Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslaget som går ut
på at suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt
at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning.
Komiteen viser til at det fra
tid til annen er behov for å inngå avtaler om forpliktende samarbeid
mellom land for å sikre internasjonal fred og sikkerhet eller fremme
internasjonal rettsorden. Komiteen viser til at det
– med unntak av avtaler som inneholder krav om en enstemmighet eller
har vetoklausuler – ikke er mulig å forplikte seg internasjonalt
og samtidig beholde selvråderetten ubeskåret. Norge har undertegnet rundt
900 internasjonale avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer
vårt eget handlingsrom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at dette er gjort fordi det har vært i vår egen interesse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært bred
enighet om de fleste av disse avtalene i Stortinget. Disse
medlemmer vil samtidig fremheve at flere av avtalene ikke
har tjent norske interesser.
Komiteen viser til
at etter dagens ordning kan suverenitetsoverføring skje ved én av
to måter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at den første fremgangsmåten er ved en ordinær grunnlovsendring etter
§ 121 (tidl. § 112), hvor forslaget må fremsettes av ett storting
for så å vedtas av det neste storting med 2/3 flertall. Den andre
fremgangsmåten er etter § 115 (tidl. § 93) som åpner for suverenitetsoverføring
allerede under det samme Stortinget under forutsetning av at 3/4
av representantene slutter seg til forslaget. Kravet om 3/4 flertall
er satt for at velgerne ikke har hatt mulighet for å gi utrykk for
sitt syn i et mellomliggende valg.
Flertallet viser til at forslaget
åpner for en tredje mulighet ved at det er tilstrekkelig med 2/3
flertall såfremt det har vært avholdt en rådgivende folkeavstemning
om spørsmålet. På denne måten har folket hatt anledning til å gi
uttrykk for sitt syn samtidig som en slipper å måtte vente over
to storting med å vedta suverenitetsoverføringen.
Flertallet viser til at selv
om folkeavstemninger konstitusjonelt sett kun er rådgivende, er
det bred politisk enighet om at utfallet av denne må respekteres
når en først ber om folkets råd. Flertallet viser
til at folkeavstemning kun har vært benyttet tre ganger i nyere
tid. Fremgangsmåten ble brukt i forbindelse med løsrivelsen fra
Sverige i 1905 da en skulle ta stilling til om vi fortsatt skulle
ha kongedømme i Norge eller bli en republikk, og i forbindelse med
de to søknadene om EU-medlemskap. Flertallet legger
til grunn at når en først benytter denne fremgangsmåten, så må utfallet
av folkeavstemningen respekteres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den første
fremgangsmåten er ved en grunnlovsendring etter bestemmelsene i
§ 121, hvor forslagene må legges frem i ett av de tre første årene
i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første,
andre eller tredje storting i neste periode. Disse medlemmer vil
videre vise til at grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall,
og to tredjedeler av representantene må være til stede når vedtaket
fattes. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de
avgir stemme ved stortingsvalg, skal ha anledning til å legge vekt
på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget.
Disse medlemmer vil vise til
at Stortinget etter bestemmelsene i § 115 kan avstå suverenitet på
et saklig begrenset område til en organisasjon Norge er tilsluttet.
Vedtaket må i så fall gjøres med tre fjerdedelers flertall i Stortinget.
Vedtak etter § 115 gjøres direkte, uten noe stortingsvalg mellom
forslag og vedtak. Disse medlemmer vil vise til at
kravet til tre fjerdedels flertall ble satt helt bevisst høyt av
Stortinget da bestemmelsen ble inntatt i Grunnloven i 1962 for å kompensere
for bortfallet av denne ventetiden.
Disse medlemmer vil vise til
at det både i 1972 og 1994 var bred politisk enighet på Stortinget
om at det skulle avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt
Norge skulle bli medlem av EU, basert på resultatet av forhandlingene
med EU. Disse medlemmer vil vektlegge at det ikke
er noe behov for å endre prosedyren knyttet til medlemskapstilslutning, og
at Grunnlovens bestemmelser knyttet til krav til flertall ved suverenitetsavståelse
bør stå uforandret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre,viser
til at det allerede finnes to alternative måter for suverenitetsoverføringer
i dag. Det er etter flertallets vurdering ikke behov
for å grunnlovfeste flere alternativer.
Flertallet tilrår på denne bakgrunn
at det fremlagte forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter
som et sterkt politisk imperativ at stortingsrepresentantene tar
resultatet av folkeavstemningen til etterretning, respekterer resultatet
og lar det være førende for sluttbehandlingen i Stortinget. Det
foreliggende forslaget endrer terskelen for suverenitetsoverføring
fra dagens 3/4 til 2/3 i ovennevnte tilfelle. Disse medlemmer støtter
dette. Disse medlemmer tilrår på denne bakgrunn at
forslaget til endring i Grunnloven § 115 (alternativ 1B) bifalles,
slik at bestemmelsen på bokmål og nynorsk lyder:
Ǥ 115 annet ledd
Slikt samtykke kan likevel gis med to tredjedels flertall
dersom Stortinget først har innhentet folkets råd.
–
Slikt samtykke kan likevel gjevast med to tredjedels
fleirtal dersom Stortinget fyrst har henta inn råd frå folket.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.»