1.1 Innledning
Det vises i meldingen
til Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge og «Én digital
offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor
2019–2025». Målet er at brukerne skal oppleve én digital offentlig sektor.
Regjeringens digitaliseringsarbeid
gjelder hele Norges befolkning. Samtidig anerkjenner regjeringen
at en digital hverdag påvirker personer ulikt. Et hovedtema for
denne meldingen er befolkningens behov for, og i noen tilfeller
krav på, digitale løsninger på sitt eget språk.
Norges urfolk, samene
– og de samiske språkene – påvirkes særskilt av digitalisering.
De samiske språkene står overfor enkelte utfordringer som digitalisering
kan være med på å løse, for eksempel ved å få bedre tilgang til
læremidler. Digitaliserte hjelpemidler kan gjøre det raskere og
enklere å oversette materiale til samiske språk, og dermed gjøre
det rimeligere å oppdatere tekster. Samtidig som disse mulighetene
er der, opplever mange at økt digitalisering har ført til en negativ
utvikling. Sentrale fysiske språkarenaer forsvinner, en del offentlig
informasjon er ikke lenger tilgjengelig på samisk, og det finnes
fortsatt maskinvare og programvare som ikke støtter samiske tegn.
Med denne meldingen
vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering
for samiske språkbrukere og de gode tiltakene som allerede er satt
i gang. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og
kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske
innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital
hverdag.
Sametinget har gitt
innspill til regjeringen om at samiske perspektiver ikke i stor
nok grad har vært belyst i de overordnede dokumentene som er sentrale
i digitaliseringspolitikken. Arbeidet med meldingen som behandles
i denne innstillingen, har gitt mulighet til også å belyse hvordan
det samiske perspektivet kan tas inn i overordnede måldokumenteter
for digitaliseringspolitikken. Målet med regjeringens arbeid er
at alle – også samiske språkbrukere – skal kunne ta del i det digitaliserte
Norge.
Meldingen er den
andre i rekken av årlige framoverskuende meldinger til Stortinget
om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Temaet for meldingene varierer
fra år til år. De har likevel det til felles at Sametingets årsrapport
er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve
meldingsteksten. Disse er markert i kursiv i meldingen.
I innstillingen her
tas inn hele Sametingets merknad til det overordnede innholdet i
meldingen. De øvrige merknadene vil det bli vist til i innstillingen,
men disse tas ikke inn i sin helhet.
Sametingets merknad
til det overordnede innholdet i meldingen:
«Sametinget har hatt
store forventninger til denne stortingsmeldingen som tar for seg
temaet digitalisering i det samiske samfunnet. Sametinget har flere
ganger påpekt at regjeringens overordnede digitaliseringssatsing
ikke ivaretar det samiske perspektivet. For eksempel har regjeringen
i de to siste statsbudsjettene satt av 2,4 mrd. kroner til digitaliseringstiltak,
men utfordringene i det samiske samfunnet har ikke vært nevnt i
den sammenheng. Sametinget er kritiske til at det heller ikke i
denne meldingen kommer klart fram hva regjeringens mål for digitaliseringen
av det samiske samfunnet er, og hva regjeringen vil satse på i den
sammenheng.
Sametinget har ved
tidligere anledninger beskrevet utfordringene ved at det samiske
digitale tilbudet ikke inkluderes ved utvikling av digitale tjenester.
Dette er en utfordring som går igjen i flere samfunnssektorer, og Sametinget
ser at dersom det samiske ikke blir tatt med i et tidlig stadium,
så blir det heller ikke utviklet et samisk tilbud. Sametinget mener
derfor at det samiske tilbudet allerede skal nevnes ved bevilgningen
til nye digitaliseringstiltak for å sikre at det samiske perspektivet
blir tatt med.
Sametinget har som
mål at den samiske befolkningen skal ha et likeverdig digitalt tilbud
som den øvrige befolkningen. De samiske brukerne forventer like
gode digitale tjenester. Det er stort potensial i digitaliseringsfeltet,
og det er store muligheter til å effektivisere og forbedre dagens
tjenester. Sametinget kan ikke ha ansvaret for digitalisering alene,
men det må være et samarbeid med regjeringen.
Det samiske digitale
tilbudet utvikles ikke i takt med det norske tilbudet, og dette
synes Sametinget er kritikkverdig. Sametinget vil understreke at
dagens situasjon er kritisk for de samiske språkene som digitale språk.
De samiske språkene har utfordringer med at samiske tegnsett ikke
kan brukes i offentlige registre. Sametinget mener det er kritikkverdig
at samiske navn ikke kan skrives korrekt i alle offentlige registre.
Sametinget mener man skal ha som mål at alle offentlige virksomheter
har støtte for samiske bokstaver.
Regjeringens mål
er at det offentlige i større grad skal kommunisere med brukerne
gjennom nettbaserte tjenester. Sametinget mener at man skal huske
på de samiske brukerne og gi dem et like godt nettbasert tilbud
som befolkningen for øvrig. Ved utviklingen av en digital offentlig
sektor skal de samiske språkene involveres, og Sametinget mener
målsetningen må være at samiske språk skal være tilgjengelig på
alle offentlige digitale tjenester som utvikles fra starten av.
Digitale plattformer
som kommunikasjonskanaler er stadig viktigere, og det er avgjørende
at de samiske språkene utvikles som digitale språk. Språkteknologi
er en forutsetning for at samiske språk fortsatt skal kunne være
funksjonelle språk i samfunnet. Sametinget vil understreke at å
digitalisere det samiske samfunnet er et ansvar som påligger alle
sektorer, og ikke Sametinget alene. Fremover må vi se på de mulighetene
digitalisering gir, for eksempel ved å flytte språkgrenser og knytte folk
sammen på tvers av landegrensene. For de samiske språkene vil digitaliseringen
være avgjørende for videre utvikling. Digitalisering gir en helt
ny kommunikasjonsplattform og en ny måte å dele informasjon på. Sametinget
skal være en pådriver for ny teknologi i det digitale skiftet og
være med på å skape et digitalt samisk samfunn.
Ved utviklingen av
tjenestetilbudet er det viktig at kommuner, fylkeskommuner og statlige
virksomheter samarbeider om å tilby helhetlige og sammenhengende offentlige
tjenester. Den samiske befolkningen bor spredt i Norge, og i dag
er det 13 kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Disse
kommunene har et særskilt ansvar for de samiske språkene. Sametinget
mener det er viktig at velferdstjenester er tilpasset den samiske
befolkningen. Ved digitalisering i kommuner har Sametinget særlig
fokus på hvordan de nye tjenestene påvirker befolkningen. Sametinget
vil trekke fram helsetjenester som viktig, særlig med tanke på at det
blir stadig flere eldre innbyggere. Sametinget vil understreke at
den samiske befolkningen bør ha rett på digitale tjenester tilpasset
deres behov og et likeverdig digitalt tilbud.
Sametinget har laget
en digitaliseringsstrategi og en handlingsplan for å følge opp denne
strategien. I disse dokumentene kommer det fram at Sametinget mener
at regjeringens digitaliseringsarbeid ikke alltid er tilpasset samiske
språkbrukere, og at det er større digitale hindringer for samiskspråklige
enn norskspråklige brukere av digitale verktøy. Sametinget er opptatt
av at det samiske perspektivet må inn tidlig i alt digitaliseringsarbeid.
Sametinget har utviklet
mange digitale tjenester for det samiske samfunnet. For eksempel
har Sametinget hatt en viktig i rolle i Divvun og Giellateknos utvikling av
samisk tastatur, samisk rettskrivningsprogram og digitale ordbøker
(se kapittel 4). Sametinget har også vært sentrale i utviklingen
av den digitale læremiddelportalen Ovttas (se kapittel 5).
Sametingets administrasjon
har de seneste årene gjennomført flere egne digitaliseringsprosjekter.
Dette gjelder blant annet digitalisering av Sametingets tilskuddsforvaltning,
arkivtjenesten og politikerportalen. Erfaringen viser at brukerne
velger de digitale løsningene når de tilbys. I sametingsrådets budsjettforslag
for 2020 er det satt av midler til et helhetlig digitalt forvaltningssystem
av tilskuddsordningene. Sametinget har i dag over 60 ulike tilskuddsordninger.
Et nytt system vil gjøre forvaltningen av tilskudd enklere, og gir
en mulighet til å forbedre de tjenestene som Sametinget tilbyr brukerne.»