Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, viser til forslagene i Dokument 8:130 S (2019–2020) om en styrket innsats for personer med ROP-lidelser. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev av 10. september 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har gjennomført muntlig høring i saken 12. januar 2021, med 15 organisasjoner som deltakere.

Komiteen viser til at stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Åslaug Sem-Jacobsen, Siv Mossleth og Kjersti Toppe fremmer seks forslag for en kraftfull styrking av innsatsen overfor personer med ROP-lidelser.

Komiteen viser til at rundt 6 500 personer i Norge har sammensatte rus- og psykiatrilidelser, og at disse har behov for sammensatte tjenester. Landsomfattende tilsyn viser at flere opplever svikt i tjenestene, eller å ikke få god nok hjelp. Komiteen viser til at det er en vei igjen å gå for et godt og tilpasset hjelpetilbud til mennesker med sammensatte behov, og at statsråd Høie i sitt brev deler denne virkelighetsbeskrivelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke satsingen på psykisk helse. Dette må skje gjennom et helhetlig løp fra folkehelsetiltak, forebygging, tiltak mot ensomhet, og arbeid mot mobbing, til lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner og stopp i nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsministeren har innført «den gylne regel», der man skal ha en minst like stor satsing på rusbehandling og psykisk helsevern, som i somatikken. Tall for perioden 2013–2017 viser imidlertid at man kun hadde en vekst på to prosent i psykisk helsevern, mens den var ti prosent i somatikken. Disse medlemmer mener en opptrappingsplan for psykisk helsevern vil være bedre egnet til å nå målene på feltet, enn regjeringens «gylne regel».

Disse medlemmer mener pasienter innen psykisk helsevern må få rask, helhetlig og god oppfølging. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til måten regjeringen har løst dette på, gjennom innføringen av pakkeforløp for psykisk helse. SINTEFs evaluering fra 2020 av pakkeforløp for psykisk helse og rus er svært kritisk. Disse medlemmer deler bekymringene om at administrasjon og rapportering tar tid bort fra pasientene, og at man foreløpig ikke har oppnådd mer sammenhengende og koordinerte pasientforløp. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør gjøre en ny vurdering av om dagens pakkeforløp for psykisk helse og rus bidrar til å nå målsettingene på feltet.

Disse medlemmer er bekymret for den høye andelen avvisninger i psykisk helsevern for de med henvisning til spesialisthelsetjenesten, og at mange kommuner ikke er i stand til å gi disse personene en god nok oppfølging på egen hånd. I skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:706 (2019–2020), oppgir helse- og omsorgsministeren denne andelen til å være 22 prosent. Gjennom en årrekke har man også bygd ned antall døgnplasser i psykiatrien. Når det kan gis et minst like godt tilbud i kommunen pasientene bor i, mener disse medlemmer en dreining mot kommunale helsetilbud har vært riktig. Disse medlemmer mener imidlertid denne nedbyggingen nå kan ha gått for langt, og viser til at man flere steder i landet, som ved Sandviken i Bergen, og i Østfold, har hatt både utstrakt bruk av korridorer og møterom for å kunne gi folk et tilbud. Bare under denne helse- og omsorgsministeren har over 500 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne blitt lagt ned.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helsevern.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har bedt Helsedirektoratet utarbeide en egen pakkeforløpsmodul som har mål om å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordelingen rundt pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser, og at modulen er planlagt å være ferdigstilt for publisering i starten av 2022. Flertallet viser videre til at dagens pakkeforløp inneholder et eget kapittel om avslutning og videre oppfølging. I dette ligger det konkrete anbefalinger om skriftlige planer, informasjon til pasienten, fast koordinator og hva som skal være på plass hos fastlege og henviser før behandlingen kan avsluttes. Flertallet registrerer at det kan være forskjeller i hvordan disse punktene konkret følges opp ulike steder, men de konkrete anbefalingene bør følges bedre opp for å sikre at informasjon følger pasienten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilbudet innen psykisk helse fortsatt må styrkes. Forebygging og tidlig innsats har hatt hovedfokus de siste årene, men for å lykkes med dette arbeidet er vi avhengige av at enkeltmennesker blir sett og lyttet til, hele veien. Disse medlemmer mener nå at det er viktigere å vise handling fremfor å be om en handlingsplan. For disse medlemmer er det viktig at det raskt iverksettes tiltak for de aller sykeste, tiltak som vil fungere både for enkeltmennesket og for helsevesenet.

Disse medlemmer merker seg at mye tyder på at kapasiteten i dag er for liten, og da må det opprettes nye plasser eller kjøpes plasser hos private aktører snarest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende å sikre stans i nedleggingen av døgnplasser innen spesialisert psykisk helsevern. Flertallet mener også at vi trenger en oversikt over tilgjengelig kapasitet og hvilke tilbud det faktisk er behov for.

Flertallet mener det også er behov for å gjennomgå utskrivningspraksisen innenfor rus- og psykisk helsevern. Det er for mange saker som ender i tragedie eller selvmord kort tid etter utskrivning. Dette mener disse medlemmer at vi som samfunn ikke kan akseptere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens helsetilsyn i 2017 og 2018 gjennomførte to landsomfattande tilsyn med tenestetilbodet til pasientar med ROP-liding. Fylkesmannen fann svikt og manglar i to tredjedelar av kommunane og i 18 av 20 distriktspsykiatriske poliklinikkar som blei undersøkte. Funn som gjekk att i tilsyna, var mangelfull kartlegging og utgreiing av pasientar og brukarar. Særleg var det påvist mangelfull kartlegging av rusmiddelbruk og pasientane si somatiske helse. Eit anna sviktområde som gjaldt begge tenesteområda, var uklar oppgåve- og ansvarsfordeling innan eller mellom ulike delar av tenestene. I det kommunale tilsynet fann ein at svært mange av brukarane treng hjelp til å mestre å bu, men at det blir gitt lite slik mestringshjelp. I tillegg hadde få kommunar planar for tiltak ved akutte forverringar og kriser. Desse medlemene merkar seg at tilsynet også avdekka at pasientane sine mindreårige barn ikkje alltid blei følgde opp.

Desse medlemene meiner at personar som er hardt ramma av samtidig rusliding og psykisk liding (ROP-liding) må sikrast betre og samordna tenester.

Disse medlemmer viser til at det er mange straffesaker der narkotikaovertredelser er involvert. I 2012 utgjorde disse overtredelsene 29 prosent av sakene som førte til fengsling, mens i 2016 utgjorde de en fjerdedel av alle sakene. Personer som er dømt for narkotikaovertredelser, har høyere tilbakefallsfare sammenlignet med andre kategorier straffedømte. Disse medlemmer viser til at ifølge Senter for rus- og avhengighetsforskning har 45 prosent av innsatte behov for behandling for sin rusavhengighet. Overdoser er den vanligste dødsårsaken etter løslatelse. Med litt over 4 000 fengselsplasser betyr dette at omtrent 1 800 personer har et behandlingsbehov, mens kapasiteten på tjenestene ikke er i nærheten av å svare på dette problemet, siden vi totalt har litt over 130 plasser for rusbehandling i fengsler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener justissektoren bør ha flere plasser for rusbehandling i fengslene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle med rusproblemer i fengsel får tilbud om rusbehandling. Det bes om at regjeringen etablerer rusmestringsenheter i alle fengsler.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sivilombudsmannens Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler (Dokument 4:3 (2018–2019)). Sivilombudsmannens gjennomgang viser at mange av dei innsette har psykisk liding og/eller rusproblem og ofte blir flytta fram og tilbake mellom fengsel og spesialisthelsetenesta. Fire av ti innsette har angstliding og over seks av ti er rusavhengige. Tilsynet viser at personar med samtidig rusmiddelproblem og psykisk liding ikkje får dekka sine behov og ikkje får likeverdige tenester.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan for opptrapping av helsetilbodet i norske fengsel, som mellom anna inkluderer etablering av områdefunksjon for psykisk helsevern og rusmeistringseiningar/stifinnareiningar i alle fengsler.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å etablere områdefunksjoner innen psykisk helsevern og TSB for innsatte. Dette skal sikre faste stedlige tjenester til faste tider innenfor begge fagområder i alle fengsler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at representantforslaget har fått stor støtte av høyringsinstansane. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon viser til at sjølv etter opptrappingsplanen for rusfeltet er det framleis slik at det samla tenestetilbodet til denne gruppa er svakare enn for andre. Dei viser også til at det er store variasjonar mellom regionar, sjukehus og kommunar.

Systemer, planer og oppgavefordeling

Komiteen viser til forslag 1 om et informasjons- og varslingssystem mellom etater som i kortere eller lengre perioder behandler og følger opp personer med alvorlig ROP-lidelse, og forslag 3 om rutiner for varsling til kommunehelsetjenesten når personer innlagt for overdose, selvmordsforsøk eller mulig selvmordsforsøk skrives ut fra sykehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at statsråd Bent Høie i sitt svarbrev redegjør for det eksisterende systemet for varsling og informasjonsflyt mellom de ulike delene av helsetjenestene, og at disse samlet sett ivaretar behovet for varsling og rutiner.

Komiteen registrerer at det i dag eksisterer ACT- og FACT-team, som skal sikre god informasjonsflyt, og at evalueringen av disse viser gode resultater. Komiteen viser også til det igangsatte arbeidet for å utarbeide pakkeforløp for personer med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer videre at statsråden redegjør for tre innsatsområder som bidrar til gode rutiner rundt utskriving: forebygging av selvmord i døgnpsykiatriske avdelinger, forebygging av overdosedødsfall særlig i forbindelse med avbrudd i behandling og prosjektet «trygg utskriving» som skal forbedre pasientens erfaring med utskriving.

Flertallet viser til forslag 4 om avklaring av oppgave- og ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene i helsesektoren og andre kommunale etater for denne gruppen. Flertallet registrerer at statsråden her henviser til allerede virksomme regler, som det lovpålagte sørge-for-ansvaret kommunen har for alle som oppholder seg i kommunen. Videre er det et mål at alle pasienter skal motta helhetlige og sammenhengende tjenester. Det er ofte i overgangene mellom kommunen og spesialisthelsetjenestene det oppstår svikt, men det er flere tiltak for forbedring som er iverksatt, som samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene som tydeliggjør ansvars- og oppgavefordeling. Evaluering tyder på at dette har vært viktig for forbedring.

Komiteen viser til enigheten mellom regjeringen og KS om å etablere 19 helsefellesskap, og at disse skal ha personer med ROP-lidelse som en av fire pasientgrupper det særlig bør utvikles gode tjenester og samarbeid rundt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ein SINTEF-rapport frå 2017 som viste at berre fire av ti kommunar rapporterte at det var etablert rutinar for at sjukehuset varsla kommunen når pasientar blei utskrivne etter å ha vore innlagt for sjølvmordsforsøk, eller ved mistanke om sjølvmordsforsøk. Desse medlemene registrerer at berre fire av ti kommunar svara at dei har etablert rutinar internt i kommunen for oppfølging etter sjølvmordsforsøk, og berre to av ti kommunar har etablert rutinar for oppfølging etter overdose.

Desse medlemene merkar seg at rusforskarar lenge har tatt til orde for at det er behov for å utvikle eit informasjons- og varslingssystem som kan brukast mellom etatar når liv og helse står på spel. Det er behov for eit slikt system for å betre kommunikasjonen og varslinga til dømes mellom spesialisthelsetenesta, fastlegar og andre kommunale helsetenester, rus- og sosialtenestene, politi, ambulanse og legevakt m.m. Desse medlemene viser til overdoserapporten frå 2011, der det stod at ei av dei store utfordringane syntes å vere eit fragmentert tiltaksapparat der kommunikasjonen mellom dei ulike aktørane ikkje fungerer godt nok. Desse medlemene meiner det er på høg tid å utarbeide eit slikt informasjons- og varslingssystem som kan brukast mellom etatar, spesielt i krisesituasjonar når det er fare for liv og helse.

På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at alle helseføretak innfører rutinar for varsling av kommunehelsetenesta ved utskriving av ein pasient som er innlagd for overdose, sjølvmordsforsøk eller mogleg sjølvmordsforsøk.»

«Stortinget ber regjeringa utgreie og innføre eit informasjons- og varslingssystem som kan brukast mellom etatar som i kortare eller lengre periodar behandlar eller følgjer opp personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP).»

«Stortinget ber regjeringa avklare oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom helseføretak, kommunehelsetenesta og andre kommunale etatar for brukarar og pasientar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) og som har hyppig kontakt med hjelpeapparatet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at overgangene mellom ulike deler av tjenesten er et sårbart punkt, for eksempel ved utskriving fra institusjon. Flertallet peker på at dagens pakkeforløp har et eget kapittel med beskrivelse av avslutning av behandling, informasjon om risiko og skriftlige planer, og at pakkeforløpene gir en tydelig anbefaling om at fastlege og henviser bør informeres om suicidrisikovurderinger/voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak. Flertallet registrerer at det foreligger tydelige anbefalinger til både primær- og spesialisthelsetjenesten om varsling og informasjon ved overganger mellom tjenestene, og peker på at det er viktig at helseforetakene og kommunene følger opp disse anbefalingene slik at pasientene ivaretas. Flertallet viser og til at regjeringen i «Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025» har tatt initiativ til å se nærmere på hvordan man kan tydeliggjøre hvilke regler om informasjonsutveksling som gjelder ved mistanke om selvmordsfare.

Botilbud

Komiteen viser til forslag 2 om kartlegging av bostedstilbudet til personer med ROP-lidelser og hvilke hjelpetjenester de gis, som et grunnlag for gode modeller for bostedstilbud for denne gruppen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, registrerer at statsråden i sitt svarbrev mener dette er godt ivaretatt, og at han har fått en statusrapport fra sin kollega i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Kommunal- og moderniseringsministeren henviser til Bolig for velferd (2014–2020) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), hvor bedre bolig og tjenester til denne gruppen har vært prioritert. Flertallet registrerer videre at flere undersøkelser og innspill til arbeidet med boligsosial politikk i KMD viser at tilbudet av boliger og tjenester må styrkes.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fafo-rapport 2019:33 Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet, som viser at andelen brukarar med svært omfattande levekårsproblem ikkje er redusert i planperioden. Desse medlemene merkar seg at 60 pst. av brukarane blir vurderte å ha ein utilfredsstillande levekårsituasjon. Desse medlemene merkar seg at undersøkinga viser at det, tre år ut i opptrappingsplanen, framleis er ei utfordring i mange kommunar å kunne tilby eit godt bu- og tenestetilbod til personar med samtidig rusmisbruk og psykisk liding (ROP). Desse medlemene merkar seg at dette har skjedd på tross av at regjeringa i same periode har fremma ein bustadsosial strategi, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020), der eit mål var å sikre «flere modeller for samhandling slik at flere personer med rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser kan få helthetlige, fleksible og individuelt tilpassede tjenester».

Desse medlemene merkar seg at tilsette både i kommunar og i spesialisthelsetenesta peikar på mangel på eigna bustader som ei avgrensing for arbeidet innan rusfeltet. Desse medlemene merkar seg at andelen kommunar som meiner brukarane har eit tilfredsstillande bustadtilbod, var lågare i 2018 enn i opptrappingsplanens første år 2016. Forskarar seier klart ifrå om at bustadsituasjonen til ROP-pasientane er bekymringsfull. Mange pasientar blir skrivne ut frå rusbehandling til ueigna bustader, noko som øydelegg for behandlinga.

På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ei kartlegging av kva slags bustader kommunane tilbyr menneske med alvorlege rusliding og psykiske lidingar (ROP), og kva hjelpetenester som gis i dei, og på denne bakgrunnen fremme forslag om gode modellar for bustadtilbod for denne gruppa. Brukarperspektivet må vektleggast i kartlegginga.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at gode boliger er helsefremmende og et av de viktigste tiltakene for behandling. Dette medlem mener det bør gjøres en kartlegging av det totale boligtilbudet og utarbeides konkrete og gode forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at vi ikke må sentralisere boligtilbud der flere alvorlig syke personer bor sammen, og der personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, også blir plassert. Disse medlemmer viser til at det et finnes gode eksempler, som prosjektet i Halden, der Nav, Kirkens Bymisjon og Halden Boligbyggelag går sammen om sosial boligbygging med fokus på integrering, arbeid og aktivitet, med spredte boenheter. Et annet interessant eksempel er «Hammarøymodellen» der private entreprenører stod for utbygging, og der kommunen hadde forkjøpsrett på en del av boenhetene, mens en del ble solgt på det private markedet, noe som skapte en helt naturlig integrering for vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til at forebygging av alvorlige ROP-lidelser også innebærer tidlig innsats og prioritering av unge. Uteseksjonen i Oslo har pekt på koordinerende tillitspersoner (KTP) som et godt tiltak – fagfolk som har liten klientportefølje, maksimalt fem klienter, og som kan følge personene som trenger oppfølging over lang tid, uavhengig av bo- og oppholdskommune og hvilken hjelpeinstans som er inne.

Levekårsundersøkelse

Komiteen viser til forslag 5 om en levekårsundersøkelse for personer med ROP-lidelse, som et utgangspunkt for en evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet. Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev viser til eksisterende kunnskapsgrunnlag, og Norges forpliktelser gjennom WHO og FNs bærekraftsmål, hvor det er et mål om å redusere prematur død av ikke-smittsomme sykdommer med en tredjedel innen 2030.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merkar seg at det har vore ein marginal auke i dei samla kostnadene til tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern under opptrappingsplanen for rusfeltet, og at den gylne regel – om at veksten innan psykisk helsevern og TSB skal vere høgare enn veksten til somatikk i spesialisthelsetenesta – ikkje er følgd opp. Desse medlemene meiner at ei sluttevaluering av opptrappingsplanen må leggast fram for Stortinget, og at ein må gjennomføre ei levekårundersøking for personar med ROP-liding, og på denne bakgrunnen vurdere nye satsingar.

Om bruk av tvang

Komiteen viser til forslag 6 om tydeliggjøring av kommunehelsetjenestens mulighet for å holde tilbake personer med tvang i inntil tre måneder dersom en person ruser seg på en slik måte at det er kritisk fare for liv og helse. Tvangslovutvalget (NOU 2019:14) leverte sin utredning i juni 2019. Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev viser til regjeringens mål om å revidere alle tvangshjemlene basert på utvalgets anbefaling, og at bruk av tvang mot personer som ruser seg på en slik måte at liv og helse blir satt i kritisk fare, er et sentralt tema i arbeidet med denne revisjonen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet konstaterer at det er eit gjennomgåande problem at personar med alvorleg rusliding og psykisk liding ikkje klarar å ta imot tenestetilbod eller behandling som blir tilbydd. Denne medlemen viser til helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2, som gir moglegheit for tilbakehalding med tvang i inntil tre månader i eigna døgninstitusjon dersom ein person er i ferd med å ruse seg på ein slik måte at liv og helse blir sett i kritisk fare. Denne medlemen meiner slik tvangsbehandling i enkelte tilfelle burde vore brukt meir enn tilfellet er i dag. Denne medlemen meiner at det er viktig at regjeringas oppfølging av NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten, vidarefører og tydeleggjer denne moglegheita for pasientar med ei alvorleg rusliding.

På denne bakgrunnen fremmar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa tydeleggjere kommunehelsetenesta si moglegheit for tilbakehalding med tvang i inntil tre månader i ein eigna døgninstitusjon dersom ein person er i ferd med å ruse seg på ein slik måte at liv og helse blir sett i kritisk fare, jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2.»

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) må tilbudet forbedres med flere ROP-plasser. Helse- og omsorgsdepartementet bør gjennom oppdragsdokumentene instruere de regionale helseforetakene om dette. Samtidig bør det også kreves utbygging av integrerte ettervern i tråd med en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget som regjeringen har sagt vil følges opp i pakkeforløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at det det etableres flere ROP-plasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og at dette understrekes i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene.»