I kapittel 13 i proposisjonen redegjøres det
for befolkningsutviklingen og en del sentrale indikatorer for utviklingen
i de kommunale velferdstjenestene i 2015 og i perioden 2010 til 2015.
Indikatorene belyser utviklingstrekk innenfor barnehagesektoren,
grunnskolen, barnevernet, pleie- og omsorgssektoren og videregående
opplæring.
Store deler av den kommunale og fylkeskommunale
tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den
demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i
behovet for kommunale tjenester. Den demografiske utviklingen i
perioden 2010–2015 beskrives i tabell 13.1.
De viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale
tjenester er barn og unge 1–18 år og innbyggere over 67 år. I perioden
2010–2015 økte antall innbyggere i disse gruppene med i overkant
av 124 000, noe som indikerer et økt behov for kommunale tjenester.
Gjennom 2015 var tallet på barn og unge relativt stabilt.
Antall eldre fortsatte å øke kraftig. Samlet sett økte innbyggertallet
med nærmere 48 000 i løpet av 2015, noe som er en litt svakere vekst enn
de siste årene.
Antall barn i aldersgruppen 1–5 år økte noe
i perioden 2010–15. Utbyggingen av barnehageplasser var enda større,
og barnehagedekningen gikk opp fra vel 88 pst. i 2010 til i overkant
av 90 pst. i 2015. I alt hadde om lag 6 600 flere barn barnehageplass
i 2015, sammenliknet med 2010.
Det har vært en økning i den avtalte oppholdstiden.
I snitt økte avtalt, ukentlig oppholdstid per barn med barnehageplass
med nærmere 1,5 time fra 2010 til 2015. Kapasitetsveksten i denne
perioden var altså større enn det økningen i antall barn med barnehageplass
tyder på. Målt ved totalt antall avtalte oppholdstimer økte kapasiteten med
1,0 pst. årlig fra 2010 til 2015, mens veksten i antall barn med
plass i barnehage til sammenlikning utgjorde 0,5 pst. årlig.
Både andelen ansatte og andelen styrere og pedagogiske
ledere med godkjent førskolelærerutdanning gikk også opp i perioden.
Etter en lengre periode med relativt sterk vekst
i barnehagesektoren har veksten avtatt de siste par årene. I 2015
var det en svak nedgang i antall barn med plass i barnehage, sammenliknet
med året før. Denne utviklingen må ses på bakgrunn av at barnekullene
var mindre og at det var færre barn i alderen 1–5 år, sammenliknet
med året før.
I snitt tilbrakte barna noe mer tid i barnehagen
i 2015 sammenliknet med 2014.
Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent
førskolelærerutdanning har økt fra 90 pst. i 2014 til 91,8 pst.
i 2015.
Det var en svak vekst i elevtallet i grunnskolen
i perioden 2010–2015. Veksten var relativt sett noe sterkere i de
private skolene, der i overkant av tre pst. av elevene går, enn
i de kommunale. Også i ressursinnsatsen, målt ved årstimer til undervisning,
var det en svak økning gjennom perioden.
I 2015 var det en liten økning i elevtallet.
Det er en liten nedgang i antall elever som får spesialundervisning,
men de elevene som får spesialundervisning får i snitt flere timer.
61,5 pst. av barn mellom seks og ni år hadde
i 2015 plass i skolefritidsordningen (SFO). Mens det de foregående
årene var en liten, men jevn, økning i andelen elever i SFO, var
det en liten reduksjon i andelen elever i skolefritidsordningen
i 2015.
Etter en lengre periode med sterk vekst i elevtallet,
har veksten avtatt de siste årene. I perioden 2010–2015 økte elevtallet
i videregående skole med vel 7 000. Veksten var relativt sett noe sterkere
i de private skolene enn i de fylkeskommunale. Det økte elevtallet
skyldes i første rekke at det ble flere unge i alderen 16–18 år.
I tillegg tok en litt høyere andel i denne aldersgruppen samt flere
voksne (over 20 år) videregående opplæring. Også antall lærlinger
økte i perioden 2010 til 2015.
I 2015 var det en liten økning i elevtallet,
hovedsakelig som følge av større årskull i aldersgruppen 16–18 år.
Omfanget av barnevernstjenestene økte kraftig
i perioden 2010–2015. Antallet årsverk, antall undersøkelser og
antall barn som tok imot hjelp fra barnevernet gikk opp, også når
det ses opp mot veksten i antallet barn og unge.
I 2015 var antallet barn som mottar tiltak stabilt fra
året før. Det var imidlertid en liten dreining i hvilke tiltak barna
får. Antall barn som fikk omsorgstiltak økte, men det var en tilsvarende
nedgang i antall barn som fikk hjelpetiltak.
Innenfor sosialtjenestene var det en økning
i antall mottakere av sosialhjelp i perioden 2010–2015. Andelen
i aldersgruppen 20–66 år som mottok sosialhjelp, har ligget relativt
stabilt i perioden.
Antallet kommunalt disponerte boliger til vanske-ligstilte
økte om lag i takt med folketallet i perioden 2010–2015. Eldre og
personer med ulike funksjonsnedsettelser utgjør en høy andel av
dem som tildeles kommunalt disponerte boliger.
Blant husstander som benyttet seg av et midlertidig
botilbud i løpet av året, gikk andelen som oppholdt seg i boliger
kortere enn tre måneder opp med to prosentpoeng i 2015.
Omfanget av omsorgstjenester økte i perioden 2010–2015.
Samtidig har det i perioden vært en dreining i retning av at det
gis mer hjemmebaserte omsorgstjenester. Samlet sett viser utviklingen
de siste årene en betydelig endring i hvilke grupper som mottar
hjemmetjenester.
Samtidig som antall plasser i institusjon holdt seg
på samme nivå over flere år, gikk antall beboere i institusjon ned.
Beboere i bolig med heldøgns bemanning økte noe.
Endring i sammensetningen av mottakergruppene
med flere mottakere blant de yngre (under 67 år) og blant de aller
eldste (over 90 år), kan tyde på økt pleietyngde i hjemmetjenestene.
Det illustreres også av at den enkelte mottaker i snitt fikk flere
timer pleie og praktisk bistand i 2015 enn i 2010.
Sett i forhold til 2014 mottok færre eldre kommunale
helse- og omsorgstjenester i 2015, både innen hjemmetjenestene og
i den institusjonsbaserte omsorgen.
Lege- og fysioterapidekningen i institusjonene ble
bedre fra 2010–2015. Eneromsdekningen på institusjonene ligger stabilt
på om lag 95 pst.
Kommunene hadde i årene 2010–2015 en høy og stabil
dekningsgrad for helsestasjonsundersøkelser av små barn. Legedekningen
gikk opp gjennom perio-den, mens fysioterapidekningen har vært svakt
økende.
I 2015 var det en fortsatt vekst i antallet
helseundersøkelser blant barn og unge.
Sentraladministrasjonen i kommunesektoren vokste
med knapt 1 pst. årlig i perioden 2010–2015. Dette var på nivå med
årsverksveksten i samme periode for sektoren samlet sett (1,0 pst.).
Veksten var sterkere i fylkeskommunene enn i kommunene i denne perioden.
Det er store variasjoner i brutto driftsutgifter
for administrasjonen i kommunene.
Komiteen viser til
at den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen i stor
grad retter seg mot bestemte aldersgrupper og at den demografiske
utviklingen vil gi viktig informasjon om behovet for kommunale tjenester
i framtiden. Komiteen viser til at de viktigste målgruppene
for kommunale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge i alderen
1–18 år og innbyggere over 67 år. Komiteen merker seg
at antallet innbyggere i disse gruppene økte med i overkant av 120 000
personer i perioden 2010–2015, noe som indikerer at det er et økt
behov for kommunale tjenester. Komiteen merker seg
at økningen kom særlig blant de eldre, noe som var forventet. Komiteen ser
at det er en kraftig økning blant de eldre og at det vil være det
i årene som kommer. Omfanget av omsorgstjenester økte også i perioden
2010–2015 samtidig med at det har vært en dreining i retning av at
det gis mer hjemmebaserte tjenester.
Komiteen mener det er en utfordring
for kommunene at utviklingen går i retning av at det vil bli en
større andel pleietrengende eldre og en lavere andel personer i
arbeidsdyktig alder, da alle kommuner har ansvar for omsorgstjenestene knyttet
til de eldre. Samtidig mener komiteen at det å ta
vare på de eldre er en oppgave som er av stor verdi for vårt land. Komiteen ser
positivt på utviklingen innen velferdsteknologi og mener at de nye
mulighetene som velferdsteknologien gir oss, må tas i bruk i større
grad enn i dag. Komiteen mener at velferdsteknologien gir
store muligheter og vil hjelpe både tjenesteyter og tjenestemottaker. Komiteen mener
videre at eldre som i større grad kan være selvhjulpne ved hjelp
av velferdsteknologi, får et mer verdig liv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti regi-strerer at sysselsettingsveksten
i kommunesektoren er fallende, og har ikke vært så lav på ti år.
I de to siste årene (2014 og 2015) har det vært lavere vekst enn
i alle årene med Arbeiderpartiet i regjering. I en situasjon der
regjeringen bruker rekordmye oljepenger, viser disse medlemmer til
at regjeringen ikke evner å legge til rette for utbygging av velferdstjenestene
i kommunene. Det skyldes at regjeringen ikke prioriterer styrket
kommuneøkonomi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med
klimatiltak i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare
styringssignal fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport
fra Vestlandsforskning, laget for KS, «Barrierer for tverrsektorielle lokale
klimatiltak» (pdf). Her finnes også råd til kommunene og staten,
om hvordan en kan forbedre klimaarbeidet.
Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer
for lokale klimatiltak. Og en hovedkonklusjon er altså at det ikke
først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av positive
drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig politikk,
klare og konsistente styringssignal og målretta statlige støtteordninger.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge inn nødvendig statlig
medfinansiering i kommunerammene slik at kommunenesektoren kan nå
sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.»
«Stortinget ber regjeringen sette krav om kompetanse
på klima og miljø i kommunal forvaltning.»