Merknad

Samisk versjon vil foreligge i pdf-versjonen når samisk oversettelse er klar

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, hvor begge folkene har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som folkerettslig har krav på et særlig kulturvern. Dette er nedfelt i Grunnloven § 108, hvor det heter: «Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteens innstilling bygger på Sametingets årsmelding 2017 ved siden av Meld. St. 18 (2017–2018) om Sametingets virksomhet 2017.

Komiteen viser til at det ble avholdt et møte 25. oktober 2018 mellom Sametinget og kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med behandlingen av meldingen om Sametingets virksomhet 2017.

Komiteen viser til at Sametinget ble gitt en samlet bevilgning på 475,5 mill. kroner for 2017, mot 437,6 mill. kroner for 2016. Bevilgningene er fordelt på seks departementer, hvorav bevilgningene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgjør 64 pst.

Komiteen viser til at det har vært en prosess mellom Sametinget og departementet om å slå sammen budsjettpostene over statsbudsjettet til Sametinget til én eller færre poster enn det har vært. Departementet viser i meldingen om Sametingets virksomhet 2017 til enighet mellom regjeringen og Sametinget om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell for Sametinget, hvor de årlige overføringene i utgangspunktet samles under én budsjettpost på statsbudsjettet. Videre vil regjeringen hver vår legge frem en fremoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen skal redegjøre for regjeringens mål med samepolitikken og de viktigste hovedutfordringene fremover.

Komiteen merket seg at Sametingets representanter i møtet 25. oktober 2018 uttrykte tilfredshet med en ny organisering av budsjettoverføringene, samt at det ble understreket et ønske om også å endre på de to postene som fortsatt ikke overføres samlet på samme post. Dette gjelder poster under Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet. Rapporteringsbyrden trekkes frem som en viktig årsak til ønsket om å forenkle ordningen ytterligere.

Komiteen viser til at jubileumsmarkeringen Tråante 2017 har vært et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Prosjektet har vært finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, nevnte samarbeidspartnere og Nordland fylkeskommune. Markeringen var todelt, med et hovedarrangement i forbindelse med den samiske nasjonaldagen 6. februar i Trondheim, samt med feiringer over hele det samiske bosettingsområdet med en rekke bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige institusjoner. Tråante var en feiring av demokratiske verdier og bredden i samisk kultur, språk, næringer og historie i et 100-årsperspektiv.

Komiteen merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget er i gang med oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket, som foreslår tiltak som gjelder lovendringer og endringer i dagens ordninger for å styrke situasjonen for de samiske språkene i Norge. Oppfølgingsarbeidet har medført høringsseminar og behandling i Sametingets plenum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil konsultere Sametinget om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak i sin oppfølging av NOUen.

Komiteen merker seg at Sametinget har vedtatt å gå inn for å etablere et nytt språkområde med forskjellige kommunekategorier – dette for best å ivareta språkutfordringer i de ulike kommunene, heter det i årsmeldingen. Sametingets plenum har vedtatt å gå inn for at en rekke instanser bør kunne ta initiativ til å få med nye kommuner i arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samisk språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språk vil kunne variere fra sted til sted.

Komiteen merker seg at den videre oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har medført registrering av samiske språk i folkeregisteret. Komiteen har videre merket seg arbeidet med barnehageprosjektet «Samiske barn i nye fellesrom».

Komiteen viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilget en økning på 5 mill. kroner til samiske barnehagetilbud. Dette ses i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.

Komiteen understreker den store betydningen det videre arbeidet med å styrke samisk språk har for å verne og utvikle samisk kultur og samfunnsliv, og ser derfor på oppfølgingen av Hjertespråket som svært viktig i samarbeidet mellom Sametinget og norske myndigheter fremover.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2018–2019) er foreslått en bevilgning til oppstart av bygging av Saemien Sijte. Det har blitt arbeidet for en oppstartsbevilgning til dette i svært lang tid, noe som også nevnes i årsmeldingen for 2017.

Komiteen viser til at Stortinget enstemmig har vedtatt endringer i kulturminneloven som medfører at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner settes til år 1917, hvilket er i samsvar med et forslag fra Sametinget. Saken trekkes frem i årsmeldingen som en av de to store sakene som har preget arbeidet med samisk kulturminnevern i 2017. Regionreformen trekkes frem som den andre prioriteringen.

Komiteen merker seg at Sametingets årsmelding påpeker at regionreformen vil berøre den samiske kulturminneforvaltningen. Det vises til en enighet om at Sametinget får overført de samme myndigheter og forvaltningsoppgaver som de nye regionene.

Komiteen merker seg Sametingets arbeid med innholdet i den nye rammeplanen for barnehagene. Sametingets årsmelding uttrykker tilfredshet med prosessen hvor det arbeides med å styrke samiske barns rettigheter og den samiske dimensjonen i barnehagetilbudet.

Komiteen merker seg Sametingets tilfredshet med at Stortinget vedtok å etablere en sannhets- og forsoningskommisjon i 2017. Sametinget legger til grunn at arbeidet med mandat og utførelse skal gjøres i samarbeid med Sametinget – dette for å sikre at arbeidet har legitimitet i det samiske samfunnet.

Komiteen merker seg at det i Sametingets årsmelding vises til prosjektet «Bååstede», hvor over 4 000 gjenstander skal fordeles på de samiske museene. Det oppgis at i 2017 har omtrent 2/3 av gjenstandene blitt fordelt på museene. Det vises til at selve tilbakeføringen til museene kan skje tidligst fra høsten 2018, men er avhengig av statlig finansiering.

Komiteen merker seg at Sametinget i plenum vedtok strategier for rovvilt i 2017. Det understrekes at Sametinget skal ha innflytelse over Norges rovdyrpolitikk og rovviltforvaltning. Sametingets årsmelding peker på at det mangler erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen i forvaltningen.

Komiteen merker seg at Sametinget påpeker behovet for bedre konsultasjon med regjeringen om fiskerispørsmål. For å sikre urfolksperspektivet peker Sametinget tydelig på behovet for at det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget om havbrukspolitikken, slik det i dag gjøres ved annen fiskeri- og kystforvaltning.

Komiteen merker seg at det av Sametingets årsmelding fremgår at det i de forutgående konsultasjonene mellom Landbruks- og matdepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ikke ble oppnådd enighet om endringene i reindriftsloven.

Komiteen viser til departementets understreking av at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem. Det vises til at myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, men det understrekes at det også er viktig med god dialog med Sametinget i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt.

Komiteen merker seg at det i Sametingets årsmelding oppgis at konsultasjonsordningen med Norges vassdrags- og energidirektorat ikke fungerer etter intensjonen. Sametinget har derfor foreslått å si opp denne konsultasjonsavtalen hvis ikke konsultasjonsprosedyrene følges som avtalt. Komiteen merker seg regjeringens kommentar i stortingsmeldingen, som viser til at plikten til å konsultere gjelder uavhengig av om det foreligger bilaterale avtaler organene imellom.

Komiteen viser til at regjeringen som oppfølging av NOU 2007:13 Den nye sameretten har fremlagt en proposisjon for Stortinget høsten 2018 om konsultasjonsplikt, jf. Prop. 116 L (2016–2017) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Komiteen behandler saken i stortingssesjonen 2018–2019 og anerkjenner behovet for en avklaring av hvordan konsultasjonsordningen skal innrettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sørge for gode rammevilkår for Sametinget, og viser til at deres respektive partier for 2017 hadde en økning i sitt alternative statsbudsjett for samiske formål ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer ser behovet for at rammene for samiske formål er gode, slik at Sametinget kan ha mulighet til reelle prioriteringer for å styrke samisk språk og kultur, næringsliv og samfunnsliv. Disse medlemmer er bekymret for at Sametinget ikke får gode nok rammevilkår av dagens regjering slik at målsettingene for å ivareta språk, kultur og næringsutvikling ikke kan følges opp slik som nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser derfor også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor Sametinget/samiske formål styrkes med 88 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer mener en slik styrking for 2019 er nødvendig for at Sametinget skal kunne følge opp viktige satsinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en slik styrking av budsjettet for Sametinget som nevnt vil bidra til å utvikle samiske læremidler, gi økt kvalitet i samisk undervisning, styrke kultursatsingen og sette Sametinget i stand til bedre å kunne ivareta sine oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at ivaretakelse og utvikling av samisk språk, historie og kultur er svært viktig, og flertallet vil legge til rette for dette, blant annet gjennom oppfølging av Hjertespråket. Flertallet viser til at flere samer enn tidligere anerkjenner sin samiske identitet og historie, og at flere kommuner nå ønsker å tilslutte seg samiske språk- og utviklingsområder.

Flertallet er tilfreds med at det i Prop. 1 S (2018–2019) er foreslått bevilgninger til nytt bygg for Saemien Sijte. Det har vært arbeidet for en oppstartsbevilgning til dette i svært lang tid. Flertallet understreker senterets betydning for bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur. Flertallet ber regjeringen følge opp bevilgningene i 2020 (og 2021) for å sikre ferdigstillelse i 2021.

Flertallet merker seg de positive tilbakemeldingene fra Sametinget om samlingen av bevilgningene til samiske formål på færre budsjettposter, med én hovedpost bevilget over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapitler.

Flertallet viser til vedtak i Stortingets behandling av Dokument 8:73 S (2016–2017), hvor det heter:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Flertallet viser til at mange samiske kommuner er distriktskommuner med manglende tilgang til digitale tjenester. Undervisningsmateriell og tilrettelegging for digitalisering av samiske læremidler bør på dagsordenen, og de respektive partiers satsing på den digitale allemannsretten er høyaktuell også i de samiske områder. Flertallet mener det bør være en selvfølge at samer kan ta i bruk teknologitjenester på sitt eget språk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til publikasjonen «Samiske tall forteller 11», samisk statistikk 2018, hvor det går frem at andelen reineiere som er negativt berørt av fredet rovvilt, er 100 pst. Det oppgis at de fleste reineiere må tåle både økonomiske tap, merarbeid og stress på grunn av trusler og angrep fra rovvilt. I sørområdet er rovvilt det inngrepet som er desidert mest belastende for reindriften.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader og forslag i budsjettinnstillinger og Representantforslag 73 S (2016–2017) og Innst. 334 S (2016–2017).