Forsvarsdepartementet foreslår i denne proposisjonen
en ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven).
Forslaget søker å forbedre og forenkle regelverket om verneplikt og
tjeneste i Forsvaret. Loven er en revisjon og sammenslåing av lov
17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven), lov 17. juli 1953
nr. 29 om verneplikt (vernepliktsloven), lov 2. juli 2004 nr. 59
om forsvarspersonell (forsvarspersonelloven) og lov 19. mars 1965
nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
(militærnekterloven).
Dagens fire lover regulerer omfanget av verneplikten
og tjenesteplikten i Forsvaret. Departementet påpeker at en felles
lov vil gjøre det enklere å finne frem til hvilke rettigheter og
plikter som gjelder for vernepliktige og militært og sivilt tilsatte
i Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Militærnekterloven
forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet. Ansvaret for disse
bestemmelsene vil fortsatt ligge hos Justis- og beredskapsdepartementet.
Vernepliktsloven, heimevernloven og militærnekterloven
er skrevet i etterkrigstiden. Språket er gammeldags og vanskelig
å forstå. Lovene gjenspeiler heller ikke dagens organisering av
Forsvaret. I lovforslaget er derfor språk, setningsoppbygging og
begrep endret. I tillegg foreslås en enklere struktur.
Utgangspunktet for arbeidet har vært å videreføre
gjeldende rett, samt oppdatere regelverket til dagens organisering
av Forsvaret. For å oppnå et forbedret og forenklet regelverk har
det også vært nødvendig å endre innholdet i noen bestemmelser. Departementet
foreslår blant annet en paragraf som beskriver hvordan Forsvaret er
organisert. Departementet foreslår også enkelte endringer for bedre
å ivareta Forsvarets behov. Departementet foreslår å utvide Forsvarets rett
til å innhente personopplysninger, til også å gjelde personer etter
at de er 45 år. Dette er nødvendig for å kunne avklare om personer
er skikket til tjeneste, avgjøre hvem som skal kalles inn til tjeneste
og holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert.
Departementet foreslår videre at Forsvaret kan innhente
opplysninger om pågående straffesaker når Forsvaret foretar vandelskontroll
av personer som skal tjenestegjøre i Forsvaret. Det er viktig at
det ikke gis militær opplæring og våpentrening til personer som
ikke er vandelsmessig skikket til tjeneste.
Det skal i dag være en heimevernsnemnd i hver kommune.
Heimevernsnemndenes hovedoppgave er å godkjenne personell til Heimevernet. Departementet
foreslår at heimevernsnemndene etableres på distriktsnivå. Dette
vil bidra til avbyråkratisering og effektivisering av statsforvaltningen.
Forslaget innebærer en oppdatering til dagens lovtradisjon.
Det innebærer at enkelte bestemmelser om at kompetansen til å gi
forskrifter delegeres fra Kongen til departementet. Departementet
har også foreslått at enkelte lovbestemmelser videreføres i forskrift.
Bestemmelser som ikke er i bruk og som ikke er nødvendige for å ivareta
Forsvarets behov, foreslås opphevet.
Vernepliktsloven og heimevernloven har i dag
et generelt unntak fra forvaltningslovens kapittel IV til VI. Unntakene
videreføres i forslaget til ny lov. Departementet mener det bør
foretas en helhetlig gjennomgang av hvilke avgjørelser som bør unntas
forvaltningsloven på et senere tidspunkt. I forslaget har departementet
ikke foretatt en vurdering av hvilke krig- og krisebegreper som
bør benyttes for å sikre en ensartet begrepsbruk i krigs- og beredskapsregelverket.
I april 2014 besluttet regjeringen at Forsvarsdepartementet
skulle begynne arbeidet med en helhetlig revisjon av vernepliktsloven, heimevernloven
og forsvarspersonelloven.
Arbeidet har også omfattet å vurdere om lovene burde
slås sammen og hvorvidt andre lover burde tas inn i arbeidet. En
slik lov er militærnekterloven. Militærnekterloven gjelder fritak
for verneplikten, hvilket gjør det naturlig å inkludere den i en
felles forsvarslov.
Bakgrunnen for de eksisterende lovene er Forsvarets
særlige behov innenfor personellområdet. Lovene er utarbeidet i
forskjellige tidsepoker. Vernepliktsloven og heimevernloven ble
vedtatt i 1953, militærnekterloven i 1965 og forsvarspersonelloven
i 2004. Det har lenge vært et behov for en helhetlig revisjon av
lovene, blant annet for å bringe dem i samsvar med dagens organisering
av Forsvaret. Formålet med revisjonen har vært å etablere et helhetlig
regelverk som er språklig oppdatert og lettere å forstå, og å sikre
større forutsigbarhet og legitimitet. Forslaget skal ikke inneholde
endringer som vil påvirke, eller legge føringer for, den fremtidige innretningen
av vernepliktens innhold eller forholdet mellom Heimevernets og
Hærens rolle.
Lovarbeidet ble valgt ut som ett av fire prosjekter
til utviklingsprosjektet «Klart lovspråk». «Klart lovspråk» er et
delprosjekt under «Klart språk i staten» som dreier seg om språk
i lover og forskrifter. Høsten 2014 ble det satt i gang et arbeid
for å bedre språket og forenkle strukturen i fire utvalgte lover.
Det langsiktige målet med dette arbeidet er å utvikle en arbeidsform
som kan brukes i utforming av viktige lover som angår mange, for
å sikre at lovene blir klarere og mer presise.
Arbeidet har blant annet omfattet tekstverksted med
kvalitetssikring av språk og struktur i forslaget til en felles
forsvarslov, etablering av arenaer for erfaringsdeling og fellessamlinger med
de andre departementene som deltar i «Klart lovspråk». Departementet
har hatt et nært samarbeid med lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
og Språkrådet gjennom hele prosessen.
Resultatene fra arbeidet med forslaget til den
nye forsvarsloven og de andre utvalgte lovene skal også evalueres.
Formålet med evalueringen er å finne ut om de nye lovene fungerer
bedre enn de gamle, for eksempel ved å undersøke om de nye lovtekstene
fører til færre henvendelser og unødige klager. Erfaringene fra
det omfattende og grundige arbeidet som er gjort i forbindelse med lovene,
vil vise om dette er en arbeidsform som kan bidra til bedre lovtekster.
Deltakelsen i prosjektet har omfattet tekstanalyser
og brukertesting av gjeldende lover og av høringsforslaget til lov
om verneplikt og tjeneste i Forsvaret.
Undersøkelsen, gjennomført av NTNU, viste at det
var et klart behov for revidering av de eksisterende lovene, spesielt
vernepliktsloven og heimevernloven. NTNU intervjuet tre grupper informanter:
offiserer, ungdommer fra 1997-kullet og foreldre. Funnene i rapporten
viste at alle informantene syntes lovteksten var diffus og ganske
komplisert. Lovteksten var tung og slitsom å lese. Informantene
påpekte blant annet at lovene manglet paragrafoverskrifter, at bestemmelser
om samme tema sto i flere ulike paragrafer, at setninger hadde en
kronglete og uvant struktur, at vanskelige ord og begreper ikke
var definert, og at punktlister manglet ved oppramsinger.
I tillegg til NTNU-undersøkelsen har Oxford Research
i samarbeid med språkviter Sylfest Lomheim hatt i oppdrag å kartlegge
hvordan gjeldende lover forstås og fungerer i dag.
Informantene i forvaltningen beskriver språket
i vernepliktsloven og heimevernloven som innadvendt og avstandsskapende.
Den andre hoveddelen av brukertestingen startet da forslaget til lov
var på høring. Når den nye loven har trådt i kraft og har virket
en tid, vil det også bli foretatt en ny brukertesting for å måle
effekten av klarspråkarbeidet.
Opinion AS har som en del av prosjekt «Klart lovspråk»
foretatt en leserundersøkelse og brukertesting av høringsforslaget
til ny forsvarslov. Undersøkelsen ble gjennomført i høringsperioden.
Resultatene fra undersøkelsen viser at ungdom fra 97-kullet, foreldrene
deres og militært personell opplever at
innholdsfortegnelsen
er god og det er lett å finne frem
språket er klart, korrekt og presist
setningene er kortere og oversikten er klargjørende
loven har god struktur og logisk kapittelinndeling
ikke-jurister har samme forutsetninger
som jurister til å forstå det juridiske språket
Selv om tilbakemeldingene fra undersøkelsene til
Opinion var positive, var det også innspill til ytterligere forbedringer.
Respondentene mente blant annet at det fortsatt var noen vanskelige ord,
henvisninger til andre paragrafer som forstyrret teksten, noen tunge
setninger og mange forskriftshjemler.
Resultatene av undersøkelsene viser ingen konflikt
mellom klarspråkarbeid og presisjon eller korrekthet i lovteksten.
Forslaget til ny lov om verneplikt og tjeneste
i Forsvaret (forsvarsloven) ble sendt på alminnelig høring 19. juni
2015 med høringsfrist 1. oktober 2015. Høringsinstansene ble særlig bedt
om innspill til lovstrukturen, språket og begrepsbruken.
Høringsinstansenes merknader til høringsforslaget
omtales tematisk og utfyllende i proposisjonens kapittel 4 til 13.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, har merket seg at regjeringen i 2014
besluttet at flere lover som regulerer verneplikt og tjeneste i
Forsvaret skulle revideres. Komiteen har videre merket
seg at arbeidet også har omfattet en vurdering av om lovene burde
slås sammen. Dette for å forenkle og forbedre regelverket for verneplikt
og tjeneste i Forsvaret.
Komiteen tar til etterretning
at departementet i proposisjonen har slått sammen heimevernsloven,
vernepliktsloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven.
Departementet anfører i proposisjonen at man har
ønsket å videreføre gjeldende rett innenfor en felles lov.
Komiteen har merket seg at forslaget
også innebærer endringer for å oppdatere loven.
Komiteen registrerer at det enkelte
steder i tillegg er foretatt en forskyvning av ansvarsforholdet
mellom storting og regjering. Komiteen vil komme
tilbake til dette under de enkelte områdene og paragrafene.
Komiteen viser til
at dagens vernepliktslov har som formål å sikre Forsvaret tilgang
på egnet personell. Alle er utskrivingspliktige fra det året de
fyller 18 år, dette inkluderer plikt til å delta på sesjon. Komiteen viser
videre til at vernepliktig alder normalt er fra 19 til 44 år, 55
for befal. Tjenesteplikten for vernepliktige er inndelt i ordinær
og ekstra-ordinær tjeneste. Komiteen viser til at
Stortinget hvert år fastsetter den ordinære tjenesteplikten, som
bl.a. omfatter førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste. Stortinget har
de siste årene besluttet at den samlede ordinære tjenesten kan være
inntil 19 måneder. Komiteen har merket seg at dette
også foreslås i proposisjonens lovutkast.
Komiteen viser til at førstegangstjenesten
av Stortinget er fastsatt til 12 måneder, med mulighet for differensiering
mellom 6 og 18 måneder.
Komiteen vil vise til at det
regjeringsoppnevnte Vernepliktsutvalget avga sin innstilling til
forsvarsministeren 27. oktober 2015. Komiteen vil
videre vise til at Vernepliktsutvalget har sagt følgende i sin konklusjon
om førstegangstjenesten:
«Utvalget anbefaler at førstegangstjenesten primært
bør nyttes for å bidra til Forsvarets stående operative evne og
beredskap.
Utdanning for administrative støttefunksjoner, reserven
og Heimevernet i løpet av førstegangstjenesten må ikke gå på bekostning
av denne og må så langt som mulig bygge på det personell og den
kompetanse som utvikles i førstegangstjenesten ved operative avdelinger.
Produksjonen
av personell og kompetanse i førstegangstjenesten må ikke overstige
Forsvarets behov, enten i de stående styrkene eller i reserven/Heimevernet.
Det må også være tilstrekkelig antall som gjennomfører førstegangstjeneste
til å sikre tilstrekkelig rekrutterings-grunnlag av kvalifisert
personell for verving og eventuell videre militær utdanning.
Antallet
vernepliktige som hvert år gjennomfører førstegangstjeneste må styres
av operative behov. Antallet vernepliktige i produksjonsstrukturen
må økes dersom det er et operativt behov for dette knyttet til løsningen
av Forsvarets oppgaver.»
Komiteen vil også vise til at
Vernepliktsutvalget har sagt følgende i sin konklusjon:
«12 måneders førstegangstjeneste bør i fremtiden
være det normale, men differensiert tjenestelengde med seks eller
18 måneders førstegangstjeneste bør også kunne benyttes i henhold
til Forsvarets behov. Utvalget mener at 18 måneders førstegangstjeneste
i tilfelle må være frivillig.»
Komiteen vil slutte seg til Vernepliktsutvalgets
konklusjon, som er i samsvar med gjeldende vedtak i Stortinget. Komiteen vil
understreke at det er Stortinget som til enhver tid fastsetter førstegangstjenestens
lengde.
Komiteen vil vise til at innføringen
av allmenn verneplikt innebærer en vesentlig endring i vernepliktsordningen,
noe som i løpet av få år vil føre til en gradvis økning av antallet
vernepliktige kvinner både i førstegangstjenesten og etter hvert
blant befal. Komiteen mener at det blir viktig å
tilrettelegge for kvinners tjeneste i Forsvaret. Det dreier seg
både om kultur og holdninger – og om fysiske fasiliteter og utstyr.
Komiteen har merket seg at det
i proposisjonen foreslås at den tidligere bestemmelsen om ordinerte
prester nå endres til å omfatte ordinerte prester i Den norske kirke
og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn.
Denne bestemmelsen inneholder to elementer: Det ene er at geistlige
er fritatt for verneplikt. Det andre er plikten til å gjøre tjeneste
som feltprest i Forsvaret. I proposisjonen foreslås det at plikten
til å gjøre tjeneste som feltprest skal tas inn i forskrift.
I § 7 tredje ledd i dagens vernepliktslov heter
det at Kongen med Stortingets samtykke kan beslutte at vernepliktige
kan brukes til å utføre sivilt samfunnsnyttig arbeid istedenfor
militærtjeneste. I andre punktum går det frem at de bl.a. kan overføres
til sivilforsvaret. Denne bestemmelsen videreføres i det foreliggende
lovutkastets § 15 andre ledd.
Komiteen vil vise til presiseringen
i proposisjonen om at Kongen i forskrift ikke kan fastsette hvor
mange som skal overføres. Det skal fastsettes av Stortinget.
Komiteen mener at forslaget om
verneplikt i ny forsvarslov i all hovedsak dekker innholdet i den
gamle vernepliktsloven, og gir sin tilslutning til proposisjonen.
Komiteen vil vise
til at militærnekterloven gir rett til fritak for tjeneste etter
verneplikt og heimevernsloven for vernepliktige som har en grunnfestet
pasifistisk overbevisning, bl.a. av religiøse årsaker. Loven gir
også rett til fritak for vernepliktige som ikke vil gjøre militærtjeneste på
grunn av masseødeleggelsesvåpen. I dag er det slik at vernepliktige
selv søker om fritak gjennom egenerklæring.
Komiteen viser også til at søknad
om fritak behandles av Forsvarets personell- og vernepliktssenter
med Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans. Komiteen har
merket seg at det nå er relativt få som ber om fritak av overbevisningsgrunner.
I 2015 kom det inn 204 søknader, mot 3008 i 1998. Komiteen antar
at retten til og bestemmelsen om fritak av overbevisningsgrunner,
er blitt mindre relevant så lenge en relativt liten andel av de
vernepliktige tas inn til førstegangstjeneste.
Komiteen har ingen merknader
til lovutkastet og slutter seg til proposisjonen.
Heimevernsloven av 17. juli 1953
dreier seg om verneplikt og tjeneste i Heimevernet. Komiteen vil
vise til at loven regulerer omfanget av tjenesteplikten for heimevernspliktige i
fred og i krig. Videre regulerer loven hvem som er heimevernspliktige,
forvaltningsregler og straffebestemmelser. I gjeldende HV-lov defineres
heimevernets primære oppgave til å delta i vernet av heimtrakten.
Komiteen vil videre vise til
at heimevernet bl.a. ble opprettet fordi man mente at det ville være
behov for et lokalforsvar som besto av folk som også i krig utførte
sitt daglige sivile arbeid og deltok i militære øvelser i fritiden,
men ble aktivert først når distriktet var truet.
Komiteen fikk under høringen
innspill fra Landsrådet for Heimevernet om at de var bekymret for
at heimevernsloven ble slått sammen med andre lover, dette på grunn
av Heimevernets egenart.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er fullt ut
mulig å verne om Heimevernets egenart innenfor en felles lov. Flertallet har
i den forbindelse to kommentarer og endringsforslag.
Komiteen vil vise til at det
i den opprinnelige heimevernsloven understrekes i § 2 at «Heimevernets
organisasjon og dets innpassing i Forsvaret, fastsettes av Kongen
med Stortingets samtykke». Og videre: «Med sikte på samvirke med
sivilbefolkningen kan Kongen med Stortingets samtykke opprette råd
og nemnder. Kongen gir regler for deres virksomhet».
Komiteen mener det er avgjørende
at Stortinget fortsatt bestemmer og legger føringer for organisasjon
og struktur i Heimevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår på denne bakgrunn
at gjeldende lovtekst videreføres gjennom en endring i lovens § 5:
«§ 5 første ledd annet punktum skal lyde:
Stortinget bestemmer Heimevernets organisasjon
og innpassing i Forsvaret.
§ 5 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om virksomheten til rådene,
utvalgene og nemndene.»
Komiteen vil videre vise til
at det i heimevernsloven § 1 understrekes at Heimevernet fortrinnsvis
skal delta i vernet av heimtrakten. I nytt lovforslag er dette byttet
ut med lokalt territorielt ansvar og skal delta i territorielle
operasjoner. Komiteen mener at vi står overfor helt
andre sikkerhetspolitiske utfordringer enn da heimevernet ble etablert.
Komiteen mener at Heimevernet
i dag er en viktig del av en antiterrorberedskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at Heimevernet må
ha lokalt territorielt ansvar.
Komiteen mener videre
at Heimevernet er en viktig bistandsressurs for politiet i beredskapssituasjoner.
Det er politiet som har ansvaret for både å forebygge og bekjempe
terror. Forsvaret vil kunne støtte politiet iht. bistandsinstruksen. HVs
oppgaver er å ha et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor
vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter (jf. Prop.
73 S (2011–2012) kapittel 7.3 Heimevernet.
Komiteen mener at Heimevernet
må utvikles og organiseres i tråd med strukturen i Forsvaret for
øvrig. Komiteen vil samtidig gi uttrykk for at det
er viktig å verne om Heimevernets egenart.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår på denne bakgrunn
følgende endring i lovens § 5 annet ledd første punktum som da vil
lyde:
«Heimevernet skal delta i territorielle operasjoner
som en del av nasjonale fellesoperasjoner, og i vernet av heimtrakten.»
Komiteen er videre
opptatt av at Heimevernets innsatsstyrker trenes til å kunne være
en kraftfull antiterrorstyrke i tillegg til å sikre sentrale institusjoner
i hovedstaden og andre storbyer.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Landsrådet for Heimevernet uttrykker uro for at å slå samen
heimevernslova med andre lover vil leggje press på Heimevernet sin
eigenart.
Denne medlemen viser til at sidan
opprettinga av Heimevernet etter andre verdskrig og etablering av
heimevernslova i 1953, er Heimevernet knytt til lokalsamfunnet og
forsvar av heimtraktene gjennom lov. I Heimevernslova § 5 vert det
understreka at Heimevernet først og fremst skal delta i vernet av
heimtrakta. I nytt lovforslag er dette bytta ut med «lokalt territorialt
ansvar» og «skal delta i territoriale operasjoner».
Denne medlemen deler vurderingane
til Landsrådet for Heimevernet og LO om at grunntanken med Heimevernet
må vidareførast. Det inkluderer lokale styrkar til forsvar av lokale område
og objekt. Denne medlemen vurderer ei svekka lokal
forankring av Heimevernet som lite ynskjeleg. Det er fare for at
svekka lokal forankring og svekka samspel med det sivile samfunnet
kan få negative konsekvensar for landsdekkande beredskap, både sivilt
og militært.
Denne medlemen viser til at den
noverande heimevernslova slår fast at «Heimevernets plassering og
lokalisering blir fastsett av Kongen med Stortingets samtykke».
Denne setninga er føreslått fjerna i dagens lovforslag. Denne medlemen viser
til at både Landsrådet for Heimevernet, LO og Norges Offiserforbund
åtvarar mot å fjerne denne formuleringa, fordi kompetansen då vert
skyvd frå Stortinget til regjeringa når det gjeld Heimevernet sin
organisatoriske struktur.
Denne medlemen meiner også det
er uheldig at kompetansen på Heimevernet si organisering og innretning
i Forsvaret samt innretninga på råd, utval og nemnder sine medlemer
og oppgåver vert flytta frå Stortinget til regjeringa. Fraksjonen
støttar tilrådinga frå LO og Landsrådet for Heimevernet.
På dette grunnlag fremjar denne medlemenfølgjande forslag:
«Noreg beheld gjeldande heimevernslov som eiga
lov.»
Komiteen viser til
at forsvarspersonelloven er en særlov til tjenestemannsloven. Forsvarspersonell
defineres i forsvarspersonelloven som «vernepliktige, militært tilsatte
og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet og underliggende
etater».
Komiteen har merket seg at loven
regulerer tjenesteplikten til militært tilsatte og erstatningsregler
for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. I tillegg har
loven enkeltbestemmelser som gjelder for militært tilsatte og sivilt
tilsatt personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater
og for vernepliktige.
Komiteen viser til at forsvarspersonelloven
har vært regulert to ganger de senere år. Komiteen vil
i den forbindelse vise til Innst. 335 L (2014–2015), jf. Prop. 111
LS (2014–2015) og Innst. 383 L (2012–2013), jf. Prop. 57 L (2012–2013).
Komiteen har merket seg at teksten
til § 44 er endret i forhold til tilsvarende paragraf i Innst. 335
L (2014–2015), der det heter: «Militært tilsatte plikter å overholde
de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement, mv. som
er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært
tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets
samtykke».
Komiteen har merket seg at i
det foreliggende utkastet til § 44 er teksten endret til «Innenfor
de overordnede rammene Stortinget setter, bestemmer departementet
tilsetting, utdanning, disponering av og avansement for militært
tilsatte».
Komiteen mener at den nye lovteksten
forskyver avgjørelser fra Stortinget til departementet og vil foreslå
at den erstattes med gjeldende tekst i forsvarspersonelloven § 4.
Komiteen vil vise til at som
særlov til tjenestemannsloven skal forsvarspersonelloven avklare hvilke
avvik de militært tilsatte skal ha i forhold til tjenestemannsloven.
Dagens § 4 første og annet ledd slår fast at både sivilt og militært
tilsatte er ansatt med vilkårene i tjenestemannsloven, med det avvik
som følger i og i medhold av loven. Annet ledd gir et slikt unntak.
Femte ledd i samme paragraf gir avvik med hva angår kompetanse i
tilsettingssaker for militær tilsatte. Videre er militær ordning
i seg selv særegen på noen områder.
Komiteen mener at det ikke er
behov og grunnlag for å gi et generelt grunnlag for å kunne fravike
tjenestemannsloven, og at avvikene bør fremme/begrenses i loven
i seg selv, eller som en direkte konsekvens av loven eller ordningen.
Komiteen opplever at den foreslåtte
lovteksten gir departementet et generelt grunnlag for å fravike
tjenestemannsloven, uten begrensninger.
Av de elementer i tjenestemannsloven som det fremstår
saklig behov for å unnta militært tilsatte, ser komiteen at
det er grunnlag for å fravike fortrinnsrett, og å bruke midlertidige tilsetninger
i særlige tilfeller. Dette bør inntas i selve loven.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn
at gjeldende lovtekst videreføres gjennom at forslag til ny §§ 44
og 45 erstattes med forsvarspersonelloven § 4, med noen tilføyelser.
Ny § 44 vil da lyde:
«Tilsettingsvilkår for
militært tilsatte:
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes
på de vilkår som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i
eller i medhold av denne lov. Militært tilsatte kan tilsettes på
vilkår som avviker fra reglene om verneplikt og tjeneste i kapittel
2 og 3.
Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om
forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1
første ledd.
Militært tilsatte skal ha norsk statsborgerskap.
Militært tilsatte plikter å overholde reglene
om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt
i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte.
Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets
samtykke.
Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet
og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de
overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.
Departementet kan gi forskrift om hvem som er tilsettingsmyndighet,
og om fremgangsmåten ved tilsetting. Forskriftene kan fravike tjenestemannsloven.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav til
statsborgerskap.»
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til dagens
praksis med at Forsvaret kan nytte og fornye midlertidige tjenesteforhold
av ulik varighet i inntil 4 år samlet. Etter dette trår tjenestemannsloven
bestemmelser om sterkt stillingsvern inn, hvilket medfører at vedkommende må
tilbys fast ansettelsesforhold ved midlertidige ansettelse utover
4 år. Slik ansettelse er enten fast ansettelse til 35 år eller fast
ansettelse til 60 år. Flertallet legger til grunn
at denne praksisen skal videreføres.
Flertallet er videre kjent med
at for særlige oppdrag som internasjonale styrkebidrag mv. kan det
fastsettes regler som går utover dette.
Flertallet visere videre til
at ved innføring av ordning for militært ansatte var det en overordnet
målsetting å redusere antall midlertidig ansatte og øke andelen
med ansatte med fast tilsetning til 35 eller 60 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til dagens praksis med at forsvaret
kan nytte og fornye midlertidige tjenesteforhold, herunder åremålstilsette,
innenfor rammen av tjenestemannsloven og forsvarspersonelloven.
Hvis en tilsatt har mer enn fire års sammenhengende tjeneste i Forsvaret
og det ikke er grunnlag for lengre midlertidig tjeneste, vil tjenestemannslovens
bestemmelser om sterkt stillingsvern inntre, hvilket medfører at
vedkommende må tilbys fast ansettelse enten til 35 år eller fast
ansettelse til 60 år. Disse medlemmer legger til
grunn at denne praksisen skal videreføres.
Komiteen foreslår
at gjeldende lovtekst videreføres gjennom at forslag til ny § 46
erstattes i sin helhet med forsvarspersonelloven § 5.
Ny § 45 vil da lyde:
«Tilsettingsforholdets
lengde:
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes
midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller
fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre
stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt, skal fratre stillingen
ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 eller 60 år.
Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden
med inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år.
Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan
departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om
gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år.
Departementet kan gi forskrift om varigheten
av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.»
Komiteenviser
til forslaget til § 47 om frabeordning hvoretter militært tilsatte
kan beordres fra en stilling når det er påkrevd av helsemessige,
sikkerhetsmessige eller andre særskilte grunner.
Temaet ble sist behandlet i tilknytning til
Innst. 383 L (2012–2013), Lovvedtak 112 (2012–2013), jf. Prop. 57
L (2012–2013).
I innstillingen presiserte en enstemmig komité at:
«betegnelsen 'særskilte grunner' er ment som en snever
'sikkerhetsventil' for de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig
å foreta disponering fra stilling av hensyn til forsvarssektorens
behov. 'Sikkerhetsventilen' kan normalt kun benyttes hvor det inntreffer
kvalifikasjonsmangler under disponering. Komiteen vil videre understreke
at bestemmelsen ikke gir adgang til disponering fra stilling grunnet
arbeidsgivers misnøye med hvordan vedkommende løser oppgavene i
stillingen. Dersom arbeidsgiver er misfornøyd med hvordan oppgavene
utføres, må arbeidsgiver gjennomføre andre tiltak. Disponering fra
stilling er ikke et virkemiddel i denne sammenheng.»
Komiteen vil understreke at det
er slik begrepet «særskilte grunner» skal forstås.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Noreg beheld gjeldande heimevernslov som eiga lov.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m.
(forsvarsloven)
Kapittel 1 Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1 Formål
Loven skal
a) sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt
og tjenesteplikt
b) sikre Forsvaret egnet bemanning
c) legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at
Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført
d) ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige.
§ 2 Hva og hvem loven gjelder
Loven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret og rettigheter
og plikter knyttet til den. Alle som har verneplikt, militært tilsatte
og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har
tjenesteplikt.
Verneplikten er den plikten som norske statsborgere og
utenlandske statsborgere etter § 6 har til i fred og krig å gjøre
tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste.
Tjenesteplikten er plikten til i fred og krig å utføre
de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det
stedet Forsvaret bestemmer.
Loven gjelder sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og
underliggende etater der det er fastsatt i loven her.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med
a) styrkeoppbygging: klargjøring og aktivering
av militære styrker
b) militært tilsatte: offiserer, befal, grenaderer og konstabler
som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret
c) internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker
i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet.
§ 4 Begrensninger i tjenesten
for dem som er under 18 år
De som er under 18 år og som gjør tjeneste i Forsvaret,
skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet.
De som er under 18 år kan heller ikke bli satt til ekstraordinær
tjeneste etter § 17 tredje ledd.
Når Norge er i krig, når krig truer eller når Forsvaret
har satt i gang styrkeoppbygging, skal de som er under 18 år straks
fritas for tjeneste.
§ 5 Organiseringen av Forsvaret
Forsvaret er organisert i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret
(forsvarsgrenene), Heimevernet og fellesinstitusjoner. Stortinget
bestemmer Heimevernets organisasjon og innpassing i Forsvaret.
Heimevernet skal delta i territorielle operasjoner som
en del av nasjonale fellesoperasjoner, og i vernet av heimtrakten.
Landsrådet for Heimevernet, distriktsrådene, områdeutvalgene og
heimevernsnemndene skal sikre Heimevernets samarbeid med sivilbefolkningen.
Kongen kan gi forskrift om virksomheten til rådene, utvalgene og
nemndene.
Kapittel 2 Verneplikten
§ 6 Hvem som har verneplikt
Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret,
har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det
året de fyller 44 år. Norske statsborgere som også er statsborgere
av et annet land, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her,
og så lenge avtale med det andre landet ikke er til hinder for det.
Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere
av et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste i Forsvaret.
Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en
fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke
avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det.
De er fritatt for tjeneste i Forsvaret når Norge er i krig med det
landet de er statsborgere av.
Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1.
januar 1997.
Verneplikten gjelder ikke for ordinerte prester i Den norske
kirke og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn
som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret.
Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for verneplikten.
§ 7 Forsvarets rett til å innhente
og behandle personopplysninger
Forsvaret kan innhente og behandle personopplysninger om
norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å
være norske statsborgere, når det er nødvendig for
a) å avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste
b) å innkalle tjenestepliktige til tjeneste
c) å holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert.
Opplysningene kan innhentes fra offentlige og private registre
fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i
Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister.
Departementet kan gi forskrift om innhentingen og behandlingen
av personopplysningene.
§ 8 Opplysningsplikt og meldeplikt
De som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, skal
på oppfordring gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten.
Plikten gjelder fra det året de fyller 17 år. Opplysningene skal
dokumenteres hvis Forsvaret krever det. Vernepliktige som søker
om fritak for tjeneste etter kapittel 4, kan bli pålagt å forklare
seg muntlig.
Forsvaret kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger,
andre pålegg og dokumenter om verneplikt er mottatt. De som ikke
oppholder seg på registrert adresse, skal sørge for å gjøre seg
kjent med innholdet.
Forsvaret kan kreve at alle som kan bli kalt inn til tjeneste
i Forsvaret, skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i
eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.
Kongen kan gi forskrift om hvor omfattende meldeplikten
skal være, om at alle søkere skal forklare seg muntlig i saker om
fritak etter kapittel 4, og om hvilke andre private og offentlige
virksomheter i Norge og norske virksomheter utenfor Norge som kan
kreve opplysninger etter første ledd.
§ 9 Sesjon
På grunnlag av Forsvarets behov og innhentede opplysninger
kan personer som antas å være egnet til tjeneste, innkalles til
sesjon. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det,
kan få utsatt fremmøtetidspunktet når det foreligger vektige velferdsgrunner.
På sesjon bestemmer Forsvaret hvem som er skikket til tjeneste,
og de innkalte får informasjon om verneplikten og om tjenesten i
Forsvaret.
Departementet gir forskrift om gjennomføringen av sesjon
og om godtgjørelse for å møte til sesjon.
§ 10 Vurdering av hvem som er
skikket til tjeneste
De som er innkalt til sesjon, plikter å la seg undersøke
av lege og å gjennomgå andre undersøkelser og prøver som Forsvaret
mener er nødvendige for å kunne avgjøre om de er skikket til tjeneste.
Dette gjelder også dem som senere innkalles til tjeneste, og dem
som er i tjeneste.
På grunnlag av innhentede opplysninger, vedtak om helsetilstand,
andre prøver og samtaler bestemmer Forsvaret på sesjon om de innkalte
er skikket til tjeneste. Innkalte som Forsvaret antar er egnet til
å gjennomføre tjeneste, og som ikke har hatt mulighet til å møte
på sesjon, kan bli vurdert når de møter til tjeneste, eller bare
på grunnlag av innhentede opplysninger.
Forsvaret skal informere dem som blir vurdert, om resultatet
av vurderingen.
Departementet kan gi forskrift om undersøkelser og prøver,
og om vurderingen av helsetilstanden.
§ 11 Klage på og omgjøring av
vedtak om helsetilstand
Et vedtak om helsetilstand kan påklages. Klagefristen er
seks måneder etter vedtakstidspunktet.
Hvis Forsvaret mottar nye opplysninger, kan vedtaket omgjøres
uten klage.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av klager
på og omgjøring av vedtak om helsetilstand.
§ 12 Utvidet verneplikt ved
frivillig tjeneste og opplæring i Forsvaret
De som etter søknad innkalles til tjeneste eller opplæring
i Forsvaret før det året de fyller 19 år, har verneplikt fra og
med den dagen tjenesten eller opplæringen starter, men tidligst
fra den dagen de fyller 18 år.
§ 13 Utvidet verneplikt for
tidligere militært tilsatte
Tidligere militært tilsatte som har vært tilsatt i minst
ett år etter førstegangstjenesten, har verneplikt til og med det
året de fyller 55 år.
§ 14 Utvidet verneplikt i Heimevernet
for personer mellom 44 og 55 år
Hvis Heimevernet ikke har mange nok tjenestepliktige under
44 år, kan personer mellom 44 og 55 år som er skikket til tjeneste,
bli pålagt en utvidet verneplikt i Heimevernet.
Kongen gir forskrift om innholdet i den utvidede verneplikten
for personer mellom 44 og 55 år.
§ 15 Overføring til Sivilforsvaret
og til politiet
Vernepliktige som ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret,
kan overføres til Sivilforsvaret eller politiet.
Kongen kan gi forskrift om overføringen til Sivilforsvaret
og politiet, men ikke om hvor mange vernepliktige som kan overføres.
§ 16 Verneplikt i krig eller
når krig truer
I krig eller når krig truer, kan Kongen gi forskrift om
at
a) verneplikten inntrer fra fylte 18 år og varer
til fylte 55 år
b) vurderingen av hvem som er skikket til tjeneste, skal
gjøres på andre måter enn det som følger av §§ 9 og 10
c) de som tidligere ikke er funnet skikket til tjeneste,
kan vurderes på nytt
d) norske statsborgere som ikke oppholder seg i Norge, kan
kalles inn til sesjon
e) alle som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan bli
ilagt reiseforbud.
Kapittel 3 Tjenesteplikten for vernepliktige og personer
med kontrakt om tjeneste
§ 17 Tjenesteplikten
De vernepliktiges tjenesteplikt omfatter ordinær tjeneste
og ekstraordinær tjeneste. Denne tjenesteplikten går foran annen
lovpålagt tjenesteplikt.
Ordinær tjeneste er
a) førstegangstjeneste
b) repetisjonstjeneste
c) årlig heimevernstjeneste
d) offisers-, befals- og spesialistopplæring.
Ekstraordinær tjeneste er
a) tjeneste for å avverge og begrense naturkatastrofer
eller alvorlige ulykker
b) vakthold og sikring av objekter og infrastruktur
c) tjeneste for å ivareta andre vesentlige samfunnsinteresser
d) særlige øvelser som skal styrke Forsvaret
e) beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging.
Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige kan kalles
inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen
av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige
til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og
om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.
§ 18 Tjenestens lengde
Vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær
tjeneste. Stortinget bestemmer hvor lang førstegangstjenesten, den
årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjenesten og offisers-, befals-
og spesialistopplæringen skal være.
Den ekstraordinære tjenesten kan vare inntil seks måneder
hver gang. Beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging etter § 17 tredje
ledd bokstav e kan vare mer enn seks måneder når situasjonen krever
det.
Den ekstraordinære tjenesten skal fordeles mellom de tjenestepliktige
for i størst mulig grad å unngå at de samme innkalles til ekstraordinær
tjeneste flere ganger.
Kongen kan gi forskrift om hvordan ordinær tjenestetid
skal beregnes og godskrives.
§ 19 Innkalling til tjeneste
i Forsvaret
Vernepliktige som Forsvaret har funnet skikket til tjeneste
etter § 10, kan innkalles til tjeneste i samsvar med Forsvarets
behov. De som blir innkalt, plikter å møte. Innkallingen skal inneholde
informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.
Når vernepliktige innkalles til førstegangstjeneste, skal
det, så langt det er mulig, tas hensyn til den enkeltes ønske om
type tjeneste.
Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste
og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige
velferdsgrunner krever det.
§ 20 Vaksinering og andre tiltak
for å forebygge smittsomme sykdommer
Tjenestepliktige som er innkalt til tjeneste, plikter å
la seg vaksinere, og å godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak
som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.
Departementet kan gi forskrift om vaksineringen og om andre
tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.
§ 21 Gjennomføring av førstegangstjenesten
Førstegangstjenesten skal gjennomføres snarest mulig etter
at det er bestemt at den vernepliktige skal gjøre tjeneste i Forsvaret.
Hvis det er mulig, skal tjenesten være påbegynt innen utløpet av
det året den tjenestepliktige fyller 22 år.
§ 22 Når plikten til å gjennomføre
førstegangstjenesten faller bort
Plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort
hvis den tjenestepliktige ikke er innkalt til tjeneste i løpet av
det året den tjenestepliktige fyller 28 år. Blir førstegangstjenesten
avbrutt på grunn av sykdom, skade eller lignende, faller resten
av førstegangstjenesten bort ved utløpet av det året den tjenestepliktige
fyller 28 år.
Hvis førstegangstjenesten er blitt utsatt og den tjenestepliktige
selv har medvirket til det, varer plikten ut det året den tjenestepliktige
fyller 33 år.
§ 23 Årlig heimevernstjeneste
Den årlige heimevernstjenesten etter § 17 andre ledd bokstav
c gjennomføres sammenhengende. Tjenesten kan deles opp når det er
behov for det.
Som en del av opplæringen i heimevernstjenesten kan tjenestepliktige
bli pålagt tjeneste i andre deler av Forsvaret og ved den heimevernsavdelingen der
de oppholder seg.
De tjenestepliktige kan innenfor pliktig heimevernstjeneste
bli pålagt tjeneste i forbindelse med arrangementer som er i Forsvarets
interesse.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av den
årlige heimevernstjenesten og om bistand til arrangementer.
§ 24 Frivillige i Heimevernet
Personer som har fylt 16 år, kan tas opp i Heimevernet,
jf. § 4.
Personer som har fylt 19 år, kan inngå kontrakt om heimevernstjeneste.
Tjenestepliktige kan ikke inngå kontrakt om heimevernstjeneste
mens de har tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret.
Kongen gir forskrift om de frivilliges tjeneste i Heimevernet.
§ 25 Frivillig tjeneste for
kvinner født før 1. januar 1997
Kvinner som er født før 1. januar 1997, kan inngå kontrakt
om tjenesteplikt i Forsvaret.
Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for tjenesteplikten.
§ 26 Tilleggstjeneste
Tjenestepliktige som på grunn av forsømmelser i tjenesten,
sykdom, skade eller fravær ikke har fått tilstrekkelig opplæring,
kan bli pålagt nødvendig tilleggstjeneste.
Tjenestepliktige som har vært fraværende uten gyldig grunn,
kan bli pålagt å ta igjen forsømt tjeneste selv om de har fått tilstrekkelig
opplæring.
Tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring
i Heimevernet, kan bli pålagt et tillegg til tjenestetiden på inntil
14 dager hvert tredje år. Tilleggstjenesten kan kreves gjennomført
samlet eller fordelt.
Departementet kan gi forskrift om tilleggstjeneste.
§ 27 Sivil utdanning som har
betydning for Forsvaret
Tjenestepliktige med sivil utdanning som har betydning
for Forsvaret, kan innkalles til offisers-, befals- og spesialistopplæring.
Disse tjenestepliktige kan bli pålagt et tillegg til den
ordinære tjenestetiden på inntil 90 dager. Tjenestepliktige som
er under høyere sivil utdanning, kan få utsatt tjenesten til utdanningen
er fullført. Den ordinære tjenestetiden kan deles opp.
Departementet kan gi forskrift om hvilken utdanning som
har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste
for tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring,
og om innkalling til tjeneste.
§ 28 Søknad om annen tjeneste
av velferdsgrunner
Tjenestepliktige kan søke om annen tjeneste når det foreligger
vektige velferdsgrunner, og tjenstlige hensyn ikke er til hinder
for det.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av søknaden.
§ 29 Endring av stilling og
grad
Tjenestepliktige skal motta høyere grad og gjennomgå den
opplæringen som tjenesten krever. En tjenestepliktig kan fratas
graden bare hvis graden er midlertidig eller gitt for et bestemt
oppdrag, eller hvis den tjenestepliktige har vist seg uskikket eller
uverdig til å inneha graden.
Tjenestepliktige kan ikke mot sin vilje beordres til en
stilling med lavere grad enn den de har, hvis ikke særlige forhold
i krig gjør det nødvendig.
§ 30 Fritak for ordinær tjeneste etter utført tjeneste
i et annet lands forsvar
Tjenestepliktige som har utført militær tjeneste i et annet
lands forsvar, kan helt eller delvis fritas for ordinær tjeneste.
Kongen kan gi forskrift om fritak for ordinær tjeneste
etter utført militær tjeneste i et annet lands forsvar.
§ 31 Utsatt eller avbrutt tjeneste
på grunn av straffeforfølgning
Tjenestepliktige som er under straffeforfølgning, kan få
tjenesten utsatt eller avbrutt. Departementet kan gi forskrift om
når tjenesten skal utsettes eller avbrytes på grunn av straffeforfølgning.
§ 32 Fritak for fremmøte i Forsvaret
på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet
Kongen kan gi forskrift om at tjenestepliktige som på grunn
av sivil stilling eller fagkyndighet bør fortsette i sin sivile
virksomhet, kan fritas for eller få utsatt fremmøte til tjeneste
i Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Kongen
kan gi forskrift om at disse tjenestepliktige helt eller delvis
skal være fritatt for tjeneste i fred.
§ 33 Engangserstatning ved dødsfall
og medisinsk invaliditet
Hvis tjenestepliktige som ikke er tilsatt og frivillige
som ikke er tilsatt, blir påført skade eller sykdom under tjenesten
som medfører medisinsk invaliditet, har de krav på engangserstatning.
Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning.
Det gis erstatning fra 2 % medisinsk invaliditet når sykdommen
har oppstått under tjenesten og har sammenheng med tjenesten, og
når skaden er påført under tjenesten.
Det gis erstatning fra 15 % medisinsk invaliditet når sykdommen
har oppstått under tjenesten og den ikke har sammenheng med tjenesten,
og når skaden er påført i fritiden og under permisjon.
Kongen kan gi forskrift om når sykdom eller skade er oppstått
under tjenesten og om hvordan erstatning skal utmåles og utbetales.
§ 34 Tjenesteplikt i krig eller
når krig truer
Tjenestepliktige plikter å gjøre tjeneste i krig eller
når krig truer, og skal møte til tjeneste på kort varsel. Tjenesteplikten
varer så lenge det er nødvendig.
Kongen kan gi forskrift om tjenesteplikten i krig eller
når krig truer.
Kapittel 4 Fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner
§ 35 Vilkår for fritak
Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis
det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det
kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som
er av fundamental betydning for dem.
§ 36 Søknad om fritak
Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter
på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er
skikket til tjeneste.
Departementet kan gi forskrift om krav til søknadene og
behandlingen av dem.
§ 37 Fritak for tjeneste mens
søknaden behandles
En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles
til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den
vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret
opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette
inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette
i tjenesten i inntil fire uker.
En vernepliktig som har søkt om fritak, er likevel ikke
fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste etter § 17
tredje ledd, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når
krig truer.
Departementet kan gi forskrift om hva tjenesten skal inneholde,
og hvordan den skal gjennomføres mens en søknad behandles.
§ 38 Omgjøring av et vedtak
om fritak
Et vedtak om fritak kan omgjøres også til ugunst for den
vernepliktige så lenge den vernepliktige kan pålegges tjenesteplikt
i Forsvaret. Det kan legges vekt på forhold som først oppstod etter
vedtaket.
§ 39 Prøving for domstolene
En vernepliktig som har fått endelig avslag på søknaden
om fritak, kan reise sak for domstolene for å få prøvd vedtaket
om avslag.
Har den vernepliktige søkt om fritak to ganger og fått
avslag begge gangene, kan staten reise sak for domstolene med påstand
om at søkeren ikke oppfyller vilkårene for fritak. Det samme gjelder
hvis søkeren fremmer og trekker tilbake søknader flere ganger før
saken blir avgjort. I slike tilfeller fører en ny søknad om fritak
ikke til utsettelse av tjenesten.
Fritakssaker skal ikke behandles i forliksrådet.
Søkeren er prosessdyktig uansett alder. Er søkeren innkalt
til et rettsmøte og unnlater å møte uten å ha gyldig fravær, kan
retten beslutte at søkeren skal hentes av politiet til det samme
rettsmøtet, eller til et senere rettsmøte.
Retten kan av eget tiltak sørge for at alle bevis som den
mener er nødvendige for å opplyse saken, blir innhentet. Utenrettslige
forklaringer og erklæringer kan alltid brukes når retten kommer
til at ikke noe er til hinder for det.
Behandlingen i domstolene følger for øvrig tvisteloven.
§ 40 Fritak for tjeneste når
det er reist sak for domstolene
Er det reist fritakssak for domstolene, skal den vernepliktige
ikke innkalles til tjeneste. Reises saken etter at den vernepliktige
er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal tjenesten utsettes
inntil saken er rettskraftig avgjort av domstolene.
Departementet avgjør om en begjæring om gjenåpning av en
fritakssak også skal føre til at den vernepliktige ikke blir innkalt
til tjeneste, eller at tjenesten blir utsatt.
§ 41 Anke og gjenåpning
Staten kan anke en dom og begjære en sak gjenåpnet uavhengig
av resultatet i saken.
Saken kan bare begjæres gjenåpnet så lenge den vernepliktige
har tjenesteplikt i Forsvaret. Saken kan begjæres gjenåpnet også
på grunn av forhold som først oppstod etter rettskraftig dom. Fristene
i tvisteloven § 31-6 gjelder ikke.
§ 42 Dekning av sakskostnader
ved en domstolsbehandling
Staten dekker alle nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandlingen
av en fritakssak. Den vernepliktige kan få dekket utgiftene i forbindelse
med oppmøte i retten etter de reglene som gjelder for vitner.
Når den vernepliktige har opptrådt klanderverdig og staten
er påført unødvendige kostnader, kan retten beslutte at den vernepliktige
helt eller delvis skal dekke sakskostnadene.
§ 43 Oppheving av et vedtak
om fritak
En vernepliktig som er fritatt for tjeneste, kan søke-
om å få vedtaket om fritak opphevet.
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å oppheve
et vedtak om fritak og om fradrag for avtjent sivil verneplikt.
Kapittel 5 Særregler for militært tilsatte
§ 44 Tilsettingsvilkår for militært
tilsatte
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på
de vilkår som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold
av denne lov. Militært tilsatte kan tilsettes på vilkår som avviker
fra reglene om verneplikt og tjeneste i kapittel 2 og 3.
Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling
på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.
Militært tilsatte skal ha norsk statsborgerskap.
Militært tilsatte plikter å overholde reglene om tilsetting,
utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til
enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen
for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.
Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet
og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de
overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.
Departementet kan gi forskrift om hvem som er tilsettingsmyndighet,
og om fremgangsmåten ved tilsetting. Forskriftene kan fravike tjenestemannsloven.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav til statsborgerskap.
§ 45 Tilsettingsforholdets lengde
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes
midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller
fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre
stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt, skal fratre
stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 eller
60 år.
Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med
inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år.
Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet
forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært
tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år.
Departementet kan gi forskrift om varigheten av og om adgangen
til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.
§ 46 Beordring av militært tilsatte
Militært tilsatte kan bli beordret til stillinger i Norge
og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov.
Militært tilsatte kan beordres fra en stilling når det
er påkrevd av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre særskilte
grunner. De som kan avskjediges eller suspenderes etter tjenestemannsloven
§§ 15 og 16 eller refses etter disiplinærloven § 1, kan ikke beordres
fra en stilling av andre særskilte grunner.
Militært tilsatte kan bli beordret til annen tjeneste eller
annet tjenestested når det er nødvendig på grunn av organisasjonsendringer.
§ 47 Oppsigelse og fortrinnsrett
Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse
for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, kan ikke i plikttiden
si opp stillingen sin i Forsvaret.
Midlertidig tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller
35 år, kan ikke kreve fortrinnsrett etter tjenestemannsloven.
§ 48 Utvidet tjenesteplikt i
krig for tidligere militært tilsatte
I krig eller når krig truer, kan tidligere militært tilsatte
bli pålagt tjenesteplikt ut over det året de fyller 55 år. Utvidet
tjenesteplikt kan bare bli pålagt dem som er skikket til tjeneste
og som mottar pensjon eller redusert lønn, eller som har opptjent
fremtidig pensjon.
Departementet kan gi forskrift om å utvide tjenesteplikten
for tidligere militært tilsatte.
Kapittel 6 Tjeneste i internasjonale operasjoner
§ 49 Beordring til tjeneste
i internasjonale operasjoner
Militært tilsatte kan bli beordret til tjeneste i internasjonale
operasjoner når Forsvaret krever det.
Tjenesteplikten etter helseberedskapsloven § 4-1 går foran
plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om at sivile som er tilsatt
etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater, kan beordres til tjeneste i internasjonale
operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring,
tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjeneste i internasjonale
operasjoner.
§ 50 Tjenesteplikt etter kontrakt
Andre enn de som er nevnt i § 49, og som er norske statsborgere,
kan inngå kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner.
De som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale
operasjoner, kan si opp kontrakten med 3 måneders oppsigelsesfrist
etter at vedkommende er beordret til tjeneste.
Departementet kan bestemme at utenlandske statsborgere
kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal
operasjon, med de begrensningene som følger av folkeretten eller
avtale med de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av.
Departementet kan gi forskrift om innholdet i kontraktene.
§ 51 Fritak for tjeneste i internasjonale
operasjoner
Personer som er beordret til tjeneste i en internasjonal
operasjon, kan søke om fritak for denne tjenesten. Søknaden skal
innvilges hvis søkeren har vektige helsemessige, velferdsmessige
eller sosiale grunner.
Departementet kan gi forskrift om hvordan slike søknader
skal behandles.
§ 52 Hjemsending
Personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon,
kan sendes hjem før beordringsperioden er over eller kontrakten
går ut.
Departementet kan gi forskrift om at de som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner, kan sendes hjem, og om adgangen til
å klage på vedtak om hjemsending.
§ 53 Oppsigelse av ordinært
tilsettingsforhold
Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater som er beordret til tjeneste i en internasjonal
operasjon, kan si opp sitt ordinære tilsettingsforhold. Oppsigelsesfristen
er 3 måneder. Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse
for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, skal likevel utføre
resten av den pålagte tjenesten i Norge.
§ 54 Rett til oppfølging
Forsvaret har et særlig ansvar for at de som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner, og deres pårørende blir godt ivaretatt
før, under og etter endt tjeneste.
Forsvaret skal gi et tilbud om psykiatrisk og psykologisk
oppfølging til dem som gjør eller har gjort tjeneste i internasjonale
operasjoner, og som har behov for slik oppfølging. Tilbudet gjelder
i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret skal bidra til at den enkelte får
en god overgang til helse- og omsorgstjenesten.
Forsvaret skal i ett år etter endt tjeneste også tilby annen
oppfølging i den grad det er rimelig, ut fra den enkeltes helsetilstand
og økonomiske stilling, tjenestens varighet og forholdene ellers.
Departementet kan gi forskrift om oppfølgingens innhold
og omfang.
§ 55 Erstatningsansvar ved personskade
Staten skal erstatte tap som er påført dem som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner på grunn av skade eller sykdom som
følge av tjeneste i en internasjonal operasjon etter 1. januar 2010.
Ansvaret omfatter også psykiske belastningsskader. Avgjørelsen kan
ikke påklages.
Den som har fått erstatning etter denne bestemmelsen, kan
ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag.
For øvrig gjelder yrkesskadeforsikringsloven §§ 12, 13
første ledd, 14 og 15.
Departementet kan gi forskrift om utmåling og utbetaling.
§ 56 Billighetserstatning
Departementet kan gi forskrift om billighetserstatning
for psykiske belastningsskader som følge av å delta i internasjonale
operasjoner. Utbetaling etter forskriften skal samordnes med andre
erstatningsutbetalinger fra staten.
§ 57 Forholdet til arbeidsmiljøloven
og tjenestemannsloven
Arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven §§ 2, 4, 5 og 11
gjelder ikke under tjeneste i internasjonale operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om arbeidsmiljøet til norske
styrker som deltar i internasjonale operasjoner.
Kapittel 7 Fellesbestemmelser
§ 58 Plikt til å gi opplysninger
til Forsvaret
Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner,
prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel
fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger
som er nødvendige etter § 7 første ledd, om personer som er knyttet
til dem eller registrert hos dem. Opplysningene kan gis fra det
året personene fyller 17 år. Det kan ikke kreves betaling for slike opplysninger.
§ 59 Vandelskontroll
Forsvaret skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven
§ 45 av personer som kalles inn til tjeneste i Forsvaret, og av
personer som søker om fritak for tjeneste i Forsvaret etter kapittel
4. Vandelsvurderingen inkluderer saker som er under behandling,
jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.
Forsvaret skal også kreve vandelsvurdering av militært
tilsatte, sivilt tilsatte og vernepliktige etter politiregisterloven
§ 45 hvis
a) det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til
en bestemt tjeneste i Forsvaret
b) det er nødvendig for å vurdere om det skal gis disiplinær
refselse eller reises straffesak.
Forsvaret skal kreve at de som skal gjøre tjeneste i internasjonale
operasjoner, skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest,
jf. politiregisterloven § 41.
Frivillige som skal gjøre tjeneste i Heimevernet skal legge
frem en uttømmende og utvidet politiattest for heimevernsnemndene,
jf. politiregisterloven § 41.
Departementet kan gi forskrift om Forsvarets og heimevernnemndenes
rett til å kreve vandelsvurdering og uttømmende og utvidet politiattest.
§ 60 Støtte fra politiet og
norske utenriksstasjoner
Politiet skal om nødvendig bistå Forsvaret med å hente
inn dem som er innkalt til undersøkelser etter § 10.
Politiet og norske utenriksstasjoner skal på forespørsel
fra Forsvaret gi nødvendig informasjon til alle mellom 17 og 44
år som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Politiet og norske
utenriksstasjoner skal også medvirke til å ettersøke og innkalle
dem som ikke har møtt til sesjon og tjeneste i Forsvaret.
§ 61 Adgang til å ta oppdrag
utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende etater
Tjenestepliktige i Forsvaret og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater skal på eget initiativ opplyse sine hovedarbeidsgivere
om lønnede og ulønnede oppdrag som kan være uforenlige med hovedarbeidsgiverens
interesser. Det skal opplyses om oppdragsgivers navn og oppdragets
karakter og omfang. Oppdrag det skal opplyses om, kan blant annet
være oppdrag som
a) utad fremstår som en naturlig del av hovedarbeidsgiverens
tjenesteoppgaver
b) krever opplæring i militære ferdigheter eller i å bruke
militært utstyr
c) er egnet til å skade tjenestestillingens eller arbeidsgiverens
anseelse
d) kan hemme eller sinke arbeidet for hovedarbeidsgiveren.
Departementet kan kreve at tilsatte i enkelte stillinger
og avdelinger skal ha arbeidsgivers samtykke til å ta lønnede og
ulønnede oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende
etater.
§ 62 Pliktmessig avhold
Tjenestepliktige i Forsvaret skal ikke nyte alkohol eller
andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal
heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende
eller bedøvende midler.
Testing av om tjenestepliktige er ruspåvirket skal utføres
som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a. Tjenestepliktige kan gjennom
rutinekontroll eller stikkprøve og uten mistanke testes som beskrevet
i vegtrafikkloven § 22 a første ledd.
Hvis testresultatet eller andre forhold gir grunn til å
tro at en tjenestepliktig har brutt avholdsplikten, kan den tjenestepliktige
undersøkes i samsvar med vegtrafikkloven § 22 a andre og tredje
ledd.
Den som har militær politimyndighet gis samme myndighet
som politiet.
Departementet kan gi forskrift om
a) gjennomføringen av avholdsplikten
b) at avholdsplikten skal gjelde under permisjon og i fritiden
c) at avholdsplikten skal gjelde for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater
d) unntak fra avholdsplikten.
§ 63 Oppbevaring og vedlikehold
av våpen
Forsvaret kan pålegge tjenestepliktige å oppbevare og vedlikeholde
våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr utenfor tjenestetiden.
Våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr skal oppbevares og vedlikeholdes
på en sikker og god måte.
Departementet kan gi forskrift om oppbevaringen og vedlikeholdet.
§ 64 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen
av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 34, 49, 52, 55 og 56.
Departementet kan gi forskrift om at forvaltningsloven
kapittel IV til VI likevel skal gjelde.
Kapittel 8 Refselse og straff
§ 65 Refselse
Den som overtrer § 62 om pliktmessig avhold og forskrift
fastsatt med hjemmel i § 62, kan refses etter disiplinærloven.
§ 66 Straff
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a) bryter opplysnings- eller meldeplikten etter
§§ 8 og 58
b) lar være å møte til sesjon etter § 9
c) lar være å møte til tjeneste etter § 19.
Med bot straffes den som forsettlig
a) unndrar seg undersøkelser etter § 10
b) unndrar seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge
smittsomme sykdommer etter § 20
c) bryter oppbevarings- eller vedlikeholdsplikten etter
§ 63.
Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.
Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar
seg tjeneste i Forsvaret ved
a) å bryte opplysnings- eller meldeplikten etter
§§ 8 og 58
b) å la være å møte til sesjon etter § 9
c) å unndra seg undersøkelser etter § 10
d) å bryte reiseforbud etter § 16 bokstav e
e) å unndra seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge
smittsomme sykdommer etter § 20.
Med fengsel inntil 2 år straffes den som gjør tjeneste
i Forsvaret på grunnlag av opplysninger den vet er uriktige eller
ufullstendige.
Brudd på møteplikten kan etter § 19 straffes etter militær
straffelov §§ 34 og 35.
I forskrift med hjemmel i §§ 8, 9, 10, 16 bokstav e og
§§ 19, 20 og 64 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser
i forskriften skal straffes.
Kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 67 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.
§ 68 Overgangsregler
Tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60
år, og som ble tilsatt før 1. januar 2016, beholder sin stilling
i Forsvaret til de har fylt 60 år.
Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005,
kan sies opp bare etter tjenestemannsloven § 10 nr. 2 bokstav a.
§ 69 Oppheving av og endring
i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft oppheves:
1. lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet
2. lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt
3. lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking
for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
4. lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell.
§ 70 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 165
andre ledd andre punktum lyde:
Overfor de som gjør tjeneste
i Forsvaret kan forkynning i straffesaker også skje ved offiser,
befal eller militærpoliti.
2. I lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i
politiet gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Tjenestegjøring etter endt oppøving kan etter bestemmelse
av Kongen pålegges når militær beredskap eller styrkeoppbygging helt
eller delvis er satt i verk.
§ 4 skal lyde:
Den som føres over eller tilbake til tjeneste
i Forsvaret, kan få øvingstid og tjeneste etter denne
lov godskrevet som utført tjeneste etter forsvarsloven i samsvar
med regler som Kongen fastsetter.
3. I lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for
offentlige tjenestemenn m.fl. skal § 1 første ledd lyde:
Denne lov gjelder for den som
har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse,
og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser
for militært tilsatte.
4. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal
§ 2-1 nr. 3 lyde:
3. Med arbeidstaker menes
enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste,
unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker
regnes ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste
i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for
det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet
i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 468 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Halvparten av meddommerne skal høre til gruppen menige,
grenaderer og konstabler og halvparten til gruppen offiserer
og befal.
§ 469 første ledd skal lyde:
Ved behandlingen av en sak mot en menig, grenader
eller konstabel skal halvparten av meddommerne høre til
denne gruppen. Det samme gjelder ved saker mot personer uten militær
grad. Ved behandlingen av saker mot offiserer eller befal
skal én meddommer høre til gruppen menige, grenaderer og
konstabler og resten til gruppen offiserer og befal.
Av de siste skal så vidt mulig minst én ha samme eller høyere grad
enn tiltalte. Meddommerne skal tas fra samme forsvarsgren som tiltalte.
§ 476 fjerde ledd skal lyde:
I saker for tingrett hvor det er utferdiget forelegg, kan
påtalemyndigheten møte ved en militær befal eller offiser.
Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.
6. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. skal § 12 tredje punktum lyde:
Med dette gjøres ingen endring
i plikten til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven
§ 7, eller i beordringsplikten i forsvarsloven § 46.
7. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven)
§ 1 tredje ledd nr. 2 skal lyde:
2) overfor vernepliktige i tjeneste og
militært tilsatte
§ 3 første ledd skal lyde:
Refselse kan brukes mot vernepliktige i tjeneste og
militært tilsatte.
§ 4 andre ledd nr. 1 skal lyde:
1) Når det gjelder forhold som kan straffes etter forsvarsloven
§ 66,
§ 5 første ledd skal lyde:
Som refselsesmiddel må bare brukes:
1) Arrest inntil 20 dager
2) Bot som fastsettes på grunnlag av det tjenestetillegget
som gjelder for vernepliktige i tjeneste:
a) Overfor menige, inntil 20
ganger tjenestetillegget,
b) Overfor militært tilsatte, tilsvarende
inntil 50 ganger tjenestetillegget.
3) Frihetsinnskrenkning som består i forbud mot til visse
tider av dagen eller hele døgn:
a) å gå utenfor leiren eller annet nærmere avgrenset område
eller fartøy for et tidsrom inntil 30 dager, eller
b) å forlate fartøy for bestemte landgangsturer innen samme
tidsrom.
4) Irettesettelse som gis i form av
a) streng irettesettelse i nærvær av flere vernepliktige
i tjeneste eller militært tilsatte, eller
b) simpel irettesettelse i enerom eller i tjenestlig skriv.
§ 12 første ledd skal lyde:
Myndighet til å ilegge undergitt personell refselse har enhveroffiser som
fast eller for tilfellet fører kompanisjefs eller tilsvarende eller
høyere kommando.
§ 14 skal lyde:
Den nærmeste foresatte med refselsesmyndighet skal som
regel utøve denne. Den skal utøves etter offiserens overbevisning
om hva som er sant etter bevisene og rett etter loven. Foresatte
kan ikke gi pålegg om hvordan myndigheten skal utøves i det enkelte tilfelle.
Avgjørelsen hører likevel under høyere foresatt hvis det
refsbare forhold er skjedd i vedkommendes overvær. Har nærmeste
foresatte unnlatt å refse et forhold, kan høyere foresatt refse
dersom det finnes grunn til det.
Finner en offiser at det bør brukes
strengere refselse enn vedkommende selv kan ilegge, skal saken overlates
til offiserens foresatte. Det samme gjelder dersom
særlige grunner taler mot at offiseren selv avgjør
saken.
§ 16 skal lyde:
En offiser kan ikke etterforske en sak
eller utøve refselsesmyndighet mot noen offiseren er
gift eller forlovet med eller er i slekt eller svogerskap med i opp-
eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, eller
når offiseren er en av dennes fosterforeldre
eller verge.
Det samme gjelder når offiseren selv
eller en person som offiseren er forbundet med
som nevnt i første ledd, er personlig fornærmet ved handlingen.
Offiseren har plikt til å ta stilling
til sin egen habilitet. Offiserens avgjørelse
er ikke gjenstand for særskilt klage.
Foreligger forhold som nevnt i første eller annet ledd,
behandles saken av offiserens nærmeste foresatte.
§ 18 første punktum skal lyde:
Den forfølgningen retter seg mot, har rett til å la seg
bistå av vernepliktig i tjeneste, tillitsvalgt eller militært
tilsatt.
§ 20 andre ledd skal lyde:
Andre refselser enn de som inngår under § 5 nr. 4 b, meddeles
vanligvis i nærvær av flere vernepliktige i tjeneste eller
militært tilsatte.
§ 22 første og andre ledd skal lyde:
Offiser som har ilagt en refselse, kan
selv oppheve eller omgjøre den, dersom det viser seg at vedtaket er
uriktig, eller det på grunn av etterfølgende omstendigheter er urimelig
at det blir stående ved makt.
Likeledes kan vedkommende offiser omgjøre
en ilagt refselse på arrest til bot når fullbyrdelsen ikke kan gjennomføres
som følge av at refsede av en militærlege er kjent soningsudyktig
og/eller udyktig til videre militærtjeneste.
§ 24 første ledd andre punktum skal lyde:
Den kan være skriftlig eller muntlig og settes frem for en
foresatt.
§ 29 første ledd tredje punktum skal lyde:
Av de øvrige medlemmer skal ett medlem være offiser
eller befal og ett medlem være vernepliktig i tjeneste.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
Den refsede har i forbindelse med saken adgang til å uttale
seg skriftlig eller muntlig for en offiser.
§ 40 første og andre ledd skal lyde:
Til dekning av bot kan hos vernepliktige i tjeneste trekkes
ved hver utbetaling inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg.
Inndrivning av bot hos militært tilsatte, kan
skje ved trekk i lønn. Uten samtykke fra den refsede kan ved hver
utbetaling ikke mer enn en fjerdedel av lønnen tilbakeholdes til
dekning av boten. Slikt trekk går foran annet trekk i lønn, bortsett
fra trekk for underholdsbidrag for det tidsrom lønnen gjelder, og
trekk etter den borgerlige straffeprosesslov § 456.
8. I lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det
militære forsvar gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:Lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i Forsvaret
§ 1 første ledd skal lyde:
Offiserer, befal, militærpoliti og
militære vakter har politimyndighet overfor alle som er på militært område
eller i umiddelbar nærhet av det. Militært område omfatter også
militært fartøy eller transportmiddel.
§ 2 første ledd skal lyde:
Offiserer og befal har også utenfor
militært område politimyndighet overfor enhver undergitt som omfattes
av kapittel I i disiplinærloven. Militærpolitiet
kan utøve politimyndighet overfor enhver som omfattes av kapittel
I i disiplinærloven utenfor militært område.
§ 5 første ledd skal lyde:
Militærpolitiet, offiserer og befal kan
etterforske brudd på den militære straffelov eller disiplinærloven.
§ 6 skal lyde:
Den som rettsstridig forlater eller blir borte fra et sted
hvor det påhviler vedkommende en militær plikt å være til stede,
kan avhentes av politiet, militærpolitiet, offiser eller
befal. En vernepliktig som unnlater å møte frem til førstegangstjeneste
kan likevel bare avhentes av politiet.
§ 7 skal lyde:
Kongen fastsetter nærmere regler om militærpolitiet og
utøvelse av politimyndighet i Forsvaret.
9. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 5-3 lyde:
§ 5-3. Skjenkebevilling
til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v.
Messer for militært tilsatte som drives
i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling
av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk.
Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret
og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å
gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved
anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert.
Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge
uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding
om gitte bevillinger sendes politiet.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger
for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene
i kapittel 4.
10. I lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
skal § 2 bokstav b lyde:
b) arbeidstaker: enhver
som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder
ombudsmann i offentlig virksomhet, tjenestepliktige i Forsvaret og
andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte,
pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens
anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
11. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 2-5 første ledd bokstav c skal
lyde:
c) i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militært tilsatte som
deltar i internasjonale operasjoner,
§ 2-5 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav
e til i blir bokstav d til h.
§ 4-19 første ledd skal lyde:
Til medlem som i de siste 12 måneder før han eller hun
søker dagpenger har utført minst tre måneders militærtjeneste eller
obligatorisk sivilforsvarstjeneste, ytes det dagpenger uten hensyn
til vilkårene i § 4-3 om tap av arbeidsinntekt og i § 4-4 om krav
til minsteinntekt.
§ 5-23 første ledd skal lyde:
En menig som kan få helsetjenester i
Forsvaret, har ikke rett til stønad etter dette kapitlet.
§ 8-24 tredje ledd bokstav d skal lyde:
d) militærtjeneste.
§ 8-46 første ledd skal lyde:
Et medlem som har utført militærtjeneste,
har rett til sykepenger ved arbeidsuførhet uten hensyn til vilkårene
i §§ 8-2 og 8-3 dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten.
§ 8-47 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) da medlemmet utfører militærtjeneste,
§ 13-8 skal lyde:
§ 13-8 Militærpersoner o.a.
Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:
a) vernepliktige og frivillig tjenestegjørende
etter forsvarsloven,
b) tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende
etter lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile
beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret,
c) tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov
21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet,
d) militært tilsatte etter forsvarsloven,
e) personer som etter avtale deltar i Forsvarets tjeneste
som lotter.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav a
til c er yrkesskadedekket ved enhver skade og
sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til
tjeneste til de blir dimittert.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket
etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Når medlemmene
deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold,
gjelder likevel bestemmelsene i andre ledd i denne paragrafen. Når
medlemmene tjenestegjør i internasjonale operasjoner, er de yrkesskadedekket
ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold
i utlandet.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e er yrkesskadedekket
under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret.
§ 13-14 første ledd skal lyde:
Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende
stilling plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten
når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir
påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.
§ 14-6 fjerde ledd bokstav e skal lyde:
f) avtjening av militærtjeneste eller
obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
§ 14-7 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk
sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget
minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten
har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
12. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten skal § 7
første ledd lyde:
Vernepliktige i tjeneste
og militært tilsatte i Forsvaret kan beordres til å utføre
oppgaver som fremgår av denne lov, med mindre annet følger av ansettelsesvilkårene.
13. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt skal § 5-15 første ledd bokstav f lyde:
f. følgende ytelser
til tjenestepliktige i Forsvaret og sivile tjenestepliktige:
dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbonus av samme størrelse
og forsørgertillegg m.v. til tjenestepliktige som
ikke er tilsatt samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter
offentlig regulativ,
14. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap gjøres følgende endringer:
§ 4-1 femte ledd skal lyde:
Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning styrkeoppbygging i
Forsvaret ikke er til hinder, med mindre noe annet er bestemt i
lov.
§ 4-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
Personell som ikke er styrkedisponert i
Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil
3 ukers varighet.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
2. juni 2016
Anniken Huitfeldt | Marit Nybakk |
leder | ordfører |