Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:38 (2011–2012)
om endring av Grunnloven §§ 68 og 80. Forslagsstillerne foreslår
å endre Grunnloven slik at Stortinget trer sammen første virkedag
i september, altså én måned tidligere enn i dag. Siden det er stortingsvalg
i september hvert fjerde år, foreslås det at endringen ikke skal
gjelde de årene det er Stortingsvalg.
Komiteen viser til at en hovedbegrunnelse
for å forlenge stortingssesjonen med en måned er å sørge for en
jevnere arbeidsmengde gjennom året og i året sett under ett. Komiteen viser
til at representanter ofte bruker sommeren til å besøke sine fylker
og lokallag, bedrifter og skoler, eller til lønnet sommerarbeid.
Samtidig peker forslagsstillerne på at Stortinget har behov for
en jevnere fordeling av arbeidsmengden knyttet til saksbehandlingen
på Stortinget. Komiteen viser til at dette er hovedbegrunnelsen
for forslaget. Komiteen merker seg at det i grunnlovsforslaget
erkjennes at det kan være enkelte praktiske konsekvenser knyttet
til en eventuell endring. Forslagsstillerne konkluderer likevel med
at disse praktiske forholdene kan håndteres innenfor en ny ordning. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at det er behov for jevnere fordeling
av arbeidsmengden gjennom året. Det må derfor vurderes hvorvidt
det er formålstjenlig med en grunnlovsendring for å oppnå dette,
eller om det kan foretas enkelte endringer innenfor de rammene som
i dag gjelder.
Komiteen viser til at den viktigste
innvendingen mot å samle Stortinget tidligere enn første virkedag
i oktober vil være at stortingsvalg avholdes andre eller tredje
mandag i september hvert fjerde år. Komiteen viser
imidlertid til at det er tatt høyde for dette i det fremlagte forslaget
ved at det foreslås at Stortinget samles på samme tidspunkt som
i dag de årene det er stortingsvalg.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår unntak hvert fjerde år, når det er stortingsvalg, men ikke
når det er lokalvalg. Dette vil medføre at Stortinget åpnes og er
formelt operativt før det er avholdt kommune- og fylkestingsvalg. Komiteen ser
at trontalen og Stortingets øvrige arbeid kan bli preget av dette. Komiteen viser samtidig
til at Stortinget vil ha anledning til å legge inn plenumsfrie dager
og uker etter behov, slik det også fungerer i dag.
På generelt grunnlag vil komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, bemerke at Stortinget allerede i dag
har anledning til å avholde møter i september og at det således
ikke er nødvendig å endre Grunnloven for å ha et aktivt stortingsarbeid
også i september.
Flertalletvil
på denne bakgrunn tilrå at forslaget, samtlige alternativer, ikke
bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at dagens grunnlovfestede oppstart
av Stortinget først i oktober presser virksomheten i nasjonalforsamlingen
sammen til et kortere tidsrom enn et normalt arbeidsår. Dette fører
til mer sammenpressede prosesser i behandlingen av saker, og gir
mindre rom gjennom året til kontakt med befolkning, hjemfylke og
andre utenfor Stortinget.
Dette medlem understreker at
sommerpausen brukes til mye arbeid som er høyst relevant for arbeidet
i Stortinget, men mener likevel det er fornuftig med en måned kortere
møtefri periode for slik å tilrettelegge for både en mer familievennlig
arbeidsform, og en arbeidsform som gjør løpende arbeid utenfor stortingsbygningen enklere.
Dette medlem viser til at flertallet
understreker at Grunnloven ikke blokkerer muligheten for at det
gjennomføres stortingsmøter utenfor sesjon, men viser samtidig til
at dagens praksis gjør at dette normalt bare tas i bruk i særskilte
tilfeller. Det er således en ganske annen situasjon at Stortinget
har en slik mulighet, og at Stortinget rutinemessig kommer sammen
en måned tidligere.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst.
164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B og 3 B. På denne
bakgrunn anbefaler dette medlem at forslagene til
endring i Grunnloven § 68 (alternativ 1 B) og § 80 annet ledd (alternativ
B) bifalles, slik at bestemmelsene på bokmål og nynorsk lyder:
Ǥ 68
Stortinget trer i alminnelighet sammen den første
hverdag i september måned hvert år, unntatt det første storting
etter stortingsvalg, som trer sammen første hverdag i oktober måned.
Stortinget trer sammen i rikets hovedstad, med mindre kongen på
grunn av usedvanlige omstendigheter, så som fiendtlig angrep eller smittsom
sykdom, velger en annen by i riket. En slik avgjørelse må gjøres
kjent i tide.
–
Stortinget kjem i regelen saman den fyrste kvardagen
i september kvart år, så nær som det fyrste stortinget etter stortingsval,
som kjem saman fyrste kvardagen i oktober. Stortinget kjem saman
i hovudstaden, om ikkje kongen på grunn av usedvanlege omstende,
så som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom, vel ein annan by i
riket. Ei slik avgjerd må gjerast kjend i tide.
§ 80 annet ledd
I overensstemmelse med regler i den orden Stortinget
har vedtatt, kan forhandlingene gjenopptas. Forhandlingene avsluttes
senest siste hverdag i august måned eller, på det siste storting
før et stortingsvalg, siste hverdag i september måned.
–
I samsvar med reglar i den ordenen Stortinget har
vedteke, kan forhandlingane takast opp att. Forhandlingane blir
avslutta seinast siste kvardagen i august eller, på det siste stortinget
før eit stortingsval, siste kvardag i september.»