Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at Meld. St. 31 (2019–2020) er den andre i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet det som tidligere var behandlingen av Sametingets årsmelding, og at Sametingets årsmelding for 2019 følger stortingsmeldingen som et vedlegg.

Komiteen viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Begge folkene har samme rett og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. I Grunnloven § 108 heter det:

«Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteen viser til at hvert fagdepartement har ansvaret for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge.

Komiteen understreker at de samiske språkene påvirkes særskilt av digitalisering. Komiteen mener at digitalisering er en forutsetning for at de samiske språkene kan bevares og utvikles, og understreker at brukere av de samiske språkene må gis et likeverdig digitalt tilbud med den øvrige befolkningen. Nordsamisk er definert som et truet språk av Unesco, og sørsamisk og lulesamisk er definert som svært truede språk. Brukere av sørsamisk er spredt over et stort geografisk område, og det gjør dem særlig avhengige av digitale løsninger for å opprettholde sørsamisk som et levende språk.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke gjenstående hindringer som må fjernes for å kunne gi et fullverdig digitalt tilbud til brukere av samiske språk i Norge, og på egnet måte legge fram forslag for Stortinget som sikrer dette.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst. 12 S (2020–2021), der Senterpartiet foreslo 5 mill. kroner til etablering av en lulesamisk profilskole i Hamarøy. Disse medlemmer viser til at Stortinget i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk. Hábmer-Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde. Det er et lokalt ønske om å utvikle den kommunale skolen på Drag til en lulesamisk profilskole. Det lulesamiske kjernemiljøet trenger et særskilt utdanningstilbud, tilsvarende det tilbudet som allerede finnes for nord- og sørsamisk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av representantforslag om å få utarbeidet og lagt fram en stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring (Dokument 8:73 (2016–2017), jf. Innst. 334 S (2016–2017)), hvor regjeringen blir bedt om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengen mellom språk, kultur og næring i oppfølgingen av Hjertespråket og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette. Flertallet ber om fortgang i dette arbeidet.

Flertallet viser videre til at Sametinget i sine merknader i meldinga understreker at «dagens situasjon er kritisk for de samiske språkene som digitale språk». Sametinget mener blant annet at det må være et mål at alle offentlige instanser har støtte for samiske bokstaver slik at samiske navn kan skrives korrekt i alle offentlige registre, og at samiske språk skal være tilgjengelig på alle offentlige digitale tjenester som utvikles fra starten av. Sametinget påpeker at dersom det samiske perspektivet ikke blir tatt med i et tidlig stadium i utviklingen av digitale tjenester, blir det heller ikke utviklet et samisk tilbud, og de mener derfor at det samiske tilbudet må nevnes ved bevilgningen til nye digitaliseringstiltak for at det samiske perspektivet skal bli tatt med.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det samiske perspektivet blir tatt med i et tidlig stadium for utvikling av digitale tjenester, herunder må det samiske tilbudet nevnes ved bevilgningen til nye digitaliseringstiltak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at samisk språk skal være tilgjengelig i alle offentlige digitale tjenester som utvikles fra starten av, samt at alle offentlige instanser har støtte for samiske bokstaver, slik at samiske navn kan skrives korrekt i offentlige registre.»

Komiteen viser til at de samiske språkene står overfor enkelte utfordringer som digitalisering kan være med på å løse, for eksempel ved å gi bedre tilgang til læremidler. Digitaliserte hjelpemidler kan gjøre det raskere og enklere å oversette materiale til samiske språk, og dermed gjøre det rimeligere å oppdatere tekster.

Komiteen påpeker at alle elever i grunnskolealder som bor i samiske distrikter, har rett til opplæring i og på samisk, jf. opplæringsloven § 6-2 første ledd, og ser på Meld. St. 31 (2019–2020) som en start på et systematisk arbeid for å oppfylle rettighetene disse elevene har. Mange opplever samtidig at økt digitalisering har ført til en negativ utvikling. Sentrale fysiske språkarenaer forsvinner, en del offentlig informasjon er ikke lenger tilgjengelig på samisk, og det finnes fortsatt maskinvare og programvare som ikke støtter samiske tegn. Mange har ikke tilgang på tilstrekkelig bredbåndsdekning, og komiteen understreker at tilgang på bredbånd med høy hastighet er en forutsetning for at alle skal få være med på digitaliseringen og for å gjennomføre intensjonene i NOU 2016:18 Hjertespråket. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet anslår at 89 pst. av landets husstander har et tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s nedlastning) per første halvår 2020. Digitalisering kan gi samfunnet store gevinster, men det er samtidig viktig å gjennomføre den digitale utviklingen uten at noen samfunnsgrupper blir hengende etter.

Komiteen viser til at Sametinget har hatt store forventninger til denne stortingsmeldingen som tar for seg temaet digitalisering i det samiske samfunnet. Sametinget har flere ganger påpekt at regjeringens overordnede digitaliseringssatsing ikke ivaretar det samiske perspektivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget er kritiske til at det heller ikke i denne meldingen kommer klart fram hva regjeringens mål for digitaliseringen av det samiske samfunnet er, og hva regjeringen vil satse på i den sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at hele landet skal få like digitale muligheter, og da må også infrastrukturen utvikles videre. Disse medlemmer vil vise til regjeringens langsiktige mål om høyhastighetsbredbånd til alle og at det er varslet en ny melding. Disse medlemmer understreker at det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT, men mye arbeid gjenstår. Disse medlemmer påpeker derfor at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt med den digitale utviklingen innenfor samisk språk for at utviklingen ikke skal bli negativ.

Disse medlemmer viser videre til at den samiske befolkningen i Norge bor spredt. Før digitaliseringen var dette en stor utfordring, men etter at teknologien har utviklet seg, kan også det samiske samfunnet bruke det som en styrke. De nye plattformene har koblet det samiske samfunnet bedre sammen. Digitaliseringen spiller derfor en viktig rolle, men det må legges til rette for at det er brukervennlig og effektivt. Det å legge til rette for legetimer på nett vil også gjøre at flere vil spare mye tid på reising. Det å ha en samiskspråklig lege tilgjengelig for nettkonsultasjon kan spare en person for flere timers reisetid.

Disse medlemmer mener at kompetanseløftet innenfor utdanning er viktig for det samiske språket og kvaliteten på samisk utdanning. Disse medlemmer fremhever at etter- og videreutdanningstilbud til samiskspråklige lærere vil øke kompetansen og komme hele det samiske samfunnet til gode.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig at det offentlige har gode plattformer som gjør at man kan bidra til samisk språkundervisning også på skoler der det ikke er mange samiske elever. Teknologien har gjort at ting har blitt enklere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter at det jobbes aktivt med samisk språkteknologi, og både Divvun og Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno er viktige aktører innenfor utviklingen av samisk språkteknologi. Flertallet viser til at Divvun har utviklet språkverktøy i form av blant annet elektronisk stavekontroll, korrekturprogram, grammatikk-kontroll, tastaturer, taleteknologi og pedagogisk programvare for ulike samiske språk. Videre mener flertallet at det er svært positivt at Divvuns produkter er fritt tilgjengelig på nett. Flertallet viser til at Giellatekno har som mål å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk, og lage program og språkressurser til bruk i forskning og utdanning, og for samiske språkbrukere generelt. Giellatekno arbeider også med utvikling av verktøy for maskinoversettelse.

Flertallet viser til at både Divvun og Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno er viktige aktører innenfor utvikling av samisk språkteknologi. De legger gjennom det til rette for å styrke samiske språk på ulike digitale arenaer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget selv har uttrykt et sterkt ønske om å bli inkludert i digitaliseringsarbeidet og mener det samiske samfunnet må være likestilt med storsamfunnet. Digitaliseringen må finansieres på en slik måte at det blir en helhetlig satsing som sørger for at tilgang til digitale tjenester blir likt, uavhengig av faktorer som de ulike kommunenes økonomi.

Dette flertallet vil peke på at Sametinget også er opptatt av at digitaliseringen ikke skal føre til sentralisering, og at det blir satset på god infrastruktur i mobil- og fibernett slik at distriktene kan delta i digitaliseringen fullt ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, hvor Arbeiderpartiet la inn totalt 500 mill. kroner til utbygging av høyhastighets internett i hele landet i 2021, og dermed satte av 235,9 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i 2021.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett økte bevilgningen til Sametinget for 2021 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging med 236 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, der Sosialistisk Venstreparti øker posten til bredbåndsutbygging med 200 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, samt økte bevilgninger til Sametinget med 10,5 mill. kroner og 10 mill. kroner mer til samisk kulturminneforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at samiske institusjoner innenfor områder som for eksempel språk, utdanning og kultur innehar mye kunnskap om samisk språk og kan derfor bidra i digitaliseringsprosessen. Derfor forutsetter flertallet at det i arbeidet med digitaliseringen holdes tett kontakt med Sametinget om prioriteringer og framdrift. Flertallet viser også til at Sametinget uttaler at brukerne velger digitale løsninger når de tilbys.

Flertallet merker seg at Sametinget sterkt ønsker at meldingen skal behandles av Stortinget i vårsesjonen, slik at meldingen er mest mulig aktuell.

Flertallet viser til at intensjonen med å gå over til en framoverskuende melding var at den skulle danne grunnlaget for Sametingets budsjettprosess.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal kunne behandles i vårsesjonen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den samiske reindriften er viktig for utvikling av samisk kultur. Disse medlemmer merker seg at Sametinget mener at arealpress og rovdyrtap er de største utfordringene for næringen. Tap er vanskelig å dokumentere, og det er store sprik mellom antall rein det er søkt erstatning for, og de som faktisk er erstattet. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet ved behandling av reindriftsmeldingen sa at tap til rovdyr må begrenses og erstattes fullt ut når det forekommer. Med dette utgangspunktet ba flertallet om at rovdyr- og rovfuglproblemene reduseres i et samspill mellom myndigheter og næringen. I tillegg er skrantesyke en potensiell trussel mot næringen, og tiltak er iverksatt for å redusere smittefaren. Nedising og store mengder snø har de siste årene skapt problemer for reinen med å finne mat, noe som har gjort driften ytterligere komplisert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det siden 2005 ikke har foreligget noen avtale om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige. Dette er problematisk for reindriften i og med at de blir utestengt fra vinterbeite i Sverige. Så langt har regjeringen søkt å bøte på dette med økonomiske midler til fôring, men flertallet mener arbeidet med å få på plass en konvensjon må prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av sosiale medier er en stor del av hverdagen vår, og at det å synliggjøre og ivareta samisk språk og kultur på sosiale medier er viktig. Dette medlem ber derfor regjeringen vurdere hvordan myndighetene kan bidra til at det utvikles flere samiskspråklige apper og spill, og at samisk språk blir tilgjengelig på allerede eksisterende apper.

Dette medlem vil også understreke betydningen av at det i regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer i digitale flater sikres at ulike instanser som politi, rettssystem, utdanningsinstitusjoner og sivilsamfunn har god kompetanse på det samiske og hva samer utsettes for.