Innhald

10. Næringsbeskatning for øvrig

10.1 Skattemessige konsekvenser for banker og finansforetak av ny regnskapsstandard

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av engangseffekten som oppstår for banker mv. som går over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 i 2018. Skatteloven har en særskilt tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån, som innebærer at banker mv. kan føre til fradrag tap på utlån som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Ved overgangen til IFRS 9 oppstår det en implementeringseffekt (engangseffekt) som ikke resultatføres i regnskapet, men som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen. Det foreslås en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av denne effekten. Regjeringen foreslår at implementeringseffekten kan fradras i sin helhet med tidfesting i 2018.

Forslaget innebærer et engangs provenytap på 550 mill. kroner og antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Det vises også til forslag til oppretting i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav f. Endringen foreslås å tre i kraft straks.

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettforliket og enigheten om å utsette tidfestingen av implementeringseffekten (fradrag og ev. inntekt) til inntektsåret 2019, og ikke 2018 som foreslått i statsbudsjettet. Komiteen slutter seg dermed til regjeringens lovforslag med dette unntaket. Ettersom fradraget (og ev. inntekt) oppstår i 2018, foreslås det at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018, men slik at det følger eksplisitt av bestemmelsen i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h at implementeringseffekten først skal komme til fradrag eller ev. tas til inntekt (tidfestes) i inntektsåret 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 14-5 fjerde ledd nåværende bokstav h blir ny i.

§ 14-5 fjerde ledd bokstav h skal lyde:

  • h. For institusjoner nevnt under f som kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler i g, som går over til anvendelse av IFRS 9 i regnskapsåret 2018 og der det oppstår en differanse i utgående tapsavsetninger beregnet etter IAS 39, sammenlignet med de inngående tapsavsetningene beregnet etter IFRS 9, gjelder følgende:

    • 1. Økte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, kan fradras i sin helhet i inntektsåret 2019.

    • 2. Reduserte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, skal inntektsføres i sin helhet i inntektsåret 2019.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.»

10.2 Renter på utenlandsk skatt

Sammendrag

Det foreslås en endring i skatteloven § 6-40 femte ledd, slik at renter på restskatt og etter endringsvedtak frem til forfall, beregnet etter annet lands lovgivning, likestilles med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Etter skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav b og c gis det ikke fradrag for renter på restskatt og renter på skatt etter endringsvedtak frem til forfall. Fordi skatteloven særskilt angir renter beregnet etter skattebetalingsloven, omfatter dette ikke tilsvarende renter beregnet etter annet lands lovgivning. Det er derfor fradragsrett for tilsvarende renter på utenlandsk skatt. Den tilsvarende regelen for renteinntekter ved tilbakebetaling av skatt etter avregning likestiller renter etter skattebetalingsloven og annet lands lovgivning. Renteinntekter ved tilbakebetaling av skatt regnes derfor ikke som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-60.

Forslaget vil føre til symmetri på inntekter og kostnader for renter på skatt beregnet etter annet lands lovgivning. Endringen vil videre føre til at renter knyttet til utenlandsk skatt blir behandlet på lik linje med renter knyttet til norsk skatt. Bestemmelsen vil primært kunne få betydning for selskaper hjemmehørende i Norge med fast driftssted i utlandet, eller personer skattemessig bosatt i Norge med økonomiske forhold knyttet til kilde i utlandet. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Departementet legger til grunn at få selskap og personer vil få reduserte fradrag som følge av forslaget, og at skatteøkningene for de berørte vil være beskjedne. Det budsjetteres derfor ikke med provenyvirkninger av forslaget. Forslaget fører ikke til administrative konsekvenser av betydning.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav b og c.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.3 Friinntekten i særskatten for petroleumsvirksomhet

Sammendrag

Departementet foreslår at friinntektssatsen i særskatten reduseres fra 5,3 pst. til 5,2 pst., og at særskattesatsen økes til 56 pst. når selskapsskattesatsen settes ned til 22 pst., jf. punkt 3.2. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret, og vridningene i petroleumsskatten forsterkes ikke. Det foreslås en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,2 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel.

Endringen i friinntektssatsen har begrensede administrative konsekvenser. Målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2019–2050 er endringene i petroleumsskatten samlet sett provenynøytrale.

Det vises til forslag til endringer i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd første punktum og femte ledd fjerde punktum.

Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd skal tre i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2019. Endringen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 femte ledd foreslås å tre i kraft straks med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor friinntektssatsen beholdes på 5,3 pst. og særskattesatsen for petroleum beholdes på 55 pst. Dette må sees i sammenheng med at disse medlemmer beholder selskapsskatten på 23 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljenæringa har særdeles gunstige vilkår for investeringer. Gjennom den såkalte friinntekten får oljeselskapene en raskere avskriving på sine investeringer, en fordel som annen landbasert industri ikke nyter godt av. Dette medlem mener derfor friinntekten bør avvikles, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der dette er foreslått.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fjerne friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten, avvikle leterefusjonsordningen for petroleumsvirksomheten og samtidig forlenge avskrivingstiden for nye investeringer i petroleumssektoren fra 6 til 25 år.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at dagens petroleumsskattesystem, inkludert ordningen med friinntekt, fører til at staten tar en forholdsvis høy del av risikoen ved investeringer i petroleumssektoren. Dette medlem viser til at en slik skjevhet vanskeliggjør en rettferdig omstilling og forsterker effekten av en todelt norsk økonomi. Dette medlem viser også til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å avvikle leterefusjonsordningen, og der selskapsskatten beholdes på 23 pst.