2.1 Generelt
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten
Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til regjeringens Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst –
konkurransedyktig skog- og trenæring.
Komiteen mener at skogen kan
gi positive klimagevinster gjennom opptak av CO2 og binding av karbon gjennom
trebruk, og at det ligger et stort potensial for verdiskaping i
skog- og trenæringen. Komiteen er
enig med SKOG22 i at skog- og trenæringen er en strategisk viktig
næring for Norge, som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill
mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og
andre sterke næringer i Norge.
Komiteen viser til at Norge
har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til 40 pst. utslippskutt
innen 2030. Komiteen viser
til at FNs klimapanel legger til grunn at skogplanting, bærekraftig
skogforvaltning og redusert avskoging er blant de mest kostnadseffektive
klimatiltakene i skogsektoren. Komiteen vil videre vise til
at klimapanelet mener at det er nødvendig med økt bruk av biomasse
for å erstatte fossile produkter, for eksempel bruke mer tre til
erstatning for stål og betong, økt bruk av bioenergi og økt tilvekst
av skogarealene som kan gi positive klimabidrag. Komiteen merker seg at Klimakur2020 også
peker på skogen som viktig for å lagre karbon, og at norsk skogs
opptak av CO2 har økt over de siste årene og vil i 2020
ligge på et nivå rundt 19 millioner tonn CO2.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Klimakur2020
mener det mulig å øke CO2-opptaket ved tiltak som tettere
planting, planting på nye arealer, skogplanteforedling og økt bruk
av gjødsling.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for at skogen
forvaltes på en måte som reduserer klimagassutslipp og bevarer naturmangfoldet.
Gjødsling av skog bidrar til at naturmangfoldet svekkes og gjør
skogen i dårligere stand til å lagre og binde karbon. Dette medlem ber
derfor regjeringen avvikle ordningen med tilskudd til gjødsling
av skog.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvikle ordningen med tilskudd til gjødsling av
skog.»
Komiteen viser
til at tiltak i skogsektoren har lav kostnad og vil derfor være
samfunnsøkonomisk lønnsomme. Komiteen mener det er viktig
å utnytte skogens potensial for opptak av CO2, og at tre er en bioressurs
som kan erstatte fossil energi og mer klimabelastende byggematerialer. Komiteen vil understreke
at det er viktig at det biologiske mangfoldet i skogen tas hensyn
til.
Komiteen vil vise til at skognæringen
selv i SKOG22 tar til orde for at næringen vil ta en nøkkelrolle
i det grønne skiftet. Komiteen merker
seg også at regjeringen i Meld. St. 6 (2016–2017) peker på at vekst
og utvikling i større grad må skje innenfor naturens tålegrenser,
og at samfunnsutviklingen må baseres på produkter og tjenester som
gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljøverdier
enn i dag. Komiteen er
enig med regjeringen i at de fornybare ressursene kan bidra og skal
bidra til økt sysselsetting, vekst og verdiskapning uten vesentlige
klimautslipp, og at skognæringen her vil være en viktig kilde til
fornybare ressurser.
Komiteen viser til at skog-
og trenæringen i SKOG22 selv hevder at næringen har et økonomisk omsetningspotensial
på minst 180 mrd. kroner per år, noe som er en firedobling fra 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at om lag 43 pst. av landet er skogkledd, at Norge har store uutnyttede skogressurser,
og at vi ifølge SKOG22 kan øke uttaket av tømmer med 35 pst. (fra
2008–2012 nivå) på et bærekraftig grunnlag.
Komiteen viser
til at om lag halvparten av de over 40 000 artene som finnes i Norge,
lever i skogen. Halvparten av de rødlistede artene lever også i skogen.
Når man skal utvikle skog- og trenæringen og øke uttaket av tømmer,
må dette skje på bærekraftig vis og innenfor naturens tålegrenser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre
til at det er potensial for ytterligere økt skogproduksjon i Norge ved
å ta i bruk tiltak som planting på nye arealer, tettere planting,
planteforedling og mer gjødsling på enkelte områder og særskilte
boniteter. Flertallet peker
på at disse tiltakene kan ifølge SKOG22 bidra til råstoffgrunnlaget
for ny industri og øke CO2 opptaket med tre millioner
tonn per år allerede i 2050.
Flertallet viser til at Norge
gjennom arbeidet med planteforedling de siste 50 år har etablert frøplantasjer
som gir avkom med rundt 15 pst. større volumtilvekst enn frø sanket
fra vanlig skogbestand. Gevinsten ved bruk av frøplantasjefrø skyldes
genetisk utvalg av plusstrær for bedre vekst, bedre vitalitet på
grunn av mindre innavl i frøplantasjer, bedre tømmerkvalitet, samt
større mulighet for å tilpasse bruk av frømaterialet til et klima
i endring. Flertallet viser
til at intensivert foredlingsprogram kan framskynde ventetiden på
frømateriale med 25 pst. økt volumproduksjon med så mye som 20 år.
Flertallet viser til at planteforedling
er et godt og rimelig klimatiltak, som gir stort potensial for økt opptak
av CO2. På lang sikt kan
det årlige opptaket øke med 1,4 millioner tonn CO2, samtidig som planteforedling
også bidrar til økt verdiskaping og bedre muligheter for klimatilpasning.
Flertallet viser til utregninger
gjort av Norges Skogeierforbund som viser at hvis vi får fram frø med
25 pst. foredlingsgevinst 15 år tidligere ved bruk av frøplantasjer
i drivhus, vil det om 80–100 år være bundet om lag 20 mill. tonn
CO2 mer i norske skoger. Norges
Skogeierforbund uttaler også at det forventes at det kan avles frem
frømateriale med 25 pst. foredlingsgevinst i tilstrekkelige mengder
til å dekke årlig planting allerede i neste foredlingssyklus, men
at dette i stor grad avhenger av metodevalg som i dag er begrenset
av tilgjengelige midler.
Komiteen viser
til at OECD peker på at bioøkonomien vil være et bærende element
i Europas økonomi. Norge har store bioressurser som vil være viktige
innsatsfaktorer i fremtidens bioøkonomi. Komiteen mener at skogen er
en av våre største biomasser som bør utnyttes i et slikt
bærekraftig kretsløp. Komiteen vil
derfor understreke at det er viktig at både myndigheter og næringen
selv bruker det mulighetsrommet som nå finnes for at Norge kan ta
en ledende rolle innen bioøkonomi.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Senterpartiet, viser til at regjeringen la frem
sin Bioøkonomistrategi 29. november 2016. En nasjonal satsing på
bioøkonomi skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte
klimagassutslipp og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de
fornybare biologiske ressursene. Det skal gis prioritet til tiltak
som antas å kunne ha en nasjonal effekt både på verdiskaping/sysselsetting
og reduserte klimautslipp og/eller mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse.
Satsingen skal ha en sektorovergripende tilnærming langs fire innsatsområder.
Regjeringen har i strategien pekt ut fire innsatsområder:
-
Samarbeid på tvers
av næringer, sektorer og fagområder.
-
Markeder for fornybare
biobaserte produkter.
-
Effektiv utnyttelse
og lønnsom foredling av fornybare biologiske ressurser.
-
Bærekraftig produksjon
og uttak av fornybare biologiske ressurser.
Strategien
strekker seg over ti år, og omfatter tiltak både for omstilling
av tradisjonell industri og utvikling av nye næringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at i forbindelse med gjennomføring av strategien
har regjeringen i statsbudsjettet for 2017 blant annet foreslått
å øke forskningsinnsatsen med 50 mill. kroner. Dette flertallet viser til
budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det ble bevilget
50 mill. kroner utover regjeringens forslag til oppfølging av strategien, og
at disse midlene er en oppstart av en bioøkonomiordning under Innovasjon
Norge. Dette flertallet viser
til at Trebasert Innovasjonsprogram ble videreført med dagens mandat
innenfor denne ordningen. Videre er det foreslått en bevilgning
på 50 mill. kroner til å støtte investeringer i forbindelse med
testfasiliteter (såkalte katapulter), som flere bedrifter og eventuelt
FoU-aktører kan benytte på deling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at regjeringen legger opp til en for
svak oppfølging av bioøkonomistrategien. For å lykkes med de fire satsingsområdene
i strategien kreves det en langt sterkere innsats enn det regjeringen
legger opp til.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at regjeringens bioøkonomistrategi har gode beskrivelser,
men kommer med få tiltak om hvordan vi kan sikre økt verdiskaping
basert på bioressurser fra jord, skog og marin sektor. Dette er
beklagelig, da strategien kom ett år på overtid, jf. at Stortinget
ba om at den skulle legges fram i 2015, og med budsjettmidler for
tiltak i 2016. Disse
medlemmer viser til at strategien kunne spilt en viktig rolle
i omstillingen av norsk næringsliv, i overgangen fra svart til grønt
karbon. Disse medlemmer viser
til at under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen var det
flere som etterlyste strategien, bl.a. NHO Mat og Drikke, som i
sin høringsuttalelse skrev følgende:
«I arbeidet med
grønn omstilling er regjeringens bioøkonomistrategi svært viktig,
og denne burde vært forelagt i forkant av forslag til statsbudsjettet
for 2017.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for en bred og sterk
bioøkonomisatsing innen både grønn og blå sektor, og i alternativt
budsjett for både 2016 og 2017 har Arbeiderpartiet foreslått kraftfulle
satsinger som skal bidra til dette, herunder forskningssentre hvor
næringslivet og forskningsmiljøer skal satse målrettet på henholdsvis
landbasert bioøkonomi og marin sektor, og mer til klynger for å
skape møteplasser og samarbeidet næringen etterlyser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har stor tro på at skognæringen
kan vokse og bidra til å skape flere arbeidsplasser. For at vi skal
lykkes med det, må vi legge til rette for industriutvikling og videreforedling
fremfor å sende ubearbeidet råstoff ut av landet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener stortingsmeldingens vektlegging
av veiutbygging framfor andre næringspolitiske tiltak for industriutvikling
her i landet viser at vi har en regjering med for lave ambisjoner
for treindustrien i Norge. At regjeringen foreslo å legge ned trebasert
innovasjonsprogram i sitt budsjett for 2017, var et annet uttrykk
for det samme.
Komiteen vil
understreke at en må se skogen for mer enn bare trær, og som å ha
verdier ut over det å skape arbeidsplasser. Det er viktige leveområder for
planter og dyr, for produksjon av vilt, fisk, sopp og bær, viktig
for binding av karbondioksid, beskyttelse mot klimatiske påkjenninger
og for rekreasjon, mosjon og opplevelse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at all politikk for
skognæringen må starte med det utgangspunktet og utvikle skogen
på en måte som ivaretar også de andre viktige funksjonene skogen
har.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at bioøkonomien
generelt og treforedlingsindustrien spesielt er en viktig del av svarene
på hva som skal bli framtidens store næringer i Norge. Men dette
skjer ikke av seg selv, det krever en aktiv næringspolitikk fra
statens side. For det første er det nødvendig å se flere næringer
i sammenheng gjennom virkemiddelapparatet. Utfordringer i én næring
kan løses med bidrag fra andre. For eksempel kan noe av svaret på
fôrutfordringene i fiskeoppdrettsnæringen ligge i nye produkter
basert på norsk trevirke. For det andre må det offentlige legge
til rette for at det skapes infrastruktur og nye markeder for tre i
Norge. Da trengs det en større satsing på bioøkonomi i virkemiddelapparatet,
smarte miljøkrav og en mer målrettet bruk av statens innkjøpsregler
enn i dag for å støtte opp om næringsutvikling. Også her er det
viktig å se på kryss og tvers av andre biobaserte næringer. For
eksempel kan behovet for mottak og infrastruktur ved økt etterspørsel
etter biodrivstoff bidra til ny utnytting av råstoff i flere næringer.