Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at gjeldsbelastningen i mange kommuner er høy, og mange kommuner tar opp kortsiktige lån som kan bli svært dyre å refinansiere i en gitt kritisk situasjon. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å ta opp lån i banker (herunder Kommunalbanken) eller i sertifikat- og obligasjonsmarkedet innenfor de rammer som er gitt i kommuneloven med tilhørende forskrift. Kommuneloven, som sier at kommunene ikke kan påta seg vesentlig finansiell risiko, setter de overordnede rammene for hvordan (fylkes)kommunene skal forvalte egen gjeld og egen likviditet. Kommunalbankens markedsandel for sektoren var i 2015 på rundt 45 pst.

Dette medlem understreker at kommunestyret/fylkestinget etter finansforskriften og ut fra egen situasjon skal konkretisere hvor grensene skal gå gjennom fastsettelsen av kommunens finansreglement. Dette medlem viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsforslag som presiserer kommunenes plikt til å vurdere risiko i forbindelse med opptak av kortsiktige lån. Dette medlem mener det er behov for at mer av kommunenes lånebehov dekkes gjennom Husbanken og Kommunalbanken. For Kommunalbankens del kan det ifølge svarbrev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe til denne saken gjøres ved at staten som eneeier skyter inn aksjekapital.

Det er viktig at det også vurderes endringer som gjør at lån fra disse bankene til formål og låntakere som ikke kan gå konkurs, ikke har urimelige betingelser som gjør lånene lite attraktive.

Dette medlem foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2017 legge fram forslag som muliggjør at Husbanken og Kommunalbanken finansierer en større del av kommunenes låneportefølje.»