
§ 9-13 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Fritaket gjelder også for selskap med deltakerfastsetting ved
overdragelse av landbrukseiendom eiet av selskapet i minst ti år,
hvor alle deltakerne er slektninger som nevnt, og hvor eiendommen
overdras til en av deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor
kretsen. Overdras en landbrukseiendom fra et selskap med
deltakerfastsetting etter foregående punktum til en av
deltakerne eller til en av deltakernes ektefelle eller til person
innenfor familiekretsen, anses forskjellen mellom antatt salgsverdi
og vederlaget ikke som skattepliktig utdeling fra selskapet i henhold
til § 10-42 første og annet ledd.
(5) Ved oppløsning av selskap med deltakerfastsetting i
landbruket blir gevinst som skriver seg fra salg av landbrukseiendom
som for seg ville vært skattefri for deltakeren etter første ledd,
å holde utenfor ved beregning av over- eller underskudd på deltakerens
andel.
§ 9-14 sjette ledd tredje punktum skal lyde;
Tapet fastsettes ved skattefastsettingen for
det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.
§ 9-14 niende ledd tredje og fjerde punktum skal
lyde:
Retten til utsettelse etter denne paragraf begrenses til
årets netto fastsatte skatt på inntekten. Det
skal beregnes renter som nevnt i skattebetalingsloven § 11-6 annet
ledd, fra det tidspunkt restskatt knyttet til fastsatt skatt
etter denne paragraf skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven
§ 10-21.
§ 10-2 første ledd første punktum skal lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har krav på fradrag for
konsernbidrag ved fastsettingen av skatt så
langt dette ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige
inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold
til aksjelovens og allmennaksjelovens regler.
§ 10-4 tredje ledd oppheves.
§ 10-13 første ledd skal lyde:
(1) Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende
i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes
av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. kapittel 15. Ansvaret
for skatt på utbyttekompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd
påhviler innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. § 9-11,
svarer slik kompensasjon til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.
§ 10-34 annet ledd skal lyde:
(2) Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet
uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret,
sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder
likevel ikke selskap som omfattes av skatteforvaltningsloven § 7-7
første og annet ledd. Departementet kan gi nærmere regler
om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse.
§ 10-41 første ledd skal lyde:
(1) Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers
overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets
overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen
som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd i utenlandsk
selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer
at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt
på skattemyndighetenes begjæring.
§ 10-46 skal lyde:
§ 10-46. Skattemessig kontinuitet
ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting
Skatteloven § 10-33 gjelder tilsvarende ved arv og gave
av andel i selskap med deltakerfastsetting.
§ 10-47 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Krav etter første og annet ledd må dokumenteres
på den måten departementet fastsetter i forskrift.
(5) Krav etter første og annet ledd må fremsettes før utløpet
av fristen for å levere skattemelding, eller om
kravet ikke kan godtgjøres da, senest seks måneder etter at kravet
kan godtgjøres. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes
senere enn tre år etter inntektsåret.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63. Lavskattland
Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt
på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre
enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen skulle
ha fastsatt dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.
§ 10-66 skal lyde:
§ 10-66. Fradragsbegrensning
for underskudd
Underskudd kan bare fremføres dersom det uttrykkelig erklæres
at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt
på skattemyndighetenes begjæring.
§ 10-70 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Tapet fastsettes i skattefastsettingen for
utflytningsåret, jf. § 14-25, men avregningen utsettes til aksjen
eller andelen er realisert.
§ 10-70 syvende ledd skal lyde:
(7) Skattyter kan gis utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt
dersom det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen.
Ved flytting til annen EØS-stat gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse
når Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert
opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold,
samt bistand til innfordring. Betalingsutsettelsen gjennomføres
ved at den fastsatte skatt ikke medtas ved avregningen
for inntektsåret. Departementet kan gi forskrift om vilkår for utsettelse
og sikkerhetsstillelse etter dette ledd.
§ 10-70 niende ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en
lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte ledd, kan skattyteren fastsette
redusert skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten
var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3. Skattefri fusjon av
selskap med deltakerfastsetting
To eller flere selskaper hvor deltakerne skattlegges etter
§§ 10-40 til 10-45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett
eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter,
og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform,
eller ved at et selskap erverver alle andeler i et annet selskap
med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag
mottar andeler i det overtakende selskapet eller andeler med et
tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.
Overskriften til § 11-5 skal lyde:
§ 11-5. Skattefri fisjon av
selskap med deltakerfastsetting
§ 11-8 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved fisjon av selskap med deltakerfastsetting hvor
deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal
over- og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som
selskapets nettoverdier.
§ 11-20 første ledd skal lyde:
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende selskap
eller foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
uten å utløse skattlegging:
a. enkeltpersonforetak,
b. virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,
c. interkommunalt selskap,
d. selskap med deltakerfastsetting som
omfattes av § 10-40,
e. samvirkeforetak,
f. statsforetak,
g. norskregistrert utenlandsk foretak skattepliktig etter
§ 2-2 første ledd e.
Departementet kan også gi forskrift om omdanning fra enkeltpersonforetak
til selskap med deltakerfastsetting som omfattes
av 10-40.
§ 11-21 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Mellom selskap med deltakerfastsetting som
omfattes av § 10-40, forutsatt at selskapene i det vesentlige har
samme eiere.
§ 11-21 annet ledd annet punktum skal lyde:
Overdragende skattyters fastsatte naturressursskatt
til fremføring etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd siste
punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven
§ 18-3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring
av kraftverk, kan overføres tilsvarende.
§ 11-22 første ledd bokstav d skal lyde:
d. andeler i selskap med deltakerfastsetting etter § 10-40,
§ 11-22 tredje ledd skal lyde:
(3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det knyttes vilkår,
herunder med hensyn til bruken av vederlaget eller deler av det.
Overdragende skattyters fastsatte naturressursskatt
til fremføring etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd siste
punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven
§ 18-3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring
av kraftverk, kan tillates overført. Overdragende sparebanks og gjensidige
livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare underskudd
etter skatteloven § 14-6 og ubenyttede godtgjørelsesfradrag etter
skatteloven § 10-12 fjerde ledd på tidspunktet
for overføring, kan tillates overført.
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1. Anvendelsesområde
Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt
er grunnlag for fastsetting av toppskatt til
staten og trygdeavgift til folketrygden.
§ 12-2 første ledd bokstav f skal lyde:
f. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i selskap med deltakerfastsetting,
§ 12-12 annet ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes til den høyeste
verdi av eiendelens historiske kostpris og verdien ved
skattefastsettingen.
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
(3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som
etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter
et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes
inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret
som er utløpt før 1. januar det året skatten fastsettes.
§ 14-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets
fond eller en kommune skal fastsette skatt og
det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.
§ 14-6 første ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6-3
første ledd, som skattyteren har hatt i et forutgående år. Underskudd
i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis
fradrag for underskudd i et senere år. Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsfastsetting av
inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Denne paragraf gjelder ikke skatt på inntekt fra
skogbruk fastsatt ved gjennomsnittsfastsetting, jf. § 14-81.
§ 14-7 første ledd skal lyde:
(1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd
som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal fastsatt
skatt for det foregående, og om nødvendig også for det
nest foregående, året endres, idet det i inntekten for disse år
gis fradrag for det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått
i året forut for opphørsåret, skal fastsatt skatt for
det foregående året endres tilsvarende.
§ 14-63 annet ledd annet punktum skal lyde:
Opplysninger til slik sannsynliggjøring må senest være
gitt innen skattyters frist for å levere skattemelding for
vedkommende inntektsår.
§ 14-65 skal lyde:
§ 14-65. Andel i selskap med
deltakerfastsetting
(1) For andel i selskap med deltakerfastsetting som
tas inn i norsk beskatningsområde, får reglene i §§ 14-61 til 14-63
anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler
som andelen representerer.
(2) For andel i selskap med deltakerfastsetting som
tas ut av norsk beskatningsområde, får reglene i § 14-64 anvendelse
for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen
representerer. Fristen etter § 14-64 annet ledd regnes fra utgangen av
det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret
etter § 14-64 tredje ledd skal bare medregnes foretatte avskrivninger
i vedkommende deltakers eiertid.
§ 14-70 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten
å komme til fradrag ved fastsettingen av skatt på inntekt.
§ 14-70 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under annet
ledd, skal fastsatt skatt endres for gevinsten eller
en forholdsmessig del av den etter skatteforvaltningsloven
§ 12-1.
Overskriften til §§ 14-80 til 14-83 skal lyde:
Inntektsutjevning, gjennomsnittsfastsetting
§ 14-80 tredje og fjerde punktum skal lyde:
Endring av fastsatt skatt skal i tilfelle
foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den
fristen som gjelder for innlevering av skattemeldingen.
§ 14-81 skal lyde:
§ 14-81. Gjennomsnittsfastsetting
for skogbruk
(1) Ved gjennomsnittsfastsetting for skogbruk fastsettes
inntekten på følgende måte:
a. Inntekten fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt de
siste fem hele kalenderårene.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter.
Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det
siste året.
c. Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av skogvirke uttatt til eget bruk og av jakt,
fiske, torvtak o.l., samt leieinntekter herfra,
2. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d. Vedtak om endring av fastsatt skatt som
treffes før fastsatt skatt for det påfølgende
året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen.
Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.
(2) Gjennomsnittsfastsetting skal foretas
når næringen har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsfastsetting kan
foretas for tidligere år, forutsatt at skattyteren har drevet næringen
i minst to år og gjennomsnittsfastsettingen skjer innen fristen
for å levere skattemelding.
(3) Når det på grunn av naturkatastrofe som brann, vindfall,
insektangrep o.l. foretas en ekstraordinær hogst som i vesentlig
grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet etter søknad
vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles til skattlegging
over flere år.
(4) Gjennomsnittsfastsetting skal ikke
foretas
a. når skog går over til ny innehaver. Inntekten
i overdragelsesåret holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både
for den tidligere og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder
likevel § 14-82 annet ledd a og b tilsvarende,
b. når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2 tredje ledd.
(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser
seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger
summen av gjennomsnittsfastsatte inntekter for
samme tidsrom med mer enn 15.000 kroner, skal differansen skattlegges
ved endring av fastsatt skatt. Ved endringen skal
differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene
faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittsfastsatt inntekt.
Har inntekt i skogbruket ikke vært gjennomsnittsfastsatt så
lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor inntekt
i skogbruket har vært gjennomsnittsfastsatt.
(6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov
for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses
ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med
skattyterens øvrige inntekt.
§ 14-82 skal lyde:
§ 14-82. Gjennomsnittsfastsetting
for reindrift
(1) Inntekt fra enkeltpersonforetak av reindrift og bierverv
knyttet til denne, fastsettes på følgende måte:
a. Når skattyteren har drevet næringen i tre hele
år, fastsettes inntekten til gjennomsnittet av de beløp årsinntektene
utgjorde i det siste og de to foregående årene. Det foretas likevel
ikke gjennomsnittsfastsetting for tredje og fjerde
år dersom årsinntekten ligger mer enn 15 prosent under gjennomsnittsinntekten
for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsfastsettingen er
påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres eller fremføres
til fradrag i annen inntekt skattyteren har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsfastsetting for
senere år settes til 0 kroner.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter.
Dersom kostprisen ved kjøp og omsetningsverdien ved arv eller arveforskudd
av livdyr overstiger den summen som er fastsatt for direkte kostnadsføring
av avskrivbare driftsmidler, skal kostnadsfordelingen skje over
tre år med like store årlige beløp.
c. Vedtak om endring av fastsatt skatt som
treffes før skattefastsettingen for det påfølgende
året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen.
Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.
(2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom
skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen. Gjennomsnittsfastsetting foretas
ikke for dette året. Gjennomsnittsfastsettingen avbrytes
likevel ikke
a. når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår
overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte,
og vedkommende fastsetter skatt under ett med
avdøde og dennes dødsbo for dødsåret,
b. når avdøde og skattyterens dødsbo fastsetter skatt under
ett for dødsåret.
(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser
seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året
avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde,
legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom
endring av fastsatt skatt for vedkommende inntektsår.
§ 15-3 tredje ledd skal lyde:
(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd
på skatt, skal gjelde også ved skattyters og skattemyndighetenes
fastsetting av skatt. Kommunestyre og fylkesting kan likevel
innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre
skattesatser som skal gjelde ved fastsettingen av skatt. Vedtaket
må godkjennes av fylkesmannen for å bli gyldig.
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som fastsetter
skatt under ett for begges samlede formue og inntekt.
§ 15-4 femte ledd skal lyde:
(5) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret,
skal gjenlevende ektefelle som fastsetter sin
og avdødes inntekt under ett, ha personfradrag i klasse 2. Fastsettes ektefellens
inntekt særskilt etter § 2-11 første ledd, gis personfradrag i klasse
1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt
boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt.
Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme
personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende
ektefelle fastsetter skatt eller sannsynligvis
vil fastsette skatt særskilt, skal boet ha personfradrag
i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende
inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende
for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av arveloven
§ 28c.
§ 16-1 sjette ledd skal lyde:
(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn
summen av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift.
§ 16-10 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal
lyde:
For ektefeller som fastsetter skatt under
ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene
i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som fastsettes under
ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som fastsettes særskilt.
§ 16-10 fjerde ledd skal lyde:
(4) Skattefradrag gis ikke med høyere beløp enn summen
av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift. Det
overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag.
§ 16-10 sjette ledd skal lyde:
(6) Når det er gitt skattefradrag etter første ledd, og
vilkårene for boligsparing anses brutt, skal det gjøres et tillegg
i fastsatt skatt for det året vilkårene anses
brutt. Tillegget skal svare til det skattebeløpet som det tidligere
er gitt fradrag for.
§ 16-25 skal lyde:
§ 16-25. Frist for fremsetting
av krav om skattefradrag
Krav om fradrag etter §§ 16-20 til 16-29 må fremsettes
før utløpet av fristen for å levere skattemelding for
det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller
om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at
endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen
omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året
inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.
§ 16-28 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen
så lenge han fortsatt fastsetter skatt som eier
av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde
ledd eller §§ 10-60 til 10-68.
§ 16-40 syvende ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om utveksling av opplysninger
tilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd
og skattemyndighetene uavhengig av taushetsplikt,
og gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjenning
av prosjekt.
Overskriften til § 16-63 skal lyde:
§ 16-63. Skatteavregning, endring
av fastsatt skatt mv.
§ 17-1 første ledd skal lyde:
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd,
fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger
et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke fastsettes skatt
eller trygdeavgift for skattyter som
a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller
17-6 i folketrygdloven, eller
b) mottar pensjon etter §§16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.
§ 17-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig
inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters nettoformue
ved statsskattefastsettingen, utover 200.000
kroner for enslige og 100.000 kroner for hver ektefelle.
§ 17-2 første ledd første punktum skal lyde:
Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt
fastsettes hver for seg uansett om ektefellene fastsetter
skatt under ett eller særskilt.
§ 17-2 annet ledd første punktum skal lyde:
Ektefellers inntekt skal likevel fastsettes under ett for
ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter
§ 17-4, uansett om ektefellene fastsetter skatt under
ett eller særskilt.
§ 17-4 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når
a. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,
b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning
for en større del av året,
c. inntektsnedgangen er forbigående,
d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold
i riket e.l.
(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd
skal det ses bort fra fradrag for kostnader som reelt
sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold
for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.
§ 18-2 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig
inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i fastsatt fellesskatt
til staten. Selskaper og innretninger som nevnt i § 2-36 annet ledd
kan kreve naturressursskatt fratrukket i fastsatt skatt
til staten av alminnelig inntekt. Dersom naturressursskatten overstiger
fellesskatt eller fastsatt inntektsskatt til
staten for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag
senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift.
(5) Ved fastsetting og betaling av naturressursskatt
gjelder skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.
§ 18-3 ellevte ledd skal lyde:
(11) I kraftverk som skattlegges etter
en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, fastsettes grunnrenteinntekt
for hver deltaker.
§ 18-5 første ledd første punktum skal lyde:
Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar
i fastsettingsåret ved taksering av fremtidige inntekter
og utgifter over ubegrenset tid.
§ 18-5 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Gjenstående levetid fastsatt etter bestemmelsen i annet
punktum kan fravikes dersom skattemyndighetene på
bakgrunn av befaring finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående
levetid for driftsmidlet.
§ 18-5 femte ledd til åttende ledd skal lyde:
(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA, settes til
skattemessig verdi pr. 1. januar i fastsettingsåret.
(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt
i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i fastsettingssåret.
(7) I kraftanlegg som skattlegges etter
en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, verdsettes formuen for
hver deltaker.
(8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk
kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i fastsettingssåret.
§ 19-2 annet ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:
3. Skattemyndighetene er bundet
av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig
har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed
innen 1. januar 2002.
23. I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 første ledd bokstav h skal
lyde:
h. Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet
personinntekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap
med deltakerfastsetting.
§ 2-6 overskriften skal lyde:
§ 2-6. Skatteforhold
§ 2-6 første og annet ledd skal lyde:
(1) Det skal fremgå av regelverket for pensjonsordningen,
premiekvitteringer og meldinger til skattemyndighetene at
dokumentene gjelder foretakspensjonsordning etter loven her.
(2) Premiekvitteringer og meldinger til skattemyndighetene skal
inneholde spesifiserte opplysninger om de innbetalinger som foretaket
har foretatt av årets premie, tilskudd til premiefond og tilskudd
til pensjonistenes overskuddsfond.
24. I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:
§ 1-2 bokstav j skal lyde:
j. Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet
personinntekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap
med deltakerfastsetting.
§ 2-8 overskriften skal lyde:
§ 2-8. Skatteforhold
§ 2-8 første og annet ledd skal lyde:
(1) Det skal fremgå av regelverket for pensjonsordningen,
innskuddskvitteringer og meldinger til skattemyndighetene at
dokumentene gjelder pensjonsordning etter loven her.
(2) Innskuddskvitteringer og meldinger til skattemyndighetene skal
inneholde spesifiserte opplysninger om de innbetalinger foretaket
har foretatt, herunder tilskudd til innskuddsfondet.
25. I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring
av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd skal lyde:
Når det med verknad frå byrjinga av eit kalenderår er gjennomført
samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling som nemnt i
§ 3 andre ledd bokstav b, blir alle skattepliktige i eit distrikt
som tidlegare har danna ein sjølvstendig kommune, ved den første skattefastsetjinga etter
samanslåinga eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, skattlagt for kommuneskatt
etter dei skattesatsane som i dette distriktet blei lagde til grunn
ved fastsetjinga av forskot på skatt for vedkomande inntektsår.
Dette gjeld likevel ikkje dersom kommunestyret i vedkomande distrikt
før samanslåinga eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav
b, har gjort vedtak om at det ved skattefastsetjinga skal
nyttast andre skattesatsar, og slikt vedtak er godkjent av Fylkesmannen.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Når eit område blir overført frå ein kommune til ein annan
med verknad frå byrjinga av eit kalenderår, blir alle skattepliktige
i dette området skattlagt for kommuneskatt i den
kommunen som avstår området, ved skattefastsetjinga som
gjeld inntektsåret før overføringa.
26. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende
endringer:
§ 6 overskriften skal lyde:
§ 6. Beløpsgrenser og tidfesting
§ 6 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første
ledd.
§ 6 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir annet
ledd.
§ 7 oppheves.
§ 8 oppheves.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Krav på kompensasjon
Dersom skattemeldingen mottas etter
utløpet av leveringsfristen skal kravet avvises.
Med de begrensninger som følger av § 10 kan kravet tas med i skattemeldingen for
en senere periode.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Foreldelse
Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon
er sammenfallende med fristen for å sende inn skattemelding for
sjette periode påfølgende år.
For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav a er foreldelsesfristen
sammenfallende med fristen for å sende inn skattemelding for
neste periode.
Foreldelsesfristen etter første og annet ledd begynner
å løpe den datoen kompensasjonsbeløpet er eller skulle ha vært registrert
i regnskapssystemet etter bestemmelsene i § 6 annet ledd.
Foreldelse avbrytes kun ved innsendelse av skattemelding
for merverdiavgiftskompensasjon etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven.
§ 11 oppheves.
§ 12 annet og tredje ledd oppheves.
§§ 13 til 15 oppheves.
§ 17 oppheves.
§ 18 første punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing,
utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne lov, herunder
om beregning, inndekning og krav til innholdet
av selgers salgsdokument.
§ 19 oppheves.
27. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende
endring:
§ 24 tredje ledd skal lyde:
Opplysninger som kreves etter første og annet ledd, kan
gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler
skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til
oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.
28. I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Enhver som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom
har bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives.
Det samme gjelder enhver som har plikt til å levere skattemelding
for merverdiavgift etter skatteforvaltningsloven § 8-3. Dette gjelder
likevel ikke tilbydere av elektroniske tjenester som leverer skattemelding
for merverdiavgift som nevnt i skatteforvaltningsloven
§ 8-3 første ledd bokstav e, og som er bokføringspliktig
utelukkende på grunnlag av plikten til å levere skattemelding etter bestemmelsen
her.
§ 11 første ledd skal lyde:
Ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsoppgave skal
det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de
er ubetydelige. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for skattemessige
verdier som ikke er dokumentert i øvrige skattemeldinger
etter skatteforvaltningsloven.
29. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. gjøres følgende endring:
§ 21 første ledd første punktum skal
lyde:
Innkrevingssentralen kan kreve at skattemyndighetene gir
opplysninger om inntekts- og formuesforholdene til bidragspliktige
så vel etter tidligere skattefastsettinger som
etter siste skattemelding, og også om hvordan
ansettelsene er framkommet.
30. I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad
til personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endring:
§ 19 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan krevje at Skatteetaten
gir opplysningar om inntekts- og formuestilhøva for ein
person som søkjer om eller har fått supplerande stønad. Dette gjeld
òg i høve til tidlegare skattefastsetjingar.
31. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap
gjøres følgende endring:
§ 29 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) skattemyndighetene for formues- og
inntektsskatt,
32. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 1-1 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) skatt på formue og inntekt
og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt)
og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder
forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til
7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør
etter skatteforvaltningsloven § 12-4
§ 1-1 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) skatt på formue og inntekt etter lov
29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt). For
skatt fastsatt ved lønnstrekk gjelder særregler i svalbardskatteloven
§ 5-2.
Nåværende § 1-1 annet ledd bokstav b til i blir bokstav
c til ny bokstav j.
§ 1-1 annet ledd ny bokstav k skal lyde:
k) kompensasjon for merverdiavgift etter
lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv.
§ 1-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Med mindre annet er særskilt bestemt gjelder reglene
om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for:
a) renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt
i medhold av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver, tolloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova
§ 8,
b) tilleggsskatt fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven,
tilleggsavgift fastsatt i medhold av lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver og tilleggstoll fastsatt
i medhold av tolloven,
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver § 43, tolloven § 16-16, skatteforvaltningsloven
§ 14-1 og kassasystemlova § 7, og
d) ansvarsbeløp etter § 16-51.
§ 2-2 overskriften skal lyde:
§ 2-2. Skattekontorene – merverdiavgift,
arveavgift og krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt kompensasjon
for merverdiavgift
§ 2-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt kompensasjon
for merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret.
§ 4-2 første ledd skal lyde:
(1) Forskudd på formues- og inntektsskatt (skatt) og trygdeavgift
som skal betales før skattefastsetting finner
sted, utskrives og beregnes etter bestemmelsene i denne del av loven.
§ 4-3 annet punktum skal lyde:
Skatteforvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder
tilsvarende så langt de passer.
§ 4-7 annet punktum skal lyde:
Slik innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret,
men ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5. Forskuddstrekk og skattetrekk
§ 5-3 første og annet ledd skal lyde:
(1) Skattyter som åpenbart ikke vil få fastsatt skatt,
kan fritas for forskuddstrekk.
(2) Skattyteren skal fritas for trekk resten av året når
skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som allerede
er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt og trygdeavgift
som vil bli fastsatt for inntektsåret. Er inntekten
falt bort eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det
overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskuddstrekk
er vesentlig mer enn den skatt og trygdeavgift som vil bli fastsatt for
inntektsåret, kan skattekontoret bestemme at det overskytende skal
betales tilbake til skattyteren. Slik bestemmelse skal bare treffes
når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregning
er foretatt.
§ 5-4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde
ledd blir annet og tredje ledd.
Ny § 5-4a skal lyde:
§ 5-4a. Plikt til å foreta skattetrekk
i aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær og i utbyttekompensasjon
(1) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt
selskap og sammenslutning som utbetaler utbytte som er skattepliktig
etter skatteloven § 10-13, plikter å foreta skattetrekk til dekning
av inntektsskatt av slikt utbytte. Det tas ved skattetrekket ikke
hensyn til fradrag for skjerming etter skatteloven § 10-12.
(2) Innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf.
skatteloven § 9-11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven
§ 10-11 tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet,
plikter å foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik kompensasjon.
(3) Skattetrekket beregnes av selskapet eller
innlåner til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak
om skatt for det aktuelle året.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-5 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til
åttende ledd blir nytt tredje til syvende ledd.
§ 5-6 første ledd bokstav d og e oppheves. Nåværende
bokstav f og g blir bokstav d og e.
§ 5-7 første ledd bokstav b tredje punktum skal lyde:
Fritaket gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 fjerde ledd.
§ 5-9 første ledd bokstav a og b skal lyde:
a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter
i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved skattefastsettingen etter
skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b, unntatt premie til pensjonstrygden
for skogsarbeidere,
b) fagforeningskontingent som arbeidsgiver avkorter
i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved skattefastsettingen
etter skatteloven § 6-20,
Nåværende § 5-9 første ledd bokstav d blir bokstav
c.
§ 5-10 første ledd skal lyde:
(1) Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren,
eller selskapet som nevnt i § 5-4 annet ledd, beregner
trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med skattyteren.
Forskuddstrekket gjennomføres når det oppstår adgang for skattyteren
til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først
finner sted på et senere tidspunkt.
Ny § 5-10a skal lyde:
§ 5-10a. Gjennomføring av skattetrekk
i aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær og i utbyttekompensasjon
(1) Skattetrekket gjennomføres ved at selskapet eller
innlåneren som nevnt i § 5-4a beregner skattetrekket og holder dette
tilbake ved utbetaling av utbytte eller utbyttekompensasjon. Skattetrekket
gjennomføres når det oppstår adgang for skattyteren til å få utbytte
eller utbyttekompensasjonen utbetalt, selv om oppgjør først finner
sted på et senere tidspunkt.
(2) Dersom skattyter for noen del mottar utbytte i
naturalytelser, skal selskapet gjennomføre skattetrekk så langt
kontant utbytte rekker. Er det ikke dekning for det samlede beregnede
skattetrekk i fastsatt utbytte, plikter selskapet å påse at aksjonæren
betaler inn tilstrekkelig til dekning av skattetrekket før utbytte
blir utbetalt.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
til utfylling av denne paragrafen, herunder om når selskapet kan
foreta trekk med en lavere sats enn det som følger av Stortingets
skattevedtak.
Overskriften til § 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Kontroll av arbeidsgivere
og andre trekkpliktige
§ 5-13 første ledd første punktum skal lyde:
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere
og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer
opplysninger og foretar forskuddstrekk, skattetrekk og
utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt.
§ 5-13 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til
utfylling og gjennomføring av kontrollen med arbeidsgivere
og andre trekkpliktige, herunder begrensninger for hvilke
metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte.
§ 5-13a første ledd første punktum skal lyde:
Skattekontoret kan pålegge arbeidsgivere 2 og andre som
etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk eller
utleggstrekk, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen
og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt
i, eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring.
§ 5-15 annet ledd skal lyde:
(2) Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når
den pålegget angår er til stede og ellers innen tre dager. Klagefristen
for pålegg etter § 5-13a er tre uker.
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
(2) Forskuddsskatt utstedes på grunnlag av formue og inntekt
ved siste skattefastsetting. Ved fastsetting
av forskuddsskatten skal det gjøres fradrag for beløp som må ventes
dekket gjennom forskuddstrekk etter reglene i kapittel 5. Slikt
fradrag skal likevel ikke gjøres når lønnsinntekten ikke ventes
å ville overstige 10 prosent av den samlede inntekt ved skattefastsettingen.
§ 6-4 første ledd bokstav b skal lyde:
b) når skattyters samlede årsinntekt ved siste skattefastsetting er
gått opp eller ned med minst en fjerdedel i forhold til nest siste skattefastsetting.
§ 6-5 første og annet ledd skal lyde:
(1) For upersonlige skattytere fastsettes forskuddsskatten
lik den fastsatte skatt ved siste skattefastsetting.
(2) Det skrives ikke ut forskuddsskatt når den fastsatte skatt
for vedkommende inntektsår ventes å bli mindre enn 2 000 kroner.
§ 6-5 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:
Skattekontoret kan etter krav fra skattyteren frafalle
forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig at det ikke
vil bli fastsatt skatt for vedkommende inntektsår.
Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større
avvik mellom utskrevet forskuddsskatt og fastsatt skatt,
kan skattekontoret etter krav fra skattyter endre utskrivningen.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan beslutte at beregningsgrunnlaget
for forskuddsskatten skal forhøyes eller reduseres med et prosentvis
tillegg eller fradrag for bestemte grupper skattytere, når det som
følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes
en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for denne gruppen
i forhold til inntekten ved siste skattefastsetting.
§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
Når skattefastsettingen er gjennomført,
skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd
innbetalt innen fristen i § 4-7 gå til fradrag i fastsatt skatt.
§ 7-1 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Når fastsatt skatt utgjør et større
beløp enn det forskuddet som godskrives skattyteren, blir det manglende
beløpet å innbetale som restskatt.
(3) Når fastsatt skatt utgjør et mindre
beløp enn det forskuddet som skal godskrives skattyteren, skal den
overskytende del av forskuddsbeløpet frafalles. Den del av det frafalte
beløpet som er innbetalt, skal betales tilbake til skattyteren.
§ 7-2 første ledd skal lyde:
(1) Blir fastsatt skatt endret etter skatteforvaltningsloven
§ 9-4, kapittel 12 eller kapittel 13, skal det foretas
ny avregning.
§ 7-3 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) når skattemyndighetene for
kommunen anser skattyter for ikke å være skattepliktig her i landet for
vedkommende inntektsår
§ 7-3 annet ledd bokstav c skal lyde:
c) når skatt ikke er fastsatt fordi inntekten
ikke har nådd opp i skattepliktig størrelse.
§ 7-4 første ledd annet punktum skal lyde:
Rettslige forføyninger til inndriving av forskuddsskatt
beholder sin virkning også etter at skattefastsetting og
avregning er foretatt.
§ 8-1 første og annet ledd skal lyde:
(1) Innbetalt formues- og inntektsskatt (skatt) og trygdeavgift
fra personlige skattytere for et inntektsår skal fordeles mellom
staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden på grunnlag av
den samlede fastsatte skatt til staten, skatt
til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden for
vedkommende inntektsår.
(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et inntektsår
blir å fordele mellom staten, det felleskommunale skattefondet,
fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatte
skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt
til fylkeskommunen og skatt til kommunen for vedkommende år. Stortinget
fastsetter fordelingen mellom kommunene av den skatt som er tilført
det felleskommunale skattefondet.
§ 8-1 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler
om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder om hvordan endringer
i skattefastsettingen skal inngå i fordelingen.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om fordeling
mellom skattekreditorene av renter, innfordringsutgifter og gebyr,
herunder utgifter ved tvister som nevnt i kapittel 17 og skatteforvaltningsloven kapittel
15.
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser:
a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av
den samlede fastsettingen av skatt til staten, skatt
til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen,
skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste skattefastsetting før
inntektsåret.
b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingen av
de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn
av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan Skattedirektoratet
ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen.
§ 10-1 første ledd skal lyde:
(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og
med de beløp som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen
er under endring, påklaget eller brakt inn for
domstolene. Første punktum gjelder ikke når det kan gis
utsatt iverksetting av vedtak etter skatteforvaltningsloven § 14-10
annet ledd.
Kapittel 10 annen deloverskrift skal lyde:
Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, lønnstrekk til Svalbard,
artistskatt og skattetrekk i aksjeutbytte
Ny § 10-13 skal lyde:
§ 10-13. Skattetrekk i aksjeutbytte
og utbyttekompensasjon
Skattetrekk for en periode forfaller til betaling samme
dag som selskapet skal levere melding om trekk etter skatteforvaltningsloven
§ 8-8 tredje ledd.
§ 10-21 første ledd første punktum skal lyde:
Restskatt for personlige skattytere forfaller til betaling
tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst
20. august i skattefastsettingsåret.
§ 10-21 fjerde ledd oppheves.
§ 10-22 første ledd første punktum skal lyde:
Terminskatt forfaller til betaling 1. august, 1. oktober
og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni
i skattefastsettingsåret.
§ 10-30 første ledd skal lyde:
(1) Innenlands merverdiavgift for en periode forfaller
til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding
etter skatteforvaltningsloven § 8-3.
§ 10-51 første ledd skal lyde:
(1) Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling
tre uker etter at melding om kravet er sendt:
a) tvangsmulkt etter § 1-1 tredje ledd bokstav
c
b) skatt fastsatt tidlig etter
bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-14, jf.
§ 8-2
c) gebyr etter kassasystemlova § 8
d) krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven
§ 12-4
e) tilleggsavgift etter lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44 og tilleggstoll
etter tolloven § 16-10.
§ 10-51 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller
til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket
om fastsetting av kravet er ute, eller ved klage, tre uker etter
at klagen er avgjort:
a) tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven
b) overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven.
(3) Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav
etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd, forfaller kravet
til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen eller ved
søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.
§ 10-53 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved økning av restskatt som følge av endring etter reglene
i skatteforvaltningsloven § 9-4, kapittel 12 eller kapittel
13, regnes fristen fra melding om ny avregning er sendt
skyldneren.
§ 10-53 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Treffes det vedtak som innebærer tilbakebetaling
av kompensasjon for merverdiavgift, skal beløpet betales tilbake
senest tre uker etter at melding om vedtaket er sendt. Oppstår kravet
på tilbakebetaling ved at den kompensasjonsberettigede har sendt
inn korrigert skattemelding, regnes fristen fra melding er kommet
fram til avgiftsmyndighetene.
§ 10-60 fjerde ledd skal lyde:
(4) For krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte
næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11-5 regnes fristen
fra skattemeldingen er mottatt av avgiftsmyndigheten.
§ 10-60 nytt femte ledd skal lyde:
(5) For krav på utbetaling av kompensasjon for merverdiavgift
skal fristen regnes fra utløpet av fristen for å sende inn skattemelding
etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-14,
jf. § 8-7.
§ 11-2 første ledd annet punktum oppheves.
§ 11-2 sjette ledd skal lyde:
(6) Av for mye utbetalt kompensasjon for merverdiavgift
beregnes renten fra beløpet ble utbetalt og fram til det treffes
vedtak om endring mv.
Nåværende § 11-2 sjette og syvende ledd blir syvende
og nytt åttende ledd.
§ 11-5 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger fastsatt skatt,
gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende
utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret,
samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6
annet ledd annet punktum redusert med 27 %, beregnet fra 1. juli
i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd
som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis
rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert
med 27 %, beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blir
sendt skattyter.
(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger fastsatt skatt,
gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest
31. mai i året etter inntektsåret overstiger fastsatt skatt,
gis rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats
etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %, beregnet
fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
b) Ved avregning etter tidlig fastsetting gis
rentegodtgjørelse etter tredje ledd bokstav a bare når avregning
skjer senere enn 31. mai i året etter inntektsåret.
§ 12-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
For forskuddsskatt løper foreldelsesfristen først fra utgangen
av det kalenderåret da skattefastsettingen ble
foretatt.
§ 14-6 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Skattyter som har fått utskrevet eller fastsatt skatt
og trygdeavgift av samme formue og inntekt i flere kommuner, kan
unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt
og trygdeavgift etter hvert som den forfaller, til skatteoppkreveren for
den kommunen han mener kravene skal utskrives i. Er deler
av kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag.
(2) Første ledd fritar ikke for plikten til å betale naturressursskatt
som ikke er medregnet ved fastsetting av den
skatt som blir betalt. Skattyteren kan kreve at skattekontoret beregner
størrelsen på det beløpet som skal betales.
(3) Personlige skattytere kan i tilfeller som nevnt i første
ledd, kreve at skatteberegningen foretas på nytt. Den nye beregningen
skal foretas som om formue og inntekt bare blir skattlagt i
én kommune, og formue og inntekt fastsettes til det høyeste beløp.
§ 16-11 første ledd skal lyde:
(1) Ved fastsetting av skatt for deltaker
i selskap som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd bokstavene a
til e, er selskapet ansvarlig for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift
som ikke kan innkreves hos deltakeren. Fastsettes det for
deltaker skatt også av formue og inntekt utenfor selskapet,
omfatter ansvaret bare en så stor del av skatte- og avgiftskravet
som etter en forholdsmessig fordeling faller på formue i og inntekt
fra selskapet.
§ 16-12 skal lyde:
§ 16-12. Fullmektigers ansvar
Fullmektig for personer bosatt i utlandet eller for utenlandsk
selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet, er ansvarlig
for fastsatt formues- og inntektsskatt og trygdeavgift
av fullmaktsgiverens virksomhet i Norge.
§ 16-13 første ledd første punktum skal lyde:
Skifteforvaltere er ansvarlig for at tilstrekkelig av boets
midler holdes tilbake til dekning av formues- og inntektsskatt og
trygdeavgift som fastsettes for eller som må
forutsettes å bli fastsatt for boet eller arvelater,
etter at boet er tatt under skiftebehandling.
§ 16-14 første punktum skal lyde:
Selvskiftende arvingers solidaransvar for formues- og inntektsskatt
og trygdeavgift som er fastsatt etter dødstidspunktet,
er begrenset til det den enkelte har mottatt i arv.
Kapittel 16 tredje deloverskrift skal lyde:
Ansvar for forskuddstrekk, utleggstrekk og skattetrekk
Ny § 16-21 skal lyde:
§ 16-21. Ansvar for skatt på
aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær
(1) Dersom skattetrekk i aksjeutbytte ikke blir foretatt
i samsvar med reglene i § 5-4a eller trukket beløp ikke blir betalt
i samsvar med § 10-13, er det selskapet som har plikt til å foreta
skattetrekk, ansvarlig for beløpet. Unnlatelse av å foreta trekk
medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke
skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra selskapet
eller noen i dets tjeneste.
(2) Forvalter som opptrer på vegne av aksjonær, er
ansvarlig for beløp som ikke har kommet til beskatning såfremt forvalteren
har opptrådt på en slik måte at den trekkpliktige ikke har foretatt
korrekt skattetrekk etter § 5-4a.
(3) Foreldelsesloven §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende
for ansvarskravet.
Ny § 16-51 skal lyde:
§ 16-51. Oppdragsgivers ansvar
for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk
(1) Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt
unnlater å oppfylle opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven
§ 7-6, kan skattekontoret pålegge oppdragsgiver ansvar for oppdragstakerens forfalte,
men ikke innbetalte skatt, arbeidsgiveravgift eller forskuddstrekk.
Departementet kan bestemme at myndighet til å pålegge ansvar for
skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal tilligge annen
skattemyndighet enn nevnt i foregående punktum.
(2) Pålegget kan påklages til Skattedirektoratet innen
tre uker.
§ 17-1 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved overføring av tvist til søksmåls former med avgjørelse
av grunnlaget for skatte- eller avgiftskravet etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 6-6 tredje ledd, gjelder de alminnelige reglene i skatteforvaltningsloven
kapittel 15 for avgjørelser om fastsetting av
skatt etter skatteforvaltningsloven.
§ 17-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Når domstolen i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig
sikring finner at skyldneren bare skal betale en del av det skatte-
eller avgiftskravet som er fastsatt etter skatteforvaltningsloven, skal
forføyningen stadfestes for det beløpet som vil fremgå av en ny fastsetting
i samsvar med kjennelsen eller dommen.
§ 17-1 femte ledd skal lyde:
(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven
§ 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvaltningsloven ikke
bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring. Slik prøving skal likevel alltid kunne
kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over.
Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen
etter tolloven § 12-14 første ledd. Det kan gis oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
§ 17-2 annet ledd skal lyde:
(2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring,
jf. § 11-2. I slike saker gjelder de alminnelige regler i skatteforvaltningsloven
kapittel 15 og prosesslovgivningen.
§ 18-1 overskriften skal lyde:
§ 18-1. Straff ved unnlatt gjennomføring
av forskuddstrekk og skattetrekk
§ 18-1 første ledd skal lyde:
(1) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk eller
skattetrekk etter kapittel 5, og som uaktsomt unnlater
å foreta eller sørge for at det blir foretatt beregning og trekk,
herunder separering etter § 5-12, straffes med bot eller fengsel
inntil 2 år. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom
overtredelse av første punktum.
33. I Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 15-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler
skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å
overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet,
34. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling
gjøres følgende endring:
§ 6-7 annet ledd skal lyde:
(2) Oppdragstakeren plikter før handel sluttes å gi kjøperen
en skriftlig oppgave som minst inneholder følgende opplysninger:
1. eiendommens registerbetegnelse og adresse,
2. eierforhold,
3. tinglyste forpliktelser,
4. tilliggende rettigheter,
5. grunnarealer,
6. bebyggelsens arealer og angivelse av alder og byggemåte,
7. eventuell adgang til utleie av eiendommen eller deler
av denne til boligformål,
8. ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse,
9. verdien ved skattefastsettingen og
offentlige avgifter,
10. forholdet til endelige offentlige planer, konsesjonsplikt
og odelsrett,
11. spesifikasjon over faste løpende kostnader,
12. hvis kjøpesum er fastsatt, totalkostnad som omfatter
andel av fellesgjeld, alle gebyrer, avgifter og øvrige kostnader,
13. hvis kjøpesum ikke er fastsatt, en samlet oppstilling
som omfatter prisantydning, andel av fellesgjeld, alle gebyrer,
avgifter og øvrige kostnader, samt summen av disse beløpene, og
14. hva som er avtalt om meglers vederlag, jf. § 7-2.
35. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 84 første ledd skal lyde:
Dersom det organet som behandler en sak etter loven her,
anser det som nødvendig for opplysning av saken, kan organet, uten
hinder av taushetsplikt, pålegge følgende organer å utlevere opplysninger
om utlendinger eller andre loven gjelder for:
a) barnevernsmyndighetene,
b) kommune i tilknytning til introduksjonsprogrammet,
c) Statens lånekasse for utdanning,
d) arbeids- og verferdsforvaltningen,
e) skattemyndighetene, og
f) politiet.
36. I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-8 skal lyde:
§ 1-8. Skatteforhold
(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer for
innbetalt innskudd, premie og vederlag som nevnt i § 1-3 og meldinger
til skattemyndighetene at dokumentene gjelder
pensjonsavtale etter loven her.
(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger som
fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.
37. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 femte ledd skal lyde:
(5) Justeringsbeløpet skal tas med i skattemeldingen som
en økning eller reduksjon av inngående merverdiavgift.
§ 11-1 første ledd første punktum skal lyde:
Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift
av merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel av varer,
jf. skatteforvaltningsloven §§ 9-1 og 9-2.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5. Utbetaling av inngående
merverdiavgift
(1) Dersom inngående merverdiavgift overstiger utgående
merverdiavgift i en termin, skal overskytende inngående merverdiavgift
utbetales. Skattemeldinger må være levert for
tidligere terminer.
(2) Selv om utbetaling av beløpet ikke har funnet sted
innen neste avgiftstermin, har avgiftssubjektet ikke rett til å
fradragsføre beløpet i senere skattemelding.
§ 11-6 første ledd skal lyde:
(1) Fiskere som skal levere skattemelding en gang
i året etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven
§ 8-14, jf. § 8-3, kan etter forlis av fartøy, større
redskapstap eller større skade på fartøy, fiskeredskap eller fartøyets
varige driftsutstyr få utbetalt overskytende inngående merverdiavgift
etter særskilt avregning før utløpet av vedkommende kalenderår.
Kapittel 12 oppheves.
Kapittel 13 oppheves.
Overskriften til § 14-1 skal lyde:
§ 14-1. Vilkår for registrering
§ 14-1 første og sjette ledd oppheves. Nåværende
annet til femte ledd blir første til fjerde ledd.
§ 14-2 skal lyde:
§ 14-2. Registrering av konkursbo
og dødsbo
Konkursbo registres på eget nummer med virkning
fra åpningen av bobehandlingen. Dødsbo forblir registrert på avdødes
registreringsnummer.
§ 14-3 første og fjerde ledd oppheves. Nåværende annet
og tredje ledd blir første og annet ledd.
§ 14-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Solidaransvaret etter § 2-2 tredje ledd består fram
til det er gitt melding om sletting av fellesregistrering.
§ 14-3 fjerde ledd oppheves.
Overskriften til § 14-4 skal lyde:
§ 14-4. Hvem ordningen gjelder
for mv.
§ 14-4 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) All kommunikasjon mellom skattekontoret og tilbyder
i forenklet registreringsordning skal skje elektronisk.
(5) Departementet kan gi forskrift om utforming av
forenklet registreringsordning.
§ 14-5 skal lyde:
§ 14-5. Identifikasjonsnummer
Når tilbyder har valgt forenklet registreringsordning,
skal skattekontoret tildele tilbyderen et identifikasjonsnummer.
§ 14-7 første ledd oppheves. Nåværende annet til sjette
ledd blir første til femte ledd.
Overskriften til kapittel 15 skal lyde:
Kapittel 15. Dokumentasjon mv.
Underoverskriften til kapittel 15 I Omsetningsoppgaven
oppheves.
§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1. Føring av skattemelding
(1) I skattemeldingen for primærnæringene kan det
tas med omsetning fra annen næringsvirksomhet dersom merverdiavgiftspliktig
omsetning og uttak i denne virksomheten ikke overstiger 30.000 kroner, merverdiavgift
ikke medregnet.
(2) Merverdiavgift som skal beregnes ved kjøp
av fjernleverbare tjenester, skal innberettes som utgående merverdiavgift.
(3) Beløpet for utgående merverdiavgift skal også
omfatte beløp uriktig betegnet som merverdiavgift som nevnt i § 11-4
første ledd. Dette kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøperen.
(4) Departementet kan treffe enkeltvedtak om at merverdiavgift
som beregnes ved omsetning av elektroniske kommunikasjonstjenester
i forbindelse med en humanitær innsamlingsaksjon, ikke skal føres
i skattemeldingen, eller at beregnet merverdiavgift kan tilbakeføres.
§§ 15-2 til 15-8 oppheves.
Underoverskriften til kapittel 15 II Dokumentasjonsplikt
oppheves.
§ 15-9 første ledd skal lyde:
(1) Beløp som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-3
første ledd bokstav a til d oppgis i skattemeldingen for
den terminen dokumentasjonen er utstedt. Beløp som nevnt i skatteforvaltningsloven
§ 8-3 første ledd bokstav e oppgis for den terminen betalingen skjedde.
Underoverskriften til kapittel 15 III Merverdiavgift
i salgsdokumentasjon oppheves.
Kapittel 16 oppheves.
Kapittel 17 oppheves.
Kapittel 18 oppheves.
Kapittel 19 oppheves.
Kapittel 20 oppheves.
Kapittel 21 oppheves.
38. I lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap
gjøres følgende endring:
§ 15 første ledd bokstav a skal lyde:
a) skatte- og avgiftsmyndigheter, tollmyndigheter og
andre myndigheter med ansvar for regulering og kontroll av import
og eksport,
39. I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd bokstav a og b skal
lyde:
a. skatteforvaltningsloven §§ 7-2 og
8-6,
b. folketrygdloven §§ 25-1 annet ledd
og 25-10, jf. 21-4,
§ 4 annet ledd skal lyde:
Opplysninger om føderåd etter skatteforvaltningsloven
§ 7-2 første ledd bokstav b kan leveres en gang per år
og skal senest leveres samtidig med fristen for å levere opplysninger
i januar i året etter inntektsåret.
B
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang
for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. april 2016
Hans Olav Syversen | Roy Steffensen |
leder | ordfører |