Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren
forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi.
Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 3,4 pst.
i 2015, og veksten i de frie inntektene anslås til 3,3 pst. Inntektsveksten
ble med dette høyere enn i budsjettopplegget for 2015. Det vises
i proposisjonen til at god skatteinngang i andre halvår bidro til
at skatteinntektene ble høyere enn det som ble anslått både i det
opprinnelige budsjettopplegget for 2015 og i nasjonalbudsjettet
for 2016. Den gode skatteinngangen i andre halvår har sammenheng
med uførereformen, høye restskatter fra inntektsåret 2014 samt tilpasninger
til høyere utbytteskatt fra og med 2016. Tidligere på året, i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015, ble i tillegg
rammeoverføringene økt for å motvirke en forventet skattesvikt på
grunn av svak utvikling i norsk økonomi.
Den kraftige veksten i investeringene fortsatte
i 2015. Investeringsveksten anslås til nærmere 7 pst. På den annen
side har sysselsettingsveksten vært relativt lav (om lag 1 pst.)
de siste årene, og denne utviklingen fortsatte i 2015. Utviklingen
de siste årene kan tolkes som at kommunesektoren har prioritert
oppgradering av bygg og anlegg framfor høyere sysselsettingsvekst.
Samlet anslås aktivitetsveksten i 2015 til 1,9 pst., noe som er
vesentlig lavere enn inntektsveksten.
Investeringene i kommunesektoren ligger på et historisk
sett høyt nivå, og nivået er høyt innenfor de fleste tjenesteområder.
Det høye investeringsnivået har bidratt til store negative netto finansinvesteringer.
Nettogjelden i kommunesektoren har økt kraftig, fra 20 pst. av inntektene
i 2007 til nærmere 47 pst. ved utgangen av 2014. Betydelig negative
netto finansinvesteringer i 2015 trekker i retning av ytterligere
økning i nettogjelden. Deler av gjelden er knyttet til gebyrfinansierte
tjenester og rentekompensasjonsordninger, og den renteeksponerte
delen av gjelden utgjorde 34 pst. av inntektene ved utgangen av
2014. Rentenivået er for tiden svært lavt, og gjeldsoppbyggingen
bidrar til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for renteøkninger.
Ettersom kommunene ved kortsiktig finansiering
jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære
at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke
får ved lån med lang løpetid. I lys av utviklingen i dette markedet
de siste årene har departementet sendt ut et forslag på høring om
å endre finansforskriften for kommuner og fylkeskommuner. Den foreslåtte
endringen innebærer et tydeligere krav om at refinansieringsrisikoen
ved even-tuelle kortsiktige låneopptak skal synliggjøres i rapporteringen
fra administrasjonen til kommunestyret/fylkestinget, og det kommer
også klarere fram at kommunene skal ta hensyn til – og ta stilling
til – risikoen som knytter seg til å ta opp kortsiktige lån. Høringsfristen
er 1. september 2016.
Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk
balanse i kommunesektoren. I 2015 ser kommunesektoren som helhet
ut til å få et netto driftsresultat på 3,3 pst. av inntektene. Dette
er godt over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for
kommunal og fylkeskommunal økonomi, som sier at det over tid bør
ligge på om lag 2 pst. for sektoren samlet, og er en forbedring
på nærmere 2 prosent-poeng i forhold til 2014. Forbedringen kan
i hovedsak henføres til at driftsutgiftene vokste mindre enn driftsinntektene
og at skatteinngangen tiltok gjennom andre halvår. I både kommunene
og fylkeskommunene ligger netto driftsresultat for 2015 over de
anbefalte nivåene på henholdsvis 1 3/4 og 4 pst.
Ved inngangen til mai 2016 var i alt 51 kommuner
og ingen av fylkeskommunene oppført i ROBEK. Dette er et lavt tall,
historisk sett, og antallet har vært stabilt de senere årene. I
lys av de gode driftsresultatene i 2015 er det forventet at antallet
ROBEK-kommuner vil gå noe ned i løpet av 2016, i etterkant av at
kommunestyrene har vedtatt årsregnskapene for fjoråret.
Kommunesektorens inntekter, som andel av norsk
økonomi, har økt til tross for at realveksten i kommunesektorens
inntekter var lavere enn BNP for Fastlands-Norge i perioden 2009–2015. Dette
har flere forklaringer, blant annet at det i denne perioden har
vært flere reformer med tilførsel av inntekter til kommunesektoren
(forvaltningsreform i 2010, samhandlingsreform i 2012).
Andelen av gjelden som har blitt tatt opp i
sertifikat- og obligasjonslån, økte fra 13 pst. i 2008 til 29 pst.
i 2015. Veksten har vært særlig sterk i sertifikatlån, dvs. lån
med under ett års løpetid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kommunene leverte et svært godt driftsresultat i 2015 sammenlignet
med tidligere år. Flertallet viser til at resultatet
i kommunesektoren er det beste siden 2006. Videre viser flertallet til
at kommunesektorens samlede inntekter anslås til 3,4 pst. i 2015,
og veksten i de frie inntektene anslås til 3,3 pst. Inntektsveksten
ble med dette høyere enn i budsjettopplegget for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader under kapittel 2.2.
Komiteen viser til
at rammeoverføringene til kommunesektoren ble økt i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for å motvirke en
forventet skattesvikt.
Komiteen viser til at den kraftige
veksten i investeringene fortsatte i 2015. Investeringene anslås
til nærmere 7 pst. Komiteen viser til at investeringene
i kommunesektoren ligger på et historisk sett høyt nivå, og nivået
er høyt innen de fleste tjenesteområder. Komiteen merker seg
imidlertid med tilfredshet at antallet ROBEK-kommuner er på et historisk
sett lavt nivå, og vil følge utviklingen. Komiteen merker
seg at det er forventet at antallet ROBEK-kommuner er forventet
å gå noe ned i 2016, i etterkant av at kommunestyrene har vedtatt årsregnskapene
fra fjoråret.