Vedlegg - Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråd Kjell-Børge Freiberg til energi- og miljøkomiteen, datert 15. mars 2019

Vedlegg
Innledning

Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen til klima- og miljøministeren datert 7.2.2019 vedrørende representantforslag 82 S om mer effektiv bruk av strøm. Brevet er overført til Olje- og energidepartementet som er fagdepartement for energieffektiviseringsområdet. Flere departementer har politikk som påvirker energibruken i bygg. Olje og energidepartementet har innhentet vurderinger av forslagene fra Klima- og Miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Generelt om regjeringens politikk for energieffektivisering

Regjeringen prioriterer energieffektivisering av alle deler av norsk økonomi og vil blant annet gjennomføre EUs energieffektiviseringsdirektiver med nødvendige tilpasninger og realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.

Energibruken i norske bygg er om lag 80 TWh i et normalår. Dette utgjør rundt 40 prosent av innenlandsk sluttforbruk av energi. Generelt bidrar en effektiv utnyttelse av energi til en økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling. God energieffektivitet samspiller også godt med en effektiv utvikling av kraftsystemet.

Utviklingen i energibruken i bygg påvirkes av flere samfunnstrender. Noen trekker i retning av økt energibruk, andre trekker i retning av at energibruken reduseres. Energieffektivisering innebærer at man får mer igjen for en gitt mengde energi enn det man tidligere har oppnådd. Vurderingen av virkemidler som påvirker energibruken i bygg må baseres på en god forståelse av hva som påvirker energibruken.

Vurdering av de ulike forslagene

1. Stortinget ber regjeringen sikre at Enova-satsningen på energitiltak i folks hjem trappes opp til minst det nivået som husholdningene bidrar med til Enova i innbetalinger over nettariffen. Den økte satsningen bør særlig inkludere tiltak på bygningskroppen som etterisolering og skifte til passivhusvinduer. Bygningskomponentene som fornyes, bør holde en energistandard opp mot hva som kreves i nybygg. Disse tiltakene må også omfatte borettslag og sameier.

Det er i utgangspunktet god mulighet til å oppgradere et byggs energiløsning når bygget skal rehabiliteres. Gjennom styringen av Enova legger regjeringen derfor til rette for at Enova kan utvikle gode strategier og virkemidler som kan påvirke dette markedet.

Markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT-markedet) betjenes i stor grad av små aktører. Få leverandører tilbyr et komplette oppgraderingsprosjekter som inkluderer alle fagområder med forutsigbart sluttresultat og pris. Boligeiere blir ofte selv prosjektledere for komplekse prosjekter. Mange boligeiere gjennomfører derfor rehabilitering trinnvis.

Store leverandører er i større grad i nybyggmarkedet der det er lavere risiko og mindre krevende kundedialog enn i ROT-markedet. Disse oppgir at de sjelden er pådrivere for høy energiambisjon når de er inne i ROT-markedet. Høy energiambisjon kan bidra til at prosjektet blir dyrt, og de kan tape priskonkurransen mot mindre seriøse tilbydere. Enova opplyser at løsninger for industrialisert oppgradering av boliger er under utvikling. Det kan bidra til at helhetlige oppgraderingsprosjekter i noen tilfeller kan bli rimeligere.

I representantforslaget oppgis det at 425 500 eneboliger nå er modne for oppgradering. Dette er oppgraderinger som vil bli tatt over mange år. Enova regner at cirka 20 000 boliger er aktuelle for rehabilitering hvert år, og mye tas trinnvis. Enovas hovedstrategi er å støtte de helhetlige oppgraderingsprosjektene som har en høy energiambisjon. Etter Enovas syn ligger det en læringsverdi for byggebransjen å gjennomføre slike forbildeprosjekter. Målet er at de energieffektive løsningene blir det naturlige valget i alle prosjekter på sikt. Dette vil i så fall være en viktig markedsendring bidrar til store resultater på energieffektiviseringsområdet. Enovas virkemidler i denne strategien er en særskilt støtteordning til helhetlig oppgradering under Enovatilskuddet og støtte til energirådgiving. Fra 2016 til 2018 har Enova støttet 896 helhetlige oppgraderinger av boliger.

Også boligeiere som bor i borettslag og sameier har mulighet til å få støtte gjennom Enovatilskuddet. Ved større rehabiliteringer vil styret for selskapet være den sentrale beslutningstakeren og Enova må ta hensyn til dette i utforming av programmer. I dag kan selskapene få støtte til forbildeprosjekter. Under programmet “Beste tilgjengelige teknologi for eksisterende bygg” ble det tildelt 145 mill. kroner i investeringsstøtte i 2018, og 15 prosent gikk til borettslag og boligsameier. Dette programmet er relativt nytt og har som formål å skape varig markedsendring.

Forslagsstillerne ber om en økt satsing der det gis støtte ved etterisolering og skifte til passivhusvinduer. Departementene mener det sentrale er at Enovatilskuddet skal fungere godt og gi gode resultater. Satsing på markedsendring, slik at kjente teknologier på sikt blir det naturlige valget for markedsaktørene, er en strategi som sikter mot en kostnadseffektiv omstilling. Enova vurderer imidlertid løpende innretningen på programmene og har iverksatt en evaluering av satsingen innen Energirådgiving og helhetlig oppgradering.

Forslagsstillerne mener også at nivået på Enovatilskuddet skal trappes opp. Formålet med Enova bredt: "…å bidra til reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp på sikt". I omstillingen til lavutslippssamfunnet må vi redusere utslipp raskt, særlig innenfor transportsektoren. Det er behov for hurtigladere og hydrogenstasjoner, batteribusser og biogassproduksjon, lastebiler uten utslipp og landstrøm til skip. Det er behov for å finne løsninger slik at kraftsystemet kan omstilles, kostnadseffektivt og raskt for å dekke den økte etterspørselen etter effekt og fornybar energi. På lengre sikt er det avgjørende å utvikle ny teknologi som bidrar til verdiskaping også i et lavutslippssamfunn. Husholdningene er viktige bidragsytere til Klima- og energifondet gjennom påslaget på nettariffen. De nevnte tiltakene støttes alle av Enova, og effektene i energisystemet kommer hele fellesskapet til gode. Det står sentralt i styringen av Enova at de midlene som går inn i Klima- og energifondet skal bidra til mest mulig fellesgoder alle innbyggerne i Norge kan nyte godt av.

KLDs styring av Enova skjer i all hovedsak gjennom styringsavtalen om midlene i Klima- og energifondet. I gjeldende avtale er det satt av 250 mill. kroner til energitiltak i boliger gjennom Enovatilskuddet. Innenfor avtalens rammer er det opp til Enova å utforme programmer, prioritere mellom områder og tildele støtte til enkeltprosjekter. I 2018 ble det delt ut 275 mill. kroner gjennom Enovatilskuddet og 22 mill. kroner til forbildeprosjekter i borettslag og sameier. I tillegg har Enova i de senere år tatt imot nesten 60 000 henvendelser på sin svartelefon som er en gratis rådgivningstjeneste for bedrifter og privatpersoner.

2. Stortinget ber regjeringen etablere et prøveprosjekt med støtte til håndverkere som tilbyr energieffektiviseringstiltak, med mål om å få i gang marked for energieffektivisering blant boligeiere som skal sette i stand og pusse opp boligen sin.

Det er viktig at boligeier legger en plan for energieffektivisering tidlig i beslutningsprosessen når de skal rehabilitere. I tillegg er det viktig at tilbydersiden har god kompetanse om energieffektivisering. Enovas strategi er å bidra til at energirådgivning løftes i markedet. Gjennom Enovatilskuddet gis det støtte til bruk av “energirådgiver” og det føres et register over godkjente rådgivere. Enova har tidligere bidratt å spre kunnskap om energieffektivisering blant håndverkere og energirådgivere. Fagmiljøene står nå fritt til å benytte kursmateriellet videre.

Enova er regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til at håndverkere skal ta mer hensyn til energieffektivisering. Det vises til svar på forslag 1 om styringen av virksomheten.

3. Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om et norsk regelverk for jevnlig energikartlegging i større virksomheter med tanke på at kartleggingen skal utløse kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak

Forslag til endringer i energiloven og naturgassloven (energibruk i bygninger og store foretak) har vært på alminnelig høring med first 31. januar 2019. Forslaget omfatter blant annet en hjemmel i energiloven som sier at alle store foretak skal gjennomføre en energikartlegging hvert fjerde år. Lovforslaget legger til rette for å gjennomføre europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivisering (energieffektiviseringsdirektivet). Lovforslag og samtykkeproposisjon for å innlemme direktivet i EØS-avtalen vil bli lagt frem for Stortinget når EØS-prosessen er ferdigstilt.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en støtteordning for innføring av energiledelse i yrkesbygg, hvor støtten er avhengig av at redusert energibruk dokumenteres.

God energikartlegging er viktig for å avsløre mulige energieffektiviseringstiltak i bygg. Dette legger et grunnlaget for å gjennomføre energiledelse og vurdere tiltak som krever investeringer. Energiledelse er kostnadseffektivt for å begrense energibruken i bygg. Enova vier stor oppmerksomhet til energiledelse, og arbeider for å stimulere til energiledelse på ulike måter. Det gis støtte til energikartlegging med krav om at virksomhetene innfører energiledelse. For kostbare tiltak som krever investeringer gir Enova støtte til investeringen dersom de er innovative og benytter beste tilgjengelige teknologi.

Enova har i flere år arbeidet for å få byggeiere i offentlig sektor til å benytte EPC (Energy Performance Contracts). I slike kontrakter kan en profesjonell motpart garantere en energibesparelse, og bidra til å gjennomføre og eventuelt finansiere og tiltakene. I alt 70 kommuner har oppnådd i gjennomsnitt 31prosent energibesparelse i bygningsmassen. I borettslag og bolig har ikke EPC fått tilsvarende gjennomslag ennå. Energiledelse er et viktig element i EPC.

EPC-markedet er i stor utvikling. Bruken av EPC-kontrakter er et eksempel på at det kommer nye aktører, nye samarbeidsformer, nye kontraktsformer og nye finansieringsformer. Det gir rom for innovasjon blant tilbydere av tjenester til byggsektoren. Enova innretter virkemidler slik at dette markedene kan utvikle seg.

Enova er regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til energikartlegging i yrkesbygg. Det vises til svar på forslag 1 om styringen av virksomheten.

5. Stortinget ber regjeringen legge frem en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille høyere krav til energieffektivisering i egne leiekontrakter, som igjen kan drive utviklingen av hele næringsbyggmarkedet

Statlig lokalleie er regulert i Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i staten. Formålet med instruksen er å sikre god saksforberedelse og styring med bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Instruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 20. januar 2012 og sist endret ved kongelig resolusjon 13. januar 2017. Instruksen gjelder ved inngåelse av avtaler om leie av lokaler, både i markedet og internt i staten. Instruksen gjelder også ved byggeprosjekter som inkluderer ombygging og rehabilitering.

Ved behov for nye lokaler, eller behov for forandringer i eksisterende lokaler, skal det foretas en utredning som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Hovedformålet med utredningen er beskrive de krav som må stilles til lokalene for at virksomheten skal kunne ivareta sine oppgaver. Utredningens omfang må stå i forhold til lokalenes størrelse, og risikoen forbundet med prosjektet. Utredningen skal ivareta hensynet til effektiv areal- og ressursbruk, og skal omfatte analyse av arealbehov, overordnet vurdering av lokalisering, kostnads- og usikkerhetsanalyse.

For å sikre det mest gunstige leiealternativet for staten (iht. utredning og analyse) skal det innhentes flere tilbud. Dette gjelder også ved fornyelse av eksisterende leiekontrakt. Vurderingen skal ta hensyn til de totale leieforpliktelsene, der bl.a. energibruk inngår. I tillegg gir økt arealeffektivitet redusert energibehov.

Ved anskaffelse av lokaler skal en rekke hensyn ivaretas. Et velfungerende marked gir muligheter for gode anskaffelser for staten der ulike hensyn veies mot hverandre. Instruksen slik den foreligger i dag gir en tilfredsstillende balanse mellom ulike hensyn som må vurderes, inkludert energieffektivitet.

Det foreligger ingen særskilte statlige krav til kommunene om energieffektivisering ved inngåelse av avtaler om lokalleie. Det er opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune å stille slike krav.

Med dette utgangspunktet er det ikke hensiktsmessig å foreta en egen utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille høyere energikrav ved anskaffelse av lokaler nå.