Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 99 S
(2019–2020) som omhandler Reindriftsavtalen 2020/2021, inngått mellom
staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).
Komiteen merker seg at avtalepartene
er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill.
kroner. Dette er en økning på over 13 mill. kroner sammenlignet
med Reindriftsavtalen 2018/2019. 3,2 mill. kroner er øremerket til
tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige
som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge
og Sverige ikke er på plass.
Komiteen viser til at reindriftsavtalen
ved siden av reindriftsloven er det viktigste redskapet for å følge opp
målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser videre til
Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken er den første meldingen
om reindrift på 25 år.
Komiteen merker seg at avtalen
legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift
som hovednæring, og at de direkte tilskuddene til reindriften videreføres.
Videre økes avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien. Komiteen merker
seg også at det slås fast i proposisjonen at avtalepartenes prioriteringer
innebærer en styrking av næringens rammevilkår.
Komiteen er kjent med at det
er konstatert beitekrise i store deler av Reindrifts-Norge, og er
derfor fornøyd med at kriseberedskapen er styrket i denne avtalen. Komiteen merker
seg også at egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond reduseres
for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende
avtale (2019–2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.
Komiteen merker seg at overvåkningsprogrammet
for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling
etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene
i hovedsak er utnyttet maksimalt. Komiteen er derfor enig med
regjeringen i at reindriftsnæringen må øke produksjon og lønnsomhet på
andre måter enn gjennom økte dyretall. Komiteen støtter at det ses
på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel
reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling
og lokalmat. Det er positivt at avtalepartene er enige om å videreføre
og styrke de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter
for tilleggsnæringer, herunder lærings- og omsorgsbaserte tjenester.
Komiteen ser det som viktig
å bedre mulighetene for ferie og fritid i reindriftsnæringen. Det
er derfor positivt at det er enighet mellom partene om å øke distriktstilskuddet,
og at det kan gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter
til avløser når reineierne skal ha ferie.