Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Handelsnæringen er en stor sysselsetter og av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen er nå inne i en stor omstilling, blant annet på grunn av økt digitalisering og e-handel. Dette er noe av bakgrunnen for at Stortinget i Innst. 345 S (2016–2017) ba regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen. Komiteen mener meldingen er viktig, og at den på en god måte beskriver hvor viktig næringen er, samtidig som utfordringene næringen står overfor, belyses.

Komiteen viser til at handelsnæringen i 2017 sysselsatte rundt 376 000 personer, tilsvarende rundt 302 000 årsverk, og bidrar til rundt 10 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Bidragene til verdiskapingen var i 2017 på rundt 240 mrd. kroner, noe som gjør næringen til den største tjenesteytende næringen her i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av forutsigbare rammevilkår og tiltak for å bygge opp under den norske handelsnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjennomført en rekke endringer som har svekket handelsnæringen, som økt avgift på sjokolade og sukker, økt avgift på alkoholfrie drikkevarer og utvidelse av momsfri import fra utlandet (350-kronersgrensen).

Næringspolitikk for omstilling og bærekraftig vekst

Komiteen er kjent med at ny teknologi, nye organisasjonsformer, nye forretningsmodeller og nye handelsmønstre øker omstillingsbehovet i handelsnæringen. Digitalisering og økt netthandel har ført til at handelsnæringen er langt mer internasjonal og konkurranseutsatt enn tidligere. Komiteen vil understreke at ny teknologi også gir nye muligheter for vekst og verdiskaping i varehandelen.

Komiteen er kjent med at varehandelen er den største sysselsetteren i privat næringsliv, med om lag 13 pst. av årsverkene på fastlandet. Komiteen har merket seg at nye krav til kompetanse kombinert med en nedskalering av arbeidskraftbehovet vil kunne føre til at antall personer som faller utenfor arbeidslivet uten mulighet til å komme seg inn igjen, kan eskalere. Komiteen ser alvorlig på dette og understreker behovet for at det legges til rette for en god kompetanse- og utdanningspolitikk for å ivareta og videreutvikle kompetansen til de som jobber i næringen. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at den vil igangsette en ny kompetansereform, «Lære hele livet», som skal bedre tilgangen på fleksibel etter- og videreutdanning i hele utdanningssystemet. Komiteen merker seg også at regjeringen vil etablere et nytt utdanningsprogram i den videregående skolen, for å sikre at yrkesutdanningen blir mer tilpasset handelsnæringens behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til prognoser om at 40 000 ansatte innenfor varehandelen kan miste jobben de neste ti årene, og er kjent med at det nå kommer signaler om at denne utviklingen kan komme enda raskere enn det man tidligere har antatt. Disse medlemmer har merket seg at arbeidsminister Anniken Hauglie har signalisert at hun vil ruste Nav til å ta imot dem som mister jobben innenfor varehandelen, og mener dette er en altfor passiv holdning fra regjeringens side. Det må være et mål å holde flest mulig i jobb. Disse medlemmer viser til at mange av de ansatte innen varehandelen er ufaglærte, og det haster nå med å iverksette tiltak for å unngå at mange arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet og ut i ledighet. Det må legges til rette for å omstille de som i dag er ansatt i næringen, og disse medlemmer mener derfor det må uttrykkes klare forventninger til arbeidsgivere om å gi tilbud om opplæring og videreutdanning for å videreutvikle kompetansen til egne ansatte. Siden mange jobber i framtiden kommer til å forsvinne helt, er det også behov for å omstille ansatte til andre typer jobber i andre bransjer og næringer. Disse medlemmer er innforstått med at det ikke kan forventes at næringen bærer dette ansvaret alene. Fellesskapet må derfor bidra, og sørge for at arbeidstakere, i møte med store endringer og omstillinger slik vi nå ser i handelsnæringen, ikke støtes ut av arbeidslivet, men ivaretas på en god måte.

Disse medlemmer understreker at omstillingsevnen og -viljen som norske arbeidstakere har, er helt avgjørende for å kunne sikre og skape norske arbeidsplasser i fremtida. Det må derfor føres en politikk som tilrettelegger for trygg, god og rettferdig omstilling, for å forhindre at kostnadene med omstilling flyttes over på den enkelte arbeidstaker.

Økt omstillingstakt som følge av digitalisering og omstilling i retning av en mer bærekraftig handelsnæring krever at det iverksettes et betydelig kompetanseløft. Disse medlemmer understreker betydningen av at et slikt kompetanseløft blir et kollektivt ansvar, og ikke overlates til den enkelte ansatte. Det er derfor viktig å raskt komme i gang med en bred kompetansereform som sikrer at alle arbeidstakere har mulighet til å øke sin kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Disse medlemmer anser dette som selve grunnplanken for at mennesker skal kunne tilegne seg kompetanse som gjør dem attraktive også for andre bransjer og nye arbeidsplasser. En spesiell satsing må rettes inn mot arbeidstakere uten formell utdanning.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solbergs kompetansereform «Lære hele livet» skal presenteres i en stortingsmelding som er varslet til Stortinget i løpet av 2020. Disse medlemmer mener det blir for lenge å vente på denne meldingen før tiltak iverksettes, og mener den omstillingen handelsnæringen nå står midt oppe i, krever politisk handlekraft nå, og at det raskt blir iverksatt kompetansehevende tiltak rettet mot de ansatte i varehandelen. Disse medlemmer har merket seg høringsinnspill fra LO/HK om at det bør etableres et opplæringsprogram i form av kortsiktige moduler for opplæring på arbeidsplassen, noe som vil gjøre det mulig å kombinere opplæring med det å være i jobb. Disse medlemmer støtter dette forslaget og mener det vil være hensiktsmessig med et mest mulig praksisrettet utdanningsopplegg.

Disse medlemmer mener det offentlige må være villig til å bidra med finansiering av kompetansetiltak i form av et kompetansefond, slik at det kan gis insentiver til arbeidsgivere som gir ansatte en mulighet til kompetanseutvikling i arbeidstiden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la fram en langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer mener at langtidsplanen ikke omtaler livslang læring og kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet godt nok. Her blir heller ikke fagskolene nevnt som en sentral aktør, til tross for at disse fagskolene vil spille en svært viktig rolle for omstilling og fornyelse i næringslivet framover. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. 289 L (2017–2018) understreket at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i. Disse medlemmer forventer at fagskolene får økt oppmerksomhet i regjeringens arbeid med kompetansereformen framover. Fagbrev bør det også satses mer på framover.

Disse medlemmer støtter innspillene fra Handel og Kontor knyttet til gjennomføringen av en kompetansereform for læring hele livet. Partene i arbeidslivet, myndighetene og utdanningsinstitusjonene må ta ansvaret for gjennomføring, og myndighetene og arbeidsgiverne må ta ansvaret for finansieringen. Forutsetningen for at dette lykkes, er at ansatte får tid og rom for etter- og videreutdanning på arbeidsplassen, hvor en vesentlig del av utdanningen skjer i arbeidstiden med lønn. Det må være mulig å få tilgang til fleksible moduler, som alternativ til langtidsutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019, der det ble foreslått bevilget 100 mill. kroner til et nasjonalt kompetansefond for læring i arbeidslivet. Disse medlemmer mener dette vil være et viktig tiltak som kan rettes inn mot bl.a. handelsnæringen, og at partene i arbeidslivet bør inviteres til å utforme innretningen på et slikt fond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også det må opprettes en egen ordning med statlige omstillingsmidler for ansatte i bransjer som møter raske og store strukturelle endringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak, herunder en ordning med statlige omstillingsmidler, for å møte omstillingen for ansatte i bransjer som møter raske og store strukturelle endringer, og rapportere om dette arbeidet allerede i revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i 2019 er bevilget 37 mill. kroner til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, uavhengig av bransje. Dette er tilbud som skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og som skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger. Flertallet peker på at denne satsingen er en styrking fra 10 mill. kroner, som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Tiltakene iverksettes fortløpende, og Kompetanse Norge har allerede delt ut støtte til 8 prosjekter i 2018 og tilsagn til ytterligere i 2019.

Flertallet vil videre vise til at det er bevilget 30 mill. kroner til bransjeprogram til utsatte bransjer, og flertallet er kjent med at bedrifter melder om et økende behov for ansatte med yrkesfaglig bakgrunn og fagskoleutdanning, og regjeringen prioriterer derfor opplæring og videreutdanning til lavt utdannede og fagarbeidere. Programmet skal utvikles i samarbeid med partene, og flertallet peker på at det skal startes bransjeprogram for kommunal omsorgssektor og bransjeprogram for industri- og byggenæringen. Bransjeprogrammene skal være et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive tilbudene, virksomheter investerer egne ressurser, og den enkelte ansatte investerer noe av sin fritid. Flertallet ber om at regjeringen vurderer om slike programmer skal utvides til andre bransjer.

Flertallet gjør også oppmerksom på at det pågår en satsing på at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæring, og at det i budsjettet for 2019 er satt av om lag 60 mill. kroner til dette. Da får, etter flertallets mening, flere bedre muligheter til blant annet å bygge opp et fagbrev, og det vil gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid.

Flertallet vil også vise til Kompetansepluss-ordningen, som er styrket med 10 mill. kroner. Kompetansepluss’ arbeid gir ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter. Flertallet peker på at regjeringen har doblet midlene til Kompetansepluss-ordningen fra 2013 til 2019. I 2019 vil det bli tildelt om lag 172 mill. kroner totalt til ordningen. Siden 2013 har om lag 60 000 personer deltatt på kurs gjennom Kompetansepluss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at organisasjonsgraden innenfor varehandelen er lav, noe som er uheldig. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Meld. St. 9 (2018–2019) skriver følgende:

«I arbeidet med å beholde og videreutvikle ansattes kompetanse under omstilling er det grunn til å tro at graden av organisering har betydning. En demokratisk bedriftskultur med autonomi, gir ansatte mulighet for medvirkning og samarbeid med ledelsen. En kultur for å involvere de ansatte i innovasjonsarbeid og den daglige virksomheten, kan bidra til at de ansatte får en bedre forståelse av bedriftens utfordringer og at bedriften blir bedre rustet til å utvikle og ta i bruk ny kompetanse og teknologi. Involvering bidrar også til økt engasjement og ansvarsfølelse hos den enkelte, som igjen stimulerer til innovasjon og nyskaping. Dette er faktorer som bidrar positivt ved omstilling og kan gi norske bedrifter et konkurransefortrinn.»

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen med dette vektlegger betydningen av å styrke andelen fagorganiserte, men finner det uheldig at regjeringen ikke følger opp dette i praksis. Igjen ser disse medlemmer at regjeringen bruker fine ord og formuleringer om betydningen av et organisert og trygt arbeidsliv, mens den fører en politikk som anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet og vil gjøre det dyrere å være organisert.

Disse medlemmer ser det som viktig å iverksette tiltak for å øke organisasjonsgraden og viser til at Stortinget har fattet vedtak om dette 31. januar 2018, jf. vedtak 437:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Disse medlemmer mener det er uheldig at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp, men at regjeringen i stedet fører en politikk som bidrar til at organisasjonsgraden i næringslivets svekkes, noe som også bidrar til å svekke bedriftenes muligheter til å sikre god omstilling.

Komiteen viser til at mange aktører innenfor handelsnæringen er små bedrifter. Det er derfor viktig at arbeidet med forenkling for å redusere administrative byrder og mengden rapporteringskrav forsterkes i tiden som kommer. Komiteen er kjent med at regjeringen vil legge fram en ny strategi for små og mellomstore bedrifter, og ser det som viktig at man i den sammenheng kommer med konkrete mål og forslag om forenklinger som også kommer handelsnæringen til gode, blant annet gjennom å sikre at ny kunnskap og teknologi kan tas i bruk i takt med den økende digitaliseringen.

Komiteen mener Merkur-programmet er viktig for å sikre butikktilbudet i distriktene gjennom både økonomisk støtte og kompetansebygging. Komiteen vil videreutvikle og styrke Merkur-programmet for å sikre gode butikker i hele landet.

Franchiseforhold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen nå vil utrede omfang og særtrekk ved organiseringsformer som franchise, konsern og liknende, med vekt på arbeidsgiveransvar og arbeidstakers rettigheter samt franchisetakers posisjon overfor franchisegiver.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens igangsatte utredning og mener det er naturlig å avvente resultatet fra denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener likevel ikke dette er nok for å rydde opp i problemene man har sett de siste årene knyttet til framveksten av franchiseformen i handelsnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må åpnes for strengere regulering av franchiser for å ivareta hensynet til arbeidsgiveransvar og arbeidstakers rettigheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Stortinget bør ta vesentlige grep allerede nå for å regulere dette bedre. Dette medlem mener at dagens situasjon er såpass alvorlig at dersom det ikke strammes inn nå, bør man pålegge franchisedrivere å legge om til andre organisasjonsformer for å forhindre videre vekst i en modell som gir mye til noen få på toppen og stort økonomisk press, tøffe arbeidsvilkår og lave lønninger lenger ned i systemet.

For det første bør det slås fast at saker som gjelder franchisebedrifter i Norge, skal behandles av norske domstoler. Advokat Torkjell Solbø har i et innspill til Dokument 8:204 S (2017–2018) beskrevet hvordan franchisevirksomhet i dag ikke er lovregulert i spesiallovgivningen. Ofte er det utenlandske eiere av franchisekjedene, og med avtaler som regulerer lovvalg og verneting slik at man i praksis er forhindret fra å få prøvd gyldigheten av avtalen og praktiseringen av denne for norsk rettsvesen og etter norsk lovverk.

Dette undergraver både franchisetaker og de ansattes rettigheter. Arbeidsmiljølovens bestemmelser kommer ikke til anvendelse og mister sin realitet også for de som er ansatt i franchisetakers virksomhet. For å sikre at tvister om franchiseavtaler skal behandles etter norsk rett og verneting, fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag som sikrer at tvister som gjelder franchise- og annen butikkvirksomhet i Norge, skal løses etter norsk rett og for en domstol i Norge.»

Dette medlem mener at det også bør sikres at franchisegiver, som i dag har mye makt og lite ansvar, også må ta sitt delansvar for både arbeidsgiverpolitikken og den økonomiske situasjonen i butikkene.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som pålegger franchisegiver delt arbeidsgiveransvar med franchisetaker, slik at franchisegiver blir ansvarliggjort som arbeidsgivermotpart.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som pålegger også franchisegiver økonomisk ansvar for franchisedriften.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan sikre mest mulig åpenhet rundt franchisekontrakter og liknende foretakskontrakter.»

Dette medlem viser også til sine merknader og forslag i Innst. 392 S (2017–2018).

Handel over landegrensene

Norge er en liten, åpen økonomi, og internasjonalt handelsregelverk er av stor betydning også for handelsnæringen. Komiteen er kjent med at netthandel over landegrensene øker, og at det rammer norsk handelsnæring hardt at varer bestilt fra utlandet med en verdi på under 350 kroner i dag er fritatt fra merverdiavgift, toll og andre særavgifter. Komiteen ser det derfor som positivt at Stortinget har vedtatt å avvikle denne avgiftsfrie grensen for import av varer fra utlandet fra 2020, og merker seg at regjeringen varsler at de vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at en avvikling av den tollfrie grensen innebærer en betydelig omstilling for deler av norsk næringsliv. Tekniske løsninger som gjør det enkelt for forbrukeren å fortolle varer, må være på plass. Endringen må derfor forberedes godt, og flertallet mener at en iverksetting av tiltaket om nødvendig bør kunne vente til 1. januar 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en rekke høringsinstanser under den åpne høringen i næringskomiteen tok til orde for at regjeringen må fjerne denne grensen med virkning allerede fra 1. juli 2019, alternativt må det redegjøres for forberedelsene av denne avviklingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener på bakgrunn av den negative konsekvensen denne grensen har for norsk handelsnæring, at den bør avvikles med virkning fra 1. august 2019.

Komiteen viser til at det i meldingen fremgår at grensehandelen øker, og at nordmenn i 2017 grensehandlet for om lag 15 mrd. kroner. Denne grensehandelen gir redusert aktivitet både for norsk næringsmiddelindustri og for handelsnæringen. Komiteen merker seg at regjeringen vil utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer, og mener dette vil kunne gi oss bedre statistikk og informasjon også om grensekryssende netthandel med varer og tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter utviklingen av et grensehandelsbarometer og understreker viktigheten av at det blir utviklet en modell som er mest mulig dekkende. Et slikt barometer bør være på plass i løpet av 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter etablering av et grensehandelsbarometer og legger til grunn at regjeringen sørger for at et slikt grensehandelsbarometer kommer på plass med virkning allerede fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer viser til Verdenspostforeningens regulering av betaling av post mellom land. En del land har gjennom svært gunstige ordninger mulighet til å sende pakker til Norge som ikke gjenspeiler verken kostnader eller miljøbelastningen med frakten. Disse medlemmer mener det må være et mål å få til en mindre konkurransevridende ordning innen 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til meldingens omtale av reguleringen av betaling av post mellom land.

Forskning og innovasjon

Komiteen ser det som viktig å legge til rette for forskning og innovasjon innenfor handelsnæringen for å sikre videre utvikling og vekst i næringen.

Komiteen merker seg at regjeringen vil videreføre satsingen på næringsrelevant forskning og innovasjon, men er tydelige på at de ikke legger opp til en spesifikk forsknings- og innovasjonspolitikk for handelsnæringen.

Komiteen ser det som viktig at det næringspolitiske virkemiddelapparatet også skal dekke behovet til aktørene innenfor handelsnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det er forsket lite på hvordan den utviklingen vi nå ser med blant annet økt digitalisering, påvirker sysselsettingen i næringen. Disse medlemmer mener det bør vurderes å etablere en sektorsatsing på forskning og innovasjon innenfor varehandelen. Disse medlemmer ser det også som viktig at det gjennomføres relevant forskning på næringens betydning for sysselsetting og verdiskaping.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere om det er behov for sterkere virkemidler innenfor tjenesteinnovasjon, og på egnet måte foreslå tiltak som styrker dette.

På marginen – konkurranse og effektiv ressursbruk

Komiteen ser det som viktig å legge til rette for effektive markeder og velfungerende konkurranse innenfor handelsnæringen. Det har over flere år vært en stor utfordring med begrenset konkurranse og stor maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge fram forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse. Komiteen ser det også som viktig at loven kan iverksettes i tråd med den tidsplan som nå er satt. Dette vil innebære at lovforslaget legges frem i løpet av 2019, slik at lovforslaget kan behandles i Stortinget tidlig første halvår 2020. Komiteen er kjent med at ulike tilsynsalternativer nå utredes, og understreker betydningen av at det etableres et uavhengig og effektivt tilsyn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merket seg at det i forbindelse med den åpne høringen i komiteen ble uttrykt et ønske om at tilsynet ble etablert og organisert så nært dagligvarebransjen som mulig for å sikre gode og effektive kommunikasjonslinjer mellom tilsyn og bransje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen bør vurdere dette videre i forbindelse med arbeidet med etableringen av et eget selvstendig handelstilsyn. Disse medlemmer mener dette kan være et viktig grunnlag for en dialog- og veiledningsbasert tilsynsfunksjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av et uavhengig og effektivt tilsyn. Disse medlemmer støtter en dialog- og veiledningsbasert tilsynsfunksjon, men mener dette ikke skal legge føringer for lokaliseringen av tilsynet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på en dialog- og veiledningsbasert tilsynsfunksjon og mener regjeringen må gjøre de nødvendige vurderinger for å sikre et selvstendig, effektivt og moderne tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke sammenhengen mellom dagligvarehandelen og en sterk norsk næringsmiddelindustri. Næringsmiddelindustrien er i stor grad en konjunkturuavhengig industri som står for en betydelig del av investeringene i norsk fastlandsindustri. Disse medlemmer vil ha en målrettet politikk for næringsmiddelindustrien.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at handelsbransjene er i endring, og at det foregår en kontinuerlig bransjeglidning. Det er flere faktorer som driver denne utviklingen, blant annet digitalisering, endringer i forbrukervaner, nasjonale og internasjonale trender og handelsaktørenes konseptutvikling og innovasjon. Flertallet peker på at det samlede dagligvaremarkedet også er utsatt for endringer, og at dagligvare, kiosker og bensinstasjoner i økende grad dekker de samme forbrukerbehovene. Eksempler på dette er tilbud av dagligvarer, raske måltidsløsninger, rekvisita og energi i form av drivstoffutsalg og lademuligheter for el-bil. Flertallet merker seg at en slik bransjeglidning kan skape utfordringer for optimal konkurranse i det samlede dagligvaremarkedet.

Flertallet vil likevel peke på at bransjeglidning også kan være positivt for konkurransen. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen med bransjeglidning i det samlede dagligvaremarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser utfordringen med bransjeglidning. Disse medlemmer viser til at det mest konkrete forslaget knyttet til dette under komiteens høring, var å åpne for alkoholsalg på bensinstasjoner. Disse medlemmer mener det av alkoholpolitiske grunner ikke er ønskelig å liberalisere alkoholloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 9 (2018–2019), side 120:

«I arbeidet med meldingen har departementet invitert relevante aktører til å komme med innspill. Virkes bransjeorganisasjon for kiosker og bensinstasjoner, Virke-KBS, har påpekt at alkohollovgivningen oppstiller et skille mellom dagligvarebutikker på den ene side og kiosker og bensinstasjoner på den andre. Etter alkoholforskriften § 3-4 kan kommuner ikke gi salgsbevilling til sistnevnte utsalgssteder. Virke-KBS har bedt om endring eller oppheving av denne regelen. Etter departementets vurdering vil en oppheving av forbudet kunne stimulere til bransjeglidning og slik bidra positivt til konkurransen i dagligvaremarkedet. En eventuell endring av regelverket reiser imidlertid alkoholpolitiske problemstillinger som ikke er utredet og departementet vil ikke gå videre med dette forslaget.»

Flertallet deler regjeringens vurdering om ikke å gå videre med forslaget om å endre regelverket for salgsbevilling av alkoholsvake drikker i alkoholforskriften § 3-4.

Komiteen er kjent med at det i dagens konkurranselovverk er begrensninger knyttet til hvordan dominerende leverandører kan utøve prisdiskriminering overfor forhandlere. I den forbindelse vises det til at det i det norske dagligvaremarkedet er noen store leverandører og tre større dagligvarekjeder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at noen få aktører, både på leverandør- og detaljistsiden, skal utøve prisdiskriminering, noe som vil medføre at konkurransen i markedet ikke vil fungere. Disse medlemmer mener at prisdiskriminering knyttet til dagligvarekjedenes samlede innkjøpsbetingelser gir dyrere mat til forbrukeren, da mindre aktører får høyere innkjøpspriser enn den største kjeden og vil dermed ikke ha mulighet til å konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer viser også til at det blir svært vanskelig for nye, nasjonale dagligvarekjeder å etablere seg i det norske markedet.

Disse medlemmer ber regjeringen om å tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon opp mot den enkelte kjede. I de tilfeller hvor man har kostnadsforskjeller, kan disse godtas om leverandøren kan dokumentere at disse er samfunnsøkonomisk gunstige.

Komiteen understreker også den viktige rollen som Konkurransetilsynet har for å håndheve konkurranseloven for dagligvarebransjen.

Komiteen viser til at Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett, omtaler oppdraget regjeringen har gitt Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen.

Komiteen deler bekymringen for at få aktører kan medføre at markedet ikke fungerer optimalt. Gjennom behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til at regjeringen rapporterte om saken i Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet, og at arbeidet er i gang. Konkurransetilsynet fikk i juni 2018 et omfattende utredningsoppdrag av regjeringen. Komiteen er kjent med at regjeringen har mottatt flere foreløpige utredninger fra Konkurransetilsynet, men også at det er gjenstående arbeid. Det er viktig for komiteen at Konkurransetilsynet i sitt arbeid med kartlegging av innkjøpspriser også sammenlikner de samlede totale innkjøpsbetingelsene, medregnet alle faste og variable overføringer, når de vurderer tilfeller av prisdiskriminering.

I Innst. 8 S (2018–2019) viste komiteen til at flere fagmiljøer enn Konkurransetilsynet også burde kunne benyttes i dette arbeidet.

Bærekraft, sirkulærøkonomi og nye forretningsmodeller

Komiteen viser til at også handelsnæringen påvirkes av omstillingen til et mer klimavennlig samfunn. Komiteen ser det som viktig at næringen selv er med på å påvirke denne omstillingen ved å påvirke f.eks. hvordan varer produseres og transporteres, og hva som tilbys kundene. Komiteen har merket seg at stortingsmeldingen blant annet omtaler Veikart for grønn handel, som er utarbeidet av LO og Virke. Der legger næringen selv opp til å bidra til det grønne skiftet gjennom å fremme nye forretningsmodeller og bidra til den sirkulære økonomien. Komiteen ser det som positivt at næringen vil hjelpe forbrukere med å ta gode miljøvalg og legge til rette for bærekraftig forbruk. Komiteen merker seg at denne utviklingen fordrer at de ansatte må gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som naturlig at myndighetene bidrar til dette.

Komiteen viser til at næringsministeren nå har varslet i media at brukthandellova vurderes avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter dette, men undrer seg over at regjeringen ikke også har varslet Stortinget om dette gjennom meldingen, der handelsnæringens muligheter for å redusere negativ miljøpåvirkning fremheves.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke er offensiv og tydelig nok på tiltak for den sirkulære økonomien, og mener det her må gjøres mer for å stimulere til en ønsket utvikling.

Disse medlemmer mener det også må stilles tydelige krav til handelsnæringen på dette området, som en viktig aktør i den sirkulære økonomien. For å løfte satsingen på sirkulær økonomi og bærekraft i handelsnæringen må det også vurderes tiltak og konkrete insentiver, som kompetanseheving innenfor miljø og bærekraft. Dette bør være en del av kompetanseløftet for næringen.

Virkemiddelapparatet for grønn handel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også at det er viktig å sikre at det næringspolitiske virkemiddelapparatet i større grad enn i dag kan bidra til grønn omstilling i næringen og tilpasses den sirkulære økonomien. Det kan bl.a. stimuleres til at produkter i større grad designes på måter som gjør det enklere å reparere, modifisere eller gjenbruke som del av produksjon av nye produkter.

Disse medlemmer ser det som viktig at rammebetingelsene i overgangen fra lineær til sirkulærøkonomi innrettes slik at de fremmer lønnsomhet og et godt samarbeid på tvers av bransjer. For å lykkes med dette er samspillet med næringslivets organisasjoner viktig, for eksempel ved at man blir involvert i utformingen av regelverk og rapporteringsmåter.

Matsvinn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i hele verdikjeden, og ikke minst er handelsnæringen viktig i denne sammenhengen. Matkasting og stort matsvinn er et stort etisk problem da det representerer en enorm sløsing med ressurser, samtidig som det har store konsekvenser både for matsikkerhet og klima.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i 2016 fremmet forslag om bl.a. å utrede behovet for en matkastelov som skulle omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen (jf. Dokument 8:9 (2016–2017)) som fikk bred støtte i Stortinget. Regjeringen konkluderte med at det ikke var behov for en matkastelov, til tross for at Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Et samlet storting mente loven må omfatte et påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål, sekundært til dyrefôr, samt påby å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn. Et samlet storting mente en matkastelov vil kunne bidra til å redusere matsvinnet i Norge i tråd med våre forpliktelser i henhold til FNs bærekraftsmål (jf. Innst. 127 S (2017–2018) og vedtak 489 av 27. februar 2018). Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen nå følger opp Stortingets vedtak, og så raskt som mulig fremmer forslag om en matkastelov for Stortinget.

Disse medlemmer ser det som positivt at dagligvarebransjen har et engasjement knyttet til matsvinn, og at matbransjen har opprettet et eget selskap, Matvett, som har som formål å forebygge matsvinn. Det er også inngått en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Det er positivt at tiltak som dette ser ut til å ha bidratt positivt, og at matsvinnet de siste årene er redusert. Likevel kastes det i Norge om lag 350 000 tonn mat hvert år.

Det er også uheldig at dagligvarebutikker kaster mat de ikke får solgt i søpla, mens veldedige organisasjoner som deler ut overskuddsmat til trengende, ikke mottar nok mat fra butikkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 12 (2018–2019), s. 84, der Klima- og miljødepartementet under omtale av vedtak 489 viser til at regjeringen arbeider med saken, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Returprovisjoner

Disse medlemmene er kjent med at returprovisjoner i reiselivsnæringen er en problemstilling regjeringen jobber med, der man blant annet vil se på omfanget og effekten av slike ordninger. Flertallet imøteser dette, og ber regjeringen legge frem informasjon om dette for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bruken av returprovisjoner verken tjener turister, næringsdrivende eller turoperatører.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å forby bruken av returprovisjoner.»

Etisk handel

Disse medlemmer er opptatt av at varer som selges i og til Norge i dag, skal være produsert på en måte som er etisk forsvarlig og i tråd med krav til bærekraft. Disse medlemmer mener at ny teknologi gir økt mulighet til å gi forbrukerne informasjon om hvordan varer er produsert. Økte krav til etisk produksjon vil også være en fordel for nasjonalt produserte varer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere tiltak for å sikre etiske minstekrav til varer som omsettes i Norge.»

Disse medlemmer viser til at Etikkinformasjonsutvalget nå jobber for å vurdere om næringsdrivende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Arbeidet skal ferdigstilles 1. desember 2019. Disse medlemmer viser også til Representantforslag 41 S (2018–2019) fra stortingsrepresentant Jette F. Christensen om en lov mot moderne slaveri. Disse medlemmer mener at det er behov for både en etikkinformasjonslov og en moderne slaverilov.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om et CO2-fond for næringslivet basert på erfaringene fra NOx-fondet. Disse medlemmer støtter et slikt fond og viser til merknadene til de respektive partier i Innst. 8 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi. Her blir norske selskaper oppfordret til å stressteste sine forretningsmodeller mot rimelige scenarioer for klimapolitikken, og spesielt mot et scenario der temperaturøkningen begrenses i tråd med ambisjonene i Parisavtalen.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til norske virksomheter om å rapportere om klimarelatert risiko etter rammeverket utarbeidet av Task Force Climate - related Financial Disclosures (TCFD) i den ordinære selskapsrapporteringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget der målet er å løfte forbrukerpolitikkområdet våren 2019. Disse medlemmer forventer at forhold knyttet til forbrukerregelverk som sikrer tilrettelegging og omstilling til sirkulær økonomi, belyses i den sammenheng.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det bør gjøres billigere og enklere å reparere produkter, for å gjøre det lettere å lykkes med omstillingen til en mer sirkulær økonomi.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke reklamasjonsretten til 6 år, mot dagens to og fem år i lov om forbrukerkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regelverk for å øke selgers bevisbyrde fra seks måneder til to år i lov om forbrukerkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen innføre produsentansvar for flere typer produkter og materialer enn i dag, for å ansvarliggjøre produsentene når det gjelder økodesign, materialforbruk og økt materialgjenvinning.»