Jeg viser til brev fra komiteen av 7. mars 2018 der det bes om en vurdering av Representantforslag 148 S (2017–2018). Svaret er utformet i samarbeid med finansministeren og justis-, beredskaps- og innvandringsministeren.

Arbeidslivskriminalitet er en betydelig utfordring i deler av arbeidslivet. Kriminelle aktører utvikler stadig nye metoder for å kunne fortsette sine ulovlige aktiviteter. Det er derfor viktig å bekjempe ulovlig virksomhet med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. Regjeringen prioriterer innsatsen mot arbeidslivskriminalitet høyt og det er satt i gang en rekke tiltak. I 2015 ble det lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert og videreutviklet i 2017. Jeg registrerer at det er bred enighet mellom partene i arbeidslivet om innretningen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Arbeidstilsynet skriver i sin årsrapport for 2017:

"Det er all grunn til å tro at det er vanskeligere å operere som kriminell i arbeidslivet i dag, enn før regjeringens strategi ble iverksatt. Oppdagelsesrisikoen har økt, felles kunnskapsbygging gjør det lettere å komme på sporet av de viktigste aktørene, og sammen har kontrolletatene en større verktøykasse å møte de kriminelle med".

De enkelte tiltakene i regjeringens strategi følges opp av en rekke berørte departementer og etater. Det er gjort nærmere rede for oppfølgingen i en egen statusrapport som er tilgjengelig på regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/status-for-oppfolging-av-revidert-strategi-mot-arbeidslivskriminalitet/id2591281/.

Som et særlig viktig tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet har regjeringen etablert et særskilt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet. Etatene utarbeider felles handlingsplaner for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og har et bredt samarbeid på alle nivåer.

Etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet bygger på den kunnskap de har om kriminelle aktører i arbeidslivet. Dette danner grunnlag for deres felles prioriteringer. Regjeringen legger til grunn at det er etatene selv som er best i stand til å vurdere hvordan kontrollinnsatsen skal innrettes. Enkelte av forslagene i representantforslaget går langt inn i områder som det etter min vurdering bør være opp til etatene selv å beslutte.

Kommentarer til enkelte av forslagene:

Videreutvikling av etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet

For å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det blant annet etablert syv sentre hvor etatene er samlokalisert. Etatene har i tillegg til disse sentrene etablert et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere steder i landet. Ut over dette legges det også ned en betydelig ressursinnsats i etatenes oppfølging av sakene, og i det arbeidet de gjør sammen og hver for seg i oppfølgingen av saker som gjelder arbeidslivskriminalitet. Gjennom de styringssignaler som er gitt i statsbudsjettet og tildelingsbrevene er politiet, den høyere påtalemyndigheten og kontrolletatene gitt klare føringer om prioritering av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det er viktig at innsatsen settes inn der det etter etatenes vurdering er størst behov, ikke minst for å sikre nødvendig oppfølging av de saker som avdekkes gjennom samarbeidet i blant annet arbeidslivskriminalitetssentrene.

Etatene har i fellesskap utarbeidet en styringsmodell for arbeidslivskriminalitetssentrene som legges til grunn for de respektive etatenes ressursinnsats. Det arbeides nå med å utvikle felles mål- og styringsparametere som skal inngå i den enkelte etats mål- og resultatstyring. Dette vil også bli fulgt opp med relevant rapportering fra etatene.

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten har utarbeidet en felles handlingsplan for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. En rekke andre offentlige myndigheter deltar i tillegg i det operative samarbeidet, blant annet Tolletaten og de kommunale skatteoppkreverne. Statens vegvesen har opprettet en egen enhet mot arbeidslivskriminalitet.

Etatenes innsats ved arbeidslivskriminalitetssentrene førte til betydelige resultater. De anslår selv at 56 aktører ble satt ut av stand til å fortsette sin virksomhet, og at 425 aktører fikk sin kapasitet redusert. Om lag 3 400 virksomheter ble kontrollert. Ut over dette er det lagt ned en betydelig innsats fra hver enkelt etat utenom arbeidslivskriminalitetssentrene.

Jeg legger til grunn at etatene selv er nærmest til å velge den mest effektive tilnærmingen i kontrollarbeidet. De sakene som avdekkes gjennom arbeidslivskriminalitetssentrene skal i hovedsak følges opp i linjen i hver enkelt etat. Samarbeidet gir etatene anledning til å finne egnede sanksjoner som kan medvirke til å sette de kriminelle aktørene ut av spill eller redusere deres kapasitet vesentlig.

Samarbeid med andre aktører

Skatteetaten har inngått egne samarbeidsavtaler med store utbyggere innen offentlig og privat virksomhet. Her bistår Skatteetaten med opplysninger til innkjøperne hos de offentlige utbyggerne slik at de kan forbedre sin internkontroll i forbindelse med inngåelse av kontrakter. Også Arbeidstilsynet har en særskilt oppfølging av blant annet større infrastrukturprosjekter.

Etatene som samarbeider om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet legger stor vekt på dialog med partene i arbeidslivet, lokale fagforeninger, næringsforeninger mv. Det er innført en ordning med egne næringslivskontakter i alle politidistrikter som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringslivet og ha kontakt med blant annet arbeidslivets parter.

Tiltak for å forebygge arbeidslivskriminalitet er en viktig del av innsatsen. Gjennom Samarbeid mot svart økonomi arbeider Skatteetaten og partene i arbeidslivet holdningsskapende og forebyggende. Innsatsen retter seg mot forbrukere, næringsliv og ungdom under utdanning. Andre eksempler er «Tett på Trondheim», der Skatteetaten ringer forbrukere som har kjøpt bolig eller meldt inn byggesak, før de skal velge håndverker, og et samarbeid i regi av Vestfold fylkeskommune der offentlige etater, partene i arbeidslivet og byggebransjen samarbeider om å gjennomføre ulike tiltak for å blant annet bevisstgjøre forbrukere og elever i videregående opplæring på hvordan de kan handle "hvitt".

Taushetsbestemmelsene

Styrket informasjonsdeling mellom etatene er et sentralt tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidet følges nå opp gjennom flere prosesser. ØKOKRIM reviderte i 2017 en veileder som er utarbeidet i samarbeid med berørte etater. Veilederen bidrar til å gjøre medarbeidere i etatene mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å dele taushetsbelagte opplysninger seg imellom. Det arbeides med forslag til endringer i særlovgivningen for de etater som har slike bestemmelser. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å få på plass endringer i Arbeids- og velferdsetatens regelverk for å legge til rette for økt deling av informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten til de andre etatene som deltar i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Finansdepartementet vil sende på høring et forslag til lovhjemler som blant annet gir Skatteetaten og Tolletaten større adgang til å dele informasjon med de andre etatene.

Det er i tillegg til dette igangsatt et arbeid mellom berørte departementer for å kartlegge eventuelle behov for ytterligere tiltak for å sikre nødvendige muligheter for informasjonsdeling.

Politiets oppfølging

Kampen mot arbeidslivskriminalitet tas på stort alvor av politiet og påtalemyndigheten. I tildelingsbrev til Politidirektoratet og Riksadvokaten er det gitt tydelige signaler om at kampen mot arbeidslivskriminalitet skal prioriteres. Riksadvokaten har i sitt årlige mål- og prioriteringsskriv understreket betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet.

Som nevnt tidligere er det fastsatt en felles styringsmodell for arbeidslivskriminalitetssentrene som legges til grunn for de respektive etatenes ressursinnsats. Dette innebærer også etablering av regionale styringsgrupper for etatenes samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. På denne måten kan oppfølgingen av de mer alvorlige sakene styrkes. Politiets etterretningsdoktrine skal legges til grunn også for arbeidslivskriminalitetssentrenes etterretningsarbeid.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet vil også styrkes gjennom de øvrige endringene som gjøres knyttet til politireformen. Av særlig betydning er etableringen av større fagmiljøer innen etterretning, etterforskning og forebygging. Den nye organiseringen av politiet skal både styre samarbeidet internt og mellom ulike etterforskningsmiljøer. Dette vil være viktige tiltak i kampen mot organisert kriminalitet som begås på ulike arenaer som genererer økonomisk profitt.

De enkelte etaters ressurser og sanksjonsmuligheter må ses i sammenheng slik at disse utnyttes på den totalt sett beste måte. Det er viktig at politiets og påtalemyndighetens ressurser kan rettes inn mot de alvorlige sakene og at man kan bruke administrative reaksjoner mot andre lovbrudd.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter har utarbeidet en oversikt over etatenes samlede sanksjonsmuligheter. Med utgangspunkt i denne rapporten skal Riksadvokaten i samarbeid med Økokrim og de respektive etatene se nærmere på bruken og potensialet, herunder grensegangen mellom bruk av administrative sanksjoner og påtale/straff.

Skattekriminalitet

Skattesystemet er det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Det er viktig for legitimiteten til skattesystemet og tilliten til Skatteetaten at bevisste skatteunndragelser avdekkes og anmeldes – og ikke minst at den grove og alvorlige skattekriminaliteten straffeforfølges. For en mest mulig effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, er det derfor viktig at både politiet og kontrolletatene bruker hele spekteret av virkemidler bedre enn i dag. Dette vil blant annet bli fulgt opp i tilknytning til oppfølgingen av den nevnte rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Det er ikke hensiktsmessig å vurdere enkeltforslag, løsrevet fra denne helhetlige gjennomgang av bruken og potensialet av kontrolletatenes sanksjonsmidler.

Behov for videre innsats

Utviklingen i kriminalitetsbildet innen arbeidslivet gjør avdekking og oppklaring utfordrende. Derfor er det av avgjørende betydning med den brede tilnærmingen som ligger til grunn for regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det kreves et nært samarbeid mellom offentlige myndigheter og det organiserte arbeidslivet for å gjøre det så vanskelig som mulig for de kriminelle aktørene å fortsette sin virksomhet. Arbeidslivskriminalitet kan være grenseoverskridende. Regjeringen har derfor tatt initiativ til styrket samarbeid på europeisk nivå og mellom tilsynsmyndighetene i Norge og blant annet land i Sentral- og Øst-Europa.