1. Bakgrunn

1.1 Innledning

Komiteen behandler i innstillingen to representantforslag som omhandler opptrappingsplan for arbeidslivskriminalitetssentrene samt 10 konkrete tiltak for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enklere og mer effektiv.

1.2 Representantforslag 148 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Rigmor Aasrud, Ruth Grung og Åsunn Lyngedal om opptrappingsplan for arbeidslivskriminalitetssentrene

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen lage en økonomisk opptrappingsplan for drift av arbeidslivskriminalitetssentrene, slik at deres kapasitet økes i stortingsperioden 2017–2021.

  2. Stortinget ber regjeringen sikre at det er felles opplæring og planer for arbeidslivskriminalitetssentrene, og sikre at gode erfaringer og arbeidsmetoder deles mellom de ulike sentrene.

  3. Stortinget ber regjeringen gi arbeidslivskriminalitetssentrene tydeligere mål og krav til rapportering av resultater i form av beslag i verdier, stans i virksomhet, domfellelser og antall bakmenn som tas.

  4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lov- og forskriftsendringer som sikrer at taushetsbestemmelsene ikke vanskeliggjør samarbeidet mellom de ulike etatene i arbeidslivskriminalitetssentrene.

  5. Stortinget ber regjeringen sikre at alle relevante tilsyn utarbeider en forpliktende strategi for sitt arbeid mot arbeidslivskriminalitet.

  6. Stortinget ber regjeringen sikre at politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Nav gjennomfører flere uanmeldte tilsyn i bransjer som er spesielt utsatt for arbeidslivskriminalitet. De alvorligste sakene må både prioriteres i etterforskningsfasen og følges opp med raske og strenge reaksjoner.

  7. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter etablere ordninger med tettere oppfølging fra tilsynene og LO-koordinatorer på større prosjekter.

  8. Stortinget ber regjeringen sikre at samtlige politidistrikt oppretter egne enheter med spisskompetanse på arbeidslivskriminalitet for å ta bakmenn og beslaglegge de kriminelles verdier. Utbytte fra kriminalitet – som for eksempel kjøretøy, kontanter og leiligheter – skal inndras.

  9. Stortinget ber regjeringen påse at arbeidslivskriminalitetssentrene samarbeider med universiteter og høyskoler for å gi fremtidens byggeledere, bedriftseiere og andre kunnskap om hva de må gjøre for å sikre seg mot at kriminelle gjør den hvite økonomien «grå».

  10. Stortinget ber regjeringen sikre at skattekrimenhetene i Skatteetaten, som er viktige for å avdekke arbeidslivskriminalitet, rustes opp, og at Skatteetaten får hjemler slik at de kan ta direkte beslag i utbyttet fra straffbare handlinger.

  11. Stortinget ber regjeringen sikre at politiet setter av tilstrekkelige ressurser til å ta sitt ansvar i arbeidslivskriminalitetssentrene, og at politiet prioriterer etterforskning av arbeidslivskriminalitet.

  12. Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidslivskriminalitet ses i sammenheng med kampen mot organisert kriminalitet for å avdekke bakmenn og nettverk som står bak.»

Representantforslaget ble vedtatt oversendt komiteen 6. mars 2018, med unntak av forslag nr. 2, som ble vedtatt avvist etter forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

1.3 Representantforslag 160 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om 10 konkrete tiltak for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enklere og mer effektiv

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1 .Stortinget ber regjeringen sørge for forenklet saksbehandling for Arbeidstilsynet, slik at de kan gi pålegg og overtredelsesgebyrer uten å måtte gå gjennom dagens omfattende saksbehandling med varsel.

  • 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at etater som Skatteetaten, kemnerkontor, Arbeidstilsynet, Nav, plan- og bygningsetaten og eventuelle andre etater får mer omfattende hjemler, slik at de kan stenge eller stanse ulovlig drift av virksomheter.

  • 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at Arbeidstilsynet har myndighet til å be folk om å vise legitimasjon (ID) utenom HMS-kort når Arbeidstilsynet kontrollerer om folk har korrekt lønn og tilfredsstillende arbeidsforhold.

  • 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Arbeidstilsynet kan bruke sine virkemidler mot virksomheter som bryter opplysningsplikten, jf. § 18-5 i arbeidsmiljøloven, ved å innlemme § 18-5 i § 18-6 første ledd første punktum.

  • 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Skatteetaten får myndighet til å gi gebyr ved direkte brudd på lovgivningen (ikke bare som resultat av bokettersyn osv.).

  • 6. Stortinget ber regjeringen sørge for at Skatteetaten har myndighet til å gi reaksjoner på stedet ved avdekking av lønn uten rapportering både for arbeidstaker og arbeidsgiver, samt ved brudd på mva-regelverket ved ikke pliktig registrering og/eller illegal innkreving.

  • 7. Stortinget ber regjeringen vurdere og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i politiloven § 7 slik at det er klart at politiet har en tydelig hjemmel til å gripe inn og avverge lovbrudd også på andre myndigheters område.

  • 8. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag, tilsvarende den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet», som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.

  • 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i utlendingsloven slik at den som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte, kan straffes.

  • 10. Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidslivskriminalitetssentrene har adgang til å føre tilsyn med om regler om pensjonssparing for ansatte blir fulgt.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.